Advokat Kjell Ove Langbakk pva. klient mot Halden Arbeiderblad

PFU-sak 196/05


SAMMENDRAG:
Halden Arbeiderblad brakte lørdag 1. oktober 2005 en førstesidehenvisning med tittelen « Angrende lege » og teksten:

« Fredrik B. Knutsen ble tidligere i sommer fratatt sin autorisasjon som lege på grunn av et forhold til en pasient. ? Mitt største svik er mot min kone Karen som har stått sammen med meg i tykt og tynt i et kjærlig ekteskap i 34 år. Det er verre enn at jeg er fratatt autorisasjonen som lege, sier Knutsen. »

Reportasjen inne i avisen hadde tittelen « – Det største sviket er mot min kone ». Under andre mellomtittel i selve oppslaget, « Fratatt legelisens », sto dette:

« Sakens fakta er i korthet disse:
I august 2003 ble han anmeldt til politiet av en kvinnelig pasient for en rekke forhold. Politiet henla saken.
I mai 2004 klaget samme kvinne Knutsen inn for fylkeslegen som behandlet saken som en tilsynssak og forberedte den for avgjørelse i Helsetilsynet.
I september gikk saken videre til Helsetilsynet som ikke lot høre fra seg før juni 2005. Da fikk Knutsen brev om at han kunne møte i Oslo for å forklare seg. Og så kom avgjørelsen om at han mistet sin autorisasjon som lege fra og med 10. august «fordi du er uegnet som lege på grunn av grov faglig feilvurdering og mangel på faglig innsikt. »

Neste avsnitt hadde mellomtittelen « Forhold til kvinnen », og brødteksten var her:

« – Det hele bunner i at jeg hadde et forhold til denne kvinnelige pasienten. Forholdet varte fra mai 2001 til desember samme år, da jeg gjorde det klart at det måtte bli slutt, forteller Knutsen.
– Jeg har 27 års plettfri legegjerning bak meg og har vært i enkelte situasjoner der kvinnelige pasienter har vist følelser for meg. Det har jeg alltid klart å takle profesjonelt.
– Det trodde jeg at jeg skulle klare denne gangen også. Kvinnen viste tydelig interesse for meg allerede fra 1999 og det håndterte jeg som en lege skal håndtere det. »

« Depresjon » var mellomtittelen på neste avsnitt, og her kunne dette leses:

« – Men i 2000 gikk jeg inn i en dyp reaktiv depresjon og denne depresjonen hadde jeg selvsagt ikke innsikt i selv. Det er noe av sykdommens karakter.
– Årsakene til depresjonen er klargjort under senere behandling og jeg har vært helt frisk de to siste årene.
– Mens jeg var deprimert mistet jeg også mye av den vurderingsevnen man bør ha ? ikke minst som lege.
– Jeg er en omsorgsfull person og viste også denne kvinnen omsorg og prøvde å hjelpe henne med problemer hun slet med.
– Samtidig var jeg sårbar og hun ga meg støtte og oppmuntring. Det hele endte opp i et forhold. Men jeg var såpass klar at jeg øyeblikkelig ga beskjed om at hun måtte finne seg en annen lege ? hvilket hun dessverre ikke gjorde. Og jeg har ikke lov til å stryke en pasient fra lista mi.
– Det er åpenbart at jeg handlet feil, men hadde jeg vært frisk, hadde det aldri skjedd.
– Jeg skal vokte meg vel for å prosedere saken eller kommentere alle de beskyldningene denne kvinnen har rettet mot meg. Men hun er tydeligvis blitt trodd siden jeg er fratatt legelisensen min. »

KLAGEN:
Klageren , advokat Kjell Ove Langbakk pva. den kvinnelige pasienten, mener reportasjen bryter med god presseskikk, og særlig Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk.

Vedrørende sakens faktum, presiserer klageren innledningsvis at det er utferdiget tiltalte av Oslo statsadvokatembeter etter straffeloven § 193 om «seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold». Advokaten understreker videre at « dato for tiltalte er 23. september 2005. Dette var formodentlig kjent av Fredrik B. Knutsen på det tidspunktet hvor han stod frem i avisoppslaget lørdag 1. oktober. »

Når det gjelder påstanden om manglende kildekritikk, skriver klageren blant annet dette: « Min klient reagerer sterkt på måten man velger å vinkle artikkelen på. Både det at man velger å publisere en artikkel uten at [NN] eller hennes advokat har hatt noen mulighet til å komme til orde forut for publisering, for å kunne kommentere innholdet i artikkelen. »

Han legger til at « Det at Knutsen ser på det forholdet som har vært mellom lege og pasient som et forhold mellom to voksne mennesker bør ikke stå uimotsagt i en slik artikkel. Særlig ikke når man har valgt fra Oslo statsadvokatembeter å omgjøre henleggelsen til en tiltale. I tillegg er han fratatt legelisensen, dog ikke slik at det foreligger en rettskraftig avgjørelse på dette. »

Advokaten avslutter med å legge til at « Halden er en svært liten by, og [NN] har opplevd mye ubehageligheter i kjølvannet av artikkelen lørdag 1. oktober. Det er blitt lagt ut underskriftslister i butikker. Videre har det kommet flere kunder inn på hennes arbeidssted og kalt henne diverse ærekrenkende utsagn, slik som hore m.v. Dette har medført at hun har blitt sykemeldt som en følge av belastningen rundt saken. »

TILSVARSRUNDEN:
Halden Arbeiderblad avviser klagen, og understreker at motivasjonen for å skrive om denne saken var « Hvordan det oppleves for en lege som har drevet praksis på et lite sted uten anmerkninger i 25 år ? å miste sin autorisasjon. »

Avisen viser innledningsvis til at « Hvem denne legen var, var godt kjent i Halden ? og særdeles godt kjent i Tistedal », og det trekkes frem at « VG hadde et oppslag, over to sider hvor verken navn eller sted var nevnt, men hvor de fleste som kjente til at Dr Knudsen hadde mistet sin autorisasjon straks dro kjensel på hvilken sak dette var, og at det var den fornærmede kvinnen som var VGs kilde. »

Vedrørende avisens kildekritikk, presiseres det at: « Fredrik B. Knutsen var [?] villig til å uttale seg om hvordan det er som lege å miste autorisasjon ? uten at han fikk anledning til å drive noen form for forhåndsprosedyre i forhold til pasienten [?]. Av intervjuet går det fram at Dr Knutsen innrømmer å ha brutt de lover og regler som gjelder for forholdet mellom pasient og lege. At han bringer inn sitt eget sykdomsforhold bidrar etter vår oppfatning ikke til å skyve noen skyld for det inntrufne over på pasienten. »

Det trekke også frem at « Der det kan hevdes at legen driver forhåndsprosedyre, er det ikke i forhold til pasienten, men i forhold til helsemyndighetene. Det gjelder myndighetenes håndtering av saken og hans muligheter for å komme tilbake som lege. »

Det avsluttes med å vise til at da avisen etter oppslaget « ble kjent med at pasienten har funnet artikkelen krenkende for sin del, [?] tok vi straks kontakt med hennes advokat for å tilby spalteplass. Dette ble avslått. »

Klageren opprettholder klagen, og mener « Hovedfokus hos Halden Arbeiderblad er åpenbart her ikke autorisasjonen eller for å belyse at han har mistet denne. Men åpenbart å velge en vinkling hvor det fremstilles som et ordinært utroskap, og forholdet til fornærmede som et ordinært forhold mellom to voksne mennesker. »

Advokaten legger til at « Kjernen i saken er uansett at han uimotsagt og uten at fornærmede får uttalte seg, får lov til å beskrive fornærmede som om han hadde et forhold til kvinnen. [?]

Det er overhodet ikke stilt kritiske spørsmål fra Halden Arbeiderblad sin side. Selv når gjerningspersonen hevder at kvinnen skal ha vist tydelig interesse allerede i 1999. Burde han da ikke ha frasagt seg legeoppdraget. Hele artikkelen oser av fravær av kritisk sans fra Halden Arbeiderblad, og også den kritiske distanse som bør prege et slikt oppslag.

Man lar i stedet Fredrik Knutsen i sin helhet legge frem sin versjon av saken, som er høyst subjektiv. Man lar også Fredrik Knutsen ukritisk kunne «skylde på» en reaktiv depresjon som han da selvsagt ikke hadde innsikt i selv. Uten at også her fornærmede kan komme med korreksjon eller få sin versjon av hva som har skjedd. »

Advokaten avslutter med å skrive: « Fornærmede ønsker ikke å benytte seg av den muligheten som Halden Arbeiderblad har gitt, for å imøtegå artikkelen i ettertid, og dette skyldes jo rett og slett at da vil det bli enda mer publisitet og ennå mer blest rundt dette, og dette vil hun for all del unngå. »

Halden Arbeiderblad understreker i tilsvarsrunden at redaksjonen « kjente ikke til at saken var gjenopptatt, og at [legen] var satt under tiltalte [på publiseringstidspunktet]. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju i Halden Arbeiderblad, der en navngitt lege sto frem og fortalte sin historie om utroskap og fratakelse av autorisasjon. Oppslaget var illustrert med et bilde av legen og hans kone. Klageren, advokaten til den anonyme, kvinnelige pasienten som legen var utro med, mener avisen har brutt presseetikkens krav til kildekritikk. Advokaten viser til at legen i sin helhet fikk legge frem sin subjektive versjon av saken, uten at det ble stilt kritiske spørsmål. Han fremholder også at det ble utferdiget tiltale mot legen etter straffelovens bestemmelse om seksuelt misbruk én uke før intervjuet sto på trykk, og at dette var kjent for legen.

Halden Arbeiderblad avviser klagen. Avisen viser til at VG litt tidligere brakte saken, men da med utgangspunkt i den anonyme kvinnens versjon. Redaksjonens motivasjon for å skrive om saken, var derfor å få frem hvordan det oppleves for legen å miste sin autorisasjon. Avisen mener legen ikke fikk drive noen form for forhåndsprosedyre i forhold til den fornærmede. Det trekkes også frem at da redaksjonen ble kjent med at kvinnen fant intervjuet krenkende, tok den straks kontakt med hennes advokat for å tilby spalteplass, men dette ble avslått.

Pressens Faglige Utvalg finner at det innklagede intervjuet har sitt hovedfokus på selve utroskapen, og legger dermed til grunn at saken dreier seg om svært private forhold. Utvalget vil på generelt grunnlag vise til at også i slike saker må én part ha mulighet til å kunne uttale seg, men vil understreke redaksjonenes selvstendige ansvar ved videreformidlingen av denne type opplysninger.

I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at redaksjonen på publiseringstidspunktet ikke kjente til tiltalen mot legen. Derimot mener utvalget at redaksjonen måtte skjønne at mange lesere visste hvem kvinnen var, og på den bakgrunn vist varsomhet med hva som ble referert av legens påstander om kvinnens adferd. Selv om et annet nyhetsmedium gir en annen versjon av saken, har redaksjonene likevel et selvstendig ansvar for det som publiseres.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, og finner at avisens ukritiske videreformidling av legens påstander om kvinnens adferd, bryter med presseetikkens krav til kildekritikk. Det presiseres at dette kravet særlig bør tillegges vekt der kun én part blir intervjuet om saken.

Videre viser utvalget til plakatens punkt 4.3, der det blant annet manes til respekt for menneskers privatliv. Etter utvalgets oppfatning burde redaksjonen ha forstått at intervjuet ville oppleves som en tilleggsbelastning for kvinnen, og mener avisen burde ha omtalt legens påstander om kvinnens adferd på en mer nøktern og skånsom måte.

Halden Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. desember 2005
Odd Isungset,
Sigrun Slapgard, Solveig Tvedt,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller