NN m.fl. mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 201/21


Oppland Arbeiderblad/Avisa Oslo identifiserte en mann som døde med korona i april 2021. Mannen var skribent og tidligere redaktør i et alternativt nettsted, og ble omtalt som en kjent konspirasjonsteoretiker. Han hevdet blant annet at koronapandemien var «fake». Til tross for strenge smitteverntiltak hadde mannen avholdt flere større arrangementer hjemme hos seg. Mannen døde med korona kort tid etter et slikt arrangement.

Klager er mannens pårørende. De reagerer i all hovedsak på identifiseringen. Slik klager ser det, kunne avisene omtalt saken uten å identifisere mannen med navn og bilde. Klager mener avisene ikke har tatt hensyn til etterlatte i sjokk og sorg, og mener omtalen er respektløs mobbing av en avdød mann som ikke kan tale for seg.

Oppland Arbeiderblad/Avisa Oslo forstår at omtalen var en tilleggsbelastning for de pårørende, men mener likevel at publiseringene er i tråd med god presseskikk. Mediene viser til publiseringstidspunktet og den situasjonen landet var i. Ut ifra sakens alvor, omfang og karakter, samt klagers samfunnsrolle og aktivitet i offentligheten, var det berettiget å identifisere, ifølge avisene.

Mediene mener de har tatt hensyn til pårørende. De viser til at bildebruken og omtalen er nøktern. De peker også på kilder som uttalte seg positivt om avdøde som person. Det var viktig for avisene at pårørende var varslet om dødsfallet og mulig dødsårsak, før identifisering.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har stor forståelse for at publiseringene oppleves belastende for pårørende. Ikke bare på grunn av omtalen av dødsfallet i seg selv, men også fordi det rettes et kritisk søkelys mot en som er død, og som dermed ikke har mulighet til å forsvare seg.

Samtidig er dette en sak av stor offentlig interesse, en sak med potensielt mange berørte. I dette tilfellet må PFU foreta en avveining av hensynet til pressens samfunnsrolle, jf. kapittel 1 i Vær Varsom-plakaten (VVP) opp mot hensynet til pårørende, jf. VVP 4.6.

PFU viser til situasjonen landet var i på publiseringstidspunktet, og at avdøde hadde avholdt et større arrangement. Kort tid etter døde han med korona og myndighetene mistenkte et større utbrudd med smitte fra arrangementet.

PFU registrerer at det var mange mulige berørte, og det hastet med å informere både deltakere og nærkontakter. Slik PFU ser det, var det derfor viktig å opplyse om hvem og hva dette handlet om. Avdødes roller og aktiviteter i offentligheten hadde også en klar relevans til de forhold som ble omtalt. PFU mener identifiseringen med navn og bilde hadde en dokumentasjonsverdi, særlig med tanke på påstander om «fake news».

Når det gjelder hensynet til pårørende, sett opp mot VVP 4.6, merker PFU seg at pårørende tidligere var varslet både om dødsfallet og mulig årsak til dødsfallet. PFU ser at mediene også kunne tatt kontakt for å informere om identifiseringen, og derigjennom forberedt nærmeste pårørende om at saken kom, samt gitt de en mulighet til å uttale seg. På generelt grunnlag oppfordrer PFU mediene til å forberede pårørende på best mulig måte i sensitive og såre saker.

PFU mener imidlertid at det ikke var presseetisk påkrevet i dette tilfellet, ettersom det dreide seg om en pågående nyhetssak der behovet for informasjon var svært stort. PFU legger også vekt på at artiklene var saklige, og at de faktiske forhold ble beskrevet i en nøktern form.

På grunn av sakens alvor og omfang mener PFU at hensynet til samfunnets informasjonsbehov veier tyngre enn hensynet til berørte parter.

 

Oppland Arbeiderblad og Avisa Oslo har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 30. mars 2022

Anne Weider Aasen,
Nina Hernæs, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad,
Melissa Jocelyn Lesamana, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joyce