Torgeir Dahl mot Tidens Krav

PFU-sak 185/21


SAMMENDRAG:

Tidens Krav publiserte fredag 20. august 2021 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Epost viser: Dahl i møte med utrederne». Artikkelen omtalte striden om en ny trasé for E39 i Møre og Romsdal, og det ble oppgitt at Moldes ordfører Torgeir Dahl hadde hatt et møte om saken med utrederne i Statens vegvesen. Det ble videre satt et kritisk søkelys på dette siden ordføreren er en interessent i saken. Artikkelen ble også publisert på papir påfølgende dag. På forsiden sto det da blant annet:

«E-poster avslører: Et forslag om en ny og billigere variant av [traséalternativ], som ble lansert av en prosjekteringsleder i Statens vegvesen, ble avvist og aldri vurdert av Region midt. Molde-ordfører Torgeir Dahl fikk også møte utrederne […]»

Tirsdag 24. august 2021 publiserte Tidens Krav en oppfølgingsartikkel med overskriften «Avviser å ha hatt møte». Ordføreren viste til at han ikke gjenfant noe i kalenderen sin som tilsa at han hadde deltatt på det aktuelle møtet 7. oktober 2019. I en tilknyttet sidesak anførte en av ordførerens meningsmotstandere i trasésaken at Statens vegvesen Region midt måtte slutte med å tilpasse utredningsarbeidet til «noens særinteresser». Artikkelen ble også publisert på nett.

Onsdag 25. august 2021 publiserte Tidens Krav en lederkommentar innenfor samme sakskompleks med overskriften «Når hensikten helliger alle midler». Lederen ble publisert på både nett og papir.

 

KLAGEN:

Klager er ordfører i Molde Torgeir Dahl, som klager via advokat Øystein Flagstad. I klagen anføres det brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 om kildebredde og kontroll av opplysninger, og 4.14. om samtidig imøtegåelse.

Klager mener at Tidens Krav ga et feilaktig inntrykk av at han, på uredelig vis, hadde deltatt i et møte og påvirket en forvaltningsprosess knyttet til valg av trasé for E39. Klager mener det ble skapt et inntrykk av at han hadde påvirket Statens vegvesen til ikke å utrede en antatt billigere versjon av motstandernes foretrukne trasé. I dette ligger det også en anklage om at det offentlige kan bli påført unødige utbyggingskostnader, fremholdes det.

Klager viser til at avisen baserte sin fremstilling på en e-post redaksjonen hadde fått innsyn i. I e-posten fremgikk det at en ved navn Torgeir hadde deltatt i det aktuelle møtet og uttalt seg om merkostnader ved en alternativ trasé. Da redaksjonen, i en intervjusekvens i første påklagede artikkel, spurte en representant for Statens vegvesen om hvorvidt «Torgeir» som det vises til i e-posten, er Torgeir Dahl, var svaret «Det er mulig, ja.». Slik klager ser det, ga ikke dette grunnlag for å fremstille det som et faktum at han hadde deltatt på møtet.

Klager viser til at han ikke ble forelagt påstanden om møtedeltakelse før publisering. Dermed fikk han ikke samtidig imøtegåelse eller sjansen til å korrigere. Etter klagers syn er det skjerpende at dette fant sted under en valgkamp. Klager påpeker at han kontaktet redaksjonen på eget initiativ etter første artikkel for å få komme til orde (se vedlagt e-postkorrespondanse i bilag 2 til klage, sekr. anm.). Klagende part skriver:

«Avisen har senere gitt Dahl mulighet til å uttale seg om saken. Den senere behandlingen av den påståtte hendelsen er ikke egnet til å rette opp inntrykket fra den opprinnelige artikkelen. Uansett er dette trykket i etterkant, etter at insinuasjonene fra den opprinnelige artikkelen har fått festet seg.»

Klager mener i tillegg at sideartikkelen fra 24. august, som ledsaget artikkelen med klagers uttalelser, inneholdt nye insinuasjoner om at klager hadde påvirket utredningsprosessen på uredelig vis. Det samme mener klager om lederkommentaren påfølgende dag, der det sto:

«Så langt har politikere i Romsdal fått viljen sin ved å få Møreaksen som trase for kryssing av Romsdalsfjorden etter faglig anbefaling fra Statens vegvesens tidligere regionkontor i Molde.»

Videre vedlegger klager leserinnlegg om saken fra 24.-31. august som han mener illustrerer at Tidens Kravs omtale ble tolket dit hen at han hadde påvirket forvaltningen på uredelig vis (se bilag 5-8 til klage, sekr. anm.) Innleggene er ikke påklaget, men legges ved til opplysning for PFU.

Oppsummert kan ikke klager se at redaksjonen gjorde nok for å kontrollere opplysningene, jf. VVP 3.2, og han kan heller ikke se at redaksjonen tilstrebet kildebredde innledningsvis eller tok nødvendige forbehold i oppfølgende omtale. Det fremholdes at overskrift og bildebruk fokuserte på ham. I klagers øyne er påstander om uredelig påvirkning av et forvaltningsorgan å anse som en ekstremt alvorlig beskyldning for en folkevalgt, ikke minst under en valgkamp. Det kan derfor ikke være tvil om at omtalen utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, fremholdes det. Klager anfører at det ikke forelå noen hindre for at redaksjonen kunne ha kontaktet ham før publisering.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette førte fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Tidens Krav avviser brudd på god presseskikk og skriver:

«På publiseringstidspunktet hadde vi ingen grunn til å betvile at det var ordfører Torgeir Dahl som er omtalt i eposten som refererer til et møte i Statens vegvesen. Statens vegvesen sin kontaktperson […] bekrefter i intervjuet at det er Torgeir Dahl, og gir ingen signal om at det kan være noen andre eller at det er tvil om det. Selv etter vi publiserte intervjuet med Torgeir Dahl er det ingen i Statens vegvesen som benekter at Dahl har deltatt i møter med dem. Etter vi mottok PFU-klagen tok ansvarlig redaktør […] kontakt med avsender av eposten […] i Statens vegvesen. Han bekrefter at det ikke kan være noen andre enn Torgeir Dahl han har ment da han skrev eposten, han vet ikke om noen andre som heter Torgeir som de har hatt kontakt med i denne saken. I artikkelen sier prosjektleder […]: “Vi prater jo med folk, så det er ikke sikkert at det var et offisielt møte en gang.” At Torgeir Dahl ikke har registrert møtet i sin kalender betyr derfor ikke at han ikke har snakket med prosjektdeltakerne i Statens vegvesen og kommet med eller kommentert innspillet om merkostnader[.]»

Etter redaksjons syn var det søkt at det skulle være snakk om en annen Torgeir som hadde deltatt på møtet. Tidens Krav mener å ha god oversikt over hvem som kunne ha representert den såkalte Møreaksen i et møte med prosjektledelsen i Statens vegvesen, og at det ikke finnes andre kandidater som heter Torgeir, enn Moldes ordfører. Videre argumenterer redaksjonen for at den hadde grunn til å stille seg skeptisk til klagers fremstilling av forholdet, og det vises i den forbindelse også til klagers håndtering av en annen sak. Se videre argumentasjon i redaksjonens tilsvar.

Redaksjonen skriver at klager tok kontakt dagen etter at artikkelen var publisert på nett, og at han fikk komme til orde og kommentere forholdet samme dag som han tok kontakt, samt i første papirutgave tirsdag 24. august. Det er altså ikke riktig at klager først slapp til etter flere dager, understreker redaksjonen.

Videre mener redaksjonen det er feil at publiseringene beskyldte klager for å ha påvirket en forvaltningsprosess på uredelig vis. Etter redaksjonens syn rettes kritikken i omtalen mot Statens vegvesen, som tok imot klagers innspill og lot ham ta del i prosessen. Hva angår klagers anførsler om brudd på VVP 4.14, skriver redaksjonen:

«Før publisering vurderte vi om det var grunnlag for å rette kritiske spørsmål også til Dahl, men fant at han vanskelig kunne kritiseres for å benytte sitt nettverk og sine kontakter i offentlig forvaltning i en viktig sak for Molde kommune. […] Når vi likevel vurderte om det var nødvendig og riktig å kontakte Dahl, var det utfra en diskusjon av om reportasjen inneholdt en implisitt kritikk av Dahl. Det spørsmålet Tidens Krav fant det relevant å stille var om det var opplagt og objektivt kritikkverdig av Dahl å delta i et slikt møte. Vår konklusjon på publiseringstidspunktet var nei. […] Om reportasjen overhodet kunne oppfattes som en kritikk også av Dahls opptreden, var det vår konklusjon at denne under enhver omstendighet ikke var så sterk at den utløste en rett til samtidig imøtegåelse.»

Redaksjonen mener for øvrig at det gikk frem av omtalen at det er uklart om det var klager eller andre som sto bak innspillet til Statens vegvesen som førte til tilleggsutredning.

Slik redaksjonen ser det, kan den ikke bære ansvaret for at noen lesere gjør seg sine tolkninger av innholdet i artiklene og angriper klager i form av leserinnlegg. Det påpekes videre at flere av innleggene klager viser til, ble skrevet etter at han hadde kommet med sin versjon av forholdet der han oppga at han ikke deltok på møtet.

Redaksjonen viser til at klager fremførte sin frustrasjon på e-post over at avisen ikke dementerte sin opprinnelige fremstilling etter at han hadde kommet med sin versjon. Redaksjonen ser ingen grunn til at klagers udokumenterte påstand om at møtet ikke var oppført i hans kalender, skulle trumfe en fremstilling av møtet som lot seg dokumentere av en intern e-post. Redaksjonen skriver:

«Det er vår oppfatning at Torgeir Dahl har fått fremme sin versjon godt innenfor Vær Varsom-plakatens rammer, og så får man i tråd med god norsk pressetradisjon overlate til leserne hva og hvem de vil tro på.»

 

Klager opplyser at nærmere undersøkelser av Statens vegvesens gjesteprotokoll viser at han var registrert som besøkende den aktuelle datoen. Klager konkluderer derfor med at han faktisk deltok på møtet. Det understrekes at han innledningsvis benektet dette fordi han ikke kunne huske det, og fordi ingenting i hans egen kalender tilsa at han hadde deltatt. Klager påpeker at han deltar i mange møter, og at det her dreide seg om et møte to år tilbake i tid.

Klager fastholder imidlertid anførslene om brudd på god presseskikk:

«Tidens Krav anfører i tilsvaret at artiklene var ment som en kritikk av Statens Vegvesen […] Igjen er det da påfallende at Tidens Krav velger å fokusere saken på Torgeir Dahl i stedet for på Statens Vegvesen. Vi viser til at Tidens Krav på forsiden av avisen fra 21. august 2021 omtaler Torgeir Dahl umiddelbart etter en setning om at et forslag om en ny og billigere variant av Romsdalsaksen ble avvist og aldri vurdert av Region midt. For en leser er det nærliggende å koble disse setningene og tolke dette slik at det er Dahls opptreden som er årsaken til at en billigere løsning ikke ble utredet. Artikkelen på side 22 er illustrert med et bilde av Dahl som dekker 2/3 av en avisside, mens bildet av Statens Vegvesens ansatte er betydelig mindre. Overskriften på artikkelen er «Dahl i møte med utrederne», igjen er det Dahl og møtet den 7. oktober 2019 som er i fokus.»

Klager legger ved en artikkel fra Romsdals Budstikke 21. september 2021 der det ble stilt spørsmål ved hvordan Tidens Krav skrev ham inn i de påklagede artiklene når kritikken angivelig var rettet mot Statens vegvesen (se bilag til klagers replikk, sekr. anm.).

Videre mener klager det er feil at han fikk «møte utrederne», som det het i overskriften. Ifølge klager var det snakk om et rent informasjonsmøte om Statens vegvesen sitt innspill til samferdselsdepartementet knyttet til Nasjonal Transportplan. Klager anfører:

«Beslutningen om å utrede E39 med ulike alternativer for utbyggingsstandard var besluttet flere måneder tidligere, og var ikke tema på møtet 7. oktober 2019.»

Klager legger ved en nyhetsartikkel fra Romsdals Budstikke 25. september 2021 der Statens vegvesens uttalelser om møtet understøtter det klager anfører (se bilag til klagers replikk, sekr. anm.). Klagende part skriver:

«Det er ingen tvil om at beskyldningene om kritikkverdig opptreden er sterke beskyldninger som gir Dahl rett til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14. Denne side fastholder videre at selv om TK avdekket at Torgeir Dahl deltok i et møte med Statens Vegvesen den 7. oktober 2019 gir dette ikke grunnlag for de implisitte påstandene om han i dette møtet skal ha utvist kritikkverdig opptreden som skal ha resultert i sløsing med samfunnets midler, jf. VVP 3.2. TK har ikke hatt noe grunnlag for å trekke denne typen konklusjoner om et møte som de ikke kjente innholdet i.»

Klager registrerer at redaksjonen fraskriver seg ansvaret for de slutninger kritiske leserbrevforfattere har trukket etter å ha lest avisens artikler. Klager oppfatter imidlertid at Tidens Krav var bevisst i sin utforming av artiklene for å skape et inntrykk av at han hadde opptrådt kritikkverdig, og at det hadde vært uheldig samrøre mellom ham og Statens vegvesen. Klager anfører:

«Når man skal vurdere artiklene opp mot VVP må man naturligvis vurdere hvilket budskap som leserne må forventes å sitte igjen med, selv om man skulle mene at dette meningsinnholdet er formidlet uten at påstanden er fremsatt direkte i teksten.»

Klager legger også ved en lederkommentar fra Sunnmørsposten 23. september 2021 som «er basert på de inntrykkene som er etterlatt etter de innklagede artiklene fra Tidens Krav» (se bilag til klagers replikk, sekr. anm.).

Videre gjør klager kort rede for konfliktsaker i regionen der han, som ordfører i Molde, og Tidens Krav, med base i Kristiansund, har tilknytning til ulike sider. I den forbindelse legger klager ved en publisering i Tidens Krav fra 2015 som er skrevet av samme journalist som står bak de påklagde artiklene (se bilag til klagers replikk, sekr. anm.). Endelig tar klager avstand fra at Tidens Krav trekker inn en annen, irrelevant sak for å stille ham i et uheldig lys. Klager mener at redaksjonens fremstilling av den saken er uriktig, men anser ikke at det er hensiktsmessig å gå inn i de detaljene i denne PFU-klagen.

 

Tidens Krav er glad for at klager innrømmer at han var på møtet, og mener det viser at redaksjonen ikke brøt med VVPs 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Redaksjonen synes videre det er noe spesielt å bli klaget inn til PFU for ikke å ha gitt klager anledning til å fremsette uriktige eller usanne påstander samtidig. Redaksjonen gjentar at omtalen ikke inneholder sterke, etterprøvbare beskyldninger mot klager, men at den snarere stiller kritiske spørsmål ved om det var heldig at Statens vegvesen lot klager delta i møtet. Følgelig skjønner ikke redaksjonen hvordan klager kan mene at det er begått et brudd på VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. Redaksjonen skriver:

«Klagers antagelser om at vi bevisst har utformet artiklene for å påvirke leserne til å sitte igjen med et inntrykk av at Torgeir Dahl har opptrådt kritikkverdig er helt grunnløse. Selvsagt utformer vi ikke artikler for å påvirke leserne til å oppfatte noe helt annet enn det som vi faktisk skriver. Det er ellers anført at bildet av Dahl er brukt mye større enn bildet av ansatte i Statens Vegvesen. Klager unnlater her å nevne at artikkelen går over fire sider, og at det på neste dobbeltside er et bilde av Statens Vegvesens prosjektleder over 6 av 8 spalter.»

Tidens Krav avviser at avisens omtale ga inntrykk av at klager, gjennom sin møtedeltakelse, bidro til å forhindre utredning av en antatt billigere versjon av motstandernes traséalternativ. Redaksjonen skriver:

«Her smører klager sammen innholdet i to artikler. Dahls navn og rolle er overhodet ikke nevnt og heller ikke knyttet til artikkelen om den antatt billigere løsningen, som dessuten ble spilt inn i utredningsprosessen etter det aktuelle møtet. Hans rolle er utelukkende knyttet til en tilleggsbestilling av en utredning av de såkalte 110 km/t-alternativene. Reportasjen er bevisst delt i to artikler for å tydeliggjøre dette skillet. Hva forventer Dahl? At Tidens Krav i den andre artikkelen skal understreke at ‘Torgeir Dahl har ikke hatt noe med denne saken å gjøre?’»

Avslutningsvis avviser redaksjonen å ha fastslått eller påstått at klager påvirket utredningen. Tidens Krav fremholder derimot å ha skrevet at klager fikk delta i et møte som påvirket utredningen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Tidens Krav publiserte i august 2021 to nyhetsartikler og én lederkommentar som omhandlet striden om ny trasé for E39. Det ble oppgitt at Molde-ordføreren, som er en interessent i saken, hadde vært i møte med utrederne fra Statens vegvesen.

Klager er ordfører i Molde, Torgeir Dahl, som klager via advokat. Klager kan ikke se at redaksjonen hadde grunnlag for fremstillingen av det aktuelle møtet. I tillegg mener klager at presentasjonen skapte et uriktig bilde av at klager hadde hatt en rolle i en annen omstridt del av sakskomplekset. I sum mener klager at Tidens Krav ga et feilaktig inntrykk av at han hadde påvirket en forvaltningsprosess på uredelig vis. Da dette i klagers øyne utgjorde en sterk beskyldning av faktisk art, reagerer han på at han ikke ble kontaktet før publisering. At han fikk komme med tilsvar senere, veier ikke opp, innvender klager, som også mener at avisen skulle tatt større forbehold og brakt inn flere nyanser i oppfølgingssakene.

Tidens Krav avviser brudd på god presseskikk og bestrider at det ble rettet sterke beskyldninger av faktisk art mot klager. Redaksjonen kan heller ikke se at den tilla klager en mer omfattende rolle enn hva det var grunnlag for. Videre mener redaksjonen å ha gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant for å sikre at de hadde grunnlag for sin fremstilling av det omstridte møtet. Redaksjonen viser også til at klager slapp til etter kort tid med sin versjon i et tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker Videre finner ikke utvalget det godtgjort at Tidens Kravs presentasjon koblet klager til forhold han ikke hadde noen tilknytning til. PFU oppfatter at redaksjonens kildegrunnlag ble synliggjort i omtalen, og at det samlet sett var tydelig nok hvilken del av sakskomplekset klager ble knyttet til.

Utvalget anser ikke at fremstillingen av klagers deltakelse på møtet innebar en sterk beskyldning av faktisk art.

Slik PFU ser det, utløste imidlertid dekningen klagers tilsvarsrett, jf. VVP 4.15. PFU merker seg at klager også kom til orde da han kontaktet redaksjonen, i tråd med det presseetiske kravet.

Vær Varsom-plakatens 3.2 krever at redaksjonene legger ned en tilstrekkelig innsats for å kontrollere opplysninger før publisering. I dette tilfellet anser utvalget at redaksjonen kunne gjort enda mer for å forsikre seg om at det var dekning for fremstillingen av møtet. Utvalget merker seg at klager aldri ble kontaktet før publisering, selv om han, slik utvalget ser det, var en sentral kilde for de publiserte opplysningene. Etter en samlet vurdering finner likevel utvalget at redaksjonen hadde kontrollert opplysningene i tilstrekkelig grad, og at den samlede kildebredden var presseetisk akseptabel, jf. VVP 3.2.

Etter en samlet vurdering har Tidens Krav ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes