Nordland legeforening mot Aftenposten
Aftenposten publiserte onsdag 30. juni 2010 en lederartikkel med tittelen «Når kirurger får gå amok», som var en kommentar til avsløringene om at to leger ved Nordlandssykehuset har gjennomført kreftoperasjoner på friske pasienter i strid med funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Helse Nord. I lederartikkelen skrev Aftenposten blant annet:
«HELSEVESENET er de siste ukene rammet av flere skandaler som er mer utrolige og alvorlige enn både korridorpasienter og lange ventelister. Den siste avsløringen dreier seg om leger ved Nordlandssykehuset som ikke bare har foretatt operasjoner dette sykehuset ikke hadde lov å utføre, men i gjentatte tilfeller har fjernet friske organer hos pasienter med feilaktig kreftdiagnose. To utenlandske leger har med skalpell i hånd tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet, og påført sine pasienter totalt unødvendige lidelser og skader.»
«Saken har avdekket systemsvikt på flere områder: Legene har fått fortsette å operere etter at første feiloperasjon var avslørt. Nordlandssykehuset har fortsatt å foreta operasjoner i strid med funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Helse Nord. Dette har langt flere ansatte ved sykehuset enn de to legene visst om.»
I lederartikkelen ble også Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell omtalt og kritisert.
KLAGEN:
Klager er Nordland legeforening med samtykke fra de to omtalte kirurgene. Det bemerkes imidlertid at legeforeningen har initiert klagen selv, fordi foreningen mener saken har «prinsipielle sider»: «Medias omtale av helsepersonell og deres arbeid er spesielt utfordrende fordi helsepersonell som blir omtalt i reportasjene, som regel er bundet av sin taushetsplikt. ( ) Helsepersonell har på grunn av taushetsplikten ofte ikke en reell mulighet til imøtegåelse. Dette pålegger media et ekstra ansvar for å sikre balanse i sine framstillinger.»
Klager påpeker at legeforeningen ikke støtter at de omtalte operasjonene ble utført på Nordlandssykehuset, men tilføyer: «Det er imidlertid en viktig saksopplysning at å operere disse pasientene ved Nordlandssykehuset Bodø ikke strider mot norsk lov, men som nevnt e[r] brudd på Helse Nords interne retningslinjer.» Klager understreker også: «Klagen til PFU må ikke oppfattes som kritikk mot de pasientene som har stått fram i media med sine sykehistorier. Dette er pasienter som har hatt betydelige komplikasjoner, men likevel har tatt påkjenningen med å stå fram.»
Etter klagers mening har Avisa Nordland brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.2 (skille fakta og kommentar) og 4.5 (forhåndsdom), og det er spesielt følgende formulering klager reagerer på:
«To leger har med skalpell i hånd tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet, og påført sine pasienter totalt unødvendige lidelser og skader. Ett eksempel er en mann i 30-årene som fikk fjerne både bukspyttkjertel, galleblære, tolvfingertarm og lymfekjertler.»
Klager anfører: «Vi mener dette avsnittet både forhåndsdømmer de to aktuelle legene som inkompetente ( ) samtidig som grenseoppgangen for hva som er faktiske opplysninger og lederens egne kommentarer er nesten utvisket.»
Slik klager ser det, må lederartikkelen i Aftenposten «sees i sammenheng med det totale mediabildet i uken hvor den ble publisert», et mediebilde klagerens karakteriserer som massivt, og der de to legene ble avbildet og navngitt (se parallelle klagesaker, sekr. anm.).
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten forklarer at lederartikkelen «tar utgangspunkt i omtale i mediene om forhold ved Nordlandssykehuset i Bodø, hvor det skal ha blitt foretatt kompliserte operasjoner som sykehuset ikke hadde lov å utføre». Aftenposten er derfor enig med klageren i at den påklagede artikkelen «må sees i sammenheng med det totale nyhetsbildet i den uke den ble publisert eller riktigere inntil det tidspunkt lederen ble skrevet». Redaksjonen har derfor lagt ved to artikler fra Verdens Gang og én fra Aftenposten, «som viser hva som var fremkommet i mediene på det tidspunkt lederen ble skrevet».
Når det gjelder de konkrete klagepunktene, anfører avisen at den vanskelig kan se at en lederartikkel kan bryte med VVP punkt 4.2: «Hele lederartikkelen er pr. definisjon en kommentar. Det er på denne plass avisens subjektive meninger fremkommer. I en slik sammenheng må det være plass for skarpe meninger og spissformuleringer på en helt annen måte enn på avisens nyhetsplass.»
Videre innvender Aftenposten at bruken av ordet «tilsynelatende» i avsnittet klageren reagerer spesielt på, signaliserer at «kommentarene tar utgangspunkt i saksforholdet slik det er fremkommet i mediene, og det tas et forbehold om det er den endelige sannhet i saken».
Slik Aftenposten ser det, kan en lederskribent vanskelig «pålegges en selvstendig faktasjekk i enhver nyhetssak som kommenteres», men redaksjonen mener den påklagede lederartikkelen har «solid dekning i medienes omtale av saken på det tidspunkt den ble skrevet». Dessuten, påpeker Aftenposten, presiseres det også i lederartikkelen «at det er viktig at myndighetene kommer til bunns i hva som har skjedd i sakene», noe avisen også mener indikerer at lederartikkelen ikke konkluderer om fakta.
Avisen er enig i at avsnittet klageren reagerer på, er «skarpt formulert», og at «amok ved operasjonsbordet» er «verdiladet». Etter redaksjonens mening er det likevel «klart innenfor det man må tillate i en subjektiv og tydelig definert meningsytring».
Avslutningsvis bemerker Aftenposten at det er lederskribentens oppgave «å ta stilling». Avisen vedgår at det å ta standpunkt i en sak, kan «gi et inntrykk av forhåndsdømming», men redaksjonen mener likevel at det altså «tas forbehold om fakta i saken», blant annet ved bruk av ordet «tilsynelatende».
Klager er enig med Aftenposten i at det må være større rom for spissformuleringer i kommentarartikler enn nyhetsreportasjer, men innvender: «[M]en nettopp derfor må det påhvile redaksjonen i en avis å formulere seg slik at leseren ikke forvirres med hensyn til hva som er kommentar og hva som er fakta.»
Klager tilføyer også: «Den innklagede lederen er heller ikke fra hvilken som helst trykksak. Den sto i morgenutgaven i Norges største og mest anerkjente avis, og redaksjonen må ha visst at den ville bli lest av mange og dermed ha stor gjennomslagskraft.»
Slik klager ser det, har Aftenposten gått «svært langt i å slå fast at det her har foregått uforsvarlig pasientbehandling», noe klageren mener innebærer en forhåndsdom.
Aftenposten gjentar med hensyn til spørsmålet om skillet mellom kommentarer og fakta (VVP 4.2) at «lederartikkelen i utgangspunktet er subjektiv» og «plassen for avisens institusjonaliserte mening».
Når det gjelder påstanden om forhåndsdom, henviser Aftenposten til en vedlagt artikkel med tittelen «- AVVEK fra standard prosedyre», publisert i VG 14. oktober, der en ekspert uttaler seg. Aftenposten bemerker: «Selv om Helsetilsynets endelige konklusjon ikke foreligger, foreligger det etter vår mening tilstrekkelige opplysninger til på lederplass å ha meget kritiske synspunkter på de to legenes praksis på Nordlandssykehuset.»
For øvrig understreker Aftenposten at avisen «ikke har identifisert de to legene ved navn», og avisen fastholder at lederartikkelen ikke bryter med god presseskikk.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
To ulike klagere Nordland legeforening og Nordlandssykehuset har påklaget en lederartikkel i Aftenposten som kommenterte avsløringen om at to kirurger ved Nordlandssykehuset har utført kreftoperasjoner i strid med retningslinjene fra Helse Nord. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene.
Klagerne reagerer først og fremst på én formulering i lederartikkelen, der det påstås at legene «med skalpell i hånd tilsynelatende [har] gått amok ved operasjonsbordet». Slik klagerne ser det, er avsnittet forhåndsdømmende, en sammenblanding av fakta og kommentar, og i strid med kravet om saklighet og omtanke. I tillegg anføres det at det heller ikke er dekning for tittelen «Når kirurger får gå amok». Nordlandssykehuset antar dessuten at Aftenposten ville formulert seg annerledes om lederskribenten hadde kjent til den sakkyndige informasjonen som fremkom i en artikkel påfølgende dag i samme avis.
Aftenposten anfører at lederartikkelen må ses i lys av det som var kjent gjennom nyhetsbildet da den ble publisert, og mener at redaksjonen har dekning for både tittel og innhold. Avisen kan vanskelig se hvordan en lederartikkel som per definisjon er en kommentar og uttrykker avisens subjektive mening, kan bryte med bestemmelsen om å skille fakta fra kommentarer. Slik redaksjonen ser det, må det dessuten i en kommentar være rom for skarpe meninger og spissformuleringer. For øvrig mener Aftenposten at blant annet ordet «tilsynelatende» signaliserer at det tas forbehold om fakta. Avisen avviser også påstanden om forhåndsdom og at det ikke er utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke.
Pressens Faglige Utvalg minner på generelt grunnlag om at de presseetiske normene selvsagt også må gjelde for kommentarartikler der subjektive meningsytringer uttrykkes, som i det påklagede tilfellet. Selv om det i norsk presse tradisjonelt er stor takhøyde og vide rammer med hensyn til hvilke ord og uttrykk som kan anvendes i meningsgenren, finnes det altså også her grenser for hva som er presseetisk akseptabelt. Grensen kan eksempelvis gå ved fremsetting av konkrete udokumenterte beskyldninger.
Når det er sagt, vil utvalget imidlertid si seg enig med Aftenposten i at de påklagede formuleringene vanskelig kan forstås som noe annet enn meningsytringer. Utvalget konstaterer at avisen tar utgangspunkt i avsløringene ved Nordlandssykehuset og uttrykker sitt syn i denne sammenheng.
At klagerne som delvis berørte av omtalen, reagerer, finner utvalget naturlig. Det kan likevel ikke automatisk innebære at publiseringen strider mot de presseetiske normene. Som utvalget også tidligere har påpekt, må det være pressens rett både å kunne sette ømtålige spørsmål på dagsordenen og stille kritiske spørsmål på en slik måte at det provoserer, engasjerer og til og med oppleves urettferdig for berørte. Utvalget vil imidlertid tilføye at denne retten samtidig forutsetter at pressen også sørger for at motreaksjoner får komme til uttrykk.
Når det gjelder de påklagede karakteristikkene mener utvalget at disse er både sterke og spisse, men likevel innenfor det presseetisk akseptable i en lederartikkel. Her vil utvalget også legge til at man ikke kan stille de samme krav til nyanseringer på kommentarplass som på nyhetsplass.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 14. desember 2010
Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen