Fauske kommune v/kommunedirektør Ellen Beate Lundberg mot Saltenposten

PFU-sak 181/21


SAMMENDRAG:

Saltenposten publiserte våren og sommeren 2021 flere artikler om Fauske kommune. Det er særlig tre forhold klagerne har reagert på:

  1. Omtale av en mobbesak

Torsdag 10. juni 2021 ble det publisert en nettartikkel med stikktittel og tittel: «Saksøker Fauske kommune: Mobbingen var så omfattende at han ikke har gått på skole siden 6. klasse». Tittelen ble publisert på front- og på artikkelnivå.  Ingressen var: «Mobbing gjør at en 19-åring fra Fauske ikke har gått på skolen siden han gikk ut av sjetteklassen på barneskolen.»

 Det fremgikk av artikkelen at foreldrene til gutten hadde saksøkt Fauske kommune for det de mente var brudd på opplæringsloven. I artikkelen stod det blant annet:

«Kommunens plikt

– Dermed utviklet han så sterk skolevegring at han ikke klarte å gå på skolen. I dag har han utviklet en sterk invalidiserende sosial angst. Han fikk ikke vitnemål fra ungdomsskolen, og han har ikke arbeid.  (…)

Hakkekylling  

(…) Advokaten fortalte om episoder med erting og plaging, stygge kommentarer om kropp og utseende. Han vegret seg for å ta skolebussen, og skolehverdagen føltes utrygg, spesielt på SFO.  – En gruppe på åtte-ti elever brukte han som hakkekylling. De voksne forstår ikke de underliggende årsaker, og mobbeofferet blir den som ansvaret legges på, refererte hun i et skriv som moren hadde sendt skolen.  (…)  

Gråtende hjem

(…) Advokat Anneli Bendiksen viste til et skriv der rektor og lærere ikke helt skjønte hvordan de skulle håndtere saken.  Det kom også en beklagelse fra skolen. Det mener advokat Bendiksen betyr at skolen hadde noe å beklage. (…)

 Nærtagende

Skolen var klar over utfordringene. De iverksatte enkelte tiltak, men de var ikke tilstrekkelige, og de evaluerte ikke om de faktisk virket.  – Fra skolen ble det sagt at «han måtte lære seg å tåle dette, og at han var nærtagende». Det betyr at de ikke tok hans opplevelser på alvor, sa Anneli Bendiksen. Hun viste også til at PPT oppfattet skolen som tilbakelent i saken.»

Til slutt i artikkelen under stod det «Det er satt av fire dager til saken i Salten og Lofoten tingrett i Bodø.».

Artikkelen var illustrert med et bilde fra rettssalen og teksten: «MOTSATT SYN. Advokat Anneli Bendiksen mener det er gjort altfor lite, mens Thomas Benson mener det er gjort mye i mobbesaken fra Fauske.»

Artikkelen var også publisert i papiravisen, onsdag 9. juni 2021, med tittelen: «Har ikke gått på skolen siden 6. klasse.» Ingressen var: «Mobbing gjør at en 19-åring fra Fauske ikke har gått på skolen siden han gikk ut av sjetteklassen på barneskolen.»

I papirartikkelen var det en underartikkel med tittelen: «- Tiltak ble iverksatt». Her uttalte kommunes advokat seg om saken.

  1. Omtale av røykdykkerkompetansen i Sulitjelma

Onsdag 16. juni 2021 ble det publisert en artikkel, både på nett og papir. Tittelen på nett var: «Vil stoppe fjerning av røykdykkere i Sulitjelma». På papir: «Veldig kritisk til kutt». Ingressen var: «Med et pennestrøk kan Sulitjelma stå uten røykdykkere. Veldig uklokt, konkluderer brannkonstabel Terje Skaugvold.»

Det fremkom av artikkelen at kommunestyret i Fauske, dagen etter, skulle behandle saken: ««Revisjon av eierkommunenes brannordninger i Salten Brann IKS». Og avisen kunne opplyse at: «Bak tittelen «skjuler det seg en bombe som har satt fyr på debatten lokalsamfunnet.»

I artikkelen uttrykker brannkonstabel og røykdykker Skaugvold seg:

«- Det er ikke bra det som nå kan skje. To brannkonstabler er foreslått fjernet. Det samme er røykdykkerne vi i dag er oppsatt med. Vi vil sitte igjen med åtte personer i styrken. Ingen av disse vil inneha røykdykker-kompetanse, sier Terje Skaugvold oppgitt.»

Arbeiderpartiets Kathrine Moan Larsen er også intervjuet. Politikeren deler Skaugvolds be­kymring og opplyser at hun vil stemme nei til kuttforslaget i kommunestyret.

«- Dette kuttet er rett ut sagt ikke til å forstå. Det gjør det utrygt for innbyggerne i Sulitjelma, og beløpet det her vil spares er det jeg kaller ”kaffepenger”, sier Moan Larsen, (…)  Ap-stemmen, som også er bosatt i Sulitjelma, frykter det vil få fatale konsekvenser ved å fjerne røykdykker-kompetansen»

  1. Omtale av et søksmål knyttet til kommunens tidligere eiendomspraksis

Omtalen av søksmålet har sitt utspring fra en annen sak, samfunnshus-saken. I desember 2020 ble det avsagt en dom i lagmannsretten i en sak mellom Fauske kommune og det som videre omtales som søstrene. I lagmannsretten ble det fastslått at det var søstrene som var de rettmessige eierne av samfunnshus-tomta. Kommunen ble her dømt til å fjerne samfunnshuset og frigi eiendommen til søstrene og deres familier. Fauske kommune anket til Høyesterett, men Høyesterett forkastet anken (april 2021), og dommen ble rettskraftig.

Lørdag 22. mai 2021 (23. mai på nett) ble det publisert en artikkel med tittelen: «Samfunnshus-saken: – Burde spart seg på å stå her å skylde på at lagmannsretten tar feil»

 «I torsdagens kommune­styremøte kom kommunens advo­kat Thomas Benson for å redegjøre for prosessen som til slutt endte opp med at Fauske kommune tapte sa­ken om den såkalte samfunns­hus-tomta.» […]

 «I redegjørelsen orienterte Benson om flere tilfeller av det han mente var feil gjort av lagmannsretten, basert på dokumentasjon som var framskaffet på opplysninger man mente var relevant for saken.» […]

 «Flere av medlemmene i kommune­styret hadde spørsmål opp mot det som hadde skjedd, men ingen av dem var så kategoriske som Per Gunnar Skotåm – Det er et behov i redegjørelsen fra advokaten å slå fast at lagmanns­retten legger feil faktum til grunn. nei ordfører, det er sånn at når lagmannsretten har sagt sitt, uansett hvor rett eller galt det er, så er det sånn verden er. Når man har anket til høyesterett og ikke fått medhold i at saken skal tas opp igjen, så er det sånn det er.»

Saltenposten hadde for øvrig også stremaet dette kommunestyremøte på nett, torsdag 20. mai.

Torsdag 3. juni 2021 ble det publisert en artikkel med tittelen: «Betent samfunnshussak i retten. Krever at advokaten kommer med en unnskyldning».

Artikkelen handlet om at Fauske kommunes advokat fikk kritikk av søstrenes advokat fordi han i kommunestyret 20. mai «gikk langt i å antyde at NN (82) har forklart seg uriktig i lagmannsretten».

I artikkelen kom det også frem at søstrenes advokat «mener Fauske kommune har flere eiendommer på samvittigheten – I skrivende stund arbeider jeg med et nytt søksmål mot kommunen. Da med krav om erstatning for 49 eiendommer som er overført til Fauske kommune for kr. 0,- mens mine klienter var umyndige og under vergemål. Som Saltenposten tidligere har omtalt gjelder dette eiendommer i området på vestsiden av E6, opp Vollgata og bortover Kirkeveien helt til nærmere Fauske kirke.»

Onsdag 7. juli 2021 ble det publisert en artikkel på nett og papir, med stikktittelen: «Må i retten igjen» og tittelen: «- Fauske kommune stjal 49 eiendommer». Tittelen lå både på front og på artikkelnivå. Ingressen var: «Fauske kommune er stevnet for Salten og Lofoten tingrett for at de på 50-tallet fratok to mindreårige søstre det som nå er 49 eiendommer nært Fauske sentrum.» I artikkelen stod det:

«Ifølge stevningen er det snakk konfiskering, for kommunen har ikke betalt noe som helst til de to damene. Heller ikke er de blitt gjort oppmerksom på at de har eid dem.

(…)  Saken startet med at det samme hadde skjedd med samfunnshus­tomta. Der foreligger nå rettskraf­tig dom. Nå blir kommunen retts­lig konfrontert med samme urett for et stort område nært sentrum.»

(…) Kravet rettes mot Fauske kommune som ifølge stev­ningen fra advokat Torkjell Solbø har tatt eiendommene uten å betale, med hjelp fra verge og overformyn­deri.

(…) De to søstrene, som mistet foreldrene under krigen, eide 14 eiendommer som dekker det berørte området. Det er i dag blitt til 49 eiendommer på grunn av salg av boligtomter. Advokaten viser til skjøtet der kjøpesummen er oppført med kroner null. I et annet tilfelle er det oppført en kjøpesum 67.470 kroner, men ifølge advokat er det på det rene at søstrene ikke har mottatt disse pen-gene. Dette går også fram av dommen i samfunnshussaken.

Poenget er at de er fratatt mulighetene til å nyte de økonomiske fordelene ved eiendommene. Det vises til et eksempel da en av eiendommene med hus på, i 2013 ble solgt for 2,8 millioner kroner.

(…) Derfor har vi konsentrert oss om de eiendommene vi her helt sikre på at kommunen ikke har betalt for, sier han. – Hvordan kan dere være så sikre på at ingenting er betalt? – Fordi det står kroner null i grunnboka. Vi må gå ut fra at kommunen ikke har betalt svart. Der det står betaling i en avtale, har vi ikke sett noen kvittering. I tillegg vet vi at ingenting er betalt, sier Bjørn Inge Gabrielsen.»

Til sist i artikkelen svarer kommunen:

«Fauske kommune må gå gjennom et betydelig materiale i denne saken. Det skriver kommunedirektør Ellen Beate Lundberg i en e-post til Saltenposten. Hun bekrefter at Fauske kommune har mottatt brev fra advokat Torkjell Solbø, som bistår saksøkerne Gabrielsen/Ban, om at det er tatt ut ny stevning mot Fauske kommune. – Alle bør være varsomme med å trekke slutninger, på dette tidspunktet, om at kommunen skal ha gjort noe ulovlig på 50-tallet. Saken er hverken gjennomgått eller prøvd i rettsapparatet. Det foreligger pt en ny stevning. Vi har i den forbindelse et betydelig materiale som nå skal gjennomgås, skriver kommunedirektøren i e-posten.»

(Illustrasjonstekst) «KONFISKERT. Her er eiendommene som man mener kommunen har tatt fra søstrene Gabrielsen/Jensen Ban uten å betale. (…)».

(Bildetekst) «TOK. Advokat Torkjell Solbø mener Fauske kommune tok eiendommene fra søstrene Ruth Jensen Ban (t.v.) og Berit Anne Gabrielsen uten å betale, med hjelp fra verge og overformynderi.»

Lørdag 10. juli 2021 ble det publisert en lederartikkel på papir og nett med tittelen: «Litt ydmykhet kan være lurt». I artikkelen stod det blant annet:

«FAUSKE KOMMUNE har knapt tatt inn over seg et sviende tap i Høyesterett i den såkalte tomte-saken som gjelder Samfunnshuset, før de får en ny stevning mot seg. Nå er det snakk om 49 eiendommer som kommunen urettmessig skal ha tilegnet seg på 50-tallet.

DE FLESTE kjenner historien om de to søstrene som mistet sin mor i tuberkulose i 1943 og sin far i kreft i 1945. Søstrene arvet en stor eiendom på Fauske, men fikk ikke vite det. Overformynderiet godtok at kommunen overtok eiendommene uten å betale søstrene.

VI LEVNER ikke kommunen store sjanser til å komme fra det nye søksmålet uten å måtte betale en solid erstatning. […]»

 

KLAGEN:

Klager er Fauske kommune som skriver at «Saltenposten har i en rekke artikler det siste året rettet sterke påstander mot Fauske kommune uten at vår rett til samtidig imøtegåelse er blitt ivaretatt, og uten at avisen har undersøkt faktiske opplysninger med oss».

Klager påklager seks artikler der det anføres at avisen har brutt VVP 3.2 (kildebruk og kontroll av opplysninger) og 4.14 (den samtidige imøtegåelsesretten). Når det gjelder den første artikkelen påklages også VVP 4.5 (forhåndsdom). Utover i tilsvarsrunden blir også VVP 4.13 (om å rette og beklage feil snarest mulig) klaget inn.

Artikkelen om mobbesaken fra 10. juni 2021

Klager skriver at det i artikkelen publiseres svært mange sterke påstander om Fauske kommune: «Det fremgår tydelig […] at Fauske kommunen beskyldes for lovbrudd […] Saltenposten forela ikke påstandene for Fauske kommune før publisering, og ga ikke kommunen mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen tok heller ikke med imøtegåelsene kommuneadvokaten ga under sitt innledningsforedrag. Saltenposten har her ikke oppfylt kravet i VVP punkt 4.14.»

Klager reagerer på at avisen presenterer leseren for den ene partens syn og skriver:

«Saltenposten siterer fra innledningsforedraget til vår motparts advokat, Anneli Bendiksen, som hun holdt på tingrettssakens første dag, 31.05.2021. […] I kommuneadvokatens innledningsforedrag samme dag ble alle påstander mot kommunen imøtegått. […] Men det eneste Saltenposten har tatt med om kommunens syn, står i artikkelens bildetekst […]

Det fremkommer ikke i artikkelen hva Thomas Benson sikter til når han «mener det er gjort mye», heller ikke hvem Thomas Benson er og hvilken rolle han har.  At Benson «mener det er gjort mye», er uansett ingen imøtegåelse av de mange konkrete påstandene og beskyldningene mot kommunen i artikkelen. Saltenposten har utelukkende presentert den ene partens syn, og ikke tatt med noen av de konkrete opplysningene og imøtegåelsene kommuneadvokat Benson ga i sitt innledningsforedrag.»

Klager opplyser at forhandlingene i tingretten ble avsluttet 03.06.2021, mens den påklagde artikkel ble publisert en uke senere, 10.06.2021. «Saltenposten hadde dermed rikelig med tid til å forelegge påstandene for kommunen og innhente samtidig imøtegåelse. Men imøtegåelsene hadde altså journalisten allerede fått i form av kommuneadvokat Bensons innledningsforedrag.»

Klager reagerer på at avisen ikke kontrollerte opplysningene avisen publiserte om mobbesaken, og mener at avisen utelot avgjørende opplysninger. Klager viser til at det ikke er brukt sitatstrek og at det er «Saltenposten selv som konstaterer at «Mobbingen var så omfattende at han ikke har gått på skole siden 6. klasse». Samme overskrift er gjengitt på nettavisens forside. I brødteksten slår Saltenposten videre fast uten forbehold at: «Skolen var klar over utfordringene. De iverksatte enkelte tiltak, men de var ikke tilstrekkelige, og de evaluerte ikke om de faktisk virket.” Heller ikke her ble det brukt sitatstrek, det er derfor Saltenpostens egen påstand at skolens tiltak ikke var tilstrekkelige, og at skolen ikke evaluerte om de virket.»

Klager påpeker at avisen ikke hadde noe grunnlag for å påstå at tiltakene skolen iverksatte ikke var tilstrekkelig. Det vises til dommen som kom i slutten av juli, der de stod: «Retten finner det sannsynliggjort at kommunen som skoleeier, traff de tiltak som NN med rimelighet kunne kreve for at han skulle ha et trygt og godt psykososialt skolemiljø. At NN tross tiltakene sluttet å gå på skolen, kan kommunen ikke lastes for. Retten finner at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven § 2-1. Retten finner at kommunen skal frifinnes.» Dom er vedlagt klagen.

Klager skriver: «Opplysningene som fremkommer i dommen, ble gitt av kommuneadvokaten i hans innledningsforedrag. Saltenposten har utelatt samtlige av disse opplysningene, jf. VVP 3.2 om bredde og relevans i kildevalg.»

Klager mener også artikkelen bryter med VVP 4.5 om forhåndsdom, og viser til konstaterende overskrift: «Avisen slo altså for egen regning fast i overskriften at mobbing var årsaken til at den i dag 19 år gamle eleven ikke har gått på skolen siden 6. klasse, og at gutten derfor har saksøkt Fauske kommune. Saltenposten konstaterte også at tiltakene skolen iverksatte ikke var tilstrekkelige.»

Klager viser her til en prinsipputtalelse fra PFU, «Om retts- og kriminalreportasjen», der det bl.a. står: «Vær Varsom-plakaten inneholder en alminnelig advarsel mot å fremstille det som kommer frem i siktelser og tiltalebeslutninger som kjensgjerninger før det er prøvet av retten og det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Hverken i titler eller tekst må det benyttes en konstaterende form som innebærer en forhåndsdømming.» Klager peker også på at det ikke kommer frem av påklagd artikkel at kommuneadvokaten bestrider påstandene som rettes mot Fauske kommune.

Artikkelen om røykdykkerkompetansen fra 16. juni 2021

Klager mener det er faktisk feil at røykdykkerkompetansen i Sulitjelma fjernes, og mener artikkelen er et nytt eksempel på at avisen publiserer sterke påstander, og kun presenterer den ene siden av saken: «Saltenposten har i denne artikkelen utelukkende sluppet til kilder som er sterkt kritiske til at Fauske kommune foreslår endringer i brannberedskapen, og unnlatt å undersøke hva som er realiteten.»

Klager viser til påstander i artikkelen som klager mener er egnet til å skape frykt i befolkningen. Det er ingen forsøk på å nyansere saken og belyse den bredt, skriver klager.

Det vises til PFU-sak 026/18, der PFU påpekte at dette «spesielt må gjelde i saker der det fremkommer påstander som kan skape frykt i befolkningen».

Klager mener avisen skulle kontrollert fakta med Fauske kommune, eller selskapet som står bak den brannfaglige utredningen og anbefalingen endringene bygger på; Salten Brann IKS. Klager viser til at Avisa Nordland (AN) i sin dekning dagen før omtalte denne begrunnelsen for endringene. «AN lenket til den brannfaglige utredningen og Salten Brann IKS begrunnelse for endringene i Sulitjelmas brannberedskap. Denne rapporten var også tilgjengelig for Saltenposten», skriver klager.

Videre peker klager på hva brannsjefen uttalte til AN: «– Og så til dette med røykdykkere. Det er viktig å si at vi ikke fjerner dette. Det skal være brannfolk der som er i stand til å gjøre en branninnsats og gå inn i rom med røyk. De skal fortsatt ha røykdykkerutstyr, men det er krevende å opprettholde det formelle nivået det er på røykdykkerne der i dag». Klager mener at dette viser at det er faktisk feil at røykdykkerkompetansen i Sulitjelma fjernes.

Artikkelen er, ifølge klager et brudd på VVP 3.2 om faktakontroll, kildekritikk og bredde og relevans i kildevalg. Klager peker også på VVP 4.14: «Det er flere sterke påstander av faktisk art i artikkelen, men Saltenposten forela ingen av dem for Fauske kommune, og ga oss ikke mulighet til å imøtegå, jf. VVP 4.14.»

Artiklene om eiendommene (4 artikler) – omtalt nedenfor i den rekkefølgen klager bruker i sin klage:

Artikkelen fra 7. juli 2021

Klager peker på sterke påstander på front og på artikkelnivå fordi det påstås at kommunen stjal 49 eiendommer. Klager skriver: «Det eneste kommunen ble forelagt før publisering, var følgende melding fra Saltenpostens redaktør: «Hei! Frank Øvrewall i Saltenposten her. Kommunen skal ha fått en ny stevning som gjelder 49 eiendommer i Fauske sentrum som kommunen skal ha tilegnet seg ulovlig på 50-tallet. Ønsker du/dere å komme med en kommentar/tilsvar i morgendagens avis?» Redaktøren nevner her ingenting om at kommunen skal ha «stjålet» og tatt eiendommene fra de to søstrene uten å betale. For å oppfylle kravet i VVP 4.14 skulle Saltenposten ha konfrontert Fauske kommune med samtlige sterke påstander av faktisk art avisen skulle publisere.

Når vi valgte å ikke gi annen kommentar enn at «alle bør være varsomme med å trekke slutninger på dette tidspunktet (…)», var det fordi påstanden vi ble forelagt (at «kommunen skal ha tilegnet seg ulovlig på 50-tallet» de aktuelle eiendommene) krever omfattende undersøkelser for å kartlegge faktum i saken og finne frem nødvendig bevis. Hadde vi visst at kommunen også skulle beskyldes for ikke å ha betalt noe for eiendommene, kunne vi enkelt ha svart opp dette da vi allerede hadde gått ut offentlig med dokumentasjon som viste at søstrene mottok betaling.»

Klager reagerer på at avisen ikke har kontrollert fakta, fordi det er faktisk feil at søstrene ikke mottok betaling, skriver klager og legger med flere vedlegg.

«Saltenposten undersøkte ikke med Fauske kommune om det faktisk stemmer at søstrene ikke mottok noen betaling for noen eiendommer. På publiseringstidspunktet var Saltenposten dessuten kjent med at det har fremkommet dokumentasjon på at søstrene har mottatt betaling:

  • De to søstrene Berit og Ruth Jensen mottok oppgjør for salg av de eiendommene som ble solgt fortløpende mens de var umyndige, dette fremgår av overformynderi-regnskap som er kommet til rette (bilag 6 – 9).
  • Berit Jensen ble myndig i 1958. Regnskapet viser at hun den gang hadde verdier for kr. 29.070 (bilag 8).
  • Ruth Jensen ble myndig i 1960. Sluttoppgjøret viser at hun da hadde verdier for kr. 61.000, regnskap og bankutskrift fra Fauske Sparebank viser innestående på konto per 01.01.1960 på kr. 58.248. Hun mottok også sluttregnskap (bilag 9 og 13).
  • Kr. 61.000 fra 1960 tilsvarte ifølge Norges Banks priskalkulator kr. 830.124 i 2020.
  • Brev fra Ruth Jensen om sluttoppgjør 03.12.1960 viser at hun var orientert om transaksjonene (bilag 12).
  • Overformynderi-regnskap, oversikt over salg av eiendommer fra 1951 til 1962 og møtebok fra overformynderiet dokumenterer at overformynderiets regnskap ble gjennomgått og møtebok signert (bilag 6 – 16).

Dette viser at påstanden om at 49 eiendommer ble overført til Fauske kommune for kr. 0,- og at søstrene ikke har mottatt betaling, er positivt feil, jf. VVP 3.2 om faktakontroll.»

Ifølge klager var avisen klar over denne dokumentasjonen før publisering fordi dette ble presentert på kommunestyremøte 20.05.2021 som Saltenposten streamet og dekket, se artikkelen fra 23. mai med referat fra møtet. I Artikkelen fra 23. mai står det: «I redegjørelsen orienterte Benson om flere tilfeller av det han mente var feil gjort av lagmannsretten, basert på dokumentasjon som var framskaffet på opplysninger man mente var relevant for saken.»

Artikkelen fra 23. mai 2021

 Klager skriver at fordi Saltenposten streamet dette møtet, var kjent med dokumentasjonen på at søstrene hadde mottatt betaling, burde avisen tatt med denne informasjonen i artikkelen fra 23.05.2021 og fra 07.07.2021. Klager mener det er i strid med VVP 3.2 om bredde og relevans i kildevalg, at de ikke gjorde det.

Klager peker også på at Saltenposten konstaterer uten forbehold at «Heller ikke er de [søstrene] blitt gjort oppmerksom på at de har eid dem [tomtene]». Her er det ikke brukt sitatstrek. Det er kritikkverdig av Saltenposten å slå dette fast når avisen beviselig var kjent med den nye dokumentasjonen som ble offentliggjort på kommunestyremøte 20.05.2021.»

Lederartikkelen fra 10. juli 2021

Klager viser til flere feil i lederartikkelen, samt følgende sterke påstand: « Søstrene arvet en stor eiendom på Fauske, men fikk ikke vite det. Overformynderiet godtok at kommunen overtok eiendommene uten å betale søstrene.”

Klager skriver at «Saltenposten på publiseringstidspunktet var kjent med at det var fremkommet ny dokumentasjon som ifølge klager viste at søstrene mottok betaling for eiendommene, og at de åpenbart var kjent med at de hadde arvet dem. […] Igjen utelot Saltenposten avgjørende opplysninger. Det vises til VVP 3.2 om faktakontroll og bredde og relevans i kildevalg. Saltenposten forela ikke denne påstanden for kommunen før publisering, kommunen fikk derfor ikke mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Artikkelen fra 3. juni 2021

Klager mener at det også i denne artikkelen publiseres en sterk påstand om at Fauske kommune skal ha overtatt 49 eiendommer for kr. 0,- mens de som eide dem var umyndige og under vergemål.

Klager skriver: «Påstanden ble ikke forelagt for Fauske kommune, vi fikk ikke mulighet til samtidig imøtegåelse. Dette er i strid med VVP 4.14. Saltenposten har heller ikke kontrollert at påstanden er riktig, hvilket den ikke er, skriver klager og anfører brudd på VVP 3.2 om faktakontroll. «Også i denne artikkelen utelot Saltenposten de helt avgjørende opplysningene om at søstrene har mottatt betaling», skriver klager.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Saltenposten svarer følgende på artikkelen om mobbesaken: «Artikkelen […] er et rettsreferat, i en sak der foreldrene til en gutt hadde saksøkt kommunen. Artikkelen refererte både til innledningsforedraget til advokaten som representerte gutten og hans foreldre, og til innledningsforedraget til kommunens advokat, som det framgår av vedlagte kopi av side 10 og 11. Det er dermed feil at advokaten bare er referert i en billedtekst.

Vi tar selvkritikk for at ingressen i saken ikke var påført et sitattegn, som ville klargjort enda bedre at innholdet var en påstand fra guttens advokat. Dommen, der kommunen ble «frikjent», ble omtalt i Saltenposten på en hel side lørdag 31. juli, som det også er vedlagt en kopi av.»

Når det gjelder omtalen av røykdykkerkompetanse: «Artikkelen […] var en forhåndssak til en behandling i kommunestyret dagen etter, der brannordningen for Sulitjelma skulle behandles. En brannmann fra Sulitjelma og en politiker herfra ønsket å komme med innspill før behandlingen, noe de fikk. Det må være anledning for å komme med et slikt politisk utspill før et møte, uten at det utløser tilsvar fra saksbehandlere eller andre med motsatt oppfatning. Innstillingen fra rådmannen i saken var at dagens røykdykkere skulle fjernes, noe som ble vedtatt på møtet.»

Til påstander om brudd på god presseskikk i artiklene om eiendommene, skriver avisen som svar på nyhetsartikkelen: «Artikkelen gjelder en stevning som to søstre tok ut mot Fauske kommune. Her fikk kommunen tilbud om å komme med sin versjon av saken, men de ønsket det ikke, noe som framgår av klagen. Uttalelsen fra kommunen om at «Alle bør være varsomme med å trekke slutninger på dette tidspunktet, om at kommunen skal ha gjort noe ulovlig på 50-tallet……..» er referert i artikkelen.»

Og til lederartikkelen: «Lederartikkelen er en meningsytring, som ikke er gjenstand for samtidig tilsvar. Dersom innholdet bygger på feil fakta, retter vi det opp når vi blir gjort oppmerksom på dette. I dette tilfellet fikk vi ingen reaksjoner på at noe av innholdet var feil, før klagen til PFU som er datert 26.08.2021.»

 

Klager mener også avisen har brutt VVP 4.13 etter avisens tilsvar, fordi avisen ikke har rettet feil etter at de ble gjort kjent med dem.

Artikkelen om mobbesaken

Klager presiserer at det er i nettartikkelen at avisen ikke gjenga noe fra kommuneadvokatens innledningsforedrag i nettartikkelen, annet enn et ord i en bildetekst.

Klager mener imidlertid at heller ikke papirartikkelen er god nok med tanke på VVP 4.14: «Ingen av de få uttalelsene kommuneadvokaten er referert på i papirutgaven (109 ord) imøtegår den konkrete påstanden om at det var mobbingen som gjorde at en 19-åring ikke har gått på skole siden 6. klasse. Det fremkommer heller ikke at kommuneadvokaten bestrider overskrift- og ingresspåstandene. Dette ble imidlertid klart og tydelig imøtegått i kommuneadvokatens innledningsforedrag».

Klager peker også på VVP 3.2: «Saltenposten skulle videre kontrollert de mange sterke, faktiske påstandene avisen gjenga fra innledningsforedraget til den mobbeutsatte guttens advokat med Fauske kommune, jf. VVP 3.2.»

Videre opprettholdes også bruddet på VVP 4.5: «Saltenposten forhåndsdømte Fauske kommune i konstaterende overskrift Det er ingen sitattegn i overskriften eller ingressen i påklagd artikkel. Det er derfor avisen selv som konstaterer i overskriften at «Mobbingen var så omfattende at han ikke har gått på skole siden 6. klasse», og i ingressen at «Mobbing gjør at en 19-åring fra Fauske ikke har gått på skolen siden han gikk ut av sjetteklassen på barneskolen.» Saltenposten har også overfor kommunen erkjent at VVP 4.5 her ble brutt.

Klager ser det som positivt at Saltenposten i klagetilsvaret «tar selvkritikk for at ingressen i saken ikke var påført et sitattegn». Men klager reagerer derfor på at avisen ikke har korrigert nettartikkelen ved å legge inn slikt sitattegn. Se vedlegg for utskrift av nettartikkel. Klager mener derfor dette også er et brudd på VVP 4.13, om å rette og beklage feil snarest mulig.

Artikkelen om røykdykkerkompetansen

Klager viser til kildebredde og påpeker at klagers stemme mangler helt: «Det dreier seg her om en nyhetsartikkel med uttalelser til en brannmann fra Sulitjelma og en kommunepolitiker som var egnet til å skremme befolkningen i Sulitjelma og skape utrygghet, […] Saltenposten kan ikke publisere slike påstander uten å kontrollere at de er korrekte.

Fauske kommune ved kommunedirektøren har ansvar for, og var den som fremla for kommunestyret innstillingen, om å endre brannberedskapen i Sulitjelma. Kommunedirektøren er derfor en naturlig og sentral kilde i saken. Saltenposten burde her kontrollert påstanden/opplysningen, jf. VVP 3.2.

Avisen kunne også kontrollert påstanden/opplysningen med det interkommunale brann- og redningsselskapet Salten Brann IKS som står bak den brannfaglige utredningen og anbefalingen som de foreslåtte endringene bygger på. Det gjorde de ikke. Det vises her til hva brannsjefen sier til Avisa Nordland, og at det er feil at røykdykkerkompetansen fjernes.

[…] En sentral opplysning i saken er at forslaget om endringer i brannberedskapen i Sulitjelma som skulle behandles i kommunestyret, var basert på brann- og redningsselskapet Salten Branns brannfaglige utredning og anbefaling, noe Avisa Nordland, i motsetning til Saltenposten, tok med i sin omtale dagen før Saltenpostens publisering.

[….] Saltenposten var utvilsomt kjent med rapporten og de brannfaglige anbefalingene til Salten Brann. Men avisen utelater likevel helt både at Salten Brann IKS står bak anbefalingene de foreslåtte endringene bygger på, og deres begrunnelse.

Klager peker også på VVP 4.14. «Fauske kommune rammes av kritikken i artikkelen, og kommunedirektør med sin innstilling i saken fikk ikke mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. 4»

Artiklene om eiendommene

Nyhetsartikkel 7 juli (og 23. mai)

Klager skriver: «Kommunens svar på Saltenpostens e-post om saken var basert på det faktum at vi her ikke ble forelagt konkrete påstander, og definitivt ikke påstandene i påklagd artikkel med overskrift «- Fauske kommune stjal 49 eiendommer» om at kommunen skal ha «stjålet» og tatt eiendommene fra to mindreårige og foreldreløse søstrene uten å betale.

For å oppfylle kravet i VVP 4.14 skulle Saltenposten ha konfrontert Fauske kommune med samtlige sterke påstander av faktisk art som avisen skulle publisere.

Klager viser til dokumentasjon som er fremskaffet fra kommunen om at søstrene mottok betaling: «Saltenposten undersøkte ikke med Fauske kommune om det faktisk stemmer at søstrene ikke mottok noen betaling for noen eiendommer.

På publiseringstidspunktet var Saltenposten dessuten kjent med at det har fremkommet dokumentasjon på at søstrene har mottatt betaling: «Når Saltenposten helt har utelatt opplysningene kommuneadvokaten fremla på møtet 20.05.2021 i de påklagde artiklene fra 23.05.2021 (bilag 18) og 07.07.2021 (bilag 5), brytes VVP 3.2 om bredde og relevans i kildevalg.»

Saltenposten konstaterer uten forbehold i artikkelen 07.07.2021 at «Heller ikke er de [søstrene] blitt gjort oppmerksom på at de har eid dem [tomtene]». Her er det ikke brukt sitatstrek. Det er kritikkverdig å slå dette fast når avisen beviselig var kjent med den nye dokumentasjonen som ble offentliggjort på kommunestyremøte 20.05.2021, herunder brev fra Ruth Jensen om sluttopprør 03.12.1960 som viser at hun var orientert om at hun og søsteren har eid tomtene (bilag 12).

Lederartikkelen 10. juli

Ifølge klager var avisen på publiseringstidspunktet klar over ny dokumentasjon, som viser at søstrene mottok betaling for eiendommene, og at de åpenbart var kjent med at de hadde arvet dem. Klager mener derfor at avisen ikke hadde grunnlag for å konstatere dette: «Saltenposten utelot her avgjørende opplysninger. Det vises til VVP 3.2 om faktakontroll og bredde og relevans i kildevalg. Saltenposten forela ikke denne påstanden for kommunen før publisering, kommunen fikk derfor ikke mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.»

Klager minner om at PFU har fastslått at om en påstand i en meningsartikkel utløser retten til samtidig imøtegåelse. Det er heller ikke slik at medier kan publisere faktaopplysninger i lederartikler som er direkte feilaktige. Saltenposten må også kontrollere opplysninger som avisen vil publisere i lederartikler.

Klager mener også at avisen har brutt VVP 4.13: «Saltenposten skriver i klagetilsvaret at avisen retter opp feil fakta i lederartikler når den er blitt gjort oppmerksom på det. Saltenposten ble med vår klage gjort oppmerksom på at det er faktisk feil at «kommunen overtok eiendommene uten å betale søstrene», og at søstrene «fikk ikke vite» at de hadde arvet en stor eiendom. Avisen har imidlertid per idag ikke rettet opp noe i påklagd lederartikkel (bilag 25), ei heller i noen av de andre påklagde artiklene. Dette er i strid med VVP 4.13.»

Nyhetsartikkel 3. juni

Klager viser til påstanden om at Fauske kommune skal ha overtatt 49 eiendommer for kr. 0,- mens de som eide dem «var umyndige og under vergemål». Påstanden ble ikke forelagt for Fauske kommune, vi fikk ikke mulighet til samtidig imøtegåelse. Dette er i strid med VVP 4.14.  Saltenposten har ikke kontrollert at påstanden er riktig, hvilket den ikke er jf. VVP 3.2 om faktakontroll, skriver klager og viser samtidig også til bredde og relevans i kildevalg, fordi artikkelen utelot avgjørende opplysninger om at søstrene har mottatt betaling.

 

Saltenposten skriver at «det er korrekt at avisen i et forsøk på å få en minnelig ordning med Fauske kommune innrømmer å ha brutt VVP 4.5 ettersom innledningsforedraget til kommunens advokat i Salten og Lofoten tingrett ikke ble publisert på nettsiden, bare i papiravisen. Det var en glipp, skriver avisen som igjen peker på at dommen ble omtalt da den kom.

Når de gjelder omtalen av røykdykkere i Sulitjelma, står Saltenposten fast på at «det var riktig at innbyggerne og brannmenn fikk komme med sine innvendinger til et forslag fra kommunedirektøren. Vi tror ikke artikkelen var egnet til å skape noen stor frykt i Sulitjelma. Artikkelen ble fulgt opp i senere artikler i Saltenposten, blant annet etter at samtlige brannmenn i Sulitjelma sa opp 30. august, og der brannsjef i Salten Brann IKS forsvarte de faglige vurderingene».

Når de gjelder eiendomssakene, skriver avisen at kommunedirektøren fikk et tilbud om å komme til orde samme dag, 7. juli 2021, noe hun ikke ønsket. Avisen skriver: «Det er mulig at artiklene fikk en skjev vinkling, og at kommunens oppfatning av saken ikke kom godt nok fram. Men utgangspunktet er at kommunedirektøren ikke ønsket å komme med kommunens versjon av saken da hun ble kontaktet av Saltenposten. Vi skulle ønsket at Fauske kommune var mer aktiv med å fremme sitt synspunkt i en så omfattende sak som skriver seg mange år tilbake.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler og tre ulike saker i Saltenposten der Fauske kommune ble omtalt. En artikkel handlet om en mobbesak som gikk for retten, der kommunen var saksøkt av et foreldrepar. En annen artikkel handlet om en innstilling fra kommunen om kutt i brannvesenet (røykdykkere). En tredje sak handlet om et søksmål knyttet til eiendommer i Fauske kommune.

Klager er Fauske kommune. Kommunen mener at Saltenposten i en rekke artikler det siste året har rettet sterke påstander mot kommunen uten at deres rett til samtidig imøtegåelse er blitt ivaretatt, og uten at avisen har undersøkt faktiske opplysninger med kommunen. Slik klager ser det, har avisen brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 når det gjelder kildebruk og kontroll av opplysninger, og VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. Det anføres også brudd på VVP 4.5 om forhåndsdom, samt VVP 4.13, da klager mener avisen ikke har rettet og beklaget.

Saltenposten erkjenner at den første artikkelen om mobbesaken har mangler, da kommunens synspunkter i rettssakens første dag ikke kom med i nettartikkelen, kun i papirartikkelen. Avisen ser også at sitatstreker mangler i tittel og ingress. Når det gjelder artikkelen om kutt, mener avisen at det må være mulig å omtale en kommunal innstilling på denne måten uten at den utløser rett til samtidig imøtegåelse for kommunen. I artiklene om eiendommene viser avisen til at kommunen fikk muligheter til å komme til orde, og at en eventuell skjev dekning har sammenheng med kommunens korte svar.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at offentlige myndigheter må akseptere en kritisk, pågående presse. Det er pressens oppgave å ettergå kommunens virksomhet, men samtidig har en kommune som alle andre krav på å bli behandlet i tråd med Vær Varsom-plakaten.

I denne PFU-klagen er det tre helt ulike saker som påklages. Utvalget har gått igjennom alle artikler og vil i uttalelsen konsentrere seg om det utvalget mener er presseetiske relevant.

PFU mener at omtalen av mobbesaken har enkelte presseetisk mangler.
Dette er et rettsreferat. Mediene har stor frihet til å referere fra det som skjer i retten. Det er imidlertid en forutsetning at det refereres lojalt fra begge parter, slik at anklager ikke blir stående uimotsagt, jf. VVP 4.14. Det er også viktig at mediene ikke opptrer konstaterende og tar nødvendige forbehold, jf. VVP 3.2.
PFU mener at motpartens syn i mobbesaken ikke blir tilstrekkelig gjengitt i nettartikkelen, jf. VVP 4.14. Videre mener utvalget at det mangler enkelte forbehold i begge artiklene, jf. VVP 3.2. Utvalget minner for øvrig om viktigheten av å rette feil så fort man blir kjent med dem.

Artikkelen om røykdykkerne handlet om en innstilling. I artikkelen kommer det tydelig frem hva dette dreier seg om; et forslag som politikerne skal ta stilling til. Selv om artikkelen er ensidig, er det ingen tvil om at dette handler om meninger og synspunkt i en sak av stor offentlig interesse. Kildenes ståsted kommer svært tydelig frem, og det tas forbehold. PFU viser her til den løpende debatten og tilsvarsretten.

Når det gjelder omtalen av eiendommene, handler dette om to saker, som er koblet tett sammen. Den ene saken har versert i rettssystemet, der dom foreligger. Den andre saken handler om et nytt søksmål. Utvalget understreker at det er viktig at man i omtalen av nye søksmål ikke opptrer konstaterende. Videre må de som utsettes for beskyldninger, få mulighet til å forsvare seg.

I nyhetsartikkelen 7. juli kommer det tydelig frem at det er en stevning det siteres fra. Dette er motpartens syn, og det stilles også kritiske spørsmål til denne part. Dette gjelder en pågående sak som ikke er avgjort ennå, noe som også fremgår av artikkelen. PFU ser at avisen tok kontakt med kommunen for å få kommunens imøtegåelse. PFU mener imidlertid at avisen skulle vært noe tydeligere i sin henvendelse, slik at kommunen fikk en reell mulighet til å svare opp de sterke beskyldningene. På dette punkt har Saltenposten opptrådt kritikkverdig på VVP 4.14.

I en lederartikkel publisert 11. juli tar redaktøren et klart standpunkt i saken, noe han er i sin fulle rett til. Redaktøren er muligens noe upresis i en formulering, med tanke på hvilken sak han uttaler seg om. Det går likevel tydelig frem at det nye søksmålet ikke er avgjort, og sett i lys av sakens allmenne interesse og kommentarsjangerens takhøyde, er lederen innenfor det presseetisk akseptable.

Derimot mener PFU at nyhetsartikkelen publisert på nett den 3. juni er mer problematisk. I denne artikkelen opplyses det om det nye søksmålet, og det rettes sterke beskyldinger mot kommunen. PFU merker seg at kommunen får komme godt til orde og svare i papirartikkelen, men det skjer ikke i nettavisen.  Slik utvalget ser det, mangler nettartikkelens kommunens samtidige imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Saltenposten har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 16. desember 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg

&