Adv. Lars A. Christensen p.v.a. Ola Mæle mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv brakte i perioden lørdag 16. september til torsdag 21. september 2000 flere artikler omkring Aker Brygge Invest. I lørdagens utgave, under tittelen «Urent spill i gråmarkedet», illustreres førstesideoppslaget med et bilde av tre personer. I ingressen står det følgende»:
«Ved hjelp av blakke gründere, kjendiser og villige journalister, har et lite miljø på Aker Brygge i Oslo sopt inn et titall millioner fra gråmarkedet de to siste årene. Christer Tromsdal (bak) i Aker Brygge Invest tjener rått på å blåse opp ukjente selskaper. Kjendisene som deltar i det kyniske spillet er blant andre Ole Edvard Antonsen (til venstre) og Ola Mæle. Taperne er pensjonister på landsbygda».
Inne i avisen omtales saken over syv sider, og artikkelens innsidetittel er «Sorte får i grått marked «. Oppslaget er illustrert med det samme bilde som på forsiden. I bildeteksten står det:
«Det går som smurt. Aker Brygge Invest arrangerte i mai i år VIP-tur til den franske riviera for sine aller nærmeste kontakter. Aker Brygge driver en virksomhet som er helt avhengig av kjendisinvestorer, eller bjellesauer, i finansmarkedet. Her koser Ole Edvard Antonsen, Ola Mæle og Arve Nyhus seg på Christer Tromsdals regning i Monaco. Tromsdal (bak) er daglig leder og største eier i Aker Brygge Invest».
I ingressen står det:
» Småsparere i hele Norge blir lurt trill rundt i et kynisk finans-spill. Ved bruk av utsultede gründere, smarte transaksjoner, kjendisinvestorer og journalister, klarer et lite miljø på Aker Brygge i Oslo å spre nesten verdiløse aksjer i distrikts-Norge. Fortjenesten er eventyrlig».
I teksten fortelles historien om Safensure. Ifølge Dagens Næringsliv tjente investorene store penger på aksjene i Safensure. Christer Tromsdal skal ha ordnet en artikkel i Kapital med tittelen «Netthandelens svar på Edison». I den artikkelen framkommer det at ABI «hadde klart å skaffe seg strategiske, langsiktige investorer. Først og fremst dreide dette seg om Kenneth Sandvold, kjent som Bik-Bok-gründer og investor ? hovedsakelig i tekstil og eiendom». «Han skulle være en sånn bjellesau, sier Ege Dahl», ( gründeren i Safensure, sekr. anm.).
Aksjene skal ha blitt «pøst» ut over trøndelagskysten. «Flere av kjøperne ble forelagt artiklene i Kapital som argument for å handle i akkurat dette selskapet. Forventningene var skyhøye, prisen likeså». En mann fra Snåsa skal ha kjøpt aksjer for 70 kroner stykke, deretter skal prisen ha stupt til 20 kroner.
«Historien om Safensure er bare ett av mange eksempler på hvordan ABI opererer i gråmarkedet. Det første selskapet ABI boltret seg i, var Ruud & Rye. Et norsk selskap som hadde fått en 20-årig salgsavtale på japanske barberblader i Europa og dermed skulle utfordre giganten Gilette».
«Konseptet ABI brukte, var det samme som senere ble brukt i Safensure. Først inn med de faste bjellesauene: Ola Mæle gjennom Sjølyst Finans, Magne Hisdal i Crown Hill Catering, Mekka-millionæren Einar Nistad i Nordås Invest, Magne Jordanger i Monsun og brødrene Lindegaard i Lindegaard Invest. Og selvfølgelig Bik-Bok gründer og nå styremedlem i ABI, Kenneth Sandvold». «Parallelt med at de kjente investorene kjøpte seg inn i selskapet, kom det flere svært positive artikler i bladet Kapital om Ruud & Rye. En tresiders artikkel 14. august 1998 som lød: ?Gir Gillette en på kjakan?. Etterfulgt av nok en tresiders artikkel 18. desember samme år.»
I artikkelen framgår det at trompetisten Ole Edvard Antonsen også har handlet aksjer hos ABI. «Så det var slett ikke unaturlig at trompetisten skulle være med ABI på tur til den franske rivieraen. Dessuten er han kompis med Ola Mæle. Lojale investorer må pleies. Kjendiser som investerer, pirrer gjerne småsparerene til å komme etter med pengene sine. I Nice ventet Odd Sørli og hans selskap Off Piste med to yachter som skulle frakte dem videre. Sørli hadde for sin del solgt 25 000 aksjer til ABI et par uker før turen til Frankrike». «Firedagersturen for ABIs mest lojale investorer til den franske rivieraen skal ha kostet ABI 2,3 millioner kroner. Men turen var antagelig verdt pengene. Bjellesauene må fôres. ?Jeg skulle gjerne vært med på flere slike turer, jeg, sier Ola Mæle».
Dagens Næringsliv brakte onsdag 20. september en ny artikkel vedrørende ABI-saken, under tittelen «Tar kraftig til motmæle». I ingressen står det:
«Investor Ola Mæle er rystet over avsløringene omkring Aker Brygge Invest i Dagens Næringsliv. ? Dette kan vi ikke leve med, sier han. Han vurderer å saksøke DN».
Artikkelen er illustrert med et bilde av Mæle. I billedteksten står det:
«I god tro: -Vi hadde ingen grunn til å tro at det foregikk noe kriminelt eller urent eller kritikkverdig rundt ABI, sier investor Ola Mæle».
I teksten uttaler Mæle at «dersom det Dagens Næringsliv skriver er riktig, så er det uakseptabelt, og vil få følger». Påstanden om at «nesten verdiløse aksjer er blitt solgt til intetanende pensjonister i Trøndelag», der Mæle hadde rollen som bjellesau, blir avvist.
«-Dette har vi aldri vært involvert i og aldri hatt kunnskap om, sier Ola Mæle».
«Er det egentlig DN eller ABI du er forbannet på her?
?Det skjønner du, vi er blitt uskyldig uthengt, og er nødt til å reagere.
Føler du deg misbrukt av ABI?
-Dersom det Dagens Næringsliv skriver er riktig, er svaret ja. Dersom Dagens Næringsliv tar feil, er svaret nei. Dette vet vi ingen ting om , så jeg kan ikke svare annerledes på det, sier Mæle».
Dagens Næringsliv brakte 21. september en tegning av Ola Mæle der han sitter bak i en bil merket med ABI-gjengen. Mæle uttaler: «Jeg lever av min anseelse?»
Samme dag kommer Ola Mæle til orde med et leserinnlegg i Dagens Næringsliv, under tittelen «Usaklig og utilbørlig» . Her gjentar Mæle at han ikke har hatt kunnskap om de kritikkverdige forholdene som tas opp. Mæle påpeker at han er en langsiktig investor, og opplever «billedbruken med tilhørende karakteristikker» som usaklig og utilbørlig.
KLAGEN:
Klageren , Ola Mæle representert ved advokat, reagerer på Dagens Næringslivs ingress på avisens førsteside den 16. september, og på avisens tegning den 21. september. Klageren opplever tegningen som sjikanøs. «Etter at Ola Mæle i et intervju med Dagens Næringsliv har gitt uttrykk for at han lever av sin anseelse, beskrives han her som en som er gratispassasjer hos en gjeng svindlere».
Klageren anfører at «hverken Ola Mæle eller hans selskap Sjølyst Invest AS har kjent til den virksomhet som Dagens Næringsliv beskriver som et kynisk spill, og de har derved naturligvis heller ikke deltatt på noen måte. Dagens Næringsliv har da heller ikke gjort noe forsøk på å dokumentere deres kjennskap eller deltagelse. Tegningen er klart sjikanøs og harselerer med Mæles uttalelse om at han lever av sin aktelse. Tegningen representerer et klart eksempel på misbruk av pressens makt overfor en person som ikke har anledning til å ta til motmæle».
«I særlig skjerpende retning må det legges vekt på at en journalist fra Dagens Næringsliv kontaktet Mæle to dager før artikkelen ble trykket. Journalisten ble meddelt av Mæle at han ikke hadde kjennskap til de forhold avisen beskrev. Videre var det kjent for avisen at det bildet som ble benyttet var av privat art og var kommet avisen i hende, sannsynligvis ved et tyveri. Bildet gjengitt to ganger viser en ?gin-tonic?-drikkende Mæle og underbygger inntrykket av en person som kan tenkes å delta i et kynisk spill».
Klageren viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som hevdes å være brutt.
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv (DN) viser til at deres artikler har vist at «et lite miljø knyttet til selskapet Aker Brygge Invest, har drevet et svært spesielt spill med aksjer i Norge. Aksjekursen i utvalgte oppstartsselskaper er ved hjelp av ulike virkemidler drevet i været, før aksjene er blitt dumpet på uprofesjonelle småsparere i distriktene. Metoden er kjent både i Norge og utlandet. I USA har denne typen virksomhet fått navnet ?microcap fraud? og metoden har fått navnet ?pump and dump? (se vedlegg 2). Den erfarne finansmannen Ola
Mæles rolle i dette spillet har vært å fungere som kjøpsinvestor eller det som blir kalt for bjellesau. Bjellesauens rolle er å gi legitimitet og seriøsitet til et selskap, slik at mindre erfarne aksjespekulanter lettere kan overtales til å kjøpe de også. Det vanlige mønsteret er derfor at kjendiser kommer inn tidlig og følgelig til lave kurser».
DN viser til at avisens journalist tok kontakt med Ola Mæle tre dager før saken ?Sorte får i grått marked? kom på trykk. En av årsakene var at Dagens Næringsliv på det tidspunktet satt på dokumentasjon som viste at Mæle var en av de personene som dukket opp i spillet rundt Aker Brygge Invest-aksjene. Mæle var aksjonær både i selskapet Ruud & Rye og Safensure. En annen grunn var at Dagens Næringsliv hadde tatt en beslutning om å benytte det omstridte bildet som etter avisens mening var godt egnet til å dokumentere hvordan Aker Brygge Invest pleide sin mest profilerte kjendis-investorer».
Ola Mæla skal ha fått følgende spørsmål: «Hvordan er forbindelsen, linken til ABI?». Mæle skal ha svart som følger: «Vi har flere investeringer hvor han (Tromsdal) også er aksjonær. Vi har et inkubasjonsselskap som heter Runaway, som het Net Venture, før vi døpte det om. Her har han (Tromsdal), vært motor sammen med gründeren Poul Skarra. Dette har jeg ganske god tro på, faktisk». DN legger til at Mæle har 33.3 % av aksjene i Runaway. ABI og Skarra har også hver seg 33,3 %.
«I intervjuet sier Ola Mæle om aksjehandel mellom seg og ABI: ?Det er meget mulig det er gått aksjer mellom meg og ABI?». DN spør også Mæle om hans forhold til Safensure, og Mæle skal ha uttalt at han ikke «sitter spesielt sentralt i selskapet og at det ikke er et ABI-selskap». DN hevder at avisen kan dokumentere at dette er galt. «Safensure er definitivt et selskap hvor ABI har vært den sentrale, drivende kraften. Aker Brygge Invest overtok selskapet, fikk opp kursen på aksjene og solgte dem videre til overpris (se vedlegg 1)».
DN viser videre til at Mæle skal ha kjøpt Safensure-aksjer til en kurs på 25 kroner «en uke ETTER at det ble avtalt en emisjon i selskapet som priset aksjene til hele 67 kroner. Det betyr at nye aksjonærer måtte betale mer enn det dobbelte av Mæle» . Mæle skal ha uttalt at han ikke kjenner til denne kursen.
Vedrørende bildet, viser DN til at Mæle har bekreftet at det aktuelle bilde er fra en tur i forbindelse med Runway. Mæle skal ha vært med på flere slike turer, og DN mener det er grunn til å spørre hvorfor et lite selskap som ABI bruker 2,3 millioner kroner på reise for sine venner og forretningspartnere.
Dagens Næringsliv anfører at Mæle ble forelagt alle sentrale fakta i saken, og at han hadde «rikelig anledning til å korrigere både fakta og sin egen dårlige hukommelse». «Dagens Næringsliv mener at avisen i aller høyeste grad har forsøkt å dokumentere kjennskap og/eller deltagelse. På den andre siden mener vi at avisen ikke plikter å gjengi hele
intervjuet med Mæle i den første dokumentaren. Vi står fast på at Mæle har vært en deltager i dette spillet, aktivt eller passivt».
DN viser også til at Mæle ble intervjuet om igjen etter at den første dokumentaren hadde stått på trykk. «Her får Mæle anledning til å ta kraftig til motmæle mot Dagens Næringsliv. Han får også anledning til å si at han ?ikke er involvert og aldri har hatt kunnskap om? det som har skjedd. (vedlegg 3)». DN viser også til at Mæle fikk sitt første leserbrev på trykk dagen etter oppfølgingsintervjuet.
DN oppsummerer blant annet følgende:
1. Avisen mener å ha «dokumentert at Ola Mæle har vært deltager i spillet rundt Aker Brygge Invest-selskapene der aksjekursen er blitt blåst opp og hvor aksjer senere er blitt dumpet på småsparere».
2. Mæle er blitt kontaktet for kommentar. «Mæle ble sitert i den første artikkelen, men det er korrekt at hele intervjuet ikke ble brukt».
3. «Det omstridte bildet ble skaffet til veie gjennom en kilde på normalt vis». Mæle ble gjort kjent med at bildet ville bli brukt.
4. Tegningen må tillates innenfor «pressens rett til å debattere og kommentere forhold av samfunnsmessig betydning».
5. Mæle har fått komme til orde etter at artikkelen ?Sorte får på grått marked? ble publisert. «Først i et intervju, deretter gjennom et leserinnlegg».
6. Mæle påpeker ikke faktiske feil som utløser VVPs 4.13.
7. Mæle er en erfaren finansmann. «Han er også en høyt profilert person som hyppig står fram i media, både som investor, samler og med mer personlige forhold. I Aker Brygge Invest-saken har Ola Mæle tilsynelatende kritikkløst mottatt fordeler, uten å ville stille seg spørsmål om hvorfor. Han har etter Dagens Næringslivs mening i beste fall vært usedvanlig naiv og uoppmerksom i sin omgang med aksjetransaksjonene rundt Aker Brygge Invest. Det står uansett fast at han har vært deltager i spillet rundt ABI-aksjene». «Avisen mener også at sakens alvorlige karakter forsvarer at sterke virkemidler er tatt i bruk».
Klageren viser igjen til DNs førstesideoppslag som «med et sjikanøst bilde anklaget Ola Mæle for å ?delta i et kynisk spill?». «Ved sin bildebruk på forsiden og på side 24-25 fremstilles Ola Mæle som sentral i dette kyniske spill som går ut på å lure småsparere for å oppnå egen fortjeneste». Videre anfører klageren at DN ikke på noe tidspunkt «antydet at de ville anklage han for å delta i et kynisk spill. Det synes også ganske åpenbart at ingen av de opplysningene Mæle gir kan danne grunnlag for påstanden».
Klageren viser til at Mæle ikke har hatt noen økonomisk fortjeneste ved å delta i det avisen kaller et kynisk spill. «Mæle er en langsiktig investor. Han sitter således også fortsatt med det alt vesentlige av de investeringer som er omtalt av DN». «Han har vel sannsynligvis,
hva angår de omtalte aksjekjøpene, gjort noen ganske dårlige investeringer, mens han av DN fremstilles som deltager i et kynisk spill».
Dagens Næringsliv står fast på at Ola Mæle «har vært en viktig deltager i dette spillet ? aktivt eller passivt». DN viser til at Mæle «ble både invitert på en svært kostbar tur og fikk kjøpe aksjer til helt spesielle vilkår ? nærmere bestemt 25 kroner mens andre personer samtidig betalte 70 i for eksempel Safensure. Etter Dagens Næringslivs mening må dette sees på som klare fordeler uten kjent motytelse. Denne måten å operere på i gråmarkedet, ble Mæle for sikkerhets skyld gjort oppmerksom på i intervjuet».
«Avisen har forståelse for at det er ubehagelig å bli assosiert med personer som i skrivende stund er under etterforskning av økokrim. Det er også en av grunnene til at Mæle på forhånd ble orientert om bruken av bildet. Det tette samarbeidet med personene bak Aker Brygge Invest må Ola Mæle like fullt selv stå ansvarlig for. Mæle har ved flere anledninger fått anledning til å kommentere den virksomhet han har vært involvert i gjennom avisen».
Dagens Næringsliv innrømmer at de har tatt i bruk sterke virkemidler i sin reportasje, men mener at dette har skjedd innenfor rammen av Vær Varsom-plakaten.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere oppslag i Dagens Næringsliv, der det blant annet framkommer at ABI skal ha solgt aksjer rimelig til blant andre investor Ola Mæle. Handelen var angivelig gjort for å gjøre aksjene mer attraktive, slik at de kunne selges til småsparere for en høyere pris. Klageren, Ola Mæle representert ved advokat, mener at både bildebruken, omtalen og en tegning fremstiller ham som sentral i ?et kynisk spill? som går ut på å lure småsparere for å oppnå egen fortjeneste. Klageren anfører at det ikke finnes grunnlag for en slik påstand, og viser til at Mæle er en langsiktig investor som fortsatt sitter med sine aksjer, og at han var ukjent med ABIs forretningsmetoder. Klageren reagerer på at han ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå påstanden om at han har deltatt i et kynisk spill.
Dagens Næringsliv fastholder at klageren har vært deltager i spillet rundt ABI-aksjene, der aksjekursen er blitt blåst opp, og hvor aksjer senere er blitt dumpet på småsparere. Avisen viser til klagerens nære personlige og forretningsmessige forbindelse med ABI, og hevder at det omstridte bildet er godt egnet til å dokumentere hvordan investeringsselskapet pleide sine mest profilerte kjendis-investorer. Dagens Næringsliv hevder også at Mæle ble forelagt alle sentrale fakta i saken, og at han hadde rikelig anledning til å korrigere fakta før publiseringen. Dagens Næringsliv viser også til at klageren har fått komme til orde etter det første oppslaget, først i et intervju, deretter gjennom et leserinnlegg. Når det gjelder tegningen, mener avisen at den må tillates innenfor ?pressens rett til å debattere og kommentere forhold av samfunnsmessig betydning?.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på Aker Brygge Invests forretningsmetoder og forretningsforbindelser.
Utvalget konstaterer at klageren både har personlige og forretningsmessige bindinger til ABI og dets ledelse, og at bildet dokumenterer selskapets nære forhold til sine kjendisinvestorer. Videre registrerer utvalget at det i ingressen klart framgår at det er ABI som har tjent ?rått? på å ?blåse opp? ukjente selskaper, blant annet ved å la finanskjendiser, som klageren, få kjøpe rimelige aksjer i disse. I den forbindelse mener utvalget at karakteristikker som er gitt av klagerens aksjehandler, må være innenfor rammen av det presseetisk akseptable, men påpeker at Dagens Næringsliv med fordel kunne latt Mæle fått kommentere de aktuelle aksjekjøp og ABIs angivelige bruk av ham som ?bjellesau?.
Utvalget legger imidlertid vekt på at klageren ble kontaktet i forkant av oppslaget, og at han senere har fått utdype sitt forhold til ABIs omtalte forretningsmetoder og sine aksjekjøp både i intervju og i leserbrev.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. januar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Marvin Wiseth, Trygve Wyller