Dag S. Stiansen mot Finansavisen

Finansavisen brakte i perioden lørdag 9. til lørdag 16. juni 2012 flere artikler om finansmannen Dag S. Stiansen, hans familie og hans næringsvirksomhet.

Lørdag 9. juni het det på første side: «Milliardær ble vrak. Kona tok kontroll over formuen og lever luksuslivet. Les den sjokkerende historien fra side 34 til 39.» Oppslaget var illustrert med et større foto av Stiansen og et innfelt bilde av hans ektefelle.

Hovedtittelen inne i avisen var «Syk milliardær forlatt på fjellet». Ingress:

«Venner fant milliardæren Dag S. Stiansen (66) alene på en fjellhytte, syk og forlatt. Samtidig har ektefellen trolig tatt opp lån i hundremillionersklassen, solgt eiendeler i stor stil og brukt titalls millioner på hester.»

Videre i artikkelen:

«- Jeg føler meg tynn og jævlig! Dag S. Stiansen ser inn i et videokamera en søndag for seks måneder siden. Han er funnet på en hytte i Nesbyen. Bekymrede venner har oppsøkt milliardæren. Videoopptaket viser en 66 år gammel mann som etter bildene å dømme har elendig helse og trolig er pleietrengende. Gulvet er fylt med søppel og tomgods. Utenfor står det ingen bil. Denne mannen er kjørt hit og satt igjen.»

I artikkelen heter det at hans ektefelle har besøkt ham en til to ganger i måneden, og båret inn store mengder øl og vin. Artikkelen forteller om Stiansens barndom, at han var et barnehjemsbarn som ble adoptert av et millionærpar og at han arvet sine adoptivforeldre i 1974. Videre i artikkelen ble en alvorlig trafikkulykke i 1979 omtalt, der Stiansen ble alvorlig skadd, mens hans passasjer omkom. Etter ulykken forandret Stiansen seg og eiendomsvirksomheten ble drevet av andre han hadde tillit til.

Stiansen giftet seg med sin nåværende ektefelle for noen år siden. I den relativt detaljerte artikkelen anføres det at ektefellen, og en forretningsfører hun har satt inn, skjermer Stiansen fra omverdenen, at det ikke er mulig for andre å komme i kontakt med ham. Det gjelder også hans datter, som har sendt en bekymringsmelding til kommunelegen i Kongsvinger hvor det anmodes om at myndighetene griper inn.

Artikkelen omhandler også verdien av Stiansen Eiendom og inneholdt en gjennomgang av «eiendomsimperiet«. I en underartikkel er en av Stiansens barndomsvenner intervjuet. Han mener noen må gripe inn, og hevder at Stiansen er gjenstand for grov omsorgssvikt.

I en annen underartikkel uttaler daglig leder i Stiansen Eiendom, Terje Pedersen, seg. Han avviser at det arbeides med å selge eiendomsimperiet. Han avviser å uttale seg om Stiansens privatliv, men anbefaler de som ønsker kontakt med ham, å skrive brev.

Til slutt i hovedartikkelen opplyses det at forsøk på å oppnå kontakt med Dag S. Stiansen ikke har lykkes, og at ektefellen ikke har besvart Finansavisens «gjentatte henvendelser».

Artikkelen var illustrert med det samme bildet som på forsiden, hentet fra det omtalte videoopptaket. Videre er det et bilde av den omtalte hytta i Nesbyen der Stiansen angivelig satt isolert i 14 måneder. Dessuten et stort foto av ektefellen, Trine Hillmann Stiansen, foran eiendommen i Kongsvinger hun skal ha kjøpt. Artikkelen inneholdt også bilder av til sammen sju av Stiansen Eiendoms gårder.

Mandag 11. juni het det: «Omstridt eiendomsimperium. Milliardær funnet forlatt. ”Hele byen vil kjøpe” Haugen: – Går ut fra at alt er i orden.» Artikkelen er et intervju med forretningsmannen Edgar Haugen. Han har kjøpt to bygårder av Stiansen Eiendom og opplyser at han gjerne vil kjøpe mer. Han opplyser at han aldri har møtt Stiansen selv, men synes det er greit å handle med daglig leder Terje Pedersen.

Tirsdag 12. juni het det: «Strid om eiendomsformue. Banken tar kontroll. DNB taus om Stiansen. Tinglyste pant for 540 millioner.» Ingress:

«KRIM: Norges største bank lånte ut store beløp til Dag S. Stiansen samtidig som han satt isolert i en hytte på fjellet.»

Banken henviser til taushetsplikten og avviser å kommentere forholdt til Stiansen Eiendom.

Torsdag 14. juni het det: «Omstridt eiendomsimperium. Finansavisen fant milliardæren. Vennen avvist ved døren.» Ingress:

«KRIM: – Jeg har det bra, sier Dag S. Stiansen, halvveis gjemt bak en dør. Men selv ikke en av hans beste venner fikk tirsdag kveld slippe inn for å snakke med milliardæren.»

Videre i artikkelen:

«I over en uke har Finansavisen uten hell forsøkt å komme i kontakt med Trine og Dag S. Stiansen. På Kongsvinger står den gigantiske villaen tom. Men folk i Nesbyen forteller at han nå er tilbake på hytta hvor han ble funnet i vinter. Denne gangen er hans kone sammen med ham. Finansavisen oppsøkte hytta tirsdag kveld denne uken. Med oss hadde vi en av Stiansens beste venner.»

Det framgår av artikkelen at ektefellen åpnet døra, men at Stiansen selv også kommer i døra, og det refereres til følgende:

«Han kommer til døren og er morsk. – Hva vil du? Du kan ikke komme her uanmeldt, sier mannen som er en av de største leilighetseierne i Oslo. Vennen forklarer at han komme uanmeldt nettopp fordi han ikke har fått kontakt og er bekymret. – Jeg lurer på hvordan du har det. Går det bra med deg? Jeg har jo lest hva Finansavisen skriver, sier vennen.
– Jeg har det bra, svarer eiendomskongen kort og fortsetter: – Det som står i avisen er det noen som har laga til. Stiansen vil avslutte samtalen, men barndomsvennen som har kjørt over 20 mil nærmest trygler om å få komme inn for å slå av en prat. Stiansen avslår, men går med på å sende sin kone ut i døren igjen. Finansavisen går frem og sier at vi ønsker å snakke med henne og høre hennes versjon av historien som ble trykket i vår avis lørdag.
– Jeg har ingenting å si, svarer Trine Stiansen.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av den ikke navngitte vennen i døren til hytta.

Lørdag 16. juni het det på første side: «Driften koster 20 mill. i året: Norges nye hestedronning. Trine H. Stiansen bruker mannens penger på rådyre hester. Nå har hun 150 av dem». Tittelen var innfelt i et foto av Trine Stiansen.

Inne i avisen var tittelen: «Er blitt Norges største hesteeier. To hundre munner å mette». Ingress:

«Trine H. Stiansen har bygget et hesteimperium som vekker oppsikt langt ut over Norges grenser. Årlige driftskostnader: 20 millioner kroner.»

Artikkelen er i all hovedsak en reportasje fra Priess stutteri i Danmark. Det bekreftes fra stutteriets eier at det norske selskapet Tailormade Horses, et datterselskap av Stiansen Eiendom, har hester der.

I artikkelen anføres det at eksperter mener at kostnadene ved å ha det antatte antall hester på stutteriet er 20 millioner kroner i året. Daglig leder i Stiansen Eiendom, Terje Pedersen, avviser dette og opplyser at driftskostnadene for 2010 var rundt 6,3 millioner kroner.

Det refereres også til et annet stutteri, Katrinelund, i Danmark. Samlet hevder avisen at Tailormade Horses eier 150 hester, og at det er 50 føll på gang.

En underartikkel hadde tittelen «Dette er saken». Artikkelen var en oppsummering av innholdet i artiklene det er referert fra over.

(Finansavisen publiserte også i 2007 en artikkel hvor store deler av innholdet i den første artikkelen over inngikk. Artikkelen (på nett) hadde tittelen «Frisør kapret milliardformue». Denne artikkelen er ikke en del av klagegrunnlaget, men er vedlagt til orientering.)

KLAGEN:

Klager er omtalte Dag S. Stiansen, med assistanse fra Geelmuyden.Kiese. Klager har undertegnet klagen. Videre er det i klageprosessen mottatt skriftlig samtykke fra Trine Hillmann Stiansen og Terje Pedersen. De har på denne måten tiltrådt klagen.

Innledningsvis heter det: «Journalistens arbeidsform og artiklenes innhold, form og bildebruk representerer et grovt brudd på personvernet til de omtalte personer, og er egnet til å krenke deres individuelle og universelle rettigheter.»

Det vises til ukritisk kildebruk og manglende kontroll av opplysninger, Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, manglende saklighet og omtanke (4.1), manglende respekt for privatliv (4.3), overskrifter uten dekning (4.4), bildebruk (4.12) og manglende mulighet for samtidig imøtegåelse (4.14).

Klager understreker at han har full forståelse for at det rettes søkelys mot selskapet Stiansen Eiendom AS, der klager er eneaksjonær. «Klager forutsetter imidlertid at kritikk og omtale av vår virksomhet baserer seg på reelle virkelighetsbeskrivelser, heller enn rykter, påstander, spekulasjoner og private forhold.»

I klagen er påståtte presseetiske brudd listet opp mot punkter i Vær Varsom-plakaten. Når det gjelder plakatens punkt 3.2 om kildevalg, kildebredde og kildekritikk, peker klager på at Finansavisen har et ubalansert kildeutvalg og bruker anonymiserte kilder.

Det er også anført manglende dokumentasjon. Blant annet gjelder dette påstanden om at Stiansen er syk. Det vises til at tittelen ikke er et sitat, men journalistens udokumenterte påstand. Videre anføres det at påstanden om at ektefellen har tatt opp lån i hundremillionersklassen mens klageren befant seg på en hytte i Nesbyen, ikke er korrekt. Det anføres at det ikke ble tatt opp en krone i lån i denne perioden, og dessuten understrekes det at låntaker i alle fall er Stiansen Eiendom AS og ikke ektefellen. Det opplyses at hun ikke har eierinteresse i selskapet. Når det gjelder hestesport og hesteavl, opplyses det at dette er foretatt av det dansk-registrerte selskapet TailorMade Horses Aps, som er et datterselskap eid hundre prosent av Stiansen Eiendom AS. Det avvises ellers at biler og kunst er blitt solgt i den perioden avisen omtaler.

Klager avviser påstanden om at han ble friskmeldt av nåværende ektefelle og daglig leder. Det anføres at dette var det to leger som gjorde, og at det var Overformynderiet som gjorde endelig vedtak om dette. Som tillegg til klagen er det vedlagt en redegjørelse fra Overformynderiet i Oslo kommune fra 2007 i forbindelse med en artikkel i Finansavisen om saken samme år.

Klager reagerer videre på måten Finansavisen har prøvd å komme i kontakt med ham, og mener Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 ikke er overholdt. Videre vises det til punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt: «Journalisten har mot Stiansens vilje og viten, presset seg inn i hans private sfære og tilranet seg intervjusituasjon, bilder og sitater. Dette er i stand til å krenke Stiansens rett til privatliv.»

Klager anfører videre til at Finansavisen i de påklagede artiklene har lagt vekt på dramaturgi heller enn saklighet og omtanke både i innhold og presentasjon.

Det anføres at klageren er et fritt individ og at hans kone ikke har anledning til, eller ønsker, å råde over hans omgang med andre mennesker. Påstanden om at ektefellen sørger for at venner, tidligere forretningsforbindelser og hans egne barn ikke får møte ham, avvises. Klager mener dette strider mot plakatens punkt 4.3 om respekt for privatliv. Det samme gjelder avisens omtale av adopsjonen og om ektefellens forhold til en navngitt mann.

Med henvisning til punkt 4.4, anføres det at undertittelen «Kona tok kontroll over formuen og lever luksuslivet», ikke er korrekt. Det anføres at klageren personlig eier 100 prosent av aksjene i Stiansen Eiendom AS og at han dermed har full kontroll selv.

Med hensyn til bildebruken i den første artikkelen, pekes det på plakatens punkt 4.12: «Bildene av Dag S. Stiansen blottlegger en privatperson i private omgivelser. Stiansen lot seg ikke avfotografere med tanke på publisering på forsiden i et riksmedium.»

Endelig vises det til punkt 4.14, idet det ikke ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse for påstanden om at klagerens datter ble kastet ut av sin leilighet. Det samme gjelder påstanden i faktaboken «Dette er saken» om at ektefellen satte Terje Pedersen som daglig leder. Det anføres at Pedersen har fått denne stillingen fra klageren personlig.

Klager avslutter klagen med anførsel om at de påklagede artiklene er uriktige, misvisende og krenkende, og at Finansavisen har beveget seg langt inn i det private rom og brakt informasjon som er uten samfunnsmessig relevans, men med et mål om å selge aviser.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser klagen. Innledningsvis opplyses det at avisen gjentatte ganger før publisering forsøkte å innhente samtidig imøtegåelse fra klageren og hans ektefelle uten å lykkes. Daglig leder Terje Pedersen i Stiansen Eiendom AS har bare ønsket å besvare spørsmål knyttet til forretningsdriften.

Avisen viser videre til at «denne saken handler ikke bare om forretningsdrift, men om hvorvidt en av Norges rikeste menn er frarøvet et fritt og uavhengig virke og et verdig liv. Frarøvelse av grunnleggende menneskerettigheter er ikke en privatsak».

Med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 hevdes det at plakaten pålegger Finansavisen å se nærmere på slike saker. Videre hevdes det at klager misforstår når han i klagen skriver at pressen ikke omtaler private forhold: «Pressen er og skal være forsiktig med omtale av personlige og private forhold når det er uvesentlig for saken…» Det vises her til plakatens punkt 4.3.

Med hensyn til kildegrunnlaget og kildebruken er avisen uenig med klager, men skriver at flere kilder har ønsket å være anonyme av redsel for represalier. Når det gjelder påstanden om at klageren er syk, viser avisen til at han selv bekrefter dette på det omtalte videoopptaket.
Det vises ellers, i flere sammenhenger, til at ektefellen og daglig leder ikke er klagere og at flere klagepunkter derfor ikke er relevante.

Et av klagepunktene gjelder premissene for intervjusituasjonen da avisen oppsøkte klageren på hytta. Avisen anfører at hensikten var å oppfylle kravet om samtidig imøtegåelse, og at sitater bare er at klager ikke ønsker å la seg intervjue.

Om punkt 3.9 om hensynsfullhet heter det i tilsvaret: «I denne saken var det nødvendig å tre inn i Stiansens private sfære. Stiansen var funnet boende under uverdige forhold. Han sier selv på videoopptaket at han ønsker hjelp til å komme seg ut av sin fastlåste situasjon. Etter en grundig redaksjonell vurdering kom vi fram til at det ville hjelpe Dag S. Stiansen og hans to barn, mer enn det ville skade. Totalt sett var det riktigere å trykke denne vanskelige historien enn å holde den tilbake. Finansavisen understreker at hans datter Linn Stiansen ikke opplever oppslaget som krenkende, men oppklarende og viktig.»

Om bildebruken anføres det at bildet fra videoopptaket er en sentral dokumentasjon på at han ble funnet boende under uverdige forhold. Finansavisen mener også at omtalen av klagerens oppvekst er relevant og viktig for saken.

Om maktforholdene i eiendomsselskapene vises det til at både ektefellen og Terje Pedersen er styremedlemmer og at det er godt dokumentert i artikkelen at de har reell makt over forvaltningen av formuen.

Klageren, nå i jeg-form, anfører i sitt tilsvar at «så lenge jeg lever, har jeg full rett til å forvalte formuen slik jeg finner det best. Og jeg har full rett til å ønske å leve et tilbaketrukket liv i fred og ro. Nettopp dét er det jeg ønsker. Derfor har jeg sørget for at forretningene mine styres av en dyktig daglig leder, som også håndterer mediene på vegne av virksomheten. Slik er det i de fleste virksomheter.» Det bemerkes at daglig leder har forsøkt å ivareta imøtegåelsen, men at dette kravet ikke er innfridd i forbindelse med de innklagede artiklene, i og med at alle opplysninger/påstander ikke ble presentert for ham.

Klageren karakteriserer Finansavisens oppmøte på hytta sammen med en venn av Stiansen, for å innhente en samtidig imøtegåelse uavhengig av daglig leder, som en utidig og uredelig inntreden i hans private sfære: «Finansavisen var fullstendig klar over mitt ønske om ikke å gi noe personlig intervju.»

Videre understrekes det at klagen også tiltres av hans ektefelle Trine Stiansen og daglig leder Terje Pedersen, som altså også skal oppfattes som klagere. I egne brev har de to anført at de samtykker til klagen og stiller seg bak den.

Klageren gjentar at han mener Finansavisens kildegrunnlag i artikkelserien er ubalansert. «…de fleste kilder som har uttalt seg i sakene enten ikke har møtt meg, eller er personer jeg av ulike grunner ikke ønsker kontakt med.» Han anfører at avisen tilnærmet utelukkende har snakket med kilder han mener ikke vil han vel. «Når avisen hevder at jeg sitter isolert og forlatt på fjellet, står dette i sterk kontrast til det man kan se på bildet Finansavisen har latt trykke. Telefonen min ligger på bordet foran meg, og jeg kan ringe og motta anrop som alle andre. At noen opplever at det ikke er mulig å få kontakt med meg, skyldes utelukkende at jeg ikke ønsker kontakt med dem. Dette må det være min sak å avgjøre.» I tilsvaret anføres det også at hans datter Linn må betraktes som motpart «i denne saken».

Klageren reagerer på Finansavisens anførsel om at den påklagede omtalen ville hjelpe han og hans barn mer enn det ville skade. «Hvordan kan Finansavisens redaksjon vurdere hva som er best for meg? Og ikke minst, hvordan kan de slå fast at det som er best for meg, også er best for mine barn?»

Avslutningsvis peker klageren på Finansavisens anførsel om at datteren har godkjent bruken av bildet fra videoopptaket. Han opplyser at hun ikke kan godkjenne bruken av bilder av ham. Han har lagt ved et nytt «og litt mer flatterende fotografi av meg selv. Denne gang uten alkohol i bildet.» Det opplyses at bildet ble tatt på Kongsvinger i uke 30.

Finansavisen konstaterer at klagers siste tilsvar har en helt annen form enn den opprinnelige klagen. Mens klagen hadde en formell og juridisk fremtoning, er tilsvaret et personlig brev fra Stiansen: «Men dette brevet er ikke skrevet av Stiansen, det er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Even Westerveld i Gelmuyden.Kiese. Dette er ikke opplyst noe sted. Det er et forsøk på å villede PFU. Når vi også vet at det er stor sannsynlighet for at oppdraget kommer fra Stiansen Eiendom, hvor Terje Pedersen er daglig leder, så faller hele denne PFU-klagen på stengrunn.»

«Hverken vi eller PFU vet noe mer om Stiansens velferd, roller eller deltagelse i egne næringsinteresser etter denne klagen. Brev, kontrakter, avtaler og beskjeder går ut med Dag S. Stiansens underskrift. Men hverken banker, kontraktspartnere, samarbeidspartnere eller gamle venner får møte ham. Selv ikke hans egne døtre får møte mannen.»

Avisen opplyser at det er redaksjonen som har tatt kontakt med datteren, og at man oppfatter at hennes motiv ikke er økonomisk, i og med at innholdet i testamentet er kjent, men kun hennes bekymring for sin fars helse. Avisen har vedlagt kopi av en bekymringsmelding om omsorgssvikt som datteren sendte til kommuneoverlegen i Kongsvinger i mars 2012. Her ber hun kommuneoverlegen oppsøke faren uanmeldt slik at ektefellen ikke får anledning til å «”gjemme unna” pappa slik at De ikke kan få undersøkt ham, for så å få han innlagt på sykehus».

Finansavisen gjentar at motivet for omtalen har vært at forvaltningen av store formuer har allmenn interesse: «I dette tilfellet dreier det seg om en stor boligbesitter i en by med boligmangel. Dette kommer tydelig frem i artiklene. Vi har beskrevet de 15 gårdene og økonomiske forhold rundt disse. Det er tilstrekkelig til at våre lesere forstår at Dag S. Stiansen er en viktig samfunnsaktør – vi har ikke for vane å forklare det åpenbare. Vårt syn står ved lag: Pressen har en viktig rolle i å belyse maktforhold rundt store formuer.»

Med hensyn til klagers påstand om faktafeil, blant annet med hensyn til låneopptak, viser avisen til at dette kunne vært belyst om man hadde oppnådd kontakt med klager. Avisen kan heller ikke se at det å møte fram i døren for å spørre om et intervju, er en krenkelse av privatlivets fred.

Når det gjelder bruken av bildet fra videoopptaket, sier avisen nok en gang at slik bildebruk ikke er hverdagskost, men at bildet i dette tilfellet er en sentral dokumentasjon «på det som har rammet Stiansen, nemlig at han ble funnet alene og boende under uverdige forhold og at andre i realiteten har tatt kontroll over hans verdier. Det var derfor nødvendig å trykke bildet dersom man skulle fortelle historien».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Finansavisens omfattende omtale av et Oslo-basert eiendomsselskap og dets eneaksjonærs personlige situasjon. I omtalen hevdes det at bedriftseieren er et vrak og trolig pleietrengende, at hans ektefelle har tatt kontroll over formuen og at hun lever et luksusliv.

Klageren er den omtalte, avbildede og navngitte bedriftseieren, med assistanse fra et PR-firma. Klagen er også tiltrådt av ektefellen og av daglig leder i eiendomsselskapet. Begge disse er navngitt i omtalen. Det er i klagen vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet utilstrekkelig kildebruk, manglende saklighet og omtanke, manglende respekt for privatliv, uakseptabel bildebruk og manglende mulighet for samtidig imøtegåelse. Klager aksepterer fokus på næringsvirksomheten, men understreker at han som privatperson ønsker å leve i fred og ro, og at hans private situasjon ikke har noe i avisen å gjøre.

Finansavisen anfører at frarøvelse av menneskerettigheter ikke er en privatsak. Avisen viser til at det er pressens oppgave å beskytte enkeltpersoner mot overgrep eller forsømmelser, og at det i det påklagede tilfellet var riktig å tre inn i klagerens private sfære. Det anføres at redaksjonens vurdering var at omtalen ville hjelpe klageren mer enn den ville skade. Avisen opplyser at gjentatte forsøk på å oppnå kontakt med klageren og hans ektefelle er blitt avvist, og at daglig leder kun har villet uttale seg om næringsvirksomheten.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer på generelt grunnlag at det ikke alltid er lett å trekke grensen mellom hva som er privat og hva som er eller kan være offentlig. I journalistikk om bedrifter oppstår det ofte slike dilemmaer. Selv om firmaer er juridiske enheter, står det enkeltpersoner bak. I det påklagede tilfellet er klageren eneeier. En person som forvalter store verdier både skal og må være gjenstand for medienes oppmerksomhet.

Utvalget oppfatter klagen som todelt. Dels dreier den seg om Finansavisens omtale av næringsvirksomheten, og dels handler den om klagerens privatliv. Men både i de påklagede artiklene og i det virkelige livet er dette vevd inn i hverandre, i og med at klageren alene disponerer over verdiene.

Selv om man ikke kan se bort fra at det i omtalen av næringsvirksomheten kan forekomme upresisheter eller faktiske feil, mener utvalget omtalen av eierforhold og disponering av eierens bygårder må være akseptabel. Det sentrale er at daglig leder har benyttet sin åpenbare rett til samtidig imøtegåelse, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

Klageren mener, med Vær Varsom-plakaten i hånden, å ha rett til et privatliv. Alle har rett til et privatliv, men utvalget har i mange tilfeller kommet til at også opplysninger av relativt privat karakter i gitte sammenhenger må kunne viderebringes til publikum. Imidlertid mener utvalget at Finansavisen i det foreliggende tilfellet har invadert klagerens og ektefellens privatliv, med sterke påstander som ikke er tilstrekkelig dokumentert. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget viser også til punkt 4.3, som maner til respekt for menneskers privatliv.

Finansavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen