Charlotte K. Sandberg mot Fiskeribladet

PFU-sak 186/18


SAMMENDRAG:

Fiskeribladet publiserte fredag 3. august 2018 en nettartikkel med tittelen «Bor sammen i regjeringsleilighet: – Banalt og naivt». I ingressen sto det:

«Fiskeriminister Per Sandberg og norsk-iranske Bahareh Letnes bor sammen i regjeringsleilighet på Gimle i Oslo. – Dette er så banalt og naivt at du nesten ler av det, sier etterretningsekspert.»

Videre viste Fiskeribladet til at bladet har «[f]lere sikre kilder» som bekrefter opplysningen.

Under mellomtittelen «Ingen regler» fremkom det at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, «er nabo med Sandberg», men at han ikke vil «kommentere saken eller kommentere om han har sett de to sammen».

I denne sammenheng skrev Fiskeribladet også:

«Fiskeribladet har spurt Statsministerens kontor (SMK), om det er gjort noen sikkerhetsvurderinger i forhold til at fiskeriministeren bor sammen med en norsk-iransk samboer.  

– Det er ingen regler for bruk av leilighetene utover det som fremgår av den vedlagte leieavtalen, er svaret Fiskeribladet får på mail fra kommunikasjons-medarbeider Tor Borgersen, over et døgn etter henvendelsen til SMK. Statsministeren vil ikke kommentere saken. Det vil heller ikke fiskeriminister Per Sandberg, ifølge kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i fiskeri-departementet. Fiskeribladet har gjentatte ganger forsøkt å innhente kommentarer fra Bahareh Letnes uten respons.»

Artikkelen ble publisert i papirutgaven onsdag 8. august 2018, her med tittelen «Naboer med forsvarsministeren». Oppslagsbildet var et Instagram-bilde av Bahareh Letnes og Per Sandberg sittende ved et restaurantbord. Teksten i artikkelen var omtrent identisk med nettutgaven, bortsett fra at det i ingressen var lagt til «etter det Fiskeribladet erfarer», i tilknytning til påstanden om at Letnes og Sandberg bor sammen i regjeringsleilighet. Videre var setningen om at flere sikre kilder bekrefter opplysningen til Fiskeribladet, fjernet fra brødteksten.

 

Tirsdag 7. august 2018 publiserte Fiskeribladet enda en nettartikkel om Per Sandberg. Denne med tittelen «Sandberg sendte melding på natten. PST anbefaler å anmelde statsråden», og ingressen:

«Natt til lørdag sendte Fiskeriminister Per Sandberg melding til redaktør Øystein Hage: ‘Karma vil bite dere bak, vær trygg.’ – Vi vet ikke helt hvordan vi skal tolke det, sier Hage. Statsministeren vil ikke kommentere saken.»

Om bakgrunnen for meldingen, skrev Fiskeribladet:

«Natt til lørdag klokken 0053 mottok Fiskeribladets redaktør en melding på mobiltelefonen fra statsråd Per Sandberg. Foranledningen var at Fiskeribladet har stilt Sandberg en rekke spørsmål uten å få svar. Det siste var da redaktøren tidligere fredag ettermiddag, ba om svar på om statsråden brukte sin statsrådstelefon da han var i Russland.
Bakgrunnen for spørsmålet var at Sandberg brøt sikkerhetsreglene og informerte ikke statsministeren da han i sommer dro til Iran på ferie sammen med kjæresten norsk-iranske Bahareh Letnes i sommer.

I stedet for svar på spørsmålet kom det en lang melding der Sandberg mener Fiskeribladet produserer konspirasjonsteorier. Han skriver at dette vil slå tilbake.

 ‘Karma vil vite dere bak, vær trygg’, skriver Sandberg.»

 Fiskeribladets redaktør uttalte seg under tittelen «PST involvert», om hvordan han opplevde meldingen:

«- Først lo jeg av svaret, men etter hvert ble jeg litt urolig. Det er jo oppsiktsvekkende å få en slik melding fra en statsråd. Vi tåler kritikk og kan tåle utskjelling, men det som kan tolkes som indirekte trusler har jeg aldri opplevd før. Når vi gjør feil må vi selvfølgelig beklage, kanskje statsråden burde beklage også, sier redaktør Øystein Hage som også reagerer på at en slik melding sendes midt på natten i helgen.»

Videre fremgikk det at PST var varslet om saken, og at det ble gjort «i lys av Iran-forbindelsen»:

 «- Jeg ble oppfordret av PST til å anmelde saken til politiet dersom jeg oppfattet den som truende, men jeg har ikke tatt stilling til om saken vil bli anmeldt, sier han [redaktør Hage].»

 Under mellomtittelen «Frustrert Sandberg» gjenga Fiskeribladet hvilke spørsmål som var sendt Per Sandberg i sakens anledning, etter at han på telefon henviste redaksjonen til epost:

«Sandberg svarer ikke på spørsmålene, men kommunikasjonssjef Martine Røiseland i Fiskeridepartementet formidler følgende: – Dette var aldri ment som en trussel, men uttrykk for min frustrasjon. Understreker at dette svaret ikke er en bekreftelse på ryktene, skriver hun.»

(Det fulgte for øvrig en rekke leserkommentarer under nettpubliseringen.)

Artikkelen ble også publisert i Fiskeribladets papirutgave, onsdag 8. august 2018, her med tittelen «Sandberg sendte oppsiktsvekkende sms på natten». Artikkelen var noe redigert. Blant annet var setningen om at PST ble varslet om meldingen fra Sandberg «i lys av Iran-forbindelsen», ikke med. I tillegg var en Sp-politikers uttalelser forkortet. For øvrig inneholdt papirpubliseringen en sidesak om at «Sandberg får kjeft fra sjefen».

 

Samme onsdag 8. august 2018 publiserte Fiskeribladet også en lederartikkel med tittelen «Er Sandberg egnet som statsråd?» Her skrev bladet blant annet:

«Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har rotet seg inn i et virvar og kaos som vi ikke skulle tro en erfaren politiker som Sandberg kunne finne på. (…)

(…) Alle stiller spørsmål ved Sandbergs dømmekraft, alt fra sikkerhetseksperter til stortingspolitikere og sterke krefter i Sandbergs eget parti. Mange stiller også spørsmål ved om Sandberg er egnet til å ha en så viktig posisjon som det en fiskeriminister er. Det spørsmålet stiller vi også, spesielt etter nattlige meldinger på redaktør-telefonen. Sandberg sendte melding på natten. PST anbefaler å anmelde statsråden.

Det er de siste 14 dagene det har vært mest kaos rundt fiskeriministeren. Det begynte med at statsråden var på tur med iranere og kjæresten Bahareh Letnes til Danmark. Fiskeribladet problematiserte dette på grunn av Letnes hadde startet et selskap som blant annet skulle selge fisk til Iran. Fiskeribladet spurte om Sandberg hadde vurdert sin habilitet i forhold til å reise på tur med en mulig fiskeselger.

Siden har saken nådd nye dimensjoner etter at Sandberg var på ferie til Iran. (…)»

Lederartikkelen ble også publisert i papirutgaven samme dag.

 

Fredag 17. august 2018 publiserte Fiskeribladet en rettelse i sin papirutgave (også publisert på nett) under tittelen «Fiskeribladet retter». Her het det:

«I lederen Fiskeribladet den 8. august skrev vi at fiskeriminister Per Sandberg var på tur med iranere og kjæresten Bahareh Letnes til Danmark. En feil Fiskeribladet er innklaget for av Sandbergs datter, Charlotte Kjær Sandberg, til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det rette er at Per Sandberg var i Skagen, Danmark, med iranskfødte Bahareh Letnes, slik vi skrev i vår sak den 11. juli. Vi beklager feilen. Red.»

  

 

KLAGEN:

Klager er datter av omtalte Per Sandberg, og det klages med hans samtykke.

Slik klager ser det, har Fiskeribladet brukt kilder ukritisk og spredt «masse løgner om min far og vår familie». Det vises til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 1.2, 1.4, 2.2, 2.3, 3.2, 4.1, 4.3, 4.13, 4.17.

Klager opplyser å ha vært i kontakt med Fiskeribladet for å avkrefte den publiserte påstanden om at Per Sandberg og Bahareh Letnes bor sammen. Klager skriver: «Svaret jeg fikk klokken 00.07, der journalisten var totalt uinteressert i en annen vinkling på denne saken, og at min far kunne takke seg selv, når han ikke svarte dem.»

Videre anfører klager at Fiskeribladet i forkant av artikkelen, der det ble påstått at PST anbefalte Fiskeribladets redaktør å anmelde Per Sandberg, var «ute og ‘truet’ med at hvis min far ikke svarte dem, ville de trykke diverse saker med løgn om han». Klager tilføyer at «PST selv var kjapt ute med å avkrefte offentlig» påstanden om at de anbefalte redaktøren å anmelde. (I denne sammenheng viser klager for øvrig til egne kommentarer under den aktuelle artikkelen, se vedlegg.)

Når det gjelder den påklagede lederartikkelen, reagerer klager på påstanden om at det begynte med «at statsråden var på tur med iranere og kjæresten Bahareh Letnes».

Klager skriver: «Nok en rendyrket løgn, min far reiste med Bahareh Letnes, samt 2 andre fra Frp. De besøkte min sønn og meg, samt min mors familien i Skagen, Danmark. Noe som enkelt kunne blitt bekreftet av mange personer, hvis de hadde prøvd på å faktisk undersøke før de skriver artikler og lager nyhetssaker.»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

 

TILSVARSRUNDEN:

Fiskeribladet uttrykker forståelse for at «Per Sandberg, Bahareh Letnes og deres familier har hatt et massiv[t] medietrykk mot seg, som til tider sikkert opplevdes som svært ubehagelig».

Bladet skriver: «Den totale pressedekningen har vært voldsom, og kan sikkert også oppfattes både som urettferdig og feil. Vi vil likevel understreke at Per Sandberg er en offentlig person, og vi mener vi har utført samfunnsoppdraget i tråd med VVP 1.4. Vårt utgangspunkt har dessuten vært å skrive om Sandbergs rolle og relasjoner, og ikke om omliggende familie. Derfor har vi heller ikke gjort noen henvendelser for å intervjue familiemedlemmene om saken.»

Når det gjelder den første påklagede publiseringen, opplyser Fiskeribladet å ha undersøkt hvorvidt Sandberg og kjæresten bodde sammen i regjeringsleiligheten på bakgrunn av en henvendelse om dette.

Slik Fiskeribladet ser det, er kildegrunnlaget for publiseringen tilstrekkelig, og berørte parter har fått anledning til å kommentere og tilbakevise påstander: «Fiskeribladet jobbet gjennom uke 32 [sic] for å få kontrollert opplysningene. I forhold til spørsmålet om de to bodde sammen, var vi i kontakt med tre personer i tiknytning til miljøet rundt Sandberg, som alle bekreftet at Letnes hadde bodd og oppholdt seg i leiligheten. Ingen av de tre personene vi var i kontakt med ønsket å stå frem som åpne kilder, men Fiskeribladet vurderte dem som så sikre at vi mente vi kunne forsvare bruken av anonyme kilder. De tre kildene hadde dessuten helt ulik tilknytning til Sandberg. På bakgrunn av disse opplysningene tok vi kontakt med både Nærings- og fiskeridepartementet samt Statsministerens kontor (SMK) for å høre om det hadde vært gjort noen sikkerhetsvurderinger i forhold til dette. Kommunikasjonsmedarbeider Tor Borgersen ved SMK påpekte at det var ingen regler for bruk av leilighetene. Fiskeribladet ba også om kommentar fra statsminister Erna Solberg, Per Sandberg og Bahareh Letnes rundt bopelspørsmålet. Ingen av dem ønsket å svare oss på om de bodde sammen eller hvor mye de hadde oppholdt seg i regjeringsleiligheten. Svaret vi fikk var ‘ingen kommentar’.»

Videre opplyser Fiskeribladet at det etter publisering er kommet frem at «SMK allerede den 8.juni ble varslet om at ‘såkalte fremmede makter’ var flyttet inn i fiskeriministerens bolig. Denne meldingen er bekreftet mottatt av statsminister Erna Solberg. (Adresseavisen 12. august 2018)»

Når det gjelder klagers kontakt med redaksjonen om den første publiseringen, skriver Fiskeribladet: «Klager påpekte også at hun hadde bodd i leiligheten i en periode i sommer, og da hadde Letnes kun bodd to netter i leiligheten. Dette mente klager ikke kvalifiserte at de hadde flyttet sammen.» (Se for øvrig vedlagte korrespondanse, sekr. anm.)

Fiskeribladet avviser samtidig at bladet har påstått at Sandberg og Letnes var samboere. Bladet viser til at det har skrevet at de «bor sammen i regjeringsleilighet», og at det aldri er blitt avkreftet av «verken hovedpersonene selv eller klager». Fiskeribladet skriver: «Klager har til og med bekreftet i SMS til oss at Letnes har bodd i leiligheten.» «Det er ikke framlagt noe fakta som viser at vår påstand ‘bor sammen i regjeringsleiligheten’ er feil.»

Når det gjelder den andre påklagede artikkelen, avviser Fiskeribladet på det sterkeste at det har «’truet’ noen i arbeidet med disse sakene».

Bladet forklarer at redaksjonen derimot ble «svært overrasket» over meldingen fra Sandberg, og: «[V]i stilte oss spørsmål hvordan en statsråd kunne sende slike meldinger midt på natten. I lys av de pågående spekulasjonene om sikkerhetsbrudd, mobilbruk og tilknytning til Iran, mente vi det var fornuftig å melde fra til SMK og PST om meldingen. (…) I vår samtale med vakthavende ved PST lørdag 4.august 2018 påpekte PST at de ikke kunne ta imot noen anmeldelse. Overfor Fiskeribladets redaktør uttalte vakthavende følgende: ‘PST anbefaler deg å ta kontakt med ditt lokale politikammer og anmelde saken til politiet dersom du føler meldingen er truende’. Dette er det samme som redaktøren er sitert på både i papiravis og i nettartikkelen. Samtidig understrekte politimyndighetene at de på generelt grunnlag mener trusler bør anmeldes. PST var dessuten klar på at de ønsket å motta en kopi av meldingen redaktøren hadde mottatt. Den ble samme dag sendt til PST.»

Videre bekrefter Fiskeribladet at PST i en Twitter-melding senere skrev: «PST har ikke anbefalt redaktøren av Fiskeribladet å politianmelde Sandberg. Vi har henvist redaktøren til lokalt politi, som er rette instans hvis han selv skulle velge å anmelde.»

Fiskeribladet avviser imidlertid at deres publisering inneholder feil. Bladet påpeker at det «har sitert det PST opplyste på telefon lørdag 4.august, og redaktøren har gjentatte ganger understreket både i egne og andre medier at PST overfor han påpekte at han måtte gå til det lokale politiet og anmelde dersom han følte saken som truende». Bladet skriver: «Vi har gjengitt fakta slik vi fikk den presentert av PSTs medarbeidere 4. august.»

Hva gjelder den påklagede lederartikkelen, viser Fiskeribladet til at det har erkjent feil, som ble rettet så snart redaksjonen ble kjent med klagers ankepunkt.

Til klagers generelle påstand om at Fiskeribladet sprer løgner og er ukritisk til kilder, avviser redaksjonen dette: «Fiskeribladet ønsker ikke kommentere bruk av våre kilder, men det er viktig å påpeke at vi i alle våre artikler har brukt flere kilder og har etter gått påstander fra kilder og fått bekreftelser på at påstandene var riktige. Klager har etter vår mening heller ikke kunnet dokumentere at vi har spredd løgner og usannheter. Fiskeribladet har heller ikke opptrådd uetisk, slik klager påstår. Vi har etterstrebet å etterleve både VVP 4.14, 3.1, 3.2 og 3.3. I saken med anonyme kilder har VVP 3.4 vært svært viktig for oss. Derfor vil det også være helt uaktuelt for Fiskeribladet å utdype hvilke anonyme kilder vi har brukt i saken.»

Med hensyn til de øvrige klagepunktene, avviser Fiskeribladet også brudd på disse.

 

 

Klager påpeker i sitt tilsvar at hun ønsker en vurdering av blant annet om det er presseetisk akseptabelt å «printe nyhetssaker med løgn», og å ta «’ingen kommentar’ eller forsinket svar fra involverte parter, som en bekreftelse på at deres saker stemmer». Klager fastholder også påstanden om at Fiskeribladet har brukt kilder ukritisk, og mener redaksjonen ikke har tatt hensyn til informasjon som strider mot opplysningene bladet publiserte.

Etter klagers mening er det umulig å «forsvare» seg mot Fiskeribladets påstand om at bladet har tre sikre anonyme kilder. Klager skriver: «Jeg tar meg selv i å undre på, hvilke kilder kan ha mer innsikt i min fars privatliv? Hvem kan være mer sikker enn min far og Bahareh selv, eller meg som har oppholdt meg i leiligheten? Fiskeribladet ved Øystein Hage, skriver selv at de tar det som en bekreftelse hvis de ikke får svar, eller det ikke blir gitt en kommentar ‘siden du ikke svarer tar vi det som en bekreftelse’ (se vedlegg fra Øystein Hage selv). Dette vil kunne tolkes som en indirekte trussel. Det at involverte parter ikke gir tilsvar, annet enn ‘ingen kommentar’ er ikke en bekreftelse på at saken stemmer, dette burde Fiskeribladet og deres redaktør vite – dette er en uprofesjonell fremgangsmåte og ulogisk tolkning.»

Klager tilføyer dessuten at hennes far i denne saken ble anbefalt av SMK ikke å svare (se vedlegg).

Videre viser klager til forhold som hun mener Fiskeribladet burde tatt hensyn til når det gjelder kildebruken, og hun stiller spørsmål ved hvor sikre bladets kilder faktisk er.

Etter klagers mening bygger også «varslingen», som Fiskeribladet viser til at Adresseavisen har omtalt, på et ukritisk kildegrunnlag.

Slik klager ser det, kommer Fiskeribladet dessuten med «rene løgner i sitt eget tilsvar». Klager viser til at Fiskeribladet avviser at de har påstått at Per Sandberg og Bahareh Letnes er samboere, men at bladet på egen Facebook-side har skrevet følgende: «Sandberg og kjæresten er samboere i regjeringsleilighet. Tett på øvrige statsråder.» (Se vedlegg, sekr. anm.)

Klager fortsetter: «De har videre i papirutgave og nettutgave påstått at min far og Bahareh Letnes bor sammen i regjeringsleiligheten på Gimle, dette er samme sak som å si de er samboere, med ulik ordlyd.»

Klager skriver: «De påstår at jeg som klager har bekreftet at Letnes har bodd i leiligheten. Dette er ikke sant, jeg skriver at Letnes har overnattet i leiligheten ved 2 anledninger mens jeg har oppholdt meg i leiligheten under totalrenovering av mitt bad – å overnatte og være på besøk, er ikke det samme som å bo/være samboer. Her anser jeg det som om at Fiskeribladet selv bekrefter sin egen løgn og legger til nye løgner i sitt eget tilsvar, det er en vesentlig forskjell på at en kjæreste overnatter og er på besøk, og det å bo sammen/være samboere. Hvis man bor sammen, som Fiskeribladet påstår i sin artikkel, er man per definisjon samboere. Dessuten har Fiskeribladet selv brukt ordet samboer i forbindelse med artikkelen. Jeg stiller meg undrende til at Fiskeribladets ordforråd, hvis de ikke klarer å se forskjellen på en påstand om å ‘bo sammen / samboer’ og ‘overnatte hos sin kjæreste’. Å bo sammen med / være samboer, krever en felles folkeregistrert adresse, og at den andre parten har flyttet inn. Jeg kan referere til bokmålsordboka: ‘Samboer: partner som en bor sammen med uten å være gift’.» Klager skriver også: «Å påstå de bor sammen, fordi at ‘sikre kilder’ har sett de sammen, er en løgn og bryter VVP på flere punkter.»

For øvrig avviser klager at hennes far og Letnes aldri skal ha avkreftet påstanden: «dette har de vært ute og avkreftet offentlig i intervju.» Med henvisning til Fiskeribladets eget vedlegg (sms kommunikasjon med klager), bemerker klager at også hun har avkreftet at påstanden stemmer. Hun påpeker imidlertid at hun ikke har fremlagt dokumentasjon, da Fiskeribladet aldri var interessert i dette.

Etter klagers mening handler det her dessuten om privatlivets grenser, og klager mener

Fiskeribladet burde tatt hensyn til hvordan omtalen også kan virke på tredjeparter. Klager skriver: «Så langt har det ikke kommet frem noen inhabilitet ift min far og Baharehs selskap, snarere tvert imot. Det er lagt stor vekt på hennes etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Det er heller ikke kommet frem noe om at mistankene mediene har laget mot Bahareh og tilknytning til Irans regime stemmer. SMK bekrefter at det ikke finnes noen regelverk rundt besøk i statsråders leiligheter, det er derfor gått over privatlivets grenser – da en statsråd ikke har noen opplysningsplikt ovenfor media på hvem han har på besøk. Det er utenfor sak (…)»

Videre påpeker klager at hun «med hensikt» benyttet anførselstegn rundt ordet «truet», da hun beskrev forarbeidet til artikkelen om at PST anbefaler å anmelde. Klager forklarer: «Jeg vil anse det som en indirekte trussel å komme med påstander om at Fiskeribladet vil ta det som en bekreftelse, hvis man ikke svarer de. Jeg anser det også som indirekte trusler å påstå man sitter med kompromitterende bilder og anklager om [oppførsel/atferd] på tjenestereiser og ønske å lage sak ut av dette (se Øystein Hages eget vedlegg) (…) Jeg skal ikke gå inn på å diskutere min manglende forståelse for hvordan ‘karma vil bite dere bak’ kan oppfattes som en trussel, men leser man Øystein Hages eget vedlegg av sms kommunikasjon, er dette et direkte tilsvar på Fiskeribladets indirekte trusler om kompromitterende bilder og [oppførsel/atferd] på tjenestereiser – kjør på med disse løgnene, og karma vil bite dere bak. Som i dere vil ødelegge for dere selv ved å printe flere løgnaktige påstander fra ikke troverdige kilder.»

For øvrig stiller klager seg undrende til at Fiskeribladet omtaler at hennes far har sendt meldinger «midt på natten», når «min far kommer med tilsvar over midnatt, men når deres egen journalist svarer meg over midnatt – da er det ‘senere på kvelden’.»

Klager uttrykker også overraskelse over at «denne nyheten spredde seg, at PST anbefalte å anmelde dette som en trussel (…) Jeg har ingen tro på at Øystein Hage oppriktig oppfattet dette som en trussel, og at han faktisk trodde han var i fare – jeg tror dette var en ren clickbait sak fra Fiskeribladets side, på bekostning av min far, og alle oss rundt. Jeg for eksempel ble kontaktet via min jobb, for å måtte svare på min fars truende atferd og alvorlighetsgrad med PST innblandet – hvordan tror Fiskeribladet dette affekterer min rolle på jobb?»

Klager påpeker dessuten: «At PST henviser til en annen instans, er noe helt annet enn at ‘PST anbefaler å anmelde’, som Fiskeribladet påstår i sin overskrift. (…) For at Fiskeribladets tilsvar skal ha noen som helst troverdighet – så må man altså ta utgangspunkt i at PST sin egen avkreftelse er en løgn. Jeg personlig har mer tiltro til PST enn Fiskeribladet. Igjen må jeg stille meg undrende til Fiskeribladets ordforråd, hvis de ikke klarer å se forskjellen på at PST henviser til annen instans og at PST anbefaler å anmelde.»

Når det gjelder rettelsen Fiskeribladet har publisert, knyttet til feilen i den påklagede lederartikkelen, mener klager at det ikke er «en særlig ydmyk beklagelse, da den var gjemt bort med den minste skrift, og bak abonnement (se vedlegg).» Klager skriver: «Dette viser meg igjen Fiskeribladets manglende evne til å ta selvkritikk, da de prøver å gjemme bort en beklagelse så godt de kan.»

Oppsummert mener klager at «Fiskeribladets egne tilsvar dokumenterer i stor grad, at de har spredd løgner og usannheter – enten det, eller at de har totalt manglende forståelse for sin egen ordbruk og betydningen av sine egne påstander».

Klager fastholder at «Fiskeribladet ved flere anledninger har opptrådd uprofesjonelt og uetisk med tanke på kildebruk, samt at de 2 gjenværende klagesakene er løgnaktige nyhetssaker».

For øvrig refererer klager også til Fiskeribladets forslag til minnelig løsning, «en 2 siders reportasje med meg og forside, der jeg skulle få fortelle min versjon og si det jeg mente om Fiskeribladet». Klager skriver i denne sammenheng blant annet at hun takket nei, av flere grunner: «Jeg ønsker ikke søkelys og fokus på meg (…) Min intensjon med å innklage Fiskeribladet til PFU, var ikke at jeg skulle havne i søkelyset og fortelle mine meninger om Fiskeribladet, men at de selv skal ta selvkritikk og beklage for sine fremgangsmåter og metoder – noe som Øystein Hage responderer med er uaktuelt.»

 

 

Fiskeribladet skriver at bladet ønsket å komme til minnelig ordning med klager, men at hennes krav – «en førstesidebeklagelse» med en lang rekke innrømmelser – var uaktuelt.

Videre fastholder Fiskeribladet at kildegrunnlaget er tilstrekkelig: «Vi mener vi kan stå inne for at Letnes har bodd i regjeringsboligen til Sandberg. Vi har verken definert hvor lenge, hvor mange netter eller når og hvordan de har bodd sammen. I vår artikkel står det kun at ‘de bor sammen’ i regjeringsleiligheten. Vi vil samtidig påpeke at klagers argument om at Letnes kun bodde to netter mens klager bodde i leiligheten ikke strider imot vår sak. Klager uttaler seg derimot ikke om hvordan situasjonen var i ukene/månedene før og etter at hun oppholdt seg i fiskeriministerens leilighet. Dette har heller ikke de to hovedpersonene Letnes/Sandberg ønsket å kommentere.»

Fiskeribladet skriver også: «Vi vil samtidig understreke at vi har spurt både SMK og Per Sandberg direkte om Letnes har bodd i leiligheten. Ingen av dem ønsket å kommentere dette før artikkelen ble publisert. Både SMK og Sandberg ble gitt lang tid, og flere muligheter, til å svare på bo-spørsmålet. Dersom våre opplysninger var feile hadde Sandberg derfor hatt alle muligheter til å svare og eventuelt avvise at dette stemte.»

For øvrig mener Fiskeribladet det er «paret Sandberg/Letnes som har dradd inn ligningsadresse og samboer-spørsmålet i saken, ikke Fiskeribladet, eksempelvis i Dagsnytt 18 den 3. august 2018».

Når det gjelder Fiskeribladets omtale og valg av ord, bekrefter Fiskeribladet: «Som klager riktig påpeker ble det på en Facebook-post brukt ordet samboer. Dette ble imidlertid justert til ‘bor sammen’ etter at saken ble publisert. Vi viser ellers til de reelle artiklene som ble publisert i avis/nett.»

Fiskeribladet står fast på at kildekritikken har vært i tråd med god presseskikk: «Vi (…) vil på nytt understreke at vi har kontrollert og sjekket alle påstander vi er blitt forelagt fra de kildene vi har brukt. Alle våre saker er basert på flere kilder, både åpne og skjulte. I sakene med skjulte kilder har vi vært spesielt observante på å kontrollere at de faktiske opplysningene stemmer. Vi vil i den forbindelse påpeke at i dekningen av disse sakene til stadighet opplevde at både Per Sandberg og SMK ikke ønsket å svare på våre spørsmål. Vi har i alle sakene sendt spørsmål på mail, purret via kommunikasjonsrådgiverne i de to departementene, og ringt dem. Sandberg og SMK har fått god tid til å svare, men har likevel ikke ønsket å kommentere/svare på våre spørsmål.»

«Som generell betraktning mener vi dessuten at klager glemmer at Per Sandberg har vært en offentlig person som må tåle et svært kritisk søkelys.»

For øvrig vises det til forrige tilsvar.

 

 

Klager kom etter at formell tilsvarsrunde var avsluttet med ytterligere en kommentar. Hun mener Fiskeribladet i siste tilsvar kommer med uriktige opplysninger idet de opplyser å ha endret ordlyden om «samboer» på Facebook da saken ble publisert 3. august. Klager viser til vedlagte skjermdump og skriver: «de fjernet ordet samboer, da de hadde lest mitt tilsvar til PFU, den 6. Sept. Dette kan vises til med dato for skjermdump (se vedlegg som viser at skjermdump er tatt 1.sept, med ordlyden samboer).»

Fiskeribladet skriver i sin sluttreplikk: «Artikler og innhold på både www.fiskeribladet.no, vår Facebook-side og på vår Twitter-konto kan redigeres fortløpende, noe vi også gjør. Når det er behov for endring, gjør vi selvsagt det. Poster på sosiale kanaler blir også slettet. Den nevnte Facebook-post er blitt endret flere ganger. Sandberg har klaget oss inn for tre konkrete saker, og vi tar det som en selvfølge at det er innholdet i disse sakene som skal vurderes av PFU. I artikkelen som ble publisert den 3.august klokken 12:57 brukes ikke ordet samboer. https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=61675 Begrepet samboer ble først tatt i bruk etter at paret begynte å omtale seg som samboere etter Dagsnytt18-sendingen samme dag. Så også for nevnte Facebook-post.»

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG

Fiskeribladet publiserte i august (2018) flere artikler om daværende fiskeriminister Per Sandberg. Fiskeribladet lenket også til artiklene fra egen Facebook-side.

Klager er datteren, som klager med samtykke fra Per Sandberg. Klager mener Fiskeribladet har brukt kilder ukritisk og spredt masse løgner. Slik klager ser det, har Fiskeribladet fremstilt det som om hennes far og kjæreste er samboere uten å ha tilstrekkelig grunnlag for påstanden. Ifølge klager var bladet totalt uinteressert da hun tok kontakt for å avkrefte opplysningen. Videre viser klager til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) selv har avkreftet den publiserte påstanden om at de anbefalte redaktøren å anmelde statsråden, på bakgrunn av en melding han sendte redaktøren. Etter klagers mening har Fiskeribladet også gjemt bort rettelsen av en feil bladet har erkjent i en lederartikkel. Klager mener dette viser at Fiskeribladet ikke evner å ta selvkritikk. Dessuten mener klager at Fiskeribladets omtale har rammet privatliv, og at det ikke er utvist omtanke til tredjeparter i denne sammenheng.

Fiskeribladet viser til pressens samfunnsrolle, og at daværende statsråd Per Sandberg, som offentlig person, måtte tåle kritisk søkelys på sine roller og relasjoner. Slik Fiskeribladet ser det, er kildegrunnlaget tilstrekkelig. Alle påstander er sjekket. Tre anonyme kilder har uavhengig av hverandre bekreftet opplysningen om at Sandberg og kjæresten bor sammen, skriver mediet. Det avviser imidlertid at det har påstått at paret er samboere, og innvender at det verken har definert hvor lenge eller «når og hvordan de har bodd sammen». Videre opplyser Fiskeribladet at berørte parter er kontaktet gjentatte ganger, og derigjennom har fått anledning til å kommentere og tilbakevise påstander. Slik redaksjonen ser det, har den rettet den ene feilen i lederartikkelen så snart redaksjonen ble kjent med klagers ankepunkt. Utover dette mener Fiskeribladet at det ikke er dokumentert feil. Bladet viser til at det har gjengitt fakta slik den fremkom i samtale med PST.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til pressens samfunnsrolle, og mener Fiskeribladet måtte kunne stille kritiske spørsmål til daværende statsråd Per Sandberg og sette søkelys blant annet på hans relasjon til den norsk-iranske kjæresten. Selv om også offentlige personer har rett til et privatliv, må de tåle at dette omtales når det kan ha relevans for deres offentlige rolle.

Utvalget konstaterer at Fiskeribladet publiserte feilaktige opplysninger i en lederartikkel. Feilen er erkjent, og slik utvalget ser det, er Fiskeribladets rettelse akseptabel, jf. punkt 4.13 i VVP; redaksjonen rettet så snart den ble kjent med feilen gjennom klagen.

Når det gjelder Fiskeribladets omtale av tekstmeldingen Per Sandberg sendte Fiskeribladets redaktør, merker utvalget seg at PST har avvist at redaktøren ble «anbefalt» å politianmelde statsråden, slik det het i tittelen i nettpubliseringen. Selv om det er uenighet om hva som faktisk ble sagt, fremgår det av brødteksten at PST tok forbehold i sin uttalelse. Forbeholdet fremgår imidlertid ikke av tittelen. Etter utvalgets mening er tittelen så spisset at den går lenger enn det er dekning for, og blir usaklig, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Videre merker utvalget seg at Fiskeribladet benytter en konstaterende form i presentasjonen av opplysningen om at Per Sandberg og kjæresten bor sammen, og at påstanden utgjør et premiss i saken. I likhet med klager finner utvalget også at Fiskeribladet gir inntrykk av at Per Sandberg og kjæresten på publiseringstidspunktet faktisk er blitt samboere. PFU merker seg i denne sammenheng at Fiskeribladet bruker ordet «samboer», både i en Facebook-post, og i selve brødteksten. Fiskeribladet har imidlertid ingen kilder som kan dokumentere samboerskapet.

Selv om det kan være akseptabelt å bruke anonyme kilder, mener utvalget at man i en sak som den påklagede, må kunne forvente at kildegrunnlaget sannsynliggjøres i større grad enn hva Fiskeribladet har gjort. Utvalget viser også til at redaksjonene må ta større forbehold i de tilfeller der opplysninger ikke kan dokumenteres. Etter utvalgets mening innebærer det manglende kildegrunnlaget i omtalen her et brudd på punkt 3.2 i VVP.

Fiskeribladet har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

31. oktober 2018

Liv Ekeberg,
Stein Bjøntegård, Elisabeth Lund-Andersen, Nina Hernæs,
Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim