Polofas AS mot Helgelendingen

PFU-sak 172/19


SAMMENDRAG:

Påklaget artikkel 1

Helgelendingen publiserte 31. januar 2019 en artikkel på nett om boforhold og brannsikkerhet i et bygg i Mosjøen sentrum.

Tittelen var: «Angermobygget i Mosjøen: – Det mest graverende er at det bor folk i seksjoner med brannsikkerhetsmessige mangler»

Eierne av bygget, blant annet Polofas AS, ble navngitt.

Resten av innholdet i artikkelen ligger i saksmappen.

Påklaget artikkel 2

Samme dag, 31. januar 2019, publiserte Helgelendingen enda en artikkel om samme bygg. Tittelen var «På stell i flere av seksjonene i Angermobygget».

Artikkelen handlet om at avvik var blitt rettet opp og at flere avvik var av mindre karakter.

Artiklene ble publisert i papiravisen dagen etter, 1. februar 2019.

 

KLAGEN:

Klager er Polofas AS, en av eierne av det omtalte bygget. Klager mener Helgelendingen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 3.3, om premisser

Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

Punkt 4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

Punkt 4.4, om dekning for titler

Punkt 4.13, om å rette feil

Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener artikkelen inneholder flere feil. Klager skriver at de i hovedsak reagerer på følgende:

«*at Helgs dekning skaper et skjevt og uriktig inntrykk av at det i «Angermobygget» ikke er kontroll på brann- og bygniningsmessige forhold (…)
*at det skapes et inntrykk av det bor mennesker i seksjoner som ikke er godkjent av kommunen. (…)
*at det skapes et inntrykk av at eiendommen «graverende» forhold ved brannsikkerheten.
*at Helg skaper et inntrykk av at det er risikabelt å bo i bygget idet det gjennom bl.a. tittel. (…)
*at Helg ikke har rettet opp feil i artiklene etter at dette er dokumentert (…)
*at Helg ikke klargjorde at de ikke har fulgt opp de svar som vi innga ei heller ikke fulgte disse opp (…)»

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«I forbindelse med artiklene ble vi oppringt fra av avisen. Vi opplyste at alle spørsmål fra avisa finnes i vårt tilsvar til kommunen, da vi har nøye imøtegått de fleste påstandene fra saksbehandler i kommunen.

Dessverre så har vi erfart at alle spørsmål og svar bør være skriftlige fra avisen og vi opplyste at skriftlige svar ville kunne fås direkte fra kommunen i vårt svar til dem. (…) Senere samme dag fikk vi SMS fra avisa, fortsatt med spørsmål som best ville besvares ved at avisa gikk gjennom åpen kommunikasjon/dokumenter i kommunen. Vi ba avisa oppgi en epostadresse så kunne vi gjerne oversende korrespondanse/dokumenter med kommunen.

Det klages på at avisa ikke besvarte SMS med å oppgi epostadressen slik at vi kunne assistere avisa med dokumenter hvis den ikke fant frem hos kommunen.»

Videre mener klager at avisen ikke rettet feil etter at disse ble påpekt overfor avisen. Klager opplyser at selskapet møtte redaktøren og gikk igjennom alle opplysningene, men at avisen likevel ikke gjorde noe med artiklene.

Klager viser også til et brev (vedlegg 2) til avisen noen måneder etter publisering. Her kommer det frem at to av seksjonene i bygget som Polofas eier (seksjon 6 og 14) fikk ferdigattest for bolig i 2013.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Helgelendingen understreker at rapporten som artikkelen bygger på, avdekket flere alvorlige avvik:

«I konklusjonen heter det: ‘De avvik som er på brannsikring og rømningsveier er likevel vurdert som så alvorlige at de har direkte konsekvenser for liv og helse. Fram til utbedringer er gjort og rømningsveger er sikret, ilegges det forbud mot døgnopphold i bygget’.»

Avisen mener å ha full dekning for alt som er publisert – redaksjonen har ikke gjengitt formuleringer eller titler som går utover vurderingene som sakkyndige i kommune har gjort, skriver mediet. Opplysninger er kontrollert så langt det har latt seg gjøre, mener Helgelendingen.

Når det gjelder kontakten med klager før publisering, skriver avisen:

«Per Hind Angermo (styreleder i Polofas AS, sekr.anm.) ble kontaktet for å kommentere saken. Det var han ikke villig til, utover å formidle et skjema med status på utbedringsarbeider, og bidro på den måten ikke til å opplyse saken. Helgelendingen ble henvist til byggteknisk konsulent for Polofas AS Dag Edvartsen. Han kommenterte rapporten, blant annet ved å si at inntil pålagte utbedringer var sluttført og godkjent, burde det iverksettes en ordning med døgnkontinuerlig brannvakt.»

Ifølge avisen var ikke klager villig til å kommentere saken utover å vise til denne byggetekniske konsulenten.

Avisen skriver videre:

«Konklusjonen/resultat/anbefalinger fra kommunens tilsyn og klagers egen statusrapport er

sammenfallende og begge påpeker mangler ved brannsikkerhet. I klagers egen rapport er dette beskrevet som ‘forhold vedr. personsikkerhet’. Underforstått: Bygget er ikke trygt å oppholde seg i uten ekstraordinære tiltak.»

Avisen opplyser at avisen hadde alle offentlig tilgjengelig dokumenter i saken, og det ikke forelå noen klage på tilsynsrapporten da artikkelen ble publisert i fjor januar.

Når det gjelder premissene for kontakten med klager, skriver Helgelendingen:

«Premissene for saken har hele tiden vært klarlagt all den tid det er referert til et offentlig tilsyn og en tilsynsrapport klager har fått, hatt mulighet til å sette seg godt inn i og agert i forhold til. Tilsynet er utført av fagfolk i den stedlige kommunen med representanter for de ulike seksjonene til stede, også representant for Polofas AS. Hvilken sak dette dreide seg om i vår kontakt kunne da neppe være ukjent for noen av kildene.»

Slik avisen ser det, har ikke klager påpekt feil i artiklene, og redaksjonen har derfor heller ikke sett behov for å gjøre rettelser i dem. «Klager er invitert av undertegnede på et langt tidligere tidspunkt å påvise feil i våre artikler. Det har han ikke gjort, utover å kritisere kommunens, og avisens, håndtering av denne saken.»

Helgelendingen skriver at det riktignok var igangsett utbedringer av det omtalte, men understreker at dette er omtalt i artikkel 2. (De to artiklene ble publisert samme dag på nett, og i samme papiravis dagen etter, sekr.anm.)

Avslutningsvis skriver avisen:

«Vi har (…) strukket oss langt for å finne en minnelig løsning, blant annet ved midlertidig å avpublisere de to sakene klagen gjelder, for å få til et møte med klager. Når svaret på denne invitasjonen er at klager overfor PFU i epost påpeker at det neppe er mulig, stiller vi oss uforstående til klagers motiver.

I denne saken har Helgelendingen jobbet fram en viktig lokal sak der vi har holdt oss innenfor pressens etiske regelverk. Vi kan ikke se at vi kunne løst saken på noen annen måte på dette stadium. At vi omtaler en prosess og ikke et endelig vedtak, gjør vi i denne saken, som i en rekke andre saker.»


Klager
skriver at de gjentatte ganger har påpekt faktiske feil i artiklene, uten at avisen har vært villige til å rette disse.

«Faktum er at avisen gjentatte ganger ble gjort oppmerksom på at vi var uenige med kommunes og avisens fremstilling. Vi hadde gjentatte SMS til artikkelforfatteren ifm hans arbeid med artikkelen (…)»

Klager viser til en epost som ble sendt avisens journalist samme dag som artiklene ble publisert. I eposten skrev de at kommunen hadde gjort feil når det gjelder en av seksjonene som Polofas eier.

«Feil-katalog hos Vefsn Kommune på seksjon nr 1 i sameiet har pågått i åtte år, gjentatte henvendelser fra eier av seksjonen for å få dette rettet* har resultert i absolutt ingenting», stod det i eposten.

Også en annen av seksjonene som klager eier, var godkjent, og dette ble påpekt overfor avisen, mener klager. Klager skriver:

«I tillegg hadde vi møte med avisens redaktør i april hvor alle faktiske feil på påpekt. I tillegg viser vi til vårt brev datert 31. mai 2019 hvor vi igjen påpekte og dokumenterte faktiske feil i artiklene.

Alt til ingen nytte…. Artikkelen ble hverken endret eller tatt ned før i september 2019 (ved vår klage til PFU fant endelig avisa at tiden var inne for å fjerne indekseringen.)»

 

Helgelendingen fastholder at klager ikke har påvist feil i artiklene:

«Det henvises til møte med redaktør i april og brev datert 31. mai. I tillegg ble det gjennomført et møte onsdag 18. september. Her påpekes det ikke faktafeil i vår omtale av saken. Derimot blir det påpekt uenighet mellom Polofas AS og Vefsn kommune.

På det tidspunkt de to påklage artiklene ble publisert pågikk det en brevutveksling mellom kommunen og firmaet. Saken var i prosess. At det på et senere tidspunkt fattes beslutninger den ene eller andre vei, vil vi selvsagt omtale. Men på det tidspunkt kommunens tilsynsrapport forelå, og som også var utgangspunkt for vår omtale, har vi referert til den med kommentarer fra relevante kilder. Vi driver ikke saksbehandling, men vi refererer prosesser som pågår og funn/ikke funn som gjøres i slike prosesser, og med kommentarer fra relevante kilder.»

 

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder to artikler i Helgelendingen om et bygg som skal ha hatt mangler når det gjelder brannsikring. Eierne av bygget ble kritisert for at det bodde folk i bygget.

Klager er Polofas AS, som er en av eierne. Klager mener Helgelendingen har publisert flere uriktige opplysninger. Det stemmer ikke at det har bodd folk i leiligheter som ikke var brannsikre, mener klager. Ifølge klager har ikke avisen gitt tilstrekkelig samtidig imøtegåelse. Avisen burde sitert fra svaret som selskapet hadde levert kommunen, slik selskapet oppfordret redaksjonen om å gjøre før publisering. Videre reagere klager på at artiklene ikke er blitt rettet til tross for at selskapet påpekte feil overfor avisen.

Helgelendingen avviser at artiklene inneholder feil. Klager har ikke kunnet påvise at noe er uriktig, mener avisen. Helgelendingen understreker at redaksjonen hadde et omfattende kildegrunnlag. Avisen opplyser at klager ble kontaktet og at klager da viste til en byggeteknisk konsulent i saken. Konsulenten ble intervjuet, understreker avisen. Artiklene er for øvrig basert på kommunens tilsynsrapport, og redaksjonen måtte kunne rapportere om hva som stod der, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at partene er uenige om hva som er fakta i saken. PFU kan ut ifra det forelagte materialet ikke avgjøre hvem som har rett.

PFU noterer samtidig at det kommer klart frem i de påklagede artiklene at de omstridte opplysningene stammer fra en tilsynsrapport. VVP 3.2 sier at pressen skal kontrollere at opplysninger er korrekte før publisering. Når redaksjonen ikke har tilstrekkelig dekning for å fastslå en opplysning, må redaksjonen ta forbehold, og det mener utvalget at Helgelendingen har gjort ved å tydeliggjøre at opplysningene kommer fra rapporten.

Utvalget reagerer imidlertid på at klagers stemme ikke kommer frem. Artiklene handler om hvordan eiendommen ikke var godt nok brannsikret, og det ble stilt spørsmål ved om folk bodde i brannfarlige leiligheter. Det ble særlig pekt på seksjoner som klager eier. PFU mener dette utgjorde sterke beskyldninger av faktisk art som klager burde fått muligheten til å imøtegå, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Utvalget merker seg at klager ble kontaktet før publisering og at klager da viste til svaret som de hadde levert til kommunen. PFU mener det var kritikkverdig at Helgelendingen ikke formidlet klagers mening fra dette svaret.

Helgelendingen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. februar 2020

Alf Bjarne Johnsen
Stein Bjøntegård, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg
Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes