NN mot Ryfylke

Ryfylke publiserte fredag 12. juni 2015 en kommentarartikkel under vignetten «Sideblikk» med tittelen «Frank kjem igjen». Artikkelen var signert «journalist Frank Waal». Forfatteren forteller om sin tid som journalist også i Ryfylke. Ute i artikkelen forekommer følgende avsnitt:

«Dei neste åra var eg jamnleg innom Ryfylke som sommarvikar, men også som frilansjournalist eit halvår i 1990, etter militæret. Dette halvåret stifta eg også kjennskap med Haugesund Avis som vikar, da daværande journalist skulle gjennom ei av sine regelmessige skilsmsser.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte journalisten som «skulle gjennom ei av sine regelmessige skilsmsser». Han opplyser at han var den eneste fast ansatte journalisten ved Haugesund Avis’ Ryfylkekontor og at det derfor er «uomtvisteleg kven Waal siktar til». Han mener også at det er liten tvil i lokalsamfunnet, med 5000 innbyggere, hvem han sikter til.

Han mener Ryfylke har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, saklighet og omtanke, og punkt 4.3, respekt for privatliv. Han mener også artikkelen rammer hans barn og barnebarn.

Han opplyser i tillegg at han er alvorlig syk, at han skal gjennomgår en potensielt livstruende operasjon og at journalisten er kjent med dette.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. Se under.
TILSVARSRUNDEN:

Ryfylkes redaktør skriver:

«Da saken kom på trykk tok (NN) (klageren; sekr. anm.) umiddelbart kontakt med meg, der han uttrykte at han følte seg støtt av beskrivelsen av seg selv i stykket. Journalisten som hadde skrevet saken prøvde da å ta kontakt med ham for å rodne opp, men (NN) ønsket ikke å snakke med ham.

(NN) kontaktet meg flere ganger på sms for å uttrykke sin misnøye og mente at vi hadde brutt både Straffeloven og Vær varsom-plakaten. Jeg var så i kontakt med Norsk Redaktørforening for å få deres syn på saken og råd om hva vi burde gjøre. Etter vårt syn er ikke omtalen identifiserende, da det dreier seg om ikke navngitt person i en kort periode for 25 år siden. Jeg vurderte likevel å sette en beklagelse på trykk, men mente at dette muligens kunne bidra til å rippe opp i det hele. (NN) krevde en unnskyldning i avisa og ville godkjenne denne før den ble trykket. Jeg tok så kontakt med (NN) per mail og skrev følgende:
Hei (NN)!
Jeg lovet deg en tilbakemelding i forbindelse med «Sideblikk», skrevet av journalist Frank Waal, som stod på trykk fredag 12. juni.
Vi har diskutert saken i redaksjonen og kan ikke se at vi har brutt Straffeloven eller Vær Varsom-plakaten. Du er anonymisert i stykket og setningen viser til en periode 25 år tilbake i tid. Skilsmisser er i utgangspunktet ikke en privatsak eller underlagt taushetsplikt. Det ville ha vært en annen sak om vi hadde publisert innholdet i en skilsmisse. Sideblikket er skrevet i kåserende form og det som omhandler deg er en liten opplysning i en større sammenheng.
Jeg har vært i kontakt med Norsk Redaktørforening for å få en vurdering fra et utenforstående fagmiljø. De kan ikke se at vi har gjort noe galt i denne saken.
Når det er sagt har jeg forståelse for at du føler deg støtt. Det har aldri vært vår intensjon. Vårt mål er aldri å såre noen og vi beklager at du føler det slik.

(NN) svarte da at dette var et svar han ikke forventet og at vi bare måtte la saken gå sin gang og avvente hva som skjedde. Jeg kan ikke se at vi klarer å ordne opp oss imellom. Jeg har beklaget og fremhevet at det aldri har vært vår intensjon å såre han eller andre. Vi kjenner til han og trodde at han ville tåle dette, men det må han selvsagt ha rett til å ha egne meninger om.»
Klageren mener at Ryfylke tar helt feil når avisen hevder at omtalen ikke er identifiserende. «Haugesunds Avis sitt Ryfylkekontor i Sauda vart oppretta i 1985 og då med meg som einaste fast tilsette journalist. Noko eg har vore i 23 av dei 25 åra redaktøren/journalisten i Ryfylke siktar til. Eg vågar påstå at eg har vore ein aktiv journalist desse åra, men også aktiv i lokalvisa sine spalter dei seinare åra. Det burde difor vere uomtvisteleg kven journalisten bak spalta «Sideblikk» siktar til. Eg blir framleis omtala som «journalisten» i lokalmiljøet.»
Ryfylke viser i sitt siste tilsvar, angående identifiseringen, til at det i den påklagede setningen ikke kommer frem om skribenten var ansatt ved Haugesund Avis sitt lokalkontor i Sauda og heller ikke hvor han var stasjonert. «Han kan med andre ord ha vært i vikariat for en journalist ved Haugesunds Avis sitt hovedkontor eller en avdeling hvor som helst.»

Redaktøren avviser ellers at det skal ligge noen form for «vendetta» mot klageren bak den påklagede formuleringen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Ryfylke der en journalist i kåserende form gjorde et tilbakeblikk i sitt yrkesliv som journalist i distriktet. I artikkelen forekom det en setning der han omtalte en tidligere kollega og hans «regelmessige skilsmisser». Kollegaen var ikke navngitt.

Klager er den omtalte kollegaen. Han mener Ryfylke opptrådte i strid med god presseskikk da avisen omtalte hans privatliv. Han mener de fleste i lokalsamfunnet Sauda vil forstå hvem det siktes til i artikkelen. Han viser også til at omtalen rammer hans barn og barnebarn.

Ryfylke avviser klagen. Avisen viser til at det handler om forhold som gjelder en ikke-navngitt person for 25 år siden. Det anføres at det aldri har vært noen intensjon med artikkelen å henge ut klageren. Forsøk på å løse saken i minnelighet har strandet.
Pressens Faglige Utvalg må slå fast at klagen gjelder en formulering i en signert kommentarartikkel. Utvalget har gjentatte ganger understreket den store takhøyden kommentarjournalistikken har, men samtidig at presseetikken også gjelder meningssjangrene. I det påklagede tilfellet rammer formuleringen klageren på en måte han opplever som belastende.

Utvalget skjønner at klageren føler seg støtt. Å bli omtalt som en som er involvert i «regelmessigs skilsmisser» må oppleves både som krenkende og usaklig, både for en selv og for nærstående. Når utvalget likevel, under tvil, konkluderer med at avisen ikke har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelser om saklighet og omtanke, punkt 4.1, og vern om privatliv, punkt 4.3, begrunnes dette med at klageren ikke er navngitt, selv om mange nok vil skjønne hvem det dreier seg om. Det registreres også at avisen har forsøkt å komme klageren i møte og beklaget formuleringen i etterkant.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Ryfylke har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. august 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Øyvind Brigg, Tone A. Jensen,
Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden