NN mot Farsunds Avis

PFU-sak 180/08


SAMMENDRAG:

Farsunds Avis brakte torsdag 4. september 2008 som hovedoppslag på sin førsteside utfallet av en rettssak i Agder lagmannsrett. Oppslaget var illustrert med bilde av aktor og bistandsadvokat i saken, og hadde tittelen «Lagmannsretten skjerpet straffen». I henvisningsteksten het det blant annet:

«62 ÅR GAMLE [navnet] ble av Agder lagmannsrett i går dømt til to og et halvt års ubetinget fengsel for å ha begått seksuelle overgrep mot en mindreårig jente og en psykisk utviklingshemmet kvinne. Straffen er strengere enn i tingretten. (…) Den tidligere profilerte Farsund-politikeren er også dømt til å betale oppreisningserstatning til de fornærmede.»

Artikkelen inne i avisen gikk over en hel side og hadde tittelen «Skjerpet straff etter seksuelle overgrep», og undertittelen «To og et halvt års fengsel for tidligere varaordfører». I ingressen ble den domfeltes navn igjen referert, og under mellomtittelen «Uskikket» het det dessuten om dommen:

«Lagmannsretten har i motsetning til tingretten i tillegg idømt [navnet] et såkalt rettighetstap i fem år. Dette innebærer at han mister retten til å inneha stilling eller verv rettet mot barn eller personer som er psykisk utviklingshemmede.»

Artikkelen var illustrert med to bilder, et av den domfeltes forsvarer i samtale med bistandsadvokaten, og et mindre bilde av lagmannsrettens fagdommere. I en faktaboks med tittelen «Dette er [navnet] dømt for:» ble lovbruddene listet opp.
I avisens lederartikkel samme dag ble også dommen og avisens navngivelse av den domfelte omtalt under tittelen «Verkebyll fjernet». Her skrev avisen blant annet:

«ETTER tingrettens behandling var det rom for en viss tvil. Vi synes denne tvilen nå er fjernet. Dette er hovedårsaken til at avisen velger å offentliggjøre at det er en profilert lokalpolitiker (…) [s]om også har hatt mange betrodde verv, som har forgrepet seg på en så alvorlig måte. (…) Dette mener vi lokalbefolkningen har krav på å vite.»

«Selv om det lenge har vært klart at [navnet] er politisk død, har han fortsatt sin kommenterende ryktespredning med den aller største frimodighet. Dette er et skrekkens eksempel på en politiker som ikke eier skam i livet. Vi er derfor ikke det minste overrasket over at han kaller dommen et justismord. Han om det, men en verkebyll er nå fjernet fra det politiske liv i Farsund, og luften er blitt renset..»

«Identifisering er alltid en vanskelig problemstilling i et lokalsamfunn og lokalavisen er alltid mest utsatt ettersom det noen ganger er identifiserende i seg selv at vi i det hele tatt skriver om saken.»

KLAGEN:

Klager var først en bekjent av den domfelte mannen som omtales i Farsunds Avis, og det ble klaget med domfeltes samtykke. Like etter at tilsvarsrunden var igangsatt, trakk imidlertid klageren seg, og den domfelte mannen overtok, og klager dermed på egne vegne.

Klageren reagerer på at han er identifisert med navn i omtalen av dommen, både på førstesiden, i lederartikkelen og i rettsreferatet. Han bemerker: «Retten besluttet ved åpningen at saken skulle gå for lukkede dører av hensyn til de involverte. Media fikk likevel være til stede mot å forsikre at de ikke skulle referere/skrive på en måte som kunne identifisere de involverte.»

Klageren mener at navnet hans «gjentas så ofte som det overhodet er mulig å forsvare», og han påpeker at identifiseringen også medfører at fornærmede i saken identifiseres, på bakgrunn av opplysninger som er gitt i tidligere publiserte artikler om saken. I tillegg anfører klageren at identifiseringen har hatt negative konsekvenser for hans familie, og at avisen gjennom sin omtale ikke har ivaretatt hensynet til personvernet.

Klageren påklager dessuten «en del karakteristikker og beskrivelser av tiltalte» i lederartikkelen, som «verkebyll» og «som ikke eier skam i livet». Disse formuleringene finner klageren «stigmatiserende», og han tviler på at avisen har dekning for beskrivelsene.

Det påpekes for øvrig at dommen ikke var rettskraftig på publiseringstidspunktet, «samt at tiltaltes advokat allerede har uttalt til avisen at anke til Høyesterett blir vurdert, bl.a. pga feil i saksbehandlingen».

TILSVARSRUNDEN:

Farsunds Avis mener det var riktig å identifisere domfelte i den omtalte saken, blant annet fordi han «har vært en høyt profilert politiker i Farsund i mer enn 30 år», og også hatt «en rekke andre tillitsverv». Avisen anfører dessuten at klageren «har søkt offentlighet mer enn noen annen lokalpolitiker», og mener at «han må tåle at det også blir satt søkelys på hans øvrige aktiviteter». Slik avisen ser det, har lokalbefolkningen også «rett på informasjon om at en så sentral tillitsvalgt har forbrutt seg mot forsvarsløse mennesker», og det bemerkes at det er pressens plikt «å rette søkelys på og avdekke forhold som kan forhindre overgrep».

Avisen påpeker at domfelte ikke ble identifisert før dommen var falt «og lagmannsretten enstemmig hadde funnet ham skyldig, og til og med skjerpet straffen betydelig» (sammenlignet med dommen i tingretten, sekr. anm.). Det understrekes også: «Vi har ikke identifisert tiltalte. Vi har identifisert domfelte som er dømt i to forskjellige rettsinstanser. (…) Vi har ikke gjengitt navnet mer enn det som er naturlig når vi bestemte oss for å offentliggjøre navnet.» Etter avisens mening, er saken presentert på «en skjønnsom måte».

Når det gjelder konsekvensene av identifiseringen, skriver avisen: «I de nærmeste omgivelser er dessverre den ene fornærmede for lengst identifisert, helt uten avisens medvirkning. (…) Identifisering av familie vil alltid være en mulig konsekvens når domfeltes navn blir offentliggjort. Dette må veies opp mot informasjonsplikten som kan forhindre at slike overgrep gjentar seg.»

Hva gjelder beskrivelsene av domfelte i lederartikkelen, anfører avisen: «En overgriper som varaordfører og leder av hovedutvalg for helse og omsorg, samt mange andre tillitsverv i lokalsamfunnet, blir en verkebyll. Avisens leder gir etter vår mening uttrykk for akkurat dette. Verkebyll er riktig betegnelse.» Videre henvises det til en vedlagt vits, som klageren har sendt til avisen. Slik avisen ser det, demonstrerer vitsen at formuleringen «som ikke eier skam i livet», også er riktig.

Klageren avviser avisens påstand om at han har vært «en høyt profilert politiker i Farsund i mer enn 30 år». Klageren presiserer at hans lokalpolitiske karriere strekker seg over 24 år, og at han «ikke har vært like ”høyt profilert” hele tiden heller». Videre opplyser klageren at lagmannsrettens dom er anket til Høyesterett, og at han uansett sluttresultat i saken, mener seg utsatt for justismord.

Klageren er enig med avisen i at han må tåle at det settes søkelys på ham, men anfører: «Det eneste jeg forlanger er at alle skal kjempe med blanke våpen! Men her er det også uskyldige tredjepersoner det går ut over (…).» (Klagerens utheving, sekr. anm.) Hva angår identifiseringen, bemerker klageren også: «Man må huske på at vi bor i ei lita grend i en liten kommune, hvor mer eller mindre alle kjenner alle, og identifisering ikke er særlig vanskelig når avisen bidrar med så gode ledertråder.»

Når det gjelder merknaden om gjentakelsen av navnet, anfører klageren at dette også gjelder oppfølgingsartikler og kommentarer som er publisert i etterkant av de påklagede artiklene. (De oppfølgende artiklene er vedlagt og omtaler i hovedsak PFU-klagen, og også her blir klageren navngitt. I tillegg inneholder også én av artiklene et lite bilde av klageren. Sekr. anm.)

Farsunds Avis mener at uskyldige tredjepersoner «var identifisert i nærmiljøet lenge før saken kom opp i retten, men ikke i særlig grad utover det», og at saken også forholder seg slik etter at avisen identifiserte den domfelte. Avisen påpeker imidlertid: «Vår begrunnelse i dette tilfellet var at de allerede var identifisert i nærmiljøet og at avisen ville svikte sin samfunnsoppgave hvis den ikke opplyste om at en sentral politiker og tillitsvalgt var dømt i to rettsinstanser for alvorlige overgrep.»

For øvrig opplyser avisen at Høyesterett har forkastet den domfeltes anke og at dommen som ble omtalt, dermed er rettskraftig.

Klageren kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer, som i hovedsak gjelder momenter som ikke berører den presseetiske problemstillingen i det påklagede tilfellet. Klageren gjentar imidlertid at identifiseringen har påført hans familie negativ oppmerksomhet. Han har også vedlagt ytterligere avisutklipp fra Farsunds Avis, der Høyesteretts avvisning av klagerens anke omtales.

Farsunds Avis avviser at avisen har brutt god presseskikk, og anfører at redaktøren gjorde en avveining og kom fram til at lokalsamfunnet hadde et berettiget krav på å få vite hvem den domfelte var, ettersom han altså har hatt en rekke verv og innehatt betrodde offentlige roller gjennom flere år.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Farsunds Avis’ omtale av dommen i en rettssak der en mann ble dømt for seksuelle overgrep. Klageren er den domfelte, som reagerer på at avisen navngir ham. Han påpeker at saken gikk for lukkede dører, men at media fikk være til stede mot forsikring om at man refererte uten å identifisere involverte. Klageren anfører at navngivelsen av ham også har identifisert andre berørte, og at den har hatt negative konsekvenser for hans familie. I tillegg finner klageren avisens karakteriseringer av ham på lederplass stigmatiserende.

Farsunds Avis anfører at den domfelte i en årrekke har vært en profilert politiker og hatt flere tillitsverv, blant annet innen helse og omsorg. Avisen mener derfor at lokalbefolkningen hadde et berettiget krav på å få vite hvem den domfelte var. Det påpekes at avisen ventet med å identifisere til dommen var falt, og først etter at domfelte var dømt i to rettsinstanser. Avisen bemerker også at identifisering av familie alltid er en mulig konsekvens når domfelte navngis, men slik Farsunds Avis ser det, måtte informasjonsplikten veie tyngst i det påklagede tilfellet. Når det gjelder omtalen på lederplass, mener avisen denne er riktig.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at Farsunds Avis valgte å navngi klageren først etter at han var dømt i to rettsinstanser, men at dommen ikke var rettskraftig på publiseringstidspunktet. Videre noterer utvalget seg at når avisen først valgte å identifisere klageren med navn, så ble dette gjort både i hovedoppslaget på avisens førsteside og i artikkelen inne i avisen, i tillegg til at identifiseringen også var tema i lederartikkelen samme dag. For øvrig registrerer utvalget at avisen har omtalt klagesaken til PFU, og at klageren også avbildes i én av disse senere artiklene.

Hovedprinsippet i spørsmålet om identifisering i presseetisk sammenheng, er at identifiseringen skal tilfredsstille et berettiget informasjonsbehov. På den andre siden må pressens informasjonsansvar veies opp mot hensynet til mulige konsekvenser for uskyldig tredjepart.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at både sakens alvor, klagerens samfunnsrolle og det forhold at det forelå dom i to rettsinstanser, er momenter som taler for en identifisering. Slik utvalget ser det, har klageren nytt stor tillit og respekt gjennom sine verv og politiske posisjoner, og hans samfunnsrolle er derfor et vesentlig argument som støtter opp under Farsunds Avis’ anførsel om at allmennheten har et berettiget krav på å få vite hvem den domfelte er. I denne sammenheng vil utvalget også minne om at folkevalgte politikere må tåle mer nærgående omtale enn andre.

Videre mener utvalget det også er grunn til å vektlegge at Farsunds Avis i de påklagede artiklene kun identifiserte klageren ved navn, og at avisen ventet med identifiseringen til klageren var dømt for andre gang.

Når det gjelder klagerens innvendinger mot innholdet i lederartikkelen, minner utvalget om at det må være stor takhøyde for ytringer i menings- og kommentargenren. Etter utvalgets mening, er lederartikkelen innenfor det presseetisk akseptable.

Farsunds Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse