Erik Iversen mot Nettavisen

PFU-sak 176/21


SAMMENDRAG:

Nettavisen publiserte torsdag 12. august 2021 et intervju med styreleder i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil. Publiseringen hadde tittelen «– Det er skadene og elendigheten narkotika medfører som er fienden, ikke NNPF». I ingressen sto det:

«Norsk narkotikapolitiforening har fått massiv kritikk de siste månedene. Nå bryter foreningen tausheten.»

Styreleder i NNPF, Jan Erik Bresil, var også avbildet.

Drøyt sju timer etter publisering ble publiseringen oppdatert med følgende tillegg:

 «Nettavisen presiserer: Journalisten er medlem av flere organisasjoner med motstridende synspunkter på rusdebatten for å få innsyn – blant dem NNPF og Foreningen Human Narkotikapolitikk. Hun har flere år tilbake skrevet kronikker i rusdebatten og rundt andre tema, men opptrer i dag som uavhengig journalist med ulike innfallsvinkler.»

  

KLAGEN:

Klager er en leser som reagerer på at opplysningen om journalistens medlemskap ikke gikk frem på publiseringstidspunktet.

Klager skriver: «I en artikkel i Medier24 [vedlagt, sekr. anm.] sier redaktøren i Nettavisen at journalisten informerte redaksjonen på forhånd om at hun hadde støttemedlemskap i flere organisasjoner på rusfeltet. At dette ikke ble kommentert i artikkelen, er isolert sett (mener jeg) et brudd på VVP artikkel 2.3 (vis åpenhet om bakenforliggende forhold…). Dette selv om det er tilføyd noe om det nå. At journalisten er medlem av en organisasjon som de facto blir intervjuet i en sak, mener jeg også er i strid med VVP artikkel 2.2. Det skaper et uheldig inntrykk, uavhengig av innholdet i en sak, om at journalisten aldri kan være helt upartisk i sitt møte med temaet eller intervjuobjektet.»

Klager viser også til et Facebook-innlegg (vedlagt) der «Torbjørn Nervik (som koordinerer prosjektet Bry deg i NNPF)» i juni i et innlegg siterte hva Nettavisens journalist har skrevet: «Hun blir sitert på at hun vil bli støttemedlem i NNPF, at organisasjonen «er verdt å lytte til», og at den heftige kritikk de har blitt utsatt for er usaklig.» Slik klager ser det, er det «ingenting i dette sitatet som peker på at støttemedlemskapet handler om et ønske om passiv innsyn i organisasjonens arbeid», slik Nettavisen har forklart.

Klager tilføyer: «I Medier24s sak gjør nyhetssjefen i Nettavisen et poeng ut av at journalisten er støttemedlem, og ikke fullverdig medlem (se skjermbilde). Samtidig tilbyr ikke NNPF fullverdig medlemskap til alle som ønsker det. Bare de som arbeider i politiet, tolletaten, påtalemyndigheten eller andre deler av justissektoren kan bli det, andre kan bare være støttemedlemmer (se skjermbilde også her). Et støttemedlemskap er altså den eneste typen medlemskap en journalist kan få. Et medlemskap i en organisasjon innebærer samtidig at en person betaler medlemskonti[n]gent og støtter organisasjonens arbeid økonomisk. Dette skaper i seg en uheldig binding, uavhengig av motivasjon, som svekker den journalistiske integriteten der dette blir satt på spissen.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. 

 

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen er enig med klager i at opplysningen om journalisten burde vært med da artikkelen ble publisert. Avisen skriver: «Derfor ble intervjuet straks utstyrt med en disclaimer så snart vi ble oppmerksomme på leserreaksjonene.» Slik Nettavisen ser det, kan en slik feil ikke anses som brudd på god presseskikk, særlig fordi feilen ble rettet opp så snart redaksjonen ble oppmerksom på den.

Nettavisen forklarer samtidig hvorfor opplysningen ikke var med: «Årsaken til at opplysningene ikke ble tatt med i utgangspunktet, var at vi oppfattet at de ulike medlemskapene utlignet eller nøytraliserte hverandre. I tillegg til å være støttemedlem i de to nevnte organisasjonene, var hun også støttemedlem av LEAP Scandinavia – altså hele spekteret av organisasjoner som har kjempet for eller mot Rusreformen. Årsaken til støttemedlemskapene var ifølge henne å drive research, for å få tilgang til interne diskusjoner i organisasjonene.»

Etter Nettavisens mening kan «journalisten bak intervjuet ikke (…) betegnes som inhabil i formell forstand, siden eventuelle bindinger eller lojaliteter i så fall måtte gå til alle organisasjonene». Nettavisen erkjenner likevel «at det i dette tilfellet lett kunne ‘føre til spekulasjoner om inhabilitet’».

For øvrig uttrykker Nettavisen et ønske om «en mer prinsipiell diskusjon i PFU om støttemedlemskap som arbeidsredskap for innsyn». Slik Nettavisen ser det, kan det være både fordeler og ulemper ved dette. «En liknende problemstilling kan gjelde for journalister som melder seg inn i ulike Facebook-grupper for å følge med på et felt[.] Bør man også opplyse om dette?», spør Nettavisen.

Nettavisen anfører: «Uansett konklusjon på en slik diskusjon, vil vi mene at spørsmål om kryss-medlemskap i ulike organisasjoner eller Facebook-grupper ligger langt unna det som kan karakteriseres som brudd på god presseskikk.»

 

Klager er uenig i Nettavisens påstand om at «spørsmål om kryssmedlemskap i ulike organisasjoner eller Facebook-grupper «ligger langt unna det som kan karakteriseres som brudd på god presseskikk»».

Klager skriver: «Medlemskap i organisasjoner er i kjernen av forhold som kan svekke tillit og upartiskhet, fordi det kan gi grobunn til anklager om «kameraderi» eller slagside. Nettavisen har forklart at journalisten som skrev artikkelen i tillegg til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) også var medlem av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og LEAP Scandinavia. Sistnevnte er for øvrig ikke tatt med i tillegget som er publisert på nettartikkelen som er klagd inn. Mot bakgrunn av dette mener Nettavisen at medlemskapene nøytraliserer hverandre, og at det ikke har oppstått noen inhabilitet. Jeg er også uenig i dette.»

Klager påpeker: «Kjernen i VVP punkt 2.2 er å unngå at en journalist eller redaktør har flere roller å sjonglere mellom, som kan skape usikkerhet om den journalistiske dekningen er upartisk eller ikke. Etter min mening utligner ikke medlemskapene i denne saken hverandre, men de skaper enda flere roller og dermed flere potensielle inhabiliteter. I stedet for å tenke at 1-1 = 0, blir regnestykket heller 1+1+1 = 3.»

Klager er imidlertid enig i at det prinsipielle spørsmålet om å søke medlemskap «for å få innsyn er interessant». Slik klager ser det, må det imidlertid være en forutsetning «at det er avgrenset og avklart hva som er formålet med medlemskapet, og at det er noe som avsluttes når det ikke lenger er journalistisk motivert». Klager fortsetter: «Etter min mening må det også være tale om forhold som ikke kan avdekkes på andre måter (som for eksempel egne kilder i organisasjonen), det vil si noe nærmere undercover-journalistikk.»

Slik klager ser det, må det uansett være «naturlig å opplyse leserne om at et slikt medlemskap har vært brukt som en del av den journalistiske metoden for å finne avsløringen». Klager mener imidlertid det ikke handler om dette her, fordi det i Nettavisens sak oppgis at medlemskapet handlet om «å drive research for å få «tilgang til interne diskusjoner i organisasjonene»».

Klager anfører: «[D]et fantes ikke noe påvist avgrenset prosjekt der innmeldingen var journalistisk motivert som siste utvei. (…) Det er heller ikke beskrevet hvilken informasjon hun fikk av medlemskapet som hun ikke kunne fått gjennom andre kilder og mer tradisjonell metodebruk.»

Klager siterer også hva journalisten har uttalt til Medier24, blant annet:

«– Jeg er støttemedlem av NNPF for å kunne motta bladet deres, og sender bladet sitt til medlemmer, slik andre også gjør. Det er viktig for jobben min, og jeg hadde ikke fått tilgang til det uten støttemedlemskapet, sier hun til Medier24.

– Nå kan jeg følge med på arbeidet deres og hvordan de jobber på feltet, og det gjør meg ikke inhabil. Støttemedlem er det riktige begrepet, for man må være politi for å være medlem av NNPF. Det er ikke jeg.»

Klager konkluderer: «En generell journalistisk metode som handler om å ha ulike støttemedlemskap for å få innsyn passer dårlig med grunnsetningen i VVP om at journalister må «unngå» uheldige dobbeltroller. Særlig når medlemskapet gjelder en politisk organisasjon på et omstridt saksområde (norsk ruspolitikk), som i tillegg har blitt utsatt for sterk kritikk i mediene. (…) Uavhengig av de generelle vurderingene om hva en journalist kan og ikke kan gjøre når det kommer til medlemskap, burde Nettavisen unngått å sette seg selv og journalisten i den situasjonen at habiliteten hennes kunne trekkes i tvil.»

For øvrig viser klager til en publisering i Journalisten.no, der Nettavisens nyhetssjef og journalisten uttalte seg om saken, og det kom frem at det var NNPF som tilbudte journalisten intervju: «Samlet sett innebar altså dette at en journalist som selv hadde meldt seg inn i en politisk organisasjon på et kontroversielt saksområde, kom til en redaksjon med en idé til å intervjue en tillitsperson i samme organisasjon – samtidig som organisasjonen var utsatt for sterk kritikk i ulike medier, og ikke ville stille til intervju der.»

Slik klager ser det, er det å melde seg inn i Facebook-grupper dessuten noe annet enn å melde seg inn i en organisasjon eller forening, og på siden av denne saken.

 

Nettavisen har ikke hatt flere kommentarer.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nettavisen publiserte i august 2021 et intervju med styreleder i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Etter publisering la avisen inn en opplysning om at journalisten bak intervjuet er «medlem av flere organisasjoner med motstridende synspunkter på rusdebatten for å få innsyn – blant dem NNPF og Foreningen Human Narkotikapolitikk».

Klager er en leser som reagerer på at opplysningen om journalistens medlemskap ikke kom frem på publiseringstidspunktet. Slik klager ser det, er dette i strid med det presseetiske kravet om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold. Videre stiller klager spørsmål til hvorvidt journalisten kan opptre upartisk i møte med temaet og intervjuobjektet. Klager viser til at journalisten har uttrykt at kritikken NNPF er blitt utsatt for er «usaklig», at NNPF er «verdt å lytte til», samt at journalisten har oppfordret andre til å bli medlem og sagt at hun selv vet hun «skal bli en av dem». Dessuten mener klager at en generell journalistisk metode som handler om å ha ulike støttemedlemskap for å få innsyn, passer dårlig med kravet i Vær Varsom-plakaten (VVP) om å «unngå dobbeltroller».

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, men er enig i at informasjonen om journalisten burde vært med da artikkelen ble publisert. Avisen opplyser at en «disclaimer» ble lagt inn så snart redaksjonen ble klar over leserreaksjonene. Nettavisen forklarer at opplysningen først ikke ble tatt med fordi redaksjonen oppfattet at de ulike medlemskapene nøytraliserte hverandre. Slik Nettavisen ser det, kan journalisten formelt sett heller ikke anses som inhabil fordi eventuelle bindinger eller lojaliteter da måtte gå til alle organisasjonene. Nettavisen ser likevel at det i dette tilfellet kunne «føre til spekulasjoner om inhabilitet».


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
minner om viktigheten av å ivareta mediets og journalistikkens integritet og troverdighet. Publikum skal kunne ha tillit til at det journalistiske arbeidet som gjøres i en redaksjon er uavhengig av journalistenes egne synspunkter og interesser.

Samtidig vil utvalget understreke at også redaksjonelle medarbeidere har ytringsfrihet og må kunne være aktive i samfunnsdebatten og medlem av ulike typer organisasjoner. De må imidlertid være oppmerksomme på at slike medlemskap og aktiviteter vil kunne begrense journalistrollen, og hvilke tema og områder man kan dekke.

I noen tilfeller vil det å være åpen om bakenforliggende forhold, jf. punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), være tilstrekkelig for å ivareta redaksjonens troverdighet, men da må redaksjonen også være åpen om forholdene fra første stund av.

I dette tilfellet mener PFU imidlertid at Nettavisen skulle benyttet en annen journalist til å intervjue NNPFs styreleder. Utvalget konstaterer at journalisten har deltatt aktivt i rusdebatten og også ytret seg spesifikt om NNPF. Når journalisten i tillegg er medlem av NNPF, innebærer det at journalisten har en dobbeltrolle i strid med VVP 2.2: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

Nettavisen har brutt god presseskikk på punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys