NN mot Agder Flekkefjord Tidene

PFU-sak 195/21


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Avisen Agder om en mann som ble arrestert av politiet. I den første artikkelen skrev avisen at mannen løp etter en person med brekkjern. I den andre stod det at mannen deltok i en «voldsom slåsskamp» før han ble pågrepet. Avisen publiserte et bilde av politiet utenfor en bolig.

Klager er den omtalte mannen. Han mener artiklene beskriver hendelsene feil. Avisen har «kokt sammen en røverhistorie» og publisert «ren løgn» fra de anonyme naboene, fremholder han. Klager mener at han burde fått muligheten til å svare på anklagene. Videre opplever klager at han er blitt identifisert. Han opplyser at det er hans hus som er avbildet i den andre artikkelen, og at det kommer frem i den første at han bor i sosialbolig. Ifølge klager er han den eneste som bor i den kommunale boligen på stedet.

Agder avviser at god presseskikk er brutt. Avisen opplyser at artiklene er basert på uttalelser fra politiet og naboer, og at de har publisert en oppfølgerartikkel der klagers syn på hendelsene kommer frem. Agder mener at klager ikke er identifisert, og fremhever at navnet hans ikke er publisert. Avisen opplyser at politiet rykket ut med verneutstyr og skuddsikre vester i den andre omtalte hendelsen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at pressen skal være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med straffbare eller klanderverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7.

Utvalget merker seg at Agder ikke har identifisert den omtalte mannen med navn eller bilde. PFU påpeker imidlertid at det er mulig å identifisere personer indirekte gjennom andre kjennetegn. Det finnes flere ulike grader av identifisering, og i presseetisk sammenheng må identifiseringsgraden og belastningen for den omtalte, veies opp mot sakens offentlige interesse.

PFU mener Agder burde vært mer tilbakeholdne i bildebruken. Klagers bolig, med omgivelser, er avbildet. Utvalget forstår at han opplever det belastende. Det publiserte bildet, i kombinasjon med andre opplysninger, gjør det mulig å forstå hvem det gjelder. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og etter PFUs syn forelå det ikke et slikt behov i dette tilfellet, jf. VVP 4.7.

Den som utsettes for sterke anklager av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå anklagene i samme publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. De omtalte artiklene inneholder åpenbart sterke anklager mot klager. Samtidig påpeker PFU at imøtegåelsesretten ikke nødvendigvis utløses dersom den omtalte er anonymisert. I dette tilfellet kan imidlertid mannen identifiseres, og utvalget konkluderer med at han burde vært kontaktet for samtidig imøtegåelse.

Uavhengig av anonymiseringsgrad er pressen forpliktet til å kontrollere opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2. Mediene skal etterstrebe å finne ut av hva som har skjedd, og ta tydelig forbehold dersom man ikke har grunnlag for å fastslå faktum.

PFU mener Agder sviktet på dette punktet. Utvalget reagerer på den konstaterende formen i artiklene. Slik PFU ser det, hadde ikke avisen dekning for å fastslå hva som skjedde i de to hendelsene, og utvalget merker seg at klager har en helt annen versjon enn avisen. Videre mener PFU at avisens kildegrunnlag fremstår uklart når det gjelder flere av de publiserte opplysningene. Utvalget understreker at mediene må vise særlig varsomhet med opplysninger som gis fra anonyme kilder, jf. VVP 3.2.

Avisen Agder har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.7 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 16. desember 2021

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge, Ylva Lindberg,
Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes, Ellen Ophaug