NN mot NRK

PFU-sak 178/10


SAMMENDRAG:

NRK Lørdagsrevyen publiserte lørdag 22. mai 2010 en reportasje som omhandlet en dansk lege som hadde jobbet i Norge. Reportasjen ble innannonsert slik:

«NO (Nina Owing fra studio): – Gang på gang har en dansk kirurg gjort grove feil under operasjoner i Norge. Ingen andre leger har fått så mange klager mot seg. I 29 av 40 saker har pasientene fått medhold. Likevel får legen fortsette. Nå opererer hun på et sykehus i Sverige.»

NRK opplyste at den omtalte legen hadde mottatt klager i 15 år, og var fratatt retten til å operere i Norge. Mens antall klagesaker rullet over skjermen, uttalte reporter Anders Børringbo (AB) på voice:

«AB: – Oversikten fra Norsk Pasientskadeerstatning viser den danske legens saker, med utbetalinger. Hun har 42 klager. 29 pasienter har fått medhold. Sakkyndige skriver at hun mangler basalanatomiske kunnskaper og har sviktende dømmekraft.»

En grafisk illustrasjon viste alle geografiske steder den omtalte legen hadde jobbet, og reporter uttalte på vocie:

«AB: – Den samlede erstatningssummen er på 10,7 millioner kroner. Hun har flere saker på seg enn noen annen lege. Den danske legen heter NN (navnet; sekr anm.). De fleste av feilene hun gjorde i Norge skjedde ved Sykehuset Østfold. Men feiloperasjonene startet mye før det. Hun blir spesialist i Danmark i 1994. Reiser fort til Sverige og får en alvorlig klage. Hun er tilbake i Danmark igjen, før hun i Sverige får 5 klagesaker. Hun får nå en advarsel fra svenske helsemyndigheter. NN har adresse i Danmark igjen, før hun engasjeres av Sykehuset Østfold, uten at referanser sjekkes godt nok. Hun flytter videre til Kongsberg og Bodø. Når norske medier skriver om feilene i 2005, flytter hun seg til Bornholm. Og nå til slutt Hudiksvall, i søndre Norrland.»

NRK hadde oppsøkt legen både på sykehuset og hjemme, men legen ønsket ikke å uttale seg til NRK.

«AB: – Vi kommer til Hudiksvall, og prøver flere ganger å få tak i NN. Det viser seg at hun er formidlet hit av et vikarbyrå og vært ansatt siden 2008. På sykehuset møter vi sjefen, som er ansvarlig for å ha ansatt henne. Det viser seg at legen ikke har fortalt om sin fortid, samtidig har sykehuset bare gjort en begrenset sjekk av henne. Det er vi som må fortelle sykehuset om feiloperasjonene og at hun har mistet retten til å operere i Norge.»

Sykehussjefen på det svenske sykehuset uttalte til NRK:

«– Jeg forstår at det er mennesker som dette har gått ut over. Det må man ha forståelse og respekt for. Derfor er det viktig at slik informasjon utveksles mellom landene. Men her i Sverige hos oss har hun gjort en god jobb. Ingen har klagd her. Vi opplever at hun gjør en god jobb.»

Reportasjen inneholdt også to pasient-/pårørendeintervjuer som fortalte om negative erfaringer med den omtalte legen. Innslaget avsluttet slik:

«AB: – Kontrollen med leger i Norden skulle bli bedre. Likevel kan spesialistene som håndterer liv og død, reise videre til et annet land, selv om de mister godkjenningen. Det kan like gjerne bli Norge som får en slik lege. Akkurat nå er det legen med mest klager noen sinne som kan operere videre i Sverige.»

«NO fra studio: – Neste uke skal svenske helsemyndigheter avgjøre om opplysningene i vår reportasje skal få konsekvenser for den danske legen.»

I dagene etterpå, søndag 23. mai og tirsdag 25. mai, ble saken fulgt opp med nye vinklinger i NRK Dagsrevyen. Fredag 28. mai 2010 publiserte også NRK.no en nettartikkel med tittelen «Nye klager på Norges verste lege» og ingressen:

«Den danske legen som har flest klager i Norge noensinne, har fått fem nye klager i sin nye jobb i Sverige etter NRKs avsløring.»
NRK hadde fått tilgang på innholdet i de fem klagene og refererte deler av dem i artikkelen.
«Alle pasienter klager på den samme danske legen, NN (navnet; sekr anm.)»
Til slutt i artikkelen:
«NRK har i lang tid prøvd å komme i kontakt med legen uten resultat.»

Nettartikkelen innholdt også video av det første innslaget som ble sendt i NRK Lørdagsrevyen 22. mai 2010.

KLAGEN:

Klager er den omtalte danske legen. Hun klager på at NRK har identifisert henne med navn og viser til punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten. Klager mener det ikke foreligger et berettiget informasjonsbehov som skulle tilsi en slik identifisering og anfører at reportasjene i NRK og den oppmerksomhet dette har fått i Norden, i praksis har medført yrkesforbud. Klager skriver: «Dette är en oförsvarlig publicistisk skada eftersom jag alltjänt är legitimera läkare».

Klager forstår at det prinsipielle i saken er av allmenn interesse, men skriver: «Däremot har jag ingen förståelse för den fixering vid min person som har varit ett stående innslag i nyhetsrapporteringen.» Slik klager ser det, er det fem momenter som taler for at hennes navn ikke skulle vært publisert:

1: «Jag är legitimera läkare»
Klager anfører at den eneste begrensningen som finnes i forhold til henne, er retten til å operere i Norge. Hun innehar legelisens og kan fortsatt operere i andre land. Ansvarlige myndigheter anser henne for å være kompetent.

2: «Orimeliga proportioner»
Klager skriver hun er én av 80.000 leger i Norden og ikke den eneste legen som er klaget inn og/eller felt. Hun anfører at det finnes leger som er dømt i domstolene for å ha forvoldt en annens død uten at de får sitt navn publisert. Videre skriver klager at hvert år mister en håndfull leger sin lisens uten at deres navn publiseres.

3: «Jag är inte unik»
Klager anfører at flere leger har blitt klaget inn og felt i HSAN (Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd) enn henne: «I Sverige har jag anmälts till HSAN ett fåtal gånger före 23. maj 2010. Endast ved ett tilfälle har jag fått en diosciplinpåföljd av HSAN.»

4: «Patientfallen är inte aktuella»
Klager skriver at de fleste tilfellene i reportasjen ligger flere år tilbake i tid (tidlig 2000-tallet). Og videre, at de klagene som er aktuelle, har kommet som en følge av innslaget, og ikke på grunn av hennes yrkesutøvelse.

5: «Omotiverad namnpublicering»
Til slutt mener klager at NRK fint kunne satt søkelys på det prinsipielle i saken, uten å bruke hennes navn, og man kunne oppnådd den samme effekt: «dvs att principfrågan får en lösning nationelt och att jag får min kompetens som läkare granskad av Socialstyrelsen.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen. Kanalen skriver at reportasjen var én av flere reportasjer NRK sendte våren 2010 hvor fokuset var på leger med skjult fortid som pendler mellom de nordiske land.

Kanalen skriver: «Etter nøye vurdering i redaksjonen valgte vi en nennsom identifisering av NN. Denne saken hadde et unikt omfang og var etter vår vurdering svært alvorlig. Derfor mente vi at publikum burde få anledning til å vite hvilken lege det dreier seg om.» NRK oppgir at redaksjonen valgte å identifisere legen ved navn, men ikke bilde, og at navnet ikke ble publisert i headlines og/eller introduksjoner.

NRK mener saken er unik fordi ingen annen lege har fått så mange avgjørelser mot seg i Norsk Pasientskadeerstatning og hun ble fratatt spesialistgodkjenningen i Norge. NRK opplyser også at redaksjonen ikke kunne finne andre leger som hadde reist så mye i Norden, og på de fleste stedene hadde legen mottatt nye klager fra pasienter. NRK hevder at i minst én av sakene sa sakkyndige at en pasients død var framskyndet som følge av klagers arbeid. Flere pasienter har fått nedsatt livskvalitet. NRK hevder at slike alvorlig tilfeller er et argument for publisering av navn.

Videre mener NRK at det faktum at legen hadde holdt tilbake informasjon om sin fortid i forhold til nåværende arbeidsplass, understreker sakens alvorlighetsgrad. NRK peker også på at hun fortsatt kan søke arbeid i Norge (som lege, men ikke operere): «Å oppgi legens navn må dermed anses å være en viktig informasjon til allmennheten om at hun fortsatt var i tjeneste. Hun hadde gjort så mange feil at framtidige pasienter hadde rett til å vite om hennes bakgrunn.» NRK mener også at dette var riktig når det gjelder å unngå forvekslingsfare.

NRK anfører videre at saken var høyst aktuell og viser til ny klage fra Hudiksvall og fem nye klager etter at saken ble kjent, samt at det fortsatt var klager mot legen hos NPE. For øvrig opplyser NRK at reportasjene førte til endring i kontrollrutinene, og skriver: «En endring av systemet skal sikre at leger som arbeider på tvers av landegrensene blir bedre kontrollert. Dermed vil også pasienter i større grad enn tidligere være sikret en trygg og kompetent behandling.»

Klageren skriver at avgjørelsene til NPE og hvordan de bedømmer en komplikasjon eller skade, og hva de legger til grunn for utbetaling av erstatning, er en forvaltningssak – og kan ikke legges hennes til last. Derfor mener klager at det ikke var riktig av NRK verken å publisere listen over pasienter eller klagers navn. Videre anfører klager at det ikke er korrekt at det var avgjørelser hos NPE som var grunnlaget for at klager ble fratatt spesialistgodkjenning. Til slutt mener klager at hvor mange steder hun har arbeidet, er irrelevant og ikke gir NRK rett til å publisere navn.

NRK har ikke annet å tilføye enn å vise til siste utvikling i saken, et innslag fra 27. september 2010, med tittelen «Tabbelege granskes videre» og ingressen:

«En dansk ortoped som mistet retten til å operere i Norge, får kritikk i en ny granskingsrapport i Sverige. Granskerne mener hun kan jobbe videre, men arbeidsgiveren sier nei og sender saken hennes videre.»
«Legens arbeidsgiver, Gävleborg Landsting, har nå bestemt at rapporten sendes videre til Socialstyrelsen, tilsvarende det norske Helsetilsynet. Inntil behandlingen er ferdig, får legen ikke jobbe med pasienter.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i NRK Dagsrevyens reportasjeserie om leger i Norden. I innslaget navngir NRK en dansk lege som har mistet retten til å operere i Norge, men som nå arbeider i Sverige. Klagen gjelder også en nettartikkel hvor legen er navngitt. Det vises ikke bilde av legen. Klager er den omtalte legen som mener at NRK ikke skulle ha publisert navnet, da hun mener dette ikke kan begrunnes ut fra et berettiget informasjonsbehov. Slik klager ser det, kunne NRK satt fokus på det prinsipielle i saken – og fått samme effekt – uten å bruke navn.
NRK avviser klagen da kanalen mener saken har et unikt omfang og er så alvorlig at en identifisering var nødvendig. Det vises til at ingen annen lege har fått så mange avgjørelser mot seg i Norsk Pasientskadeerstatning og at hun ble fratatt spesialistgodkjenningen i Norge. Det faktum at hun kunne fortsette å operere i andre land, og også komme tilbake som lege i Norge, mener NRK taler for en identifisering.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Men ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 plikter pressen å tenke gjennom hvilke hensyn som taler for og mot en identifisering av personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det grunnleggende er at identifisering må tilfredsstille et berettiget informasjonskrav.

Slik utvalget ser det, er opplysningene som fremkommer i det påklagede innslaget av vesentlig samfunnsmessig betydning. Men utvalget konstaterer også at publiseringen er svært rammende for klager. Spørsmålet er om det er unødig rammende. Slik utvalget ser det, er sakens omfang og alvorlighetsgrad av en slik karakter at allmennheten har et behov for å vite hvem dette er. Utvalget har også tidligere uttalt at man i kraft av stillingen som lege innehar en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Utvalget minner om imøtegåelsesretten, hvor klager ville fått anledning til å nyansere
det omtalte forholdet, men registrer at klager ikke ønsket å benytte seg av denne.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, John Olav Egeland
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse