["1975"] mot Kapital

Kapital publiserte fredag 27. august 2010 (nummer 14/2010) en lengre nyhetsartikkel om advokat Mona Høiness. Tittelen på førstesiden var «Mona Høiness kuppet gammel dames 50-millioners villa» med et bilde av Høiness. Inne i bladet startet den fem sider lange artikkelen med stikktittelen «Kjendisadvokat Mona Høiness kuppet gammel dames 50-millioners villa» og hovedtittelen «- Jeg er ingen raner». Ingress:

«En nyrestaurert Frogner-villa på tusen kvadratmeter med to mål tomt og monogrammet ”H” på gjerdet. Det kan Mona Høiness boltre seg på etter å ha vært hjelpeverge og nærmeste pårørende for en 90 år gammel rik og dement dame.»

Ifølge artikkelen har Høiness flyttet inn hos kvinnen (NN) og pusset opp for millioner – og dette skal være årsaken til både nabokonflikt og arvestrid:

« [Høiness] ligger i en nabokonflikt og i noe som kan utvikle seg til en arvestrid av dimensjoner. Kjendisadvokaten, som holder på med å selge luksusboligen sin på Bygdøy og har flyttet til Frogner, bor nå i en gigantisk villa eid av barnløse (NN; sekr.anm.) – enken etter den velstående høyesterettsadvokaten (NNs ektemann; sekr.anm.). Den 90 år gamle kvinnen er dement, sitter i uskiftet bo og nekter tilsynelatende å ha kontakt med andre enn Høiness.»

Mona Høiness uttaler tidlig i artikkelen:

«- Jeg synes det er veldig urettferdig hvis du skal henge ut meg som en som raner en gammel dame, fordi det er bare tull! Jeg har bodd her til og fra i ti år. Vi har hatt et vennskap i snart 30 år, og (NN; sekr.anm.)har vært som en mor for meg. Det er mange som lar foreldrene sine råtne på gamlehjem, men det kommer ikke jeg til å gjøre, sier Høiness.»

Under mellomtittelen «- Markerer revir» uttaler flere naboer seg anonym.

«- Man skulle tro man var i Colombia utenfor huset til en narkobaron som har murt seg inne. Hvilken interesse har (NN; sekr.anm.) av å sette opp en slik smijernsvegg med monogrammet H på? »

«- For en stund siden var det et stort messingskilt med navnet Mona Høiness på den ene portstolpen, men det er tatt bort nå. Nå står det bare at eiendommen er videoovervåket og det er en calling der. Dette er et fantastisk staselig hus! Jeg vet ikke hvordan hun har fått det til og om det går an å være verge og flytte inn i huset og pusse opp?»

Naboene hevder de ikke har sett mye til Høiness før den eldre damen ble dement.

«– Nei, det har vi ikke sett. Jeg har tidligere sett at det har kommet en gammel stusselig bil med hedmarkskilter, men den kommer aldri nå lenger, sier den ene naboen.»

«– Første gang jeg så Mona Høiness var i vinter, da hun hadde problemer med å få Mercedes’en inn på eiendommen, istemmer en annen nabo.»

En fjerde nabo uttaler seg om dobbeltrollen som kan oppstå for en hjelpeverge:

«– Jeg vet ikke om eiendommen er testamentert til Høiness, men når hun markerer revir ved å sette opp monogrammet ”H”, tyder det på at hun er mer enn en gratis leieboer. Jeg er ikke ekspert på dette området, men man kan helt klart komme i en dobbeltrolle hvis man skal passe på økonomien til en person, samtidig som man blir begunstiget når det gjelder eiendommen […].»

Naboer varslet Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune om byggearbeidene, og kommunen informerte deretter Høiness om at endringene var søknadspliktige. I artikkelen omtales et svarbrev fra Høiness til Plan- og bygningsetaten, her forklarer Høiness at NN er som en mor for henne. Videre at alle naboer kjenner til at Høiness steller for kvinnen slik at kvinnen kan bo hjemme og slippe sykehjem. Det siteres fra brevet i artikkelen:

«Jeg har gradvis over de siste år måtte trappe ned på min advokatpraksis for å hjelpe henne»

I samme brev forklarer Høiness at årsaken til oppføringen av gjerdet var på grunn av kvinnens sykdom (demens):

«I og med at (NN: sekr.anm.) er blitt gradvis mer dement, husker hun dårlig og er etter hvert blitt svært ukritisk til hvem hun henvender seg til. Uansett tid på døgnet ropte hun inn tilfeldige forbipasserne og ba dem gå opp i 2. etasje for å hente meg.»

Naboene, sameiet i (adresse), mener brevet fra Høiness til kommunen inneholder en rekke feil og kaller det hele for en «amerikansk såpeopera».

Artikkelen beskriver videre Høiness’ dobbeltrolle som advokat, hjelpeverge og venn for NN, blant annet det at Høiness var hjelpeverge samtidig som hun organiserte oppussing. I artikkelen uttaler en advokat seg om at en hjelpeverge ikke skal ha noen fordeler av sitt verv. Også Overformynderiet i Oslo kommune er kontaktet, men sier de ikke har noe med saken å gjøre, siden Høiness ikke er hjelpeverge for NN lenger. Hjelpevergeforholdet opphørte i april 2010.

Under mellomtittelen «– Blir utestengt» intervjues familie og venner av NN, blant andre AA. Han er registrert som varamedlem i NNs selskap (NNs ektemanns navn), har tidligere bodd på eiendommen og sier han var en nær venn.

«- Mona Høiness har forskjøvet (NN; sekr. anm.) muligheter til å ha kontakt med folk hun tidligere har hatt kontakt med, så dette er litt vanskelig. Hun restaurerer eiendommen og tar seg til rette.»

Flere i familien til NN sier det samme som AA: BB (svigerinnen), CC (niese), DD (gift med søsteren til niesen), og EE (fetter).

«- Jeg kan ikke forstå at NN (sekr. anm.)skal ha blitt så klar igjen. Det ligger så mye her som må ordnes opp i. Oppussingen borti (adresse; sekr. anm.) er helt forferdelig når mennesket er dement og stadig befinner seg på sykehjem. Det er snakk om oppussing for millioner. Hun ønsker nok å overta alt sammen, sier BB.»

Det kommer også frem at familien har engasjert advokat og fått vurdert saken juridisk, men at de ikke har kommet noen vei. CC sier:

«- Men Mona Høiness holder seg hele tiden innenfor loven, så vi har i grunnen ikke så mye å komme med. Boligen i (adresse; sekr. anm.) kommer antageligvis Mona Høiness til å arve, men det er snakk om mange, mange flere millioner. Boligen er pusset opp for millioner. Hun sier det er for å tilrettelegge for at NN skal kunne bo der, men hun har jo vært mye på ulike institusjoner. Hun hadde et ganske langt opphold under restaureringsarbeidet. I april-mai var hun på Madserud sykehjem, og nå har hun nettopp vært på Majorstutunet noen uker»

EE:

«- Jeg går ut fra at Mona får alt i testamentet, det er ikke småtterier.»

Under mellomtittelen «– Jeg ble advart» uttaler Mona Høiness seg først om innholdet i brevet hun sendte til kommunen:

«(
– NN; sekr.anm.) har vært som en mor for meg i snart 30 år, og jeg går ikke rundt og forteller om hennes helsetilstand. Grunnen til at dette ble nevnt i brevet til Plan- og bygningsetaten var at dette er en av forklaringene på hvorfor jeg satte opp gjerde. Andre årsaker var tyveri av hagemøbler og sykler. Jeg vil selvfølgelig innrette meg etter de pålegg som kommer fra Plan- og bygningsetaten.»

Videre kommenterer Høiness sin rolle som hjelpeverge, og opplyser at bakgrunnen var advarsler fra NN om en del mennesker i mannens familie. Høiness opplyser om at pengene til oppussingen gikk gjennom Overformynderiet, og at NN, etter en legesjekk, ble vurdert samtykkedyktig og at hjelpevergeordningen derfor ble opphevet. Høiness forteller videre at hun har trappet ned i jobben for å hjelpe kvinnen. Hun svarer på ryktene om arv og om hun forventer en arvestrid. Høiness uttaler seg også om oppføringen av porten med monogrammet ”H”. Når det gjelder påstanden om at Høiness skal ha hindret familien i å ha kontakt med NN, svarer Høiness:

«- Mange gamle mennesker opplever at de blir veldig populære når de blir gamle, men det biter ikke (NN; sekr. anm.) på. Hvis du skal fremstille meg som en person som skal rane en gammel dame, vil jeg gjerne at du snakker med legene som (NN; sekr. anm.)har betrodd seg til. Dette temaet har (NN; sekr. anm.)også skrevet masse brev om.»

Artikkelen avsluttes med et brev Kapital har fått fra NN:

«Kapital får ikke snakke med (NN; sekr. anm.). Senere mottar vi imidlertid et håndskrevet brev fra (NN; sekr. anm.)der det heter at hun blir lei seg hvis vi skriver om hennes helsetilstand eller det faktum at hun ikke ønsker kontakt med en del mennesker i hennes manns familie. ”Sykejournalene mine beskriver hvorfor eg ikke ønsker kontakt. Dette vet legene. Jeg ønsker å bo hjemme med Mona som alltid har vært som en datter for (min mann; sekr.anm.) og meg. Jeg er fornøyd med oppussing, gjerdet med monogram og hagearbeid”, skriver (NN; sekr. anm.) til Kapital.»

Artikkelen inneholder flere bilder både av Mona Høiness og Frogner-villaen, samt bilder av flere familiemedlemmer som uttaler seg i artikkelen.

KLAGEN:

Klager er Mona Høiness via sin advokat Halvard Helle. Klageren mener oppslaget om at Høiness har kuppet en eldre dames hus er et grovt overtramp og ikke har rot i virkeligheten. Klager mener at Høiness er vant til et sterkt personfokus og ikke er lett å krenke, men skriver: «Kapital har […] rettet et tarvelig anslag både mot hennes personlighet og yrkesutøvelse som ikke kan bli stående uimotsagt.»

Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke), 4.4 (tittelbruk), 3.1 og 3.2 (anonyme kilder). Klager skriver: «For det første – og dette er for Mona Høiness det viktigste punktet – settes hennes integritet, omdømme og hederlighet som privatperson og som advokat i tvil på en måte som bryter med VVP art. 4.1 om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Klager viser her spesielt til førstesideoppslaget og til tittelbruken inne i bladet, som klager mener går langt i å slå fast at Høiness har beriket seg på andres bekostning etter å ha vært hjelpeverge.

Klager mener den sterke ordbruken i titlene mangler holdepunkter i faktum. Det henvises også til en artikkel i Dagbladet hvor Kapitals redaktør har sagt at Høiness har okkupert villaen. Klager skriver: «Faktum er [som vedleggene viser: sekr. anm.] at Mona Høiness gjennom snart 30 år har hatt et nært vennskap med NN og hennes avdøde ektemann. Det å ta seg av NN og hjelpe henne i det daglige, er noe ganske annet enn å kuppe og okkupere en villa. Høiness har selv bolig i Huk aveny på Bygdøy, i det man kan kalle ordnede og møblerte forhold. Hun har aldri hatt kupp- eller okkupasjonsplaner av noe slag, og denne ordbruken er både feilaktig og svært krenkende.» Når det gjelder tittelbruken inni bladet, mener klager det er presseetisk uakseptabelt å sammenfatte Høiness’ utsagn i brødteksten til tittelen «- Jeg er ingen raner». Klager skriver: «Dette konstruerte dementiet er en illojal og misvisende sitatbruk som ikke har holdepunkter i teksten.»

Videre anføres brudd på punkt 3.1 og 3.2 fordi Kapital lar fire anonyme naboer uttale seg, noe klager mener er «rent nabosladder». Ifølge klager har Høiness i mange år samarbeidet med nære naboer for å ivareta NNs sikkerhet og trygghet. Klager anfører at man skal ha legitime grunner for å sitere anonyme kilder, og skriver: «Men presseetisk sett strekker retten til å bruke anonyme kilder seg ikke til å bibringe ondsinnet og løst slarv over hagehekkene på Frogner». Klager betviler også om bladet virkelig har snakket med naboene.

Klagen inneholder en omfattende redegjørelse av forholdet mellom Mona Høiness og ekteparet. Et forhold som startet for 27 år siden da Høiness begynte som advokatfullmektig i advokatpraksisen til NNs ektemann. Hans kone, NN, var kontorsjef. Ifølge klager utviklet dette seg til et nært vennskapsforhold. Da NNs ektemann døde i 2002 var det Høiness som våket over ham på dødsleiet. Det vises også til NNs ektemann dødsannonse hvor Mona Høiness, sammen med NN, står oppført som nærmeste pårørende. Klager legger ved, med samtykke fra NN, materiale som klager mener dokumenterer dette nære forholdet:

– fullmakt (19.02.2007): NN gir Høiness fullmakt til å ordne alle hennes økonomiske anliggender
– bekreftelse på innflytting og oppussing (07.09.2008): NN har skrevet at hun vil at Høiness skal bo hos henne og pusse opp
– brev fra NN til slektninger (03.12.2008): Ber om at slektninger slutter å komme
– brev fra NN til Høiness (11.12.2008): Forteller om plagsomme slektninger
– erklæring fra NN til Overformynderiet (25.02.2010): At Høiness skal være hennes hjelpeverge
– brev til Kapital fra advokat Mona Høiness og NN (17.08.2010): Redegjørelse forut for publisering av innklaget artikkel
– legeerklæring fra fastlegen (21.08.2010): Gjelder NNs samtykkekompetanse
– takkebrev fra NN til fastlegen (23.08.2010)
– pressemelding fra NN (27.08.2010) til Aftenposten, VG og Dagbladet
– takkekort til advokat
– dødsannonsen til NNs ektemann fra Aftenposten (07.05.2002)

I legeerklæringen skriver fastlegen: «Grunnet skrantende helse hadde NN et opphold på sykehjem i 2008. NN fant seg ikke til rette på sykehjemmet og ytret gjentatte ganger at hun helst ville bo i sitt hjem. NN kom så til en avtale med Mona om at NN skulle flytte tilbake til hjemmet i (adresse) og at Mona skulle bistå henne der med nødvendig stell. Gjennomføringen av dette var imidlertid helt avhengig av at boligen ble betydelig oppgradert. Boligen var mht. flere avgjørende forhold ikke egnet for stell av pleietrengende pasient.»

Klager skriver: «Samlet sett gir materialet et bilde av forholdet mellom Mona Høiness og ekteparet (nn) som er ganske annerledes enn det Kapital har valgt å formidle. Kapital har vært vel kjent med dette, men bladet har likevel mot bedre vitende valgt å spisse reportasjen som et anslag mot hederligheten til Mona Høiness.»

Videre opplyser klager om at det ikke finnes noen arvestrid fordi ekteparet (nn) ikke har livsarvinger og testamentet er lovformelig satt opp (20.02.2007). Det anføres også at det ikke er uvanlig at pårørende eller nærstående påtar seg hjelpevergeoppdrag. Videre skriver klager at oppussingen startet før Høiness flyttet inn (07.09.2008), og før hun ble hjelpeverge (18.03.2009). Ifølge klager ble Overformynderiet kontaktet av Høiness selv, og det var dem som godkjente oppussingen og foretok de konkrete utbetalinger. Overformynderiet opphevet hjelpevergemålet 13. april 2010 da NN fungerte bedre.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser klagen, og skriver: «Som ansvarlig presseorgan har vi snarere ivaretatt vår oppgave som informasjons- og debattformidler i en sak av stor allmenn interesse; nemlig hvordan en profilert advokat har kommet i posisjon til om mulig å overta enorme eiendomsverdier fra en eldre, barnløs privatperson hun ikke er i familie med. Disse verdiene er anslått et sted rundt – eller over – hundre millioner kroner.»

Bladet anfører at Høiness-saken er én av flere artikler hvor Kapital har satt søkelyset på advokater og hvordan de oppfyller sin samfunnsrolle, og argumenterer videre for at det var viktig og riktig å trykke denne saken på grunn av Høiness’ rolleblanding: «Advokat Høiness har satt seg i en situasjon der hun på uheldig vis blander ulike roller. På den ene siden er hun en god venn av den demente enken. På den andre siden opptrer Høiness som advokat for henne (det fremgår bl.a. av brevhodet på vedlagte brev til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, jf. vedlegg 1). På den tredje siden mottar hun økonomiske fordeler fra henne (slik som gratis bopel og tilgang til diverse hytter). Når hun til alt overmål har påtatt seg en rolle som enkens uhildede hjelpeverge – og har store egeninteresser i enkens personlige økonomi – blir rolleblandingen total. Spesielt i saken er det også at enken, som først er erklært dement og av den grunn har fått hjelpeverge, senere får vergemålet opphevet med begrunnelse av at hun har blitt friskere.»

Slik Kaptial ser det, har bladet full dekning for sine påstander, og mener dette er godt dokumentert gjennom offisielle dokumenter, samt en rekke troverdige og uavhengige kilder. Videre skriver bladet at Høiness har blitt konfrontert med og fått anledning til å svare på alle fakta og påstander i artikkelen. Klager fikk også tilsendt alle uttalelsene sine på e-post for sitatsjekk, og dette skjedde i god tid før artikkelen gikk i trykken. Kapital skriver også at bladet i ettertid gikk med på å endre mange av uttalelsene etter klagers eget ønske: «Både Kapitals journalist og redaktør har hatt mange timelange telefonsamtaler med Høiness i denne forbindelse, og advokat Høiness har selv både overfor journalist og redaktør gitt uttrykk for at hun var veldig fornøyd med å få sin versjon av saken så grundig gjengitt på trykk.»

Når det gjelder tittelbruken, skriver Kapital at det ikke er holdepunkt for å hevde at bladet har gått lenger i overskrifter enn det er dekning for, og mener hele klagen bunner i at klager har misforstått begrepet «å kuppe». Bladet mener ordet «kuppe» er et helt vanlig begrep i norsk språk, og legger ved en omfattende dokumentasjon over begrepsbruken i norske medier (se vedlegg). Kapital hevder ordet ikke har noe med kriminelle eller strafferettslige forhold å gjøre, og skriver: «Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ettbindsleksikon definerer ordet «kupp» på følgende måte: Kupp (av fr): Dristig handling med heldig utfall; noe som er kjøpt for en gunstig pris; plutselig maktovertagelse. Å kuppe er altså ikke det samme som å gjøre noe kriminelt, slik klager forsøker å fremstille det som. I Kapitals artikkel er ordet brukt i betydningen “gjøre et varp” eller en “god deal”, og vi regner det som ubestridt at advokat Mona Høiness har fått til en god deal når hun kan bo gratis i en villa til cirka 50 millioner kroner midt i smørøyet på Oslos beste vestkant, samt at hun får disponere alle eiendommene til NN og bo på hyttene hennes. Siden mye også taler for at hun har blitt tilgodesett med store verdier i testamentet til NN – Høiness benektet blant annet ikke dette da Kapital spurte henne om det – mener vi å ha et svært godt grunnlag for å hevde at hun har gjort “en usedvanlig god deal”, eller på godt norsk: et kupp!»

Når det gjelder «raner»-overskriften, skriver Kapital: «Kapital har ikke på noe tidspunkt brakt frem ordet “ran” i saken – det er det advokat Høiness som selv har gjort. Og det har hun gjort på bakgrunn av våre spørsmål. Hun har altså selv, på bakgrunn av sakens materier, kommet opp med betegnelsen “raner” – eller rettere sagt: – “ingen raner”.» Kapital anfører at Høiness i en årrekke stadig har henvendt seg til media hvor hun ofte har fått komme til orde med sine uttalelser. Hun kan således ikke regnes som uvitende om hva egne uttalelser kan medføre av overskrifter og sitater.

Kapital skriver: «Vi mener derfor det er klart at Kapital i sin omtale av Høiness har vært saklig med tanke på både innhold og presentasjon av artikkelen. Vi har hatt god dekning for ordene vi har brukt. Og vi har som nevnt heller ikke brukt en overskrift det ikke er dekning for i teksten. Kapital avviser derfor på det sterkeste at vi har handlet i strid med VVP art. 4.1 eller 4.4.»

Når det gjelder bruken av anonyme kilder, argumenterer Kapital for at majoriteten av utsagnene i artikkelen har kommet fra sentrale, navngitte og troverdige kilder, og skriver: «Vi har med andre ord fulgt Vær Varsom Plakatens hovedregel om at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres. I de tilfellene vi ikke gjorde det, var det av hensyn til kildevernet.» Kapital skriver at flere av kildene hadde tungtveiende grunner for ikke å stå frem. Om bruk av uttalelser fra anonyme kilder, skriver Kapital at redaksjonen var ekstra kritiske og kryss-sjekket informasjon med ulike dokumenter og det andre intervjuobjekter fortalte: «Det er ikke sladder disse kildene kommer med, men offisielle innspill i en byggesak hvor advokat Mona Høiness har opptrådt i strid med loven. Som vi også har redegjort for tidligere er heller ikke påstandene om advokat Mona Høiness’ dobbeltroller bare slarv eller påstander hentet fra tomme luften, slik hun forsøker å avfeie dem med, men berettigede påstander med full forankring i virkeligheten.» Kapital skriver at minst én av kildene i ettertid har sagt seg villig til å ta det ubehaget som måtte oppstå som følge av at kilden blir dratt inn i saken. Kapital navngir denne kilden i sitt tilsvar.

Kapital har anførsler til flere av vedleggene til klagen, og til det Kapital kaller sviktende logikk i klagerens argumentasjon. Det gjelder blant annet fullmakten fra NN, som Kapital mener er ført i pennen av Høiness selv. Videre gjør Kapital et poeng ut av at fullmakten, hvor NN overlater alt ansvar for sine økonomiske anliggender til advokat Høiness, er skrevet dagen før NN oppretter sitt eget testamente. Kapital mener at Høiness kan ha handlet i strid med både Vergemålsloven og Advokatforskriften (Regler for god advokatskikk). Kapital hevder at klager i brevs form og i ulike regnskap (se vedlegg) har signert med advokattittelen, og at det derfor ikke er privatpersonen det er snakk om, men advokaten Mona Høiness. Bladet hevder at det kan bli stilt spørsmål om testamentets gyldighet, og at det er derfor Kapital i artikkelen skriver at «saken kan utvikle seg til en arvestrid av dimensjoner». Kapital påpeker at det allerede også har blitt det.

Klager mener Kapital skyter på siden av sakens tema som ifølge klager er brudd på regler om tittelbruk, saklighet og omtanke og bruken av anonyme kilder.

Klager hevder Kapital forsøker å konstruere en interessekonflikt som ikke finnes, og mener Kapital har forvrengt faktaframstillingen i sitt tilsvar.

Klager skriver: «Det foreligger ingen tvist med naboene. […] Ikke en eneste nabo har reagert på nabovarselet som ble sendt ut vedrørende gjerde.» Klager legger ved et brev fra arkitekten (26.10.2010) hvor det står at det ikke er mottatt protester fra naboer.

Ifølge klager forsøker også Kapital å konstruere en arvestrid som ikke eksisterer. Klager mener det er kun Kapital som reiser spørsmål ved testamentets gyldighet.

Til slutt anfører klager at det var Høiness’ plikt som hjelpeverge å ta vare på huset og sørge for at det holdt en tilfredsstillende standard.

Kapital avviser at tilsvaret «skyter på siden av det som er sakens tema» og hevder at tema i den innklagede artikkelen er: «Hvordan Høiness som advokat har innyndet seg hos sin klient, for deretter å komme i posisjon til å flytte inn i, overta og arve blant annet villaen hennes. Eller for å bruke det mer folkelige og dekkende begrepet, hvordan Høiness ”kuppet” den.» Bladet hevder at de i sitt tilsvar utelukkende argumenterer for hvorfor de har skrevet det de har skrevet. Bladet mener saken er av allmenn og prinsipiell interesse, og handler om hvordan advokater og verger ikke kan opptre. Bladet skriver: «Som en av Norges mest profilerte advokater må Mona Høiness tåle et kritisk søkelys på egen person, spesielt ettersom hun har satt seg i så mange uheldige dobbeltroller og rollekonflikter som hun har gjort i denne saken.»

Videre skriver Kapital at de ikke har noe i mot Mona Høiness personlig og at bladet ikke har skrevet hva som helst om henne, men forholdt seg til fakta og referert dem riktig. Kapital hevder de har lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Kapital legger også ved en oversikt over når NN har vært inn og ut av ulike sykehjem, og viser i tilsvaret til en søknad om nytt langtidsopphold som er under behandling.

Angående nabotvisten skriver bladet at det ikke er riktig slik klager skriver at det ikke foreligger noen tvist med naboene. Ifølge Kapital ble det ikke sendt ut noe nabovarsel da hun satte opp gjerdet, og det er dette naboene har reagert på. Kapital viser til brev fra xx (nabo) til Oslo kommune 9. februar (vedlegg), og andre navngitte og ikke navngitte naboklager, som det er referert til i Kapitals artikkel.

Når det gjelder arvestriden, mener Kapital at det ikke er slik at testator trenger å ha avgått ved døden før striden om arven oppstår, Kapital mener nettopp denne saken er et bevis på dette, og viser til av NN øvrige familie har engasjert advokat i saken. Kapital skriver også at familien vurderer å klage Høiness inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg for brudd på Regler for god advokatskikk.

Angående spørsmål rundt gyldigheten av testamentet, mener Kapital at det slett ikke er grove insinuasjoner og fri fantasi, som klager skriver, å hevde at testamentet ble opprettet under særdeles tvilsomme omstendigheter. «Faktum derimot er at NN den 19. februar 2007 var så dårlig at hun ikke lenger maktet å ta vare på seg selv og sin egen økonomi. Hun gav derfor advokat Mona Høiness fullmakt til å ordne alle hennes økonomiske anliggender. Men allerede dagen etter skal hun plutselig ha blitt frisk nok til å skrive sitt eget testamentet– som det angivelig ikke engang skal være grunnlag til å reise tvil om. Dette er ifølge flere toppjurister som Kapital har snakket med mer enn god nok grunn til å reise spørsmål ved testamentets gyldighet. Dessuten setter det advokat Mona Høiness i en svært uheldig rollekonflikt, siden hun både er advokat for testator og etter alt å dømme er den som bli mest tilgodesett i testamentet (Høiness avviser heller ikke dette selv).»

Til slutt skriver Kapital: «Vi har ellers stor forståelse for at advokat Høiness ikke liker hverken forsiden, innholdet eller overskriften i vår artikkel, men angrepet på Kapitals journalistikk som strategi for å forsvare egne brudd på Vergemålsloven og Regler for god advokatskikk må ikke tolereres. Don’t shoot the messenger!»

Sekretariatet mottok etter tilsvarsrunden var avsluttet en uttalelse fra Mona Høiness knyttet til et nytt oppslag om henne, som stod på trykk i Kapital nummer 19/2010 med tittelen: «Tvil om testamentet». Etter samtale med klager presiseres det at dette ikke er noen ny klage, eller en utvidelse av klagegrunnlaget, men en orientering til utvalget.

Klager skriver: «Dette massive presset gjør sterkt inntrykk på min klient, hun har behov for å la PFUs medlemmer vite at hun ikke har noe å gjøre med opprettelsen av testamentet som NN har fått utformet i lovens former.»

«Tatt i betraktning av at hennes portrett har prydet Kapitals forside store deler av høsten, og øyensynlig vil gjøre det så lenge hun fortsetter å opponere mot bladets journalistikk, er det viktig for henne å slå fast en gang for alle at det ikke er grunnlag for kampanjen mot henne og det siste oppslaget ikke på noen måte kan rettferdiggjøre det innklagede oppslaget.»

I uttalelsen forteller Høiness om hvordan både hun selv og NN opplever oppslagene i Kapital. De føler seg uthengt. Videre anføres det at artiklene er oppkonstruert, og at ikke sannheten kommer frem. Det vises også til en e-post fra Kapitals journalist i forbindelse med eventuelle nye artikler. Klager hevder at det er lagt inn forutsetninger i Kapitals spørsmålsstilling som ikke stemmer med faktum.

Kapital skriver at innholdet i klagers orientering, ikke har noe med den innklagede artikkel å gjøre. Kapital mener det er feil å ta med dette som vedlegg til sakens dokumenter, men skriver: «Når brevet likevel fremlegges PFU, ser Kapital seg nødt til å kommentere.»

Kapital hevder at den redaksjonelle beslutning om å følge opp Høiness-saken i påfølgende utgave, var begrunnet ut i fra de advokatetiske overtrampene og lovbrudden klager selv hadde begått, og skriver: «Bryter man som en av Norges ledende advokater Regler for god advokatskikk, må man påregne at dette blir omtalt i pressen.»

Slik Kapital ser det, har Høiness selv bidratt til det massive presset ved å sende ut pressemeldinger. Av den grunn fikk Høiness forsiden på Dagbladet, og to sider inne i avisen, til å fronte sin side av saken. Også E24 skrev om saken.

Videre heter det at Høiness ikke vil svare på henvendelsene fra Kapital, og at e-posten er sendt henne slik at hun skal få anledning til å imøtegå påstandene som fremsettes. Kapital oppfatter at Høiness ikke vil uttale seg eller medvirke i artiklene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Kapital som omhandlet Mona Høiness og en 50-millioners villa eid av en 90 år gammel barnløs kvinne. Høiness er en nær venn av kvinnen, og har også vært hennes advokat og hjelpeverge. Artikkelen beskriver hvordan Høiness har flyttet inn i villaen, organisert en storstilt oppussing og blant annet satt opp en port med monogrammet «H» – noe naboer, familie og venner av kvinnen reagerer på.

Klager er Mona Høiness via sin advokat. Klager anfører at hennes integritet, omdømme og hederlighet som privatperson og advokat settes i tvil på en måte som bryter med regler for god presseskikk. Det reageres spesielt på forsidetittelen om at Høiness skal ha kuppet boligen og «raner»-tittelen inne i bladet. Videre reagerer klager på bruken av anonyme kilder og karakteriserer kildenes uttalelser som rent nabosladder. Ifølge Høiness har hun og kvinnen vært nære venner i 27 år, og nærmest utviklet et mor-datter-forhold. Det hevdes at Høiness slett ikke har kuppet noen villa, men tvert imot hjulpet kvinnen slik at hun kan bo hjemme.

Kapital avviser klagen og mener artikkelen ivaretar viktige oppgaver som informasjon og debatt, og at saken er av stor allmenn interesse. Bladet mener at Høiness som en av Norges mest profilerte advokater, må tåle et slikt kritisk søkelys, og at Kapital har satt fokus på Høiness’ dobbeltrolle som venn, advokat og hjelpeverge. Slik Kapital ser det, har bladet full dekning for alle påstandene i artikkelen, gjennom en rekke troverdige og uavhengige kilder, samt offentlige dokumenter. For Kapital handler saken om hvordan en profilert advokat har kommet i posisjon til om mulig å overta enorme eiendomsverdier fra en eldre, barnløs privatperson hun ikke er i familie med. Videre anfører Kapital at Høiness er blitt konfrontert med alle fakta og påstander, og har fått rikelig med anledning til å svare.

Pressens Faglige Utvalg mener det omtalte forholdet har offentlig interesse. Samfunnet er avhengig av høy etisk standard i advokatstanden. Kapital var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på Høiness’ mulige rolleblanding (hjelpeverge, venn og advokat).

Videre vil utvalget slå fast det punkt 3.1 og 3.2 i Vær Varsom-plakaten også omtaler, at kilder for informasjon som hovedregel skal identifiseres, og at informasjon fra anonyme kilder må behandles med spesiell aktsomhet. Imidlertid ser utvalget at Kapital i artikkelen har et bredt kildetilfang som også består av offentlige dokumenter og en rekke åpne kilder. Utvalget registrerer at Kapital anfører hensynet til kildevernet, og at bladet har arbeidet med å få kildene til å stå frem – og at også én kilde gjør det i tilsvaret.

Når det gjelder tittelbruken, mener utvalget at Kapital her trår over presseetikkens grenser.
Slik utvalget ser det, er det ikke dekning for å konstatere at Mona Høiness har kuppet den eldre kvinnens villa. Kvinnen eier fortsatt villaen og Mona Høiness bor der etter kvinnens eget ønske. Kapital kjenner ikke innholdet i kvinnens testamente. Utvalget viser til punkt 4.4 første ledd i Vær Varsom-plakaten, hvor det står: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Kapital brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2010

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Line Noer Borrevik, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Eva Sannum, Georg Apenes