Oslo politidistrikt v. informasjonssjef Unni Grøndal mot Verdens Gang

PFU-sak 190/08


SAMMENDRAG:

Verdens Gang hadde mandag 30. juni 2008 en nyhetsartikkel om en jente som skal ha blitt avvist av politiet da hun kom for å anmelde en voldtekt. Artikkelen hadde overskriften:

”AVVIST da hun ville anmelde voldtekt”

Og ingressen:

”Den 21 år gamle Oslo-jenta skulle anmelde en voldtekt hos politiet, men fikk beskjed om å komme tilbake neste uke.”

Følgende sitat var uthevet:

”Politiet: – Skjer hver eneste dag”.

I den videre brødteksten framgår det at det er offerets mor, som angivelig skal ha vært med på legevakten, som reagerer på politets behandling:

”Kvinnens mor reagerer sterkt på behandlingen datteren fikk på Grønland Politistasjon da hun torsdag formiddag skulle levere voldtektsanmeldelsen. Hun var med for å støtte datteren i den vanskelige situasjonen”.

I et avsnitt med mellomtittelen ”For travelt” opplyses det at jenta fikk beskjed om at politiet ikke hadde kapasitet til å ta imot slike henvendelser denne dagen, og at hun og moren måtte dra hjem med uforløst sak etter å ha ventet nesten fire timer på stasjonen.

”- De tok en kort forklaring på hva som hadde skjedd. Etter hvert fikk vi beskjed om at det ikke var tilstrekkelig folk på jobb med den type kompetanse som kreves i slike saker.(…). Vi fikk derfor beskjed om å komme tilbake om noen dager eller en uke”, sier moren til VG.”

I et nytt avsnitt med mellomtittelen ”Spesiell kompetanse” opplyses det at vaktleder ved sentralvakten, Lennart Kurdalen, bekrefter overfor VG at de ikke tok imot 21-åringens voldtektsanmeldelse, samtidig som at han siteres på at ”dette skjer hver eneste dag”. Han siteres videre:

– ”Enkelte saker kan vi ikke ta imot samme dag som de kommer hit. Spesielt i tilfeller der voldtekten har skjedd tilbake i tid. Da vil det uansett ikke være biologiske spor å finne, og etterforskningen vil da basere seg på et avhør av offeret”.

Avslutningsvis forklarer vaktleder at denne type avhør krever lydopptak, og at det både var mangel på tid og mangel på spesiell kompetanse som var årsaken til at de ikke kunne gjennomføre formelt avhør den aktuelle dagen.

KLAGEN:

Klager er Oslo Politidistrikt, som mener artikkelen strider mot flere punkter i Vær Varsom-plakaten, primært som følge av konkrete feil. I klagen gjennomgås de påstander i artikkelen som klageren mener er feil:

1. Påstand: Kvinnen ble avvist av politiet.
Ifølge klageren tok vakthavende politibetjent med seg fornærmede inn på et skjermet rom da hun den 26. juni kom for å anmelde forholdet. Derfra ble det tatt kontakt med Sentralvakten, som har polititjenestemenn med spesialkompetanse til å ta imot forklaring i voldtekts- og overgrepssaker. Sentralvakten var imidlertid ikke tilgjengelig på dette tidspunktet fordi de var opptatt med mottak av to andre voldtektsanmeldelser, og Politibetjenten ble bedt om å foreta en samtale med fornærmede for å relevant informasjon omkring hendelsen.

Politibetjenten forklarte dette til fornærmede. Det ble videre opplyst hva som var formålet med samtalen, og at hun ikke trengte å gå inn på detaljer omkring voldtekten. Denne samtalen skal ha vart ca. to timer, og munnet ut i en rapport på to A4 sider. Ifølge rapporten sa politibetjenten til jenta at han syntes hun var svært tøff som hadde gått over den terskelen det kan være å komme til politiet å forklare seg om overgrep, og at Sentralvakten ville ta kontakt med henne så raskt som mulig for å avtale ordinært avhør.

Det opplyses videre at på bakgrunn av denne samtalen fikk politiet informasjon som førte til pågripelse av antatt gjerningsmann tre dager etter at jenta kom for å anmelde forholdet, og en dag før VG publiserte artikkelen.

2. Påstand: Fornærmede fikk beskjed om å komme tilbake neste uke.
Klageren viser til det som framgår av punkt 1 – at fornærmede fikk beskjed om at Sentralvakten ville ta kontakt med henne så raskt som mulig, hun ble altså ikke bedt om å komme tilbake neste uke.

Videre opplyser klageren at sentralvakten tok kontakt med fornærmede per telefon samme kveld som hun oppsøkte politistasjonen; en samtale som ble loggført i Politioperativt System (PO-loggen) torsdag 26. juni kl 20.33. I denne samtalen ble det gjort avtale om at fornærmede skulle komme til avhør dagen etter kl 0930.

3. Påstand: Fornærmede oppsøkte politiet med sin mor på formiddagen
Klageren hevder det var fornærmedes svigerinne som var med til politistasjonen, og ikke moren.

Klager viser videre til at det framgår av politirapporten at fornærmede henvendte seg til politiet kl 17.00, noe som avviker fra VGs framstilling om at mor og datter møtte på formiddagen, og at de deretter måtte vent i nesten fire timer på stasjonen. Ifølge klageren var det ikke noen kø som tilsa en slik ventetid den aktuelle dagen.

4. Om imøtegåelsen – gjengitte uttalelser fra Oslo politidistrikt.
Klageren bekrefter at VG kontaktet vaktleder Lennart Kyrdalen om kvelden den 26. juni i anledning saken. I denne samtalen skal vaktlederen ha benektet journalistens påstand om at kvinnen var blitt avvist, og tvert i mot understreket at ingen som møter hos politiet for å anmelde voldtekt, blir avvist. Videre skal vaktleder ha opplyst at en etterforsker skulle ta kontakt med fornærmede samme dag, og at hun ville få time for inngivelse av anmeldelse dagen etter.

Når det gjelder sitatet ”- Skjer hver eneste dag”, mener klageren dette er tatt ut av sin sammenheng, og at det må tilskrives en uttalelse vaktleder ga om at Sentralvakten arbeider med voldtektssaker hver dag.

5. Kildegrunnlag
Klageren viser til korrespondansen politiet hadde med VG etter oppslaget (vedlagt) der VG erkjenner kritikkverdig presisjonsnivå på enkelte punkter i artikkelen, samtidig som avisen opplyser at disse feilene – slik VG ser det – ikke rokker ved artikkelens hovedpoeng. Klageren er uenig i dette, og mener det er en vesentlig svakhet ved artikkelens kildegrunnlag at VG kun har snakket med moren, som i dette tilfellet må regnes som en sekundærkilde.

”Vi mener det er av vesentlig betydning at VGs journalist aldri snakket med kvinnen som omtales, eller med den andre personene som var tilstede under hennes møte med politiet – slik leserne ble forledet til å tro både gjennom sitater og journalistenes egne formuleringer.”

På bakgrunn av dette mener klageren det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 ved at VG ikke kontrollerte at opplysningene var korrekte, punkt 4.1 ved at saklighet og omtanke ikke er tilstrekkelig vektlagt i innhold og utforming, punkt 4.4 ved at overskrift og ingress går lenger enn det er dekning for i stoffet.

TILSVARSRUNDEN:

VG avviser at artikkelen strider mot presseetiske normer, og mener den innebærer en alvorlig og berettiget systemkritikk av myndighetenes maktapparat. Avisen mener klageren forsøker å ta fokus vekk fra artikkelens hovedanliggende; nemlig at en 21-årig rusbelastet kvinne følte seg avvist av politiet da hun kom for å anmelde et overgrep. Det vises til følgende sitat fra vedlagt e-post fra kvinnens mor: ”De spurte henne om hun kunne komme tilbake om tre dager. Dette syntes vi var leit og følte oss avvist. NN sa da til meg at dette kunne vi bare glemme for hun orket ikke!”.

VG mener videre det er dekning for ingressen, der det står: ”Fikk beskjed om å komme tilbake neste uke”, ikke ”om en uke” (vår utheving, sekr. anm), som klageren hevder.

Angående klagerens påstand om at moren er sekundærkilde i saken, skriver avisen følgende:

”Hennes mor fulgte datteren tett hele formiddagen før den unge kvinnen mobiliserte nok mot til å gå til politiet. Moren var også med henne til Grønland politistasjon, ventet der, og fulgte opp sin datter etter møtet med politiet. Moren var den nærmeste til å formidle sin datters følelser denne dagen, og den eneste som ville bli sitert. Det er derfor temmelig arrogant av politiet å desavuere moren som kilde i saken”.

Avisen opplyser videre at både moren og svigerinnen var tilstede på politistasjonen, men at det kun var svigerinnen som var med inn til den første samtalen. Ifølge VG er det imidlertid et ”definisjonsspørsmål om moren var til stede da voldtektsofferet skulle anmelde forholdet”, og hevder det sier litt om hva politiet vektlegger når man gjør dette til et sentralt poeng i klagen.

De tre kom til stasjonen kl 15.00, og ble kalt inn til avhør ca. kl 17. ”Det er uklart hvor lenge denne samtalen varte, politiet hevder to timer, moren mener en drøy halvtime.

Når det gjelder de gjengitte uttalelsene fra vaktleder på politistasjonene, hevder avisen at disse er gjengitt korrekt.

VG skriver videre at artikkelen avdekker at ”landets største politikammer ikke alltid har kapasitet til å ta seg av kvinner som vil anmelde en voldtekt, og at dette også gjelder på alminnelige virkedager midt i uken. I tillegg skiller politiet mellom voldtektsofre, avhengig av om de har opplevd sitt traume for 3 dager eller 3 timer siden. ”

Avisen vil ikke gå nærmere inn på hvilke kilder artikkelen bygger på, men opplyser generelt at de ytterst sjelden tar direkte kontakt med voldtektsofre. Avisen finner det påfallende at politiet med skråsikkerhet kan hevde at journalisten aldri snakket med kvinnen før han skrev artikkelen.

Avslutningsvis hevdes det at det var VGs henvendelse til politiet som ”i høyeste grad virket befordrende på politiets anstrengelser for å få innkalt offeret i vår sak til et formelt avhør. Dette skjedde kl 20.33, timer etter at vår medarbeider hadde vært i kontakt med Sentralvakten.”

Det vises for øvrig til vedlagte e-post fra offerets mor, der hun takker VG for å ha tatt opp saken.

Klageren fastholder sitt syn på at VG har strukket tittel, ingress og sitater lenger enn det finnes dekning for i saken. Vider skriver klageren:

”Leseren har uten tvil oppfattet artikkelen som at fornærmede ble møtt med en avvisende holdning, og nektet tid hos eller adgang til politiet, og at dette skjer daglig.”

”Vårt hovedanliggende i klagesaken er altså at VG uten forbehold hevder at fornærmede faktisk og objektivt sett ble avvist av politiet.”

Klageren understreker at forklaringen som ble avgitt under samtalen hos politiet er en del av anmeldelsesgrunnlaget, og at denne var grunnlaget for at politiet kunne pågripe den antatte gjerningsmannen. Det blir derfor, slik klageren ser det, feil når VG i sin artikkel velger å se helt bort ifra disse vesentlige poengene.

Klageren bestrider at fornærmede skal ha fått beskjed om å komme tilbake om tre dager, og fastholder at hun fikk beskjed om at Sentralvakten skulle ta kontakt, noe de også gjorde dagen etter.

Klageren opplyser avslutningsvis at politiet har gjennomgått saken nøye for å kartlegge om rutiner og kommunikasjon kan forbedres i møte med overgrepsutsatte, men at de ikke kan leve med at VG etterlater et uforbeholdent inntrykk av at overgrepsutsatte daglig møtes med avvisning av politiet.

VG benekter at sitatet er tatt ut av en sammenheng, og oppfordrer utvalget til nøye å lese i sammenheng hvordan Kyrdalens uttalelser refereres i den påklagede artikkelen under mellomtittelen ”Spesiell kompetanse”. VG finner det åpenbart at hans utsagn om at dette skjer hver eneste dag knyttes til at voldtektsofre må forlate politistasjonen med uforrettet sak, uten å få innlevert en anmeldelse. I tilsvaret er det også lagt ved en skriftlig redegjørelse fra telefonsamtalen med politiet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Verdens Gang (VG) om en kvinne som skal ha blitt avvist på Grønland politistasjon i Oslo og bedt om å komme tilbake neste uke, da hun kom for å anmelde en voldtekt. I oppslaget gjengis blant annet en uttalelse fra politiet om at dette skjer hver eneste dag. Klageren er Oslo politidistrikt som bestrider at kvinnen ble avvist på politistasjonen. Klageren mener artikkelen bygger på et svakt kildegrunnlag, og at sitatet som er gjengitt fra politiet er brukt i en annen sammenheng enn det var uttalt.

VG er uenig i at artikkelen bryter med god presseskikk, og viser til at det er et ubestridt faktum at kvinnen følte seg avvist hos politiet, og at hun rent faktisk ikke fikk levere inn en formell anmeldelse den aktuelle dagen. Avisen hevder sitatet er gjengitt korrekt, og at artikkelen bygger på et tilstrekkelig kildegrunnlag.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke betydningen av at pressen driver en uavhengig kontroll av vårt rettssystem, og at det til enhver tid rettes et kritisk søkelys på hvordan politiet utøver sin virksomhet. I lys av dette mener utvalget at VG har satt fokus på et viktig tema i den innklagede artikkelen.

Etter utvalgets oppfatning har avisen opptrådt i tråd med god presseskikk når det gjelder valg og kontroll av kilder. Utvalget vektlegger her at det oppgis i artikkelen at det er moren som er kilde, og at avisen har kontaktet politiet før publisering for å kontrollere opplysningene. Det foreligger derfor ikke brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Utvalget finner videre uthevelsen av sitatet fra politiet presseetisk akseptabel, ettersom sitatet er gjengitt i teksten i sin opprinnelige sammenheng.

Slik utvalget ser det går avisen langt, både i overskrift og i ingress, ved å fastslå hendelsesforløpet. Som både klageren og avisen har fremhevet, er det liten grunn til å tvile på kvinnens følelse av å bli avvist. Utvalget finner imidlertid ikke tilstrekkelig kildegrunnlag for å fastslå at kvinnen ble avvist. Selv om hun ikke fikk anmelde forholdet den aktuelle dagen, er det et ubestridt faktum at hun ble tatt imot av politiet, og at hun fikk avgi en forklaring. Etter utvalgets oppfatning framstiller avisen her fornærmedes følelse av å bli avvist som et faktisk forhold, noe det ikke er dekning for i stoffet.

Når det gjelder ingressen, står påstand mot påstand i spørsmålet om kvinnen ble bedt om å komme tilbake neste uke. Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel ha formidlet dette i en mindre konstaterende form, ikke minst fordi man på publiseringstidspunktet satt med opplysninger om at politiet skulle kontakte kvinnen.

På bakgrunn av ovenstående mener utvalget at overskrift og ingress til sammen går lenger enn det er dekning for i stoffet, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.

På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse