Buheii Vindpark mot Agder Flekkefjord Tidene

PFU-sak 171/20


SAMMENDRAG:

 Artikkel 1

 Avisen Agder publiserte 29. juni 2020 en artikkel på nett om fugle- og dyreliv som i følge en anmeldelse var skadet av vindkraftutbygging i Kvinesdal. Tittelen var:

«POLITIANMELDELSE: Kongeørnpar skal være utsatt for alvorlig miljøkriminalitet»

 I ingressen stod det:

«Motvind Norge og Naturvernforbundet mener Buheii Vindkraft AS har skadet et kongeørnpar, hønsehauk, dyreliv og terreng på Buheii i Kvinesdal. Motvind Norge håper politiet i Agder tar i bruk generalfullmakten sin for å sikre bevis»

Artikkelen ble publisert i papiravisen 1. juli 2020.

 Artikkel 2

Avisen publiserte 9. juli 2020 en ny artikkel på nett om vindkraftutbyggingen. Denne gangen gjaldt det et kulturminne som angivelig ble rammet. Tittelen var:

«Klarsignal til vindkraftverk: Får utilbørlig skjemme fredet kulturminne»

I ingressen stod det:

«Fylkeskommunen gav Buheii Vindkraftverk avslag på søknaden om å drive utilbørlig skjemming av et automatisk fredet kulturminne  Nå har Riksantikvaren opphevet vedtaket.»

Artikkelen ble publisert i papirutgaven 14. juli 2020.

KLAGEN:

 Klager er Buheii Vindpark. Klager mener Avisen Agder har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

Punkt 4.4, om dekning for titler og ingresser

Punkt 4.5, om forhåndsdom

Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Punkt 4.15, om tilsvarsrett

Klager har delt inn klagen sin etter de to påklagede artiklene:

Artikkel 1

Klager opplyser at daglig leder i Buheii Vindpark, Leon Notkevich, ba avisens journalist om å få tilsendt den angivelige politianmeldelsen, nødvendig faktainformasjon, påstander og spørsmål, slik at han kunne sette seg inn i saken før han svarte. Notkvevich fikk kun tilsendt fem spørsmål, uten ytterligere informasjon, opplyser klager, og skriver:

«Den eneste informasjonen som ble gitt var en muntlig og svært upresis oppramsing av enkelte av påstandene fra vindkraftmotstanderne. Da blir det vanskelig å forsvare seg eller komme med fullgode svar. Presseetikken er klar på at den angrepne part skal få mulighet til å svare, men da trenger man å få vite hva man faktisk er anklaget for – og særlig i denne saken der det skal være snakk om en konkret politianmeldelse.»

Og videre:

«Etter vår mening er det åpenbart at det er avisen, som selv velger å omtale anmeldelsen, som har et ansvar for å kontrollere innholdet i det som settes på trykk, og ikke minst å la den angrepne part få en reell mulighet til samtidig imøtegåelse.»

Klager opplyser at de ble tilbudt et leserinnlegg etter publisering, men at de takket nei til dette fordi det er avisen som er forpliktet til å ha faktabasert journalistikk i tråd med pressens etiske regler.

Når det gjelder påstandene i Artikkel 1s tittel og ingress, skriver klager:

«Dette er alvorlige påstander som verken dokumenteres eller forklares i saken. Påstandene blir bare hengene som et faktum. Påstandene baseres på en kilde alene (anmelderne), uten at det framlegges dokumentasjon. Det stilles ingen kritiske spørsmål til denne ene kilden.»

Klager mener det ikke holder å vise til at noen «mener» et kongeørnepar er blitt skadet, når påstanden er så konkret. Redaksjonen var selv forpliktet til å undersøke saken, argumenterer klager.

Klager viser til tidligere dekning i Avisen Agder om kongeørneparet. I en artikkel avisen selv publiserte 22. april (også vedlagt klagen, sekr.anm.), fremkommer det at «Buheii Vindpark tidlig i prosessen innførte en hensynssone på 1000 meter rundt reiret etter føre var prinsippet for å ivareta mulig hekkeaktivitet», skriver klager.

Klager skriver også at Avisen Agder har publisert artikler 6. april 2020 der Motvind og Naturvernforbundet har uttrykt seg positivt til Buheii Vindparks håndtering av ørnereiret (også vedlagt klagen, sekr.anm.):

Artikkel 1 – 6. april 2020

Artikkel 2 – 6 april 2020

Klager tar deretter for seg påstander i påklaget artikkel 1 som klager mener er feil:

  • I en mellomtittel skrev Avisen Agder at arbeid med en vei «startet uten tillatelse». Klager skriver: «Dette er en direkte feil og svært alvorlig påstand. Det ville for øvrig vært svært enkelt for avisen å undersøke påstandens riktighet ved å oppsøke offentlig tilgjengelige kilder og vedtak som er fattet – inkludert avisens egen dekning av vindparken fra tidligere. Heller ikke her fikk vi mulighet til samtidig imøtegåelse.»
  • I artikkelen står det: ««Lovbruddene dreier seg om brudd på energiloven, konsesjonsvilkår, naturmangfold/oven og yngeltidsfredning.» Klager mener avisen er fastslår at det er gjort lovbrudd.
  • I artikkelen står det: «Rødlistearter står i kø på Buheii med hønsehauk, hubro, ryper, kongeørn og tiur. Flere fuglearter skulle lokaliseres for hekking, og heller ikke det er gjort.» Klager mener dette er direkte feil, og at de ikke har fått muligheten til å imøtegå den samtidig.
  • I artikkelen slår Avisen Agder fast at vindselskapet har hugget ospetrær, gjort sprengingsarbeider og opparbeidet en vei uten å ha gjort forundersøkelser. Klager skriver: «Åpent tilgjengelige kilder og offentlige dokumenter viser at det er gjennomført grundige konsekvensutredninger og forundersøkelser og vi har heller ikke her fått mulighet til samtidig imøtegåelse.»

Klager mener det er uklart i artikkelen hva som er avisens egne påstander, og hva som er videreformidling av anmeldernes meninger.

Klager mener også at vindselskapets motforestillinger kommer dårlig frem i artikkelen, og skriver: «(…) avisen gjør et journalistisk poeng at vi viser til ‘første svar’ da vi ikke kjente til innholdet i anmeldelsen eller påstandene.»

Artikkel 2

Klager opplyser at den omtalte saken handlet om flytting av en vei for å gjøre byggingen mindre sjenerende for kulturminnet, og at vindselskapet allerede hadde fått godkjennelse for byggingen.

Klager skriver videre:

«Men politikerne i fylket, ledet an av komiteleder Steinar Bergstøl Andersen (Frp), ønsket å bruke denne anledningen til å markere motstand mot selve vindkraftverket som allerede var avgjort og derfor si nei til endringen av veien – selv om resultatet av vår søknad og til slutt Riksantikvarens avgjørelse, medfører mindre sjenanse for kulturmiljøet og vil føre til mindre naturinngrep.

(…)

Riksantikvaren som til slutt avgjorde saken, etter klage fra Buheii Vindpark AS, tilsidesatte politikernes vedtak.»

Klager mener Avisen Agders artikkel gir et feilaktig inntrykk av at vedtaket gir vindselskapet mulighet til å ødelegge kulturminnet i større grad enn Riksantikvarens beslutning. Klager skriver: «Dette er direkte galt, da Riksantikvarens vedtak innebærer at veien etableres lengre unna, som vil innebære mindre konflikt med kulturmiljøet. Tillatelsen til å bygge veien hadde vi allerede. Det var ikke det saken handlet om. Men vi søkte om en endring som innebærer at veien skal bygges lengre unna kulturmiljøet.»

Ifølge klager ble vindselskapet aldri kontaktet i forbindelse med artikkelen, hverken før eller etter publisering. Klager mener de burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse, og reagerer på det de mener er en ensidig artikkel.

Klager skriver:

«Avisen Agder bygger sin sak på vedtaket fra Riksantikvaren, men det virker som om redaksjonen selv ikke har lest dokumentet og kun har støttet seg på vindkraftmotstandernes gjengivelse av innholdet. Det brukes ett sitat fra Riksantikvarens begrunnelse, men dette sitatet er lite opplysende om hva den redaksjonelle vinklingen handler om. Dersom redaksjonen hadde tatt seg bryet med å sitere de vesentlige momentene fra Riksantikvarens begrunnelse, ville Avisen Agders artikkel i det minste fått en sårt tiltrengt balanse.»

Klager viser til at det står følgende i Riksantikvarens begrunnelse:

«Til slutt mener Fylkesrådmannen at den valgte politiske løsning fra Hovedutvalget medfører et vesentlig større miljøinngrep, med blant annet bygging av 2, 8 km lengre adkomstveier, uten at det foreligger kulturminnevernfaglige råd om dette.»

«Utfra denne dialogen ble den opprinnelige omsøkte anleggsveien som skulle følge dalgangen og passere kun meter fra de automatisk fredete kulturminnene, flyttet ut av dalgangen slik at de heller krysser dalgangen på tvers, noe lenger unna kulturminnene.»

Klager viser til artikkelens tittel og argumenterer for at den er direkte misvisende:

«Utrykket ‘utilbørlig skjemme’ er uttrykk fra saksbehandlingen som følger av loven. I denne aktuelle saken, innebærer inngrepet Buheii Vindpark har fått tillatelse til, mindre belastning på naturen og mindre skjemming av kulturmiljøet enn den tillatelsen som allerede forelå.»

Videre tar klager for seg konkrete påstander i artikkelen:

  • Klager viser til følgende setning: «Buheii Vindparkverk har fått tillatelse fra Riksantikvaren til å bygge en adkomstvei til kraftverket, til tross for at det er i konflikt med et automatisk fredet kulturminne.» Og klager skriver: «Påstanden som her fremsettes av avisen er feil. Spørsmålet om bygging av veien var allerede avklart.»
  • I ingressen gjør avisen samme feilen, ifølge klager. Klager mener Avisen Agder fremstiller det som om Fylkeskommunen ga avslag på selve utbyggingen, når saken i realiteten dreide seg om en flytting av veien, for å gjøre inngrepet mindre rammende for kulturminnet.
  • Klager mener av samme grunn følgende setning er direkte misvisende: «Med det gis det tillatelse til kraftverket til utilbørlig skjemming av kulturminnet.»

Deretter viser klager til uttalelsen fra Frp-politiker Steinar Bergstøl Andersen:

«Han beskriver vindkraftverket som en uønsket aktør, som han mener ødelegger naturen og som ikke har aksept i lokalmiljøet. – Denne saken handler om å bevare og unngå å ødelegge kulturminner, og den handler om demokrati. Selv om pengesterke og naturødeleggende interesser vant frem foreløpig, så må det ikke forhindre oss i fortsatt å arbeide mot landbaserte vindturbiner som ødelegger naturen for å profittmaksimere utbytte til sine utenlandske eiere, slår han fast.»

Klager mener dette både er feil, og at uttalelsen inneholder påstander som utløser rett til samtidig imøtegåelse.

«Vi har ingen problemer med at motstandere kommer til uttrykk med sitt syn. Men her slås  det fast at vi ødelegger naturen og kulturminner i den hensikt å maksimere profitt. Disse alvorlige påstandene og andre påstander i artikkelen, mener vi kvalifiserer for samtidig imøtegåelse.» 

TILSVARSRUNDEN:

 Avisen Agder avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen skriver:

«Avisen Agder har siden planstart og i fortsettelsen, omtalt og dekket alle saker

knyttet til Buheii-utbyggingen på en balansert måte. Vi har ikke på noe tidspunkt vært mikrofonstativ for hverken den ene eller andre. Vi har derimot også belyst sakene som er omdiskutert og omstridt, både på faktisk og formelt nivå i forvaltningen, og i det politiske livet.»

Artikkel 1

Avisen understreker at saken hadde offentlig interesse. Videre mener Avisen Agder at kildegrunnlaget er godt og at det er dekning for opplysningene i artikkelen. Avisen opplyser at artikkelen bygger på anmeldelsen, men også «dokumenterte observasjoner av hekkende kongeørn i april».

Avisen skriver videre:
«Det er også et faktum at terrenginngrep og anleggsarbeid ble satt i gang og fortsatte innenfor vernesonen på 1000 meter selv om utbygger var kjent med ørneparet (jf konsesjonsvilkåret til beskyttelse av vernede fuglearter), samt at det er enighet om at kongeørnparet hadde forsvunnet i juni. Hekkende fugl (og andre dyr) er beskyttet i Viltlov, Naturmangfoldslov om yngeltidsfredning. Å jage eller forstyrre dyr/fugl i hekketid, er å regne som å påføre arten skade.»

Avisen mener Notkevich ble «detaljert opplyst om» samtlige av påstandene som avisen publiserte fra anmeldelsen. Avisen forteller at journalisten leste opp alle påstandene i telefonsamtale med Notkevich.

«Igjen presiserte daglig leder at han ikke kjente til dette og at det var feil, uten å kommentere konkret hva som var ‘feil’», skriver avisen.

Ifølge Avisen Agder spurte journalisten også om det var noen andre som kunne kommentere forholdene. Dette ønsket ikke Notkevich, fremholder avisen, og skriver:

«Etter en del frem om tilbake ifht de konkrete påstandene fra de tre organisasjonene, ba Notkevich om å få spørsmålene tilsendt på epost. Det fikk han, og avtalen var at kun det skriftlige svaret hans skulle bli publisert. Det er direkte løgn at Notkevich ba om anmeldelsen, påstander og annet faktagrunnlag tilsendt på epost. Det var aldri et tema.»

Videre skriver avisen at den omtalte anmeldelsen ble sendt til en rekke offentlige organer, og at det burde vært lett for klager selv å få tak i den, dersom «det skulle være slik Notkevich hevder at journalisten ikke opplyste om inneholdet og nektet å sende anmeldelsen».

Avisen opplyser videre at Notkevich ble tilbudt tilsvar i etterkant av publiseringen, men at han takket nei til dette.

Avisen opplyser også at anmeldelsen ennå ikke er ferdigbehandlet av politiet, og historien om kongeørneparet ikke er avsluttet.

Artikkel 2

Avisen Agder mener uttalelsen fra Frp-politiker Steinar Bergstøl Andersen var rettet mot vindkraftutbyggere generelt, og ikke Buheii Vindpark spesielt. Derfor utløste ikke kommentaren samtidig imøtegåelse, fremholder avisen.

Avisen Agder avviser at bildeteksten i artikkelen er uriktig, slik klager hevder. Avisen understreker at det er på det rene at Riksantikvaren har gitt tillatelse til å bygge veien, og at Riksantikvaren har slått fast at vindkraftprosjektet vil «utilbørlig skjemme» det omtalte kulturminnet.

Det er med andre ord dekning for å skrive at kulturminnet blir utilbørlig skjemmet, mener avisen.

Avisen deler ikke klagers syn om at artikkelen fremstiller saken feil:
«Saken handlet om hvorvidt vindparken skulle få dispensasjon til gjennomføring av et tiltak som er utilbørlig skjemmende. Søknaden om dispensasjon ble avvist av fylkeskommunen og klagen ble sendt til Riksantikvaren. Ettersom svaret på klagen var i vindparkens favør, kan det ikke ses at setningen «Med det gis det tillatelse til kraftverket til utilbørlig skjemming av kulturminnet.» kan oppfattessom feil. Det viser til hva Riksantikvaren faktisk har gitt vindparken tillatelse til i sitt vedtak.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Vindselskapet reagerer på avisens påståtte kildegrunnlag.

Artikkel 1

 Klager skriver:

«Munksgaard viser til at redaksjonens kildegrunnlag er i ‘sakens dokumenter. I første omgang anmeldelsen]..[også dokumenterte observasjoner av hekkende kongeørn i april]..’

For det første har vi aldri sett eller fått referert anmeldelsen. Videre avslører redaksjonen at den heller ikke har satt seg inn i de påståtte ‘dokumenterte observasjonene’.

I tilsvaret skriver redaktør Munksgaard: ‘…dokumenterte observasjoner av hekkende kongeørn i april hvor både byggherre, entreprenør og partenes ornitolog var tilstede. Det er også et faktum at terrenginngrep og anleggsarbeid ble satt i gang og fortsatte innenfor vernesonen på 1000 meter selv om utbygger var kjent med ørneparet.’

Det redaktøren viser til her, er undersøkelsen vi selv utførte, der vindkraftmotstandere og fuglevernere deltok og kunne konstatere at reiret lå utenfor hensynssonen på 1000 meter fra der sprengningsarbeider foregikk, og at vi dermed opptrådte i tråd med gjeldende tiltaksplan, noe også Avisen Agder omtalte i en tidligere sak.»

Klager opplyser videre at Buheii Vinpark gjennomførte ytterligere undersøkelser av fuglene i området, og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) godkjente tiltaksplanen for å ivareta fuglene:

«Etter at NVE godkjente MTA og detaljplan, gjennomførte Buheii Vindpark nye forundersøkelser i området sør for Buheii, både knyttet til hubro, kongeørn og hønsehauk. Undersøkelsene er gjennomført av fagfolk tilknyttet Fylkesmannens hubroprosjekt i Agder. Resultatene av undersøkelsene tilsa at ett par med kongeørn hekker i området i år, mens det ikke forelå indikasjoner på at det hekker hubro eller hønsehauk her.

Vi valgte tidlig i prosjektet å innføre en hensynssone på 1000 meter (for helikopterflyging og sprengningsarbeider) rundt det aktuelle reiret, etter føre-var prinsippet.

(…)

I brev av 07.04.2020 vurderte NVE den foreslåtte tiltaksplanen som tilstrekkelig.»

Klager fastholder at avisen ikke hadde dekning for å skrive at byggingen har skadet «et kongeørnpar, hønsehauk (…)». Det er fortsatt ikke påvist hønsehauk i området, fremholder klager.

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse i den første artikkelen, der klager og avisen har fullstendig forskjellig oppfatning av hva som ble gjort, skriver klager:

«Vi skal ikke gå inn en ‘he said, she said – polemikk’, annet at vi står fjellstøtt i vår oppfatning av denne samtalen. Objektivt er det også helt usannsynlig at vi som en utbygger ikke ville ha bedt om detaljert innsyn i påstander om miljøkriminalitet.

Vi kan heller ikke se at journalist-notatene det vises til, tyder på det motsatte.

Den informasjonen som ble gitt av journalisten i telefonsamtalen, var en upresis oppramsing av ulike påstander/uttalelser fra vindkraftmotstandere avisen hadde snakket med. Det var nettopp derfor vi ba om at anmeldelsen/påstandene som avisen aktet å publisere, ble sendt over slik at vi hadde mulighet til å svare ordentlig. Det skjedde som kjent ikke. Det vi fikk tilsendt av spørsmål på epost var ikke på noen som helst måte dekkende for de påstander som framkommer i artikkelen.»

Klager skriver videre:

(…..)

«Poenget er at vi, som de alvorlige påstandene er rettet mot, ikke godt nok ble gjort kjent med innholdet. Det er heller ikke relevant, som Munksgaard også fremhever, at avisen ba om å få snakke med andre i selskapet. Ingen ting endrer det faktum at avisen ifølge god presseskikk, må gi oss en reell mulighet til å svare på konkrete og alvorlige påstander av eksplisitt art.

Avisen Agder har i tilsvarsrunden ikke lagt frem dokumentasjon for sin påstand om at vi ikke ba om å få oversendt anmeldelse og innholdet i de publiserte påstandene, ei heller noen dokumentasjon av at journalisten leste opp alle de publiserte påstandene under telefonintervjuet.

Vi har ikke mottatt noen anmeldelse eller anmeldelsens innhold, verken fra politiet, fra anmelderne eller fra Avisen Agder som valgte å skrive saken, til tross at det nå er gått flere måneder.

Avisen Agder har i sitt arbeid med denne saken ikke hentet inn relevante opplysninger fra offentlige dokumenter som viser at fagmyndighetene tilbakeviser påstandene om at vi skal ha begått miljøkriminalitet.»

 Artikkel 2

Klager mener Avisen Agder gir leseren et helt klart feilaktig inntrykk av saken, som både rammer selskapet og Riksantikvaren.

Klager skriver:

«Det gis et inntrykk av at vi nå, først etter Riksantikvarens beslutning, kan «skjemme» et kulturminne.

Dette kommer uttrykk flere steder i saken, blant annet i tittel:

‘Klarsignal til vindkraftverk: Får utilbørlig skjemme fredet kulturminne’

Ingress: ‘drive utilbørlig skjemming’

Bildetekst: ‘Får bygge vei: Buheii Vindkraftverk har fått tillatelse til å bygge en adkomstvei til kraftverket, til tross for at det er i konflikt med et automatisk fredet kulturminne’

Faktum er at veien uansett skulle bygges, uavhengig av fylkesutvalget og Riksantikvarens behandling. Saken handlet om at vi etter samarbeid med fylkeskommunens faglige ekspertise, søkte om en endring av traseen for å legge veien lengre unna det aktuelle kulturminnet. Det var her Riksantikvaren grep inn og sørget for tillatelse til at veien ble mindre skjemmende og med en arkeologisk gransking av kulturminnet.

Dersom avisen hadde sørget for å innhente tilstrekkelige kilder til å opplyse saken, ville en riktigere vinkel på saken vært at Riksantikvarens avgjørelse gjør at Buheiii Vindkraftverk får lov til å legge atkomstveien lengre unna det automatisk fredete kulturminnet. Dersom fylkesutvalget hadde fått gjennomslag, ville veien i større grad skjemmet kulturminnet.»

Når det gjelder uttalelsen fra Frp-politikeren, mener klager at det er hevet over enhver tvil at beskyldningene om «naturødeleggende interesser» og «ødelegger naturen for å profittmaksimere utbytte», er rettet mot selskapet, ikke generelt om vindkraft.

Klager mener redaktøren flere steder i tilsvaret avslører at han ikke kjenner saken godt nok, og viser til setningen «Saken handlet om hvorvidt vindparken skulle få dispensasjon til gjennomføring av et tiltak som er utilbørlig skjemmende».

Klager skriver avslutningsvis:

«Dette er i beste fall hva Avisen Agder trodde saken handlet om. Saken handlet – som tydelig beskrevet i vår klage – om å endre veien slik at det skulle bli mindre skjemmende. ‘Utilbørlig skjemmende’ (som er faguttrykket), var det uansett. Riksantikvaren grep inn og sørget for at den veien som skal bygges, legges lengre unna det omtalte kulturminnet.

I stedet for å ta inn over seg at avisen verken har undersøkt saken godt nok, ikke tilstrekkelig har oppsøkt fakta og ikke gitt oss samtidig imøtegåelse, så kan det se ut som at redaktør Munksgaard har lett med lys og lykte i et forsøk på å underbygge en sak som er og blir feil.

For Avisen Agder og redaktør Mungsgaard hadde det vært tilstrekkelig å lese de to første kulepunktene i Riksantikvarens brev, selv om det er et byråkratisk språk. Altså at adkomstveien var allerede avklart og at veiendringen gjør at kulturminnet blir bedre bevart:

  • ‘Kulturminnet blir utilbørlig skjemmet av tiltaket. Men vindkraftparken har fått konsesjon, utbyggingen er kommet langt og kulturminnet blir skjemmet uansett.’
  • ‘Samarbeidet mellom utbygger og kulturminnemyndigheter har sikret den fysiske bevaringen av kulturminnet og formidlingen av det’.»

Avisen Agder fremholder at redaksjonen aldri ble forespurt  om og heller ikke har noen plikt til å utlevere sine dokumenter, og skriver:

«Daglig leder Leon Notkevich fikk i samtalen gjentatte ganger forelagt innholdet i anmeldelsen, og han fikk tilsendt spørmål på mail, slik han selv ønsket. Mail ble sendt etter en lengre telefonsamtale, der påstander i anmeldelsen ble referert.»

Avisen skriver:

«Det er besynderlig at klager først nå har satt seg inn i saken og kan komme med fyldig tilsvar på anmeldelsen. Det hadde i høy grad vært velkomment da avisens journalist tok kontakt og i etterkant av telefonsamtalen sendte følgende mail med spørsmål til Notkevich:

Hei!

Viser til samtale.

  1. Hva er din kommentar til politianmeldelsen for brudd på naturmangfoldloven, dyrevelferdsloven, energiloven og konsesjonsvilkårene?
  2. Hvorfor satte dere i gang FØR NVE hadde godkjent de siste endringene?
  3. Har dere som påstått skadet kongeørnparet og de øvrige rødlisteartene, terreng og annet dyreliv, samt forurenset ørretvannet nedenfor anleggsveien?
  4. Hvordan vil dere håndtere saken videre?
  5. Frykter dere at politiet kan stoppe de pågående arbeidene»

Redaktøren skriver:

«Jeg viser her særlig til spørsmål 3, der utgangspunktet var en detaljert opplisting av påståtte lovbrudd som ble referert i telefonsamtalen. De skriftlige spørsmålene som vi her har kopiert inn, viser at påstandene ble informert om i samtalen.

At Notkevich fremdeles hevder at han ikke har hatt anledning til samtidig imøtegåelse, faller dermed fullstendig på sin egen urimelighet. At han svarte så knapt og mangelfullt, og heller ikke ønsket å bli sitert på sine muntlige opplysninger, kan på ingen måte Agder klandres for.

l vår sak er det heller aldri påstått at Buheii Vindpark har begått lovbrudd. Vi har utelukkende gjengitt hva som står i politianmeldelsen.»

Avslutningsvis fastholder avisen at uttalelsene til Frp-politikeren ikke kunne anses som direkte angrep mot vindparken og at behovet for samtidig imøtegåelse ikke var til stede.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Avisen Agder publiserte i juni og juli 2020 to artikler om vindkraftutbyggingen i Kvinesdal. Den første artikkelen gjaldt en politianmeldelse om skader på fugle- og dyrelivet. Den andre artikkelen tok for seg byggingen av en adkomstvei til vindkraftverket, som først ble avslått av fylkeskommunen, men etter en anke fra vindkraftverket tillatt av Riksantikvaren.

Klager er Buheii Vindpark, som mener Avisen Agder blant annet har brutt punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Klager mener daglig leder ba om å få tilsendt politianmeldelsen og konkrete påstander fra anmelderne, men at han bare fikk en upresis oppramsing av noen av beskyldningene. Videre mener klager at det ble publisert en rekke feilaktige påstander i en konstaterende form, uten dokumentasjon eller motforestillinger.

Avisen Agder avviser brudd på god presseskikk, og mener den har dekning for opplysningene i artiklene. Avisen mener daglig leder ble detaljert opplyst om samtlige påstander Agder publiserte fra anmeldelsen, og at det ikke er riktig at han ba om å få se anmeldelsen. Redaksjonen viser til at klager også fikk tilsendt spørsmålene på epost. Agder mener det var dekning for å skrive at kulturminnet blir «utilbørlig skjemmet» og at uttalelsen fra politikeren ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at vindkraftutbyggingen er omstridt og har stor offentlig interesse. For en lokalavis som dekker et område der utbygging skjer, er det naturlig å følge denne tett, som Agder har gjort. Utvalget minner i den forbindelse om Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, om retten til å informere og avdekke kritikkverdige forhold.

Vær Varsom-plakatens 4.14 pålegger mediene å gi den som utsettes for sterke beskyldninger mulighet til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. PFU registrerer at avisen tok kontakt med daglig leder før publisering av den første artikkelen, men at det er uenighet om hvorvidt klager fikk seg forelagt alle konkrete påstander i politianmeldelsen. Utvalget merker seg at klager ikke hadde tilgang til anmeldelsen før publisering, men at partene er uenige om hvorfor.

På bakgrunn av tilsvarsrunden mener PFU at klager fikk mulighet til å svare på beskyldningene som fremkom. Utvalget konkluderer derfor med at Agder ikke har opptrådt i strid med VVP 4.14.

Utvalget kan heller ikke se at politikerens uttalelser utløste en rett til samtidig imøtegåelse. Dette var politiske meningsytringer om en omstridt vindkraftutbygging, som selskapet må tåle.

Slik utvalget ser det er det problematiske i denne saken knyttet til Vær Varsom-plakatens 3.2, om opplysningskontroll og krav til bredde og relevans. Utvalget vil påpeke at en anmeldelse hverken kan regnes som faktagrunnlag eller dokumentasjon. Påstander som fremkommer må kontrolleres, og det må tas nødvendige forbehold. Det gjelder blant annet den omtalte veien, og at utbyggerne ikke registrerte hekkende fuglearter før anleggsarbeidene ble satt i gang. Utvalget vil også påpeke konstaterende formuleringer som «Lovbruddene dreier seg om…».

I den andre artikkelen konstaterer avisen at Riksantikvarens vedtak innebærer at kraftverket gis tillatelse til «utilbørig skjemming», mens vedtaket legger vekt på at anleggsveien er blitt lagt om slik at «kulturminnet kan formidles til allmennheten på en god måte». Slik utvalget ser det, blir derfor fremstillingen av vedtaket ensidig og saken fremstår ikke tilstrekkelig opplyst.

Avisen Agder har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana