Sydvaranger Gruve AS v. adm. dir. John Sanderson mot Klassekampen

Klassekampen brakte lørdag 22. august 2009 en bredt anlagt reportasje over fire sider med vignetten ”Dokument”. Reportasjen hadde hovedtittelen ”Skjebnetime for laksefjord” og stikktittelen ”STRID: Sydvaranger Gruve vil slippe ut store mengder gift rett i Bøkfjorden”. Ingressen lød:

”VERN: Jernmalmen fra Sydvaranger AS var livsnerven i Kirkenes-samfunnet i 100 år. Nå sparkes det liv i de gamle gruveområdene igjen. Men prisen kan bli høy for laksen i fjorden.”

I artikkelen skildres historikken fra det opprinnelige gruveselskapet AS Sydvaranger ble nedlagt i 1996, via Felix Tschudis og Tschudi Shippings oppkjøp av gruveområdene i 2006, fram til dagens felles eierskapet med Northern Iron Limited, børsnotert i Australia. Samtidig tar reportasjen for seg forskjellige regjeringers befatning med vernegrensene for villaks, og særlig grensene i Bøkfjorden. I et avsnitt het det:

”Flyttingen av vernegrensene skal opp i Stortinget denne høsten. Da avgjør også Statens forurensningstilsyn en ny utslippssøknad fra Sydvaranger Gruve AS hvor de søker om å dumpe gigantiske mengder giftig og kjemikalieblandet gruveavfall i den nasjonale laksefjorden.”

Det opplyses at selskapet allerede har fått tillatelse til et årlig utslipp på fire millioner tonn, med ”stoffer som kan være kreftfremkallende og skade forplantningsevnen hos mennesker og fisk.” Ifølge reportasjen skal fagfolk fra Havforskningsinstituttet ha karakterisert denne

første tillatelsen som uforsvarlig. Marinbiolog Jan Helge Fosså er intervjuet, og mener ”de kjemikalieblandede støvskyene vil spre seg i hele Bøkfjorden”.

Om den nye utslippssøknaden, som angivelig gjelder ytterligere ni millioner tonn gruveavfall, uttaler marinbiologen bl.a.:

”- Bare å sende inn en slik søknad vitner om en mangel på respekt for miljøet. Det ville være utenkelig for oljebransjen å sende inn en slik søknad. Og det er helt uforståelig at SFT har sendt utslippssøknaden ut på høring. Den burde vært stoppet i utgangspunktet.”

Ifølge artikkelen har Sydvaranger Gruve AS truet med å redusere antallet arbeidsplasser med 150, hvis søknaden ikke går igjennom. Norsk institutt for vannforskning (Niva) skal ha ”anslått at Bøkfjorden vil trenge minst 50 år på å restituere seg etter at gruvedriften er over”.

Også SVs førstekandidat i Finnmark, Kirsti Bergstø, uttaler seg:

”Hun frykter at innskrenkningen av laksevernet kan gjøre det lettere for Sydvaranger Gruve AS å få tillatelse til giftdumpingen. De planlagte gigantutslippene fra bedriften vil være et brutalt overgrep mot det marine livet i Bøkfjorden – selv uten vernestatus.

– De enorme utslippene truer livsgrunnlaget vårt, fordi de truer fisken. Det er helt uakseptabelt. Vi som bor her kan ikke risikere at fornybare fiskeriressurser skal ofres eller gå tapt fordi noen ønsker kortsiktig profitt.”

”- Skal det være et poeng å ha nasjonale laksefjorder. Vernet av myndighetene, må det settes en effektiv stopper for at de samme myndighetene gir selskaper lov til å ta seg til rette og drive rovdrift på de naturressursene vi skal leve av, sier Bergstø, som selv er fra Varangerbotn.”

Senere opplyser Klassekampen at et politisk flertall i Sør-Varanger kommune i mai 2009 stemte i mot den utvidede utslippssøknaden, mens Arbeiderpartiet alene stemte for. ”De lokale politikerne mente at søknaden fra gruvebedriften var mangelfull.” Og videre:

”Sydvaranger Gruve har fått krass kritikk lokalt for sin framgangsmåte i utslippssaken. – Det har vært vanskelig å få tak i informasjon om gruvedriften, og dokumentasjonen som har med utslippene å gjøre er fragmentarisk og ufullstendig, sier Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Sør-Varanger.”

”Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, er svært kritisk til søknaden fordi den innebærer klare brudd på Vannforskriften, som skal hindre utslipp som ødelegger fjordøkosystemene, og Plan- og bygningsloven. Dessuten mener han at giftdumpinga vil være så skadelig for fjordsystemene i Varangerfjorden at Finland og muligens også Russland må varsles i henhold til Espoo-konvensjonen, som skal hindre alvorlig forurensning land imellom.”

Ifølge reportasjen er det ”selvsagt også mange som jubler over at det blir nye arbeidsplasser i gruva igjen”. ”LO i Sør-Varanger og Ap-ordfører [Linda Beate] Randal er blant dem.
Fagbevegelsen står på gruveledelsens side i utslippssaken, og har gått hardt ut mot politikere som stemte imot giftdumpinga.”

Imidlertid har tidligere leder av gruvearbeiderforeningen Nordens klippe, Aron Jensen, ”ingen tiltro til de nye gruveeierne, og frykter utstrakt sosial dumping”. Han mener de nye utslippene er ”voldsomme”, og uttaler:

”- Utslippene er forjævlige. Nå blir det gift i alt. Vi har flere fiskearter og kongekrabbe her, som vi spiser. Vi kan leve av fisk, men det går ikke an å leve av gift, sier den tidligere gruvearbeideren. Han fnyser av den lokale fagbevegelsen.
– De er lamme, og skjønner ikke hva som skjer, sier Jensen.”

Deretter het det:

”Gruveledelsen bagatelliserer skadevirkningene slamutslippene kan få for fjorden, og de begrunner den giftige kjemikaliedumpinga i Bøkfjorden med at de egentlig er miljøvennlige fordi de skal produsere DRI – den reineste form for jernmalm. Det kan brukes til å binde CO2 eller til å rense naturgass fra Barentshavet, skriver de.

”- Jeg forstår godt at nærmiljøene er redde når de hører om de giftige kjemikaliene. Men konsentrasjonen av gift i sedimentene som blir sluppet ut vil være så lav at det ikke er farlig for fjorden, sa Felix Tschudi på et folkemøte i Kirkenes tidligere i sommer.”

Mot slutten av artikkelen refereres det igjen til fagfolkene fra Havforskningsinstituttet, som ”påpeker at bedriften ikke har gjort rede for hvordan utslippene skal håndteres for å unngå giftspredning”.

”Mengdene med gruveavfall og kjemikalier som skal håndteres, er ufattelig store. De tilsvarer at 20 lastebiler dumper 50 tonn avfall hver time, 24 timer i døgnet, 360 dager i året, har forskerne regnet ut.”

”- Å bruke fjorder som søppeldynger og giftresipienter tilhører en tid vi burde ha lagt bak oss. Å drive planlagt forgiftning av et fjordsystem gjennom flere tiår er helt uakseptabelt, sier marinbiolog Fosså.”

Tirsdag 25. august 2009 brakte Klassekampen et leserinnlegg med tittelen ”Villedende om Sydvaranger Gruve”, undertegnet av gruveselskapets daværende adm. dir. Don Hunter. Her går direktøren sterkt i rette med reportasjen 22. august, og mener den ”rent kildemessig har en grov slagside”. Ifølge innlegget har frilansjournalist Bente Bjercke som laget reportasjen ”bekreftet i ettertid at hun aldri gjorde noe forsøk på å kontakte Sydvaranger Gruve før artikkelen ble publisert”.

KLAGEN:

Klager er Sydvaranger Gruve AS, ved den tidligere direktøren Don Hunter. Han legger hovedvekten på at selskapet ikke ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse av ”de sterke beskyldningene”, og mener Klassekampen dermed har brutt med Vær Varsom-punkt 4.14. Som i direktørens tilsvar i avisen 25. august, vises det i klagen til at gruveselskapet aldri ble kontaktet før publiseringen av reportasjen.

Klageren viser til samtale med frilansjournalisten samme dag som reportasjen sto på trykk, og på spørsmål om hun hadde forsøkt å ta kontakt, skal svaret ha vært: ”- Jeg synes ikke det var nødvendig siden det ikke har skjedd så mye i saken. Jeg fikk bare noen nye folk til å se på saken, men vil ikke tro at dere har forandret standpunkt, så derfor tok jeg ikke kontakt.”

”Sydvaranger Gruve mener at disse synspunktene ikke holder som argument for å oppheve kravet i VVP 4.14. I tillegg har ikke Bente Bjercke tidligere solgt stoff til Klassekampen om Sydvaranger Gruve, og av den grunn faller hennes påstand på sin egen urimelighet.”

Også i klagen tar gruvedirektøren for seg kildebruken i reportasjen, og han skriver:
”Klassekampens artikkel består av et firesiders oppslag som avisen selv har valgt å utstyre med vignetten ’Dokument’. Dette er altså ikke en vanlig nyhetssak, men en omfattende nyhetsfeature som det er all grunn til å vente mye av rent kildemessig.”

Klageren viser til at seks av syv intervjuede kilder er negative til de omtalte utslippene ”og/eller gruvedriften i Kirkenes”. Etter klagerens vurdering fremstår kildegrunnlaget som spinkelt, og ”kritikken kan vanskelig forstås som noe annet enn meningsytringer”.

”De udokumenterte sterke beskyldningene som slynges ut og får stå uimotsagt, fører til en forsterkning av publikums oppfatning av at det foreligger meget alvorlige forhold knyttet til gruvedriften. (…) Det er grunn til å hevde at Klassekampen i sin artikkel ikke har gjort nok for å skape balanse ved å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”

Her viser klageren til ”opplagte kilder” som burde ha kommet til orde i reportasjen: Produsenten av kjemikaliene, forskere med spesialkompetanse på kjemikaliene, fagbevegelsen, ansatte, ledelse og eiere i Sydvaranger Gruve, SFT, Niva, Det Norske Veritas, myndighetene, lokalt næringsliv og representanter for fiskeriinteressene.

Når det gjelder avisens plassering og eksponering av selskapets innlegg med tilsvar 25. august, er ikke klageren ”nevneverdig imponert”. ”Selv om vårt tilsvar ble publisert i ettertid, mener vi at dette ikke opphever pressens generelle krav til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.”

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen forsvarer berettigelsen av å sette søkelyset på ”de miljømessige konsekvensene av å dumpe nye mengder giftig og kjemikalieblandet gruveavfall i Bøkfjorden, som er en nasjonal laksefjord med vernet villaks”. ”Vi mente også det var viktig å la de som fryktet konsekvensene i lokalsamfunnet komme til orde i reportasjen.”

”Denne reportasjen hadde altså ikke som mål å behandle alle sider ved gruvedriften i området, for eksempel hensynet til arbeidsplasser og bedriftens lønnsomhet. På denne bakgrunn mener vi reportasjen ga et godt og allsidig bilde av problematikken, med bredde og relevans i kildebruken.”

”I reportasjen gjengir vi synspunktene til Sydvaranger Gruves eier, Felix Tschudi, men da fra et folkemøte i Kirkenes tidligere på sommeren. Vi erkjenner derfor at vi gjorde en feil når vi ikke sørget for å innhente kommentar fra eier eller ledelse i Sydvaranger Gruve i direkte tilknytning til reportasjen 22. august. Da Sydvaranger Gruve, ved pr-firmaet Aabø & Co, gjorde oss oppmerksom på dette og ba om et tilsvar, fikk vi satt det på trykk så raskt som overhodet mulig.”

Klageren, denne gang representert ved Syvarangers nye adm. dir. John Sanderson, ser det ikke som noen formildende omstendighet at Felix Tschudi ble sitert i reportasjen. ”Han er en av mange aksjonærer og representerer derfor ikke selskapets daglige ledelse.”

”For øvrig har ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, gitt følgende uttalelse til journalisten.no vedrørende denne saken: ’- Vi gjorde en åpenbar feil, som jeg tar på min kappe. Vi antok saken uten å be Bjercke om å innhente ny kommentar fra gruveselskapet. Dette blir også mitt korte tilsvar til PFU, så får vi ta kritikken vi får av utvalget. Det er ikke noe annet å gjøre enn å legge seg helt flat, sier Braanen.’”

Klassekampen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i Klassekampen, der søkelys ble satt på konsekvensene for villaksbestanden hvis Sydvaranger Gruve gis tillatelse til ytterligere utslipp av kjemikalieholdig slam i Bøkfjorden. Sydvaranger påklager at selskapet ikke ble kontaktet for samtidig kommentar til det man betegner som udokumenterte sterke beskyldninger. Klageren reagerer også på valget av kilder, som i overveiende grad var negative til økende utslipp. Etter klagerens mening forsterkes inntrykket av at alvorlige forhold er avdekket ved at de kritiske utsagnene får stå uimotsagt.

Klassekampen forsvarer berettigelsen av å fokusere på de miljømessige følgene av å dumpe giftig gruveavfall i fjorden. Slik avisen ser det, var det viktig å la de som fryktet økende utslipp, få komme til orde. Klassekampen påpeker således at hensynet til arbeidsplasser og selskapets lønnsomhet, ikke var reportasjens tema. I ettertid erkjenner redaksjonen imidlertid at den gjorde en feil ved ikke også å innhente kommentar fra Sydvarangers eiere eller ledelse.

Pressens Faglige Utvalg finner det fullt berettiget av Klassekampen å ta for seg det aktuelle temaet med kritisk fortegn. Selv om det i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder, kan det i et tilfelle som dette – der mange åpenbart nærer frykt for følgene av økte utslipp – ikke være presseetisk klanderverdig å legge hovedvekten på utsagn som uttrykker denne frykten.

På den annen side kan det ikke herske tvil om at klagerens selskap framstår som den angrepne part, og dermed med rette hadde krav på komme til orde med sin versjon i reportasjen. Utvalget noterer seg at avisen i etterkant har kommet til samme erkjennelse.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: ”De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.”

På dette punkt har Klassekampen brutt god presseskikk.

Oslo, 26. januar 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse