Einar Tostensen mot Lindesnes
Lindesnes hadde den 29.oktober 1998 en nyhetsartikkel med tittelen «- Hytteeiere på Frydnes har tatt seg til rette». Saken var presentert over to spalter inne i avisen, og hadde følgende ingress:
«Da plan- og bygningsrådet var på befaring på Frydnes 13. oktober, oppdaget de ikke mindre en fem ulovlige forhold. Nå krever Mandal kommune redegjørelse fra hytte-eierne».
I artikkelen går det frem at flere hytteeiere enten har oppført nybygg og tilbygg eller lagt inn vann uten å søke om tillatelse til dette. Fire hytteeiere blir navngitt, og det fremgår hva de skal ha forbrutt seg mot. I artikkelen står om klageren at «Einar Tostensen har lagt inn vann i hytta si, uten å søke først. Bøksle, Grimsmo, Hodne og Tostensen må alle komme med en uttalelse til Mandal kommune». Det fremgår ikke av artikkelen at hyttene er ulovlig oppført. Hytteeierene er ikke intervjuet.
Dagen etter fortsetter avisen med en ny artikkel, der det går frem at hyttene som er ulovlig oppført, får dispensasjon. Plan- og bygningsrådet i Mandal har gitt tillatelse til byggingen på galt grunnlag, men Fylkesmannens Miljøvernavdeling vil ikke påklage forholdet videre. Påfølgende dag kommenterer Lindesnes avgjørelsen på lederplass, der det blant annet heter: «Fortsatt skal det være lettere å få tillatelse enn tilgivelse, og tilgivelsen gis aller lettest til kommunale råd og etatens saksbehandlere».
Den 9. desember 1998 kommer det en ny to-spalters artikkel med tittelen «Ikke innlagt vann i Frydnes-hytter» . Det går fram av reportasjen at kommunen godtar forklaringen fra blant andre Einar Tostensen, når de sier at de ikke har vann i hyttene sine. Hytteeierene tapper vannet utenfor hytten, mens vannledningen går innom varmtvannsberederen inne i hytten.
Den 9. januar 1999 kommer ytterligere en artikkel med førstesidetittelen «Venter fremdeles på tilbakemelding» , samt tittelen «Purrer på tilbakemelding fra hyttebyggerene på Frydnes» inne i avisen. I ingressen står det: «Saken om de tre ulovlig oppførte hyttene på Frydnes ser aldri ut til å ta slutt». Denne gangen gjelder det søknad om avkjørsel til hyttene, parkeringsplass og et pumpehus. Byggesakssjefen purrer ifølge avisen de involverte hytteeierene, og fra purringen siteres «Dersom vi ikke hører fra Dem innenfor denne fristen vil vi dessverre måtte vurdere bruk av sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. XIX». Avisen navngir de som purringen angår, også Einar Tostensen. I brødteksten går det fram at teknisk etat beklager at saken har medført mye ekstraarbeid for alle involverte parter.
Den 13. januar kommer en presisering fra avisen under tittelen «Purrer kun grunneier, ikke hytteeierne på Frydnes». Avisen skriver:
«I lørdagens avis kom vi i skade for å skrive at teknisk etat har purret på tilbakemeldinger fra hyttebyggerne av de ulovlig oppførte hyttene på Frydnes angående et pumpehus, forholdene på parkeringsplassen og veien. Det riktige er imidlertid at det er grunneier Ivar Bøksle som blir purret for manglende tilbake-meldinger, og at det bare blir sendt kopier av purringen til de tre hytteeierne».
Videre fremgår det at hyttene nå er lovlige, «Hyttene er nå forøvrig også godkjent av Mandal kommune, og dermed ikke ulovlige lenger».
KLAGEN:
Klageren, som er hytteeier Einar Tostensen, fikk byggetillatelse i 1997, og hytta stod ferdig påsken 1998. I juni måned i 1998 fikk han et brev fra Mandal kommune der de gjorde oppmerksom på «en mengde saksbehandlingsfeil», med beskjed om at byggetillatelsen var ulovlig og at hytta i verste fall måtte rives.
Det fremkommer fra klageren at Lindesnes har fulgt saken over lang tid. Det klageren i første omgang reagerer på, er avisens bruk av navn i artikkelen fra 29.oktober -98, der det påstås at hytteeierne har brutt vedtektene ved å legge inn vann til hyttene. Det er grunnløse påstander, fremfører klageren. Klageren viser videre til artikkelen den 30. oktober, der det fremgår at Fylkesmannens miljøvernavdeling har bestemt seg for å godkjenne hyttene, og at de dermed er lovlige. Klageren reagerer også på lederen i Lindesnes påfølgende dag,31. oktober, der avisen nærmest påstår at «vi handlet med overlegg». Klageren finner dette støtende, og stiller spørsmål ved avisens etikk.
Sekretariatet bemerker at etter klagen ble mottatt, ble avisen kontaktet for uforpliktende å se om det var grunnlag for en minnelig ordning. Det førte ikke frem. Sekretariatet mottok et nytt brev fra klager den 19.01.99, der han opprettholder klagen og viser til en ny artikkel fra 9.januar 1999, der hytteeierne urettmessig blir anklaget for ikke å svare innen fristen. Klageren anfører at det aktuelle brevet det refereres til, var tilskrevet grunneier med kopi til hytteeierne. Videre reagerer klageren på at hyttene fremdeles blir omtalt som «ulovlige». Vedlagt følger også avisens presisering fra 13. januar (referert ovenfor, sekr. anm.), og det reageres på at denne presiseringen er mye mindre enn den feilaktige artikkelen. Klageren mener avisen har gjort en dårlig jobb, og ber avisen sjekke informasjonen i stedet for å dra uriktige slutninger.
Tilsvarsrunden:
Lindesnes finner at saken dreier seg om to ting: «Bruk av navn i våre reportasjer om ulovlig hyttebygging i Frydnes i Mandal kommune». «Avisens melding om ny purring fra teknisk etat hvor vi skrev at alle hytteeierne hadde fått purring».
Til punkt 1 anfører Lindesnes at det er avisens praksis å gjengi navn på folk som søker byggetillatelser og dispensasjoner fra planer og vedtak. «Når det oppstod komplikasjoner i saken, slik det er en overflod av her, er det enda mer naturlig at navn på de impliserte blir brukt.».
Videre står avisen fast på at det dreier seg om ulovlig oppførte hytter, «men innrømmer gjerne – slik som det også har fremgått av våre artikler, at det i første rekke er kommunen selv som har vært synderen». Når det gjelder saken om ulovlig vann, viser avisen til kommunens brev til klageren og de andre hytteeierne, samt hva de selv registrerte under befaring. «Klageren har godtatt vår dekning av akkurat dette, der vi så snart vi fikk kjennskap til hans forklaring til kommunen, sørget for at denne kom på trykk som nyhetsmelding».
Til punkt 2 anfører avisen at de brakte korreksjon om at det var grunneieren som hadde fått purringen fra kommunen, mens hytteeierne bare hadde fått kopi.
Lindesnes mener de ikke har brutt god presseskikk, men innrømmer at «Tostensen og de andre hytteeierne har riktignok mer eller mindre uforskyldt havnet i vanskeligheter som kommunen i første rekke har skapt for dem. Det står imidlertid fast at hyttene er ulovlig oppført, og at sannheten om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, her er blitt grelt demonstrert».
Klageren viser til at det har vært samtaler mellom avis og klager, og reagerer derfor på at de kommer «med den samme overskriften, og gamle påstander om at vi har bygget ulovlig. Dette på tross av at de tidligere selv har dementert dette (13.01.99, sekr. anm.) og at vi har forholdt oss til de retningslinjer vi har fått, og bygget i god tro». Klageren opplever det krenkende å bli hengt ut slik i avisen. Videre viser klageren til redaktørens brev der
redaktøren står fast ved «at hyttene var ulovlig oppført». «Dette er for oss en så grov løgn at det ikke kan stå uten kommentar.
Lindesnes hadde ikke ytterligere bemerkninger.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en hytteeier i Mandal kommune, mener avisen brøt god presseskikk da den brukte hans navn i en artikkel der avisen feilaktig påstår at hytteeieren har brutt vedtektene ved å legge inn vann. Videre anser klageren seg, i en senere artikkel, urettmessig anklaget for ikke å ha svart innen for en angitt frist. Klageren reagerer også på at Lindesnes i nye artikler fremdeles omtaler hyttene som ulovlig oppført.
Lindesnes anfører at det er avisens praksis å gjengi navn på folk som søker byggetillatelse, men innrømmer at det i første rekke er kommunen som har vært synderen i den aktuelle saken. Avisen viser til at den brakte korreksjon om at det ikke var hytteeierene som måtte purres, men grunneier. Lindesnes står imidlertid fast på at hyttene er ulovlig oppført.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt bemerke at Lindesnes var i sin fulle rett til å sette søkelyset på hyttebyggingen i kommunen, og at det som utgangspunkt ikke var galt å navngi personer som er parter i saken.
Utvalget minner imidlertid om punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Utvalget konstaterer at avisen senere har rettet opp de faktiske feilene, men mener at de feilaktige påstandene i artikkelserien kunne vært unngått dersom klageren hadde blitt forelagt beskyldningene.
På dette punkt har Lindesnes brutt god presseskikk.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen