NN (ved advokat) mot Valdres
Valdres brakte i perioden 15.10.99 til 21.10.99 tre reportasjer om en konkret konsesjonssak som hadde versert over lengre tid. Ett av spørsmålene i saken var om staten burde bruke sin forkjøpsrett. Tvisten endte med at Landbruksdepartementet ga kjøperen konsesjon til den aktuelle eiendommen, og dermed ble ikke statens forkjøpsrett gjort gjeldende. I forbindelse med saken skrev lederen for det lokale bondelaget et brev til Landbruksdepartementet, hvor hun ønsket at staten skulle gripe inn med sin forkjøpsrett. I avisens første reportasje fredag 15.10.99 skrives det følgende:
«I brevet ? blir det hevda at hytteeigedomen har vore opparbeidd landbruksjord.
«Halvparten er fulldyrket, mens resten er overflatedyrket. Hele arealet må derfor kunne karakteriseres som særs godt beiteland», heiter det i brevet.»
Kjøperens høyesterettsadvokat står frem i avisen og karakteriserer bondelagets innspill som «fantasifulle argumenter med til dels uriktige faktiske opplysninger» . Han mener eiendommen er alminnelig steinet utmark med lyng, brisk og andre vekster, og at bondelagets brev «har skapt ei overdimensjonert sak». Lederen av bondelaget får anledning til å kommentere saken, og uttaler at advokaten » ikkje kan vera kjent på staden det er tale om.» For ytterligere opplysninger viser hun til sin advokat. Det går frem av reportasjen at han ikke vil uttale seg uten å ha rådført seg med sin klient, og at avisen ikke vil vente på dette.
Valdres prøvde i sammenheng med denne reportasjen å komme i kontakt med den lokale landbrukssjefen, men han var ikke tilgjengelig. Lørdag 16.10.99 følges derfor saken opp med
en reportasje der næringssjefen får uttale seg, og overskriften er: «- Hytteeigedomen kan umulig ha vore fulldyrka» . Landbrukssjefen mener høyesterettsadvokaten har rett i sin kritikk, og at bondelaget bevisst feilinformerte departementet i sitt brev.
Styremedlemmene i bondelaget tok avstand fra lederens brev til Landbruksdepartementet, og på styremøtet tirsdag 19.10.99 ble hun anmodet om å fratre sin stilling med øyeblikkelig virkning. Hun aksepterte dette. Avisen skriver om fratredelsen i sin tredje reportasje om saken torsdag 21.10.99 , og lar ett av styremedlemmene i bondelaget uttale seg. Det går frem at den avtroppende lederen fikk anledning til å kommentere saken, men valgte å ikke benytte seg av dette.
KLAGEN:
Klageren , den avtroppende lederen i bondelaget via advokat, hevder at Valdres har brutt flere presseetiske normer i denne saken.
For det første mener hun at reportasjen fredag 15.10.99 inneholder feilaktige opplysninger, idet avisen har utelatt det vesentligste i brevet fra lederen i bondelaget. Hele det siterte avsnittet i brevet lød opprinnelig slik:
«Arealet på gnr. 46 bnr. 14 har i sin tid vært opparbeidet landbruksjord. Halvparten er fulldyrket, mens resten er overflatedyrket. Hele arealet på gnr. 46 bnr. 14 må derfor kunne karakteriseres som særs godt beiteland for dyr og her særlig strofe.» (Det som er understreket manglet i reportasjen.)
Klageren mener avisen har brutt sin selvstendige plikt til å kontrollere at de faktiske opplysningene som høyesterettsadvokaten kom med, var korrekte, og at en normal kildekontroll ville ha forhindret denne feilaktige informasjonen. Hun mener også at avisen i sin reportasje torsdag 21.10.99 legger til grunn de samme gale påstandene.
For det andre anføres det at reportasjen lørdag 16.10.99 hadde en overskrift som gikk lengre enn det var dekning for i stoffet. I overskriften benytter avisen begrepet » fulldyrka» , mens det i selve teksten kun vises til at jorda er «dyrka» . Det presiseres at «[a]lle med et snev av kunnskap om landbruk, vet at det er stor forskjell på jord som er dyrket og jord som er fulldyrket» , og «at avisen har vært grovt uaktsom da overskriften ble utformet. Avisens manglende presisjon her, styrker for øvrig det bildet at avisen har vært med på å skape; at [hun] ikke er troverdig.»
Til sist hevder klageren at avisen brøt god presseskikk da den ikke ga henne anledning til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene som landbrukssjefen kom med i reportasjen lørdag 16.10.99 .
TILSVARSRUNDEN:
Avisen kan ikke se å ha brutt retningslinjene for god presseskikk, og fremhever at det er «sakens kompleksitet og antatt allmenne interesse i et jordbruksdistrikt» , som er bakgrunnen for reportasjene i avisen.
Valdres oppfatter reportasjen fredag 15.10.99 som «godt håndverk» , og mener begrepsforskjellen i avisens overskrift og i resten av stoffet lørdag 16.10.99 kun angår
nyanseulikheter. Den legger likeledes til at det klart går frem av reportasjen hva som er intervjuobjektets uttalelser og hva som er avisens omskriving, og avslutter med å vise til at verken klager eller hennes advokat har gjort forsøk på å komme med tilsvar i avisen.
Klageren fremhever at den uriktige overskriften lørdag 16.10.99 kunne vært unngått derfor hun hadde fått anledning til å uttale seg. Ellers vises det til at verken klageren eller hennes advokat har kommet med leserinnlegg til avisen, fordi den tidligere lederen av bondelaget allerede har uttalt at det som står i brevet til Landbruksdepartementet, er riktig.
Avisen fastholder sitt standpunkt, og «mener at denne saken er av så spissfindig og polemisk art at den faktisk burde avvises for behandling.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre reportasjer i Valdres om en konkret konsesjonssak som hadde pågått over lengre tid, og hvor det ble rettet sterk kritikk mot klagerens engasjement i tvisten. Klageren, en tidligere lokal bondelagsleder, hevder via advokat at den første og siste reportasjen inneholdt feilaktige opplysninger og var preget av manglende kildekritikk. Bakgrunnen for dette er at klageren mener avisen utelot vesentlige deler da den siterte et brev hun hadde sendt i forbindelse med konsesjonssaken, og at redaksjonen ikke gjennomførte sin selvstendige plikt til å kontrollere at de faktiske opplysningene fra intervjuobjektet var korrekte. Likeledes klages det på at overskriften i den andre reportasjen gikk lengre enn det var dekning for i stoffet, idet klageren skiller mellom begrepene «dyrka» og «fulldyrka». Det klages også på at det ikke var gitt mulighet til samtidig imøtegåelse etter den andre reportasjen.
Valdres anfører at den ikke kan se å ha brutt retningslinjene for god presseskikk, og at reportasjene er godt håndverk. Avisen hevder at begrepsforskjellen, «dyrka» og «fulldyrka», i den ene overskriften og i reportasjen for øvrig, kun angår nyanseulikheter. Etter avisens mening gikk det klart fram av reportasjen hva som var intervjuobjektets uttalelser og hva som var avisens omskrivning.
Pressens Faglige Utvalg mener Valdres var i sin fulle rett til å sette søkelys på den aktuelle konsesjonssaken. Utvalget konstaterer at redaksjonen utelot deler av klagerens brev, men kan ikke se at avisens gjengivelse ga et misvisende bilde av hennes innspill i tvisten. Her legger utvalget vekt på at klageren selv fikk kommentere intervjuobjektets angrep i samme reportasje. Utvalget mener derfor redaksjonen har gjort sitt for å kontrollere at opplys-ningene i saken var korrekte, og at avisens kildebruk ikke kan kritiseres.
Utvalget konstaterer også at redaksjonen hadde ulik begrepsbruk i en av reportasjenes overskrifter og i hovedteksten, men kan likevel ikke se at avisen har gått lengre enn det var dekning for i stoffet. Utvalget legger i denne sammenheng vekt på at redaksjonen med sitatstrek i tittelen markerte at dette var intervjuobjektets uttalelser.
På generelt grunnlag viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, men anser at en slik rett ikke automatisk vil foreligge når klageren tidligere har fått uttale seg om det samme forholdet.
Valdres har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen