Grete S. Vaaland mot Verdens Gang

Verdens Gang hadde torsdag 21. september 2006 et nyhetsoppslag over to sider med hovedtittelen «VALGTE LIVET» og undertittelen «Her redder selvmordsgjerdet i Tromsø enda et liv».

Et femspaltet fargebilde viste på avstand en kvinne i 20-årene stående med ryggen til på utsiden av Tromsøbruas midtspenn, mens hun holdt seg i sikringsrekkverket. Av bildeteksten framgikk det at kvinnen var fotografert like før politiet kom til og reddet henne.
Også to mindre bilder viste kvinnen mens hun ennå befant seg utenfor brorekkverket; det ene tatt mens politiet prøver å overtale henne til ikke å hoppe, og det andre idet hun blir tatt hånd om.

I artikkelen het det bl.a.:

«Etter at det nye gjerdet kom på plass, har ingen hoppet fra broen, som tidligere har vært åsted for flere dødsfall årlig. Tirsdag klatret ei kvinne i 20-årene over gjerdet, klar for å ende livet. Igjen viste gjerdet at det er verdt sin vekt i gull – kvinnen brukte lang nok tid til å forsere gjerdet til at politiet nådde fram – og fikk overtalt henne til ikke å hoppe.»

«Førsteamanuensis Henning Herrestad er konstituert leder for seksjon for selvmordsforskning og –forebygging ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er for tidlig å si noe helt sikkert om virkningen av det nye gjerdet på Tromsøbrua, men understreker at det er svært viktig med forebyggende tiltak som dette.»

«Sjokkerte bilister ble hjelpeløse vitner til dramaet på toppen av Tromsøbrua – 45 meter over bakken. Kvinnen kom seg over rekkverket, men takket være en klok polititjenestemann ble også tirsdagens selvmordskandidat reddet, etter en drøy times overtalelse fra politiet.»

«Kommuneoverlege Anne Helen Hansen i Tromsø sier til Bladet Tromsø at tirsdagens hendelse viser at den som virkelig ønsker å komme over gjerdet, klarer det. Men hun presiserer at gjerdet gjør det mye vanskeligere, og at sjansene for at politiet når fram tidsnok til å avverge en tragedie, derfor er betydelig større nå enn tidligere.»

KLAGEN:

Klageren er talsperson for den omtalte/avbildede unge kvinnen og hennes familie, med deres samtykke til klagebehandling. Klagen relateres til Vær Varsom-punkt 4.9 og veilederen for pressen i selvmordssaker. Klageren skriver bl.a.:

«Oppslaget er direkte omtale av et selvmordsforsøk som en nyhetssak. Måten omtalen er gjort på oppleves ikke å ha karakter av varsomhet. Det var heller ingen i familien som opplevde det som en skånsom behandling da man leste avisa kort etter hendelsen, og helt uforberedt ble presentert for tekst og bilder. Det var dramatisk, vondt og skremmende, og medførte tilleggsbekymringer i en allerede vanskelig situasjon. (…) Presentasjonen av hendelsen har preg av sensasjon.»

Klageren kan ikke se at hoppsikring av Tromsøbrua rettferdiggjør måten reportasjen er laget på, idet informasjonen om hoppsikring/forebygging bare utgjør en mindre del av artikkelens innhold. «Koblingen blir imidlertid lite overbevisende når det faktisk ikke var gjerdet som var redningen i dette tilfellet.»

«Dersom det vurderes slik at intervju med lege og veivesen bidrar til å legitimere oppslaget, ønsker vi at fagfolk oppfordres til å være svært tilbakeholdne med å gi intervju om tema når det skal kobles til en reportasje om en enkelthendelse, og spesielt når den er så nær i tid.»

I tilknytning til smitterisikoen ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, skriver klageren dessuten bl.a.:

«I denne reportasjen er metode beskrevet, noe det advares mot i Veilederen. Det finnes risiko for at noen kan ha ”forkastet” denne metoden fordi den er vanskeliggjort ved de nye gjerdene, men at de her blir gjort oppmerksom på at ”hvis du vil, så kan du”. Det kan til og med ligge en viss utfordring i en slik uttalelse. Vi er ikke i posisjon til å si at dette har skjedd eller vil skje, men vi ser ingen grunn til at et slikt budskap skal gis publisitet i en
avis. Etter vår vurdering innehar oppslaget flere kriterier for smitteeffekt: 1. Det er vanskelig, men du kan vise at du kan klare det. 2. Du kan oppnå stor publisitet. 3. Og så kan det gå bra til slutt.»

Klageren mener dessuten at reportasjen også er i konflikt med Vær Varsom-punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. «I tillegg vil vi poengtere at bildene har vært tilstrekkelig lite anonymisert til at folk som kjenner vedkommende nå knytter henne til denne hendelsen og reportasjen.»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang forsikrer både klageren og PFU om at medieomtale av selvmordsforsøk er et område avisen omgås «med det aller største alvor og den nødvendige journalistiske ydmykhet». «Vår reportasje 21. september kom på trykk etter en rekke overveielser og grundige vurderinger i redaksjonen, der alle de hensyn klageren berører ble tatt i betraktning.» «Bortsett fra å angi kjønn og omtrentlig alder, måtte hun ikke kunne identifiseres.»

VG uttrykker forståelse for at «enhver omtale av selvmordsforsøk vil føles dramatisk, vondt og skremmende. (…) Dette faktum preget hele vår tilnærming til saken, og det har vært vårt overordnede hensyn å være så skånsomme som mulig på det menneskelige plan. Vår reportasje tok ikke sikte på å formidle kvinnens personlige tragedie.»

Videre skriver VG:

«Tromsøbrua har i flere tiår tiltrukket seg mennesker som har villet gjøre ende på sitt liv. Hopp fra brua har vært kjent blant folk i årevis, men media har i like lang tid vært svært tilbakeholdne med å omtale selvmordene og selvmordsforsøkene enkeltvis. Tromsøs jungeltelegraf har vært nyhetsformidler om dette samfunnsproblemet.»

«Sommeren 2004 fremmet kommuneoverlegen i Tromsø krav overfor Vegvesenet at Tromsøbrua måtte sikres bedre for å hindre selvmord. (…) Dette førte til at det ble satt opp gjerder i 2,5 meters høyde på begge sider av brua. (…) Gjerdet har vist deg svært effektivt. Siden det ble satt opp har det ikke vært selvmord eller selvmordsforsøk fra brua – før 19. september i år…».

VG viser til den tilsvarende reportasjen i avisen ”Tromsø” dagen etter (kfr. PFU-sak 176/06), og fortsetter:

«At historien og bildene allerede var bredt offentliggjort og kjent i kvinnens nærmiljø gjennom ”Tromsø” var et underordnet argument for vår avgjørelse. (…) Det ble lagt vekt på at dette var en dramatisk nyhetshendelse, som hadde fått betydelig oppmerksomhet på grunn av sine ytre omstendigheter, blant annet ved at trafikken i Nord-Norges største by stoppet opp i lang tid. Det var også oppsiktsvekkende at noen hadde greid å forsere gjerdet på brua, som var satt opp nettopp for å hindre slike episoder.»

«VGs reportasje vektlegger at i dette tilfelle hadde gjerdet på brua hatt en heldig effekt på utfallet. Fordi den unge kvinnen brukte relativt lang tid på å komme over gjerdet kunne nødvendig hjelp rekke frem tidsnok til å forhindre en ny tragedie. På dette punkt er vi av en helt annen oppfatning enn klageren, som hevder at ”det faktisk ikke var gjerdet som var redningen i dette tilfellet.»

Når det gjelder mulig smitteeffekt, anfører avisen bl.a.: «Sannsynligvis vil enhver omtale av selvmord eller selvmordsforsøk kunne ha en smitteeffekt, selv om omtalen er i generelle vendinger. I den nevnte veilederen fra NP gis visse retningslinjer som nødvendigvis må praktiseres med sunt skjønn.»

For å understreke det siste, og særlig under henvisning til veilederens punkt 1, om beskrivelse av selvmordsmetode, skriver VG:

«Det vil være på grensen til det meningsløse å tolke punkt 1 så bokstavelig at man i forbindelse med omtale av et gjerde som et virkningsfullt tiltak for å redusere antall selvmord, ikke skal kunne omtale den selvmordsmetode som gjerdet beskytter mot, nemlig hopp fra høye broer. Anvendt på vår aktuelle sak ville en slik forståelse av veiledningen være at man ikke skal kunne omtale selvmordsgjerdet overhodet, fordi man da risikerer å sette folk på tanken om å hoppe fra en annen bro.»

VG anser imidlertid at en uttalelse fra professor Lars Mehlum, også gjengitt i NPs veiviser, er relevant for avisens sak. «Det var nettopp med smitteeffekten i tankene vi tittelsatte den påklagede artikkel: ”VALGTE LIVET”. Selv om tittelen fokuserer på den unge kvinnen, var intensjonen å signalisere det positive…». «Vi antar at det eksempelsvis er denne type formidling av håp Mehlum etterlyser…». Avisen viser også til journalistens forhåndskontakt med selvmordsforskeren Henning Herrestad.

«Oss bekjent har det ikke vært nye episoder på Tromsøbrua som kan tilskrives en smitteeffekt etter at vi trykket vår artikkel 21. september.»

I tillegg henleder VG utvalgets oppmerksomhet på en tidligere PFU-avgjørelse, i sak 150/01 (kopi vedlagt). «Saken har likhetspunkter til vår sak i forhold til spørsmålet om smitteeffekt. (…) PFU kom til at saken ikke var i strid med god presseskikk, og dette er vel og merke før revisjonen av punkt 4.9 i VVP.»

«Oppsummeringsvis vil vi hevde at vår reportasje ikke har satt unødig fokus på personen som forsøkte selvmord. Hun er fullstendig anonymisert. Hennes sinns- eller sykdomstilstand eller andre forhold i hennes private sfære er overhodet ikke berørt. (…) Artikkelen beskriver en nyhetshendelse som skjedde ved høylys dag, på et offentlig sted omgitt av tusenvis av mennesker, og som fikk store følger for trafikkavviklingen.»

VG har vedlagt tidligere reportasjer i avisene Tromsø og Nordlys om brosikringen.

Klageren går i rette med VGs anførsel om at det ikke har vært selvmord eller selvmordsforsøk fra Tromsøbrua etter at sikkerhetsgjerdet ble satt opp, dvs. før 19. september.

Videre mener klageren at VG foretar en tolkning «uten nødvendig innsikt» når avisen fastslår som et faktum at gjerdet på Tromsøbrua hadde en heldig effekt på utfallet i den aktuelle saken. «Man kan gjøre seg antakelser om hva folk sannsynligvis tenker, men å publisere det som et faktum er å gå langt.»

«At fagfolk avisa har forespurt gjør avisas tolkning mulig eller sannsynlig, bidrar ikke til å gjøre den sann i dette tilfellet. Ettersom deler av redaksjonens øvrige resonnementer hviler på denne tolkningen, stiller det flere av de etiske vurderingene i et problematisk lys.»

Verdens Gang svarer klageren når det gjelder spørsmålet om selvmord/selvmordsforsøk fra Tromsøbrua etter gjerdeoppsettingen. Avisen fastholder at det ikke har vært selvmord i perioden; men «om det har vært selvmordsforsøk, er [det] i så fall ikke kjent for oss». «Poenget er tross alt at gjerdet [ser ut] til å ha virket etter sin hensikt. Som dokumentasjon vedlegger vi en reportasje fra ”Tromsø” som stod på trykk få dager etter det aktuelle selvmordsforsøket.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en tosiders bildereportasje i Verdens Gang, der en ung kvinne på avstand var fotografert mens hun befant seg på utsiden av sikkerhetsgjerdet over Tromsøbrua. Under tittelen «Valgte livet» framgikk det at hendelsen hadde ført til en timelang trafikkstans før politiet fikk overtalt kvinnen til ikke å hoppe.

Kvinnen og nærmeste familie klager delvis på grunn av muligheten for identifisering og delvis som følge av den merbelastning de mener «et menneske i livskrise» er påført. I tillegg viser klagerne til den antatte smittefaren knyttet til medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk, særlig når beskrivelse av metode blir for nærgående.

Verdens Gang forsvarer oppslaget, idet avisen mener å ha vært så skånsom som mulig på det menneskelige plan. VG viser her til at man ikke tok sikte på å formidle kvinnens personlige tragedie. Til gjengjeld understreker redaksjonen at det dreide seg om en dramatisk nyhetshendelse som hadde fått betydelig oppmerksomhet, blant annet ved at trafikken i Nord-Norges største by stoppet opp i lang tid. Slik avisen ser det, må reportasjen også vurderes i lys av at sikkerhetsgjerdet over Tromsøbrua har vært et hyppig tibakevendende tema for lokalpressen over lang tid, og at gjerdets betydning framsto som reportasjens hovedtema.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, der det heter: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Utvalget kan i utgangpunktet forstå redaksjonens vurdering av nyhetsverdien i en hendelse som berørte mange. Slik utvalget ser det, var det legitimt av avisen å omtale den mulige selvmordsforebyggende effekten av brosikringen.

Etter utvalgets mening måtte redaksjonen imidlertid skjønne at den sterke bildebruken ville bli opplevd som krenkende. Eksponeringen av hendelsen innebar en urimelig
tilleggsbelastning for de direkte berørte som avisen burde tatt hensyn til. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om blant annet å vise omtanke i innhold og presentasjon.

Slik utvalget ser det, må dette hensynet pressetisk overprøve det infomasjonsbehov publikum generelt måtte ha. Når utvalget tillegger nettopp hensynet til kvinnen og de nærmeste en så stor tyngde, skjer det uavhengig av om oppslaget i tillegg kan antas å ha en suicidal smitteeffekt.

Verdens Gang har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. januar 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller