Nordland legeforening mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) publiserte i månedsskiftet juni/juli 2010 under vignetten «SYKEHUSSKANDALEN» flere artikler om kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset.

Artikkelserien startet lørdag 26. juni 2010, da AN fortalte om en 61 år gammel kvinne som ble operert grunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, noe det tre dager senere viste seg at hun ikke var rammet av. Kvinnen fikk milten, deler av bukspyttkjertelen og tynntarmen fjernet, spiserøret koblet fra og leveren skadet. Operasjonen resulterte i store komplikasjoner for kvinnen, nye operasjoner og ett år på sykehus. Saken var hovedoppslag på førstesiden med bilde av kvinnen og tittelen «ØDELA HELSA til frisk kvinne».

I artikkelen inne i avisen som fortalte kvinnens historie, ble også sykehusets retningslinjer knyttet til denne typen operasjoner, omtalt. I denne sammenheng het det:

«Nordlandssykehuset har ikke lov til å utføre denne type avansert kreftkirurgi. Det bestemte Helse Nord i 2004. Pancreaskirurgi skal utføres ved UNN i Tromsø eller Oslo Universitetssykehus. Statens helsetilsyn ser så alvorlig på saken at de har iverksatt undersøkelser. Professor Jon Arne Søreide, spesialist i generell gastroenterologisk kirurgi, er oppnevnt som sakkyndig i saken.»

Sakkyndiges vurderinger ble også referert:

«Søreide skriver at han ikke syns det er forsvarlig å legge opp til denne typen planlagt operativ virksomhet i Bodø, på tvers av de foreliggende retningslinjene for kirurgisk kreftkirurgi i Helse Nord, og konkluderer med at behandlingen av Lillian Olsen ikke var i tråd med god praksis.»

I en kort underartikkel med tittelen «- Grovt uaktsomt» gjengir AN kort innholdet i et brev fra den 61-årige kvinnens advokat til Nordlandssykehuset. Oppslaget gikk over to sider og var illustrert med bilder av kvinnen og hennes mann.

På de to påfølgende sidene, under tittelen «Kirurgen meldte selv saken», ble legene som utførte operasjonen på kvinnen, omtalt. I artikkelens hovedbilde var legene også avbildet, og i bildeteksten sto det:

«Legene. Overlege (NN) (t.v.) og overlege (XX) opererte Lillian Olsen i juni i fjor. (NN) jobber nå ved sykehuset i Mo i Rana, (XX) er fortsatt ved sykehuset i Bodø. Dette bildet ble tatt da de to var nyansatte i Bodø.»

Innledningsvis i brødteksten ble det opplyst:

«BODØ: Avisa Nordland har snakket med begge kirurgene i Nordlandssykehuset som var involvert i behandlingen av Lillian Olsen. De vil ikke kommentere saken fordi den er under behandling hos Statens helsetilsyn. – Men det var jeg som meldte saken til tilsynet i fjor sommer, sier (XX).»

Det ble også referert til et brev Nordlandssykehusets direktør og klinikksjef skrev til Statens helsetilsyn i mars:

«I brevet beklager de to at funksjonsfordelingen med hensyn til bukspyttkreftkirurgi ikke ble fulgt. ”Funksjonsforedlingen er av klinikkens ledelse tydeliggjort overfor våre kirurger, og det er videre gjennomført omdisponering av personell for slik å sikre at slike avvik ikke skal kunne oppstå i framtiden.”»

I en underartikkel med tittelen «- En meget lei sak» ble både Nordlandssykehusets direktør og fagdirektør i Helse Nord intervjuet, men ingen av disse to ønsket å uttale seg om den konkrete saken. Videre uttalte også den 61-årige kvinnen seg i ytterligere en underartikkel med tittelen «- Kan ikke tilgi at de ikke ventet»:

«- Hvorfor kunne de ikke ha ventet? De kunne tatt kreftprøver, sydd meg sammen og ventet på svaret. Men det gjorde de ikke. De røsket heller ut innvollene. Jeg kan ikke tilgi at de ikke ventet.»

Mandag 28. juni 2010 sto nok en kvinne fram i AN med sin operasjonshistorie. Også denne saken var hovedoppslag med tittelen «NULL TILLIT til Nordlandssykehuset», og henvisningsteksten:

«- Jeg trodde jeg var den eneste, sier Randi Waade. Hun ble lørdag rystet av nyheten om operasjonsskandalene ved Nordlandssykehuset. Selv fikk hun i fjor fjernet organer – før det senere viste seg at hun likevel ikke hadde kreft. Nå har hun mistet all tillit til sykehuset i Bodø.»

Tittelen på artikkelen inne i avisen var «- Ble også feiloperert», og av brødteksten fremgikk det at det var de samme legene som opererte begge de omtalte kvinnene.

Oppslaget 28. juni 2010 inneholdt flere underartikler; én med tittelen «(XX) får ikke operere», én der den 61 år gamle kvinnen krevde at «- Ledelsen må ta sitt ansvar», og én hvor helseministeren uttalte at saken er «helt utrolig og svært alvorlig», samt at det er «behov for bedre kontroll».

I tillegg het det i en artikkel på neste avisside at «Helgelandssykehuset skjermer kirurgen». Sykehusets begrunnelse ble gjengitt i ingressen:

«Helgelandssykehuset mener saken bidrar til mistenkeliggjøring av utenlandske leger og skjermer legen som er under granskning.»

Artikkelen var illustrert med det samme bildet som ble publisert lørdag 26. juni 2010 av de to legene.

Hendelsene ved Nordlandssykehuset ble også tatt opp mandag 28. juni 2010 i ANs lederartikkel med tittelen «Sykehusskandalen». Her skrev avisen:

«Saken er så alvorlig at Helsetilsynet allerede før granskningen slår fast at det foreligger klare brudd på rutinene. Det samme gjør fagdirektør i Helse Nord[.] (…) Omfanget av denne saken er for stor til at sykehusledelsen kan skylde på to leger. Til det er sakene for mange. Et stort fagmiljø har vært involvert over lang tid. Det synes heller å være grov systemsvikt og mangel på medisinsk faglig kvalitet og kontroll. Dette er ledelsens ansvar.»

Dagen etter, tirsdag 29. juni 2010, brakte AN i hovedoppslaget nyheten om at «NEDBRUTT klinikksjef går av». I artikkelen inne i avisen, under tittelen «- Dette er dypt tragisk», ble det opplyst:

«Som klinikksjef ved kirurgisk og ortopedisk klinikk hadde han ansvaret for at to kirurger i 2009 og fram til februar i år utførte totalt 13 operasjoner som Nordlandssykehuset i henhold til Helse Nords regelverk ikke har anledning til å gjøre.»

Det fremgikk imidlertid også at sykehuset kunne gjennomføre visse typer operasjoner:

«Han forklarer at Nordlandssykehuset hele tiden har hatt anledning til å utføre operasjoner i bukspyttkjertelen når det ikke er snakk om kreft.»

I underartikler ble det opplyst at Nordlandssykehuset «Vil gjenoppbygge tilliten», mens en 35-åring som også ble operert uten å være syk og som har snakket med VG om sin opplevelse, mener at sykehuset «- Velger feil tidspunkt». Dessuten het det at «Styreleder har full tillit til direktøren». Samme dag publiserte AN også en kommentar med tittelen «Systemsvikt og skremmende arroganse», skrevet av en av avisens redaktører. Kommentaren var først og fremst en pekefinger til sykehuset:

«Det er på høy tid at sykehuset nå velger å ta kontakt med hver og en av de 13 pasientene. Som pasienter må vi kunne kreve at sykehuset sørger for et godt medisinskfaglig tilbud.».

KLAGEN:

Klager er Nordland legeforening med samtykke fra de to avbildede og navngitte kirurgene. Det bemerkes imidlertid at legeforeningen har initiert klagen selv, fordi foreningen mener saken har «prinsipielle sider»: «Medias omtale av helsepersonell og deres arbeid er spesielt utfordrende fordi helsepersonell som blir omtalt i reportasjene, som regel er bundet av sin taushetsplikt. (…) Helsepersonell har på grunn av taushetsplikten ofte ikke en reell mulighet til imøtegåelse. Dette pålegger media et ekstra ansvar for å sikre balanse i sine framstillinger.»

Klager påpeker at legeforeningen ikke støtter at de omtalte operasjonene ble utført på Nordlandssykehuset, men tilføyer: «Det er imidlertid en viktig saksopplysning at å operere disse pasientene ved Nordlandssykehuset Bodø ikke strider mot norsk lov, men som nevnt et brudd på Helse Nords interne retningslinjer.» Klager understreker også: «Klagen til PFU må ikke oppfattes som kritikk mot de pasientene som har stått fram i media med sine sykehistorier. Dette er pasienter som har hatt betydelige komplikasjoner, men likevel har tatt påkjenningen med å stå fram.»

Etter klagers mening har Avisa Nordland brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.5 (forhåndsdom) og 4.7 (identifisering).

Klager anfører: «Nordland legeforening er klar over og anerkjenner pressens viktige samfunnsrolle (…) men vi mener at denne oppgaven kunne vært ivaretatt uten at (XX) og (NN) ble identifisert med navn og bilde. På det tidspunktet artiklene ble publisert var denne typen operasjoner igjen overført til riktig behandlingsnivå, og det var derfor ingen samfunnsmessige hensyn som tilsa at allmennheten måtte advares mot disse legene spesielt.»

Slik klager ser det, ble legene «”syndebukker” for et system med manglende kontroll og kvalitetssikring», og klager frykter at denne typen identifisering kan «skremme helsepersonell fra å melde saker der de sel[v] er involvert av frykt for tilsvarende eksponering i media».

Videre innvender klager at det er Helsetilsynets oppgave å vurdere om «utførelsen av operasjonene har vært medisinsk forsvarlig eller ikke, samt om indikasjonen for å operere har vært rett». Klager er imidlertid av den oppfatning at AN «allerede [har] dømt de aktuelle legene og slått fast at både indikasjon og utførelse har vært skandaløse».

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) mener redaksjonen har «opptrådt korrekt og i fullt samsvar med VVP».

Når det gjelder innvendingen knyttet til den samtidige imøtegåelsesretten, anfører AN at legene «har fått rikelig og løpende anledning til å uttale seg», og at begge «ble kontaktet flere dager før første publisering». Avisa påpeker også at det fremgår av artikkelen at legene er kontaktet, og at de ikke ønsket å kommentere saken; ikke grunnet taushetsplikten, men fordi saken er til behandling i Helsetilsynet.

Slik AN ser det, var det berettiget å identifisere de to legene blant annet grunnet sakens alvorlighetsgrad. Avisa mener også legenes samfunnsrolle «har klar relevans til de forhold som ble omtalt». Dessuten påpeker AN: «Det var oppslagene i AN og VG som brakte omfanget av denne saken ut til al[l]mennheten. At legene ble identifisert bidro til å avdekke flere nye og ukjente forhold hvor de to samme legene var involvert. Identifikasjon av legene bidro til at flere pasienter meldte seg og omfanget av saksforholdet ble avdekket. Det er åpenbart at identifisering har bidratt til å gi andre pasienter nødvendige kunnskaper til å slå alarm og få sin sak behandlet for helsetilsyn og pasientombud.»

Etter redaksjonens mening er også faren for forveksling et poeng i tilknytning til spørsmålet om identifisering: «Nordlandssykehuset har et begrenset antall kirurger. Omtalen av pasienter og detaljene rundt operasjonene var viktig å få fram. Dermed ville det være vanskelig å unngå identifisering av avdelingen. Det ville kastet feilaktig mistanker på uskyldige leger knyttet til det lille kirurgiske miljøet ved avdelingen og sykehuset. Det ville også kunne resultert i unødige og irrelevante bekymringsmeldinger fra pasienter – og bidratt til rykter, mistanker og manglende tillit mellom pasienter og andre leger[.]»

Redaksjonen tilføyer også at den heller ikke fant det hensiktsmessig å omtale legene som «utenlandske leger», fordi det også kunne bidratt til «unødig mistanke på et svært lite antall andre utenlandske leger ved det kirurgiske miljøet på sykehuset».

Et ytterligere moment AN nevner, er at legene selv skal ha søkt offentlighet; de ble omtalt i avisa da de ble ansatt ved sykehuset, og denne positive omtalen skal ha vært en grunn til at de opererte pasientene lot seg operere.

For øvrig understreker AN at legenes navn og bilde kun ble brukt de første dagene: «Senere er identifiseringen kraftig nedtonet – ut fra en vurdering av at hensikten med identifiseringen var oppnådd.»

AN avviser også at avisa har forhåndsdømt legene gjennom sin dekning, og peker på at redaksjonen derimot har «konstatert fakta og referert uttalelser fra representanter for helsefaglige tilsyn med innsyn og kunnskap om sakskomplekset». Avisa legger videre til: «AN har (…) gjennom hele dekningen vært opptatt av at overlegene har et stort og selvstendig ansvar, og åpenbart visste hva de gjorde. Samtidig har vi påpekt at ansvaret for systemsvikten ikke alene hviler på legene (…) Avisa har lagt vekt på en nyansert dekning og har prioritert at ulike synspunkter skal komme fram. Torsdag 1. juli hadde vi et tosiders intervju med foretakstillitsvalgte. Her slipper de til med skarp kritikk av media (…) Mandag 5. juli har vi et tosiders intervju med to av (XXs) kolleger[.]»

For AN er det viktig at PFU «har et best mulig grunnlag for å gjøre sine vurderinger», og avisa har derfor lagt ved sin «papiravisdekning».

Klager understreker at det ikke reageres mot saken i seg selv, og erkjenner i denne sammenheng: «Eksponeringen avslørte alvorlig svikt i kvalitet og system ved Nordlandssykehuset, og det er dessverre fullt mulig at dette ikke ville blitt ryddet opp i uten søkelys fra journalister.» Men: «Nordland legeforening fastholder imidlertid at dette kunne vært gjort uten at de to legene ble identifisert med navn og bilde.»

Nordland legeforening reagerer på ANs henvisning til at legene tidligere skal ha søkt oppmerksomhet: «Det at noen en gang har vært avbildet eller intervjuet i en avis, kan ikke bety at vedkommende er uten vern dersom man seinere skulle komme i en vanskelig situasjon. (…) Dersom praksisen til de innklagede organene blir sedvane, vil helsepersonell kunne vegre seg for å stille opp også i ukontroversielle saker.»

Slik klageren ser det, kan identifiseringen heller ikke begrunnes med henvisning til forvekslingsfaren. Legeforeningen innvender at «de fleste pasientskadesakene allerede var meldt til tilsynsmyndighetene», at miljøet ved sykehuset er «såpass lite at det i blant helsepersonell var liten sjanse for at noen fikk uberettiget mistanke mot seg» og at «denne type operasjoner – i juni 2010 – ikke lenger [ble] utført på Nordlandssykehuset». Dessuten kjenner legeforeningen ikke til at det kom «flere saker til tilsynsmyndighetene enn de som allerede var kjent for myndighetene før saken kom opp i media».

Når det gjelder taushetsplikten versus imøtegåelsesretten, mener legeforeningen at AN ikke har forstått klagers poeng; helsepersonell står ofte i en umulig situasjon der de har valget mellom å forsvare seg og dermed kanskje bryte taushetsplikten, eller å tie fordi saken har så mange sider. Klager understreker: «En avventende holdning fra helsepersonells side er i all hovedsak av hensyn til den svakeste part, nemlig pasienten.»

Avisa Nordland fastholder sine argumenter angitt i første tilsvar, men tilføyer med hensyn til valget av identifisering: «Direktør og klinikksjef hevdet i første fase av dekningen at dette var ukjent for dem. De henviste til de to legene som både de utøvende og de faglige ansvarlige for operasjonene som ble gjennomført i Bodø i strid med retningslinjene. Det er viktig å understreke at de to legene hadde lederstillinger og et stort selvstendig ansvar. (…) Direktør, klinikksjef og pasientene ble alle identifisert i tekst og bilder. Var det da riktig å bare hemmeligholde identiteten til seksjonsoverlegen og overlegen, som ifølge sykehusledelsen var de faglige ansvarlige for systematiske brudd på retningslinjene som gjaldt sykehuset?»

AN understreker også: «Vi har tilstrebet saklighet og omtanke i vår publisering. Det var nødvendig for å avdekke sakens reelle omfang og dimensjoner at også legene ble identifisert. Legene har ikke vært identifisert eller avbildet på første side, til tross for at vi har hatt en serie førstesideoppslag i denne saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

To ulike klagere – Nordland legeforening og Nordlandssykehuset – har påklaget flere artikler i Avisa Nordland (AN) om kreftoperasjoner som ikke skulle vært utført på Nordlandssykehuset. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene som utførte operasjonene.

Klagene gjelder først og fremst identifiseringen av kirurgene med navn og bilde. I tillegg anføres det at omtalen er forhåndsdømmende, og at helsepersonell grunnet taushetsplikten ofte ikke har en reell mulighet til å benytte seg av retten til samtidig imøtegåelse. Nordlandssykehuset mener dessuten at AN ikke har utvist saklighet og omtanke, blant annet grunnet mangel på sakkyndig informasjon i omtalen, særlig i de første publiseringene.

Avisa Nordland avviser påstanden om forhåndsdom, og anfører at redaksjonen kun har referert uttalelser og konstatert fakta. Slik AN ser det, var det berettiget å identifisere legene blant annet på grunn av sakens alvorlighetsgrad, legenes rolle og ansvar, og for å hindre unødig mistanke mot uskyldige. Dessuten bidro identifiseringen til at flere operasjonstilfeller og systemsvikten ble avdekket. AN understreker også at identifiseringen ble nedtonet etter hvert, og at legene aldri ble identifisert på avisens førsteside. Etter ANs mening har redaksjonen tilstrebet å få fram alle synspunkter, også fagkyndig kompetanse, og det vises i denne sammenheng til en rekke kilder. For øvrig innvender AN at sykehuset løpende har hatt mulighet for å få frem sitt syn, og at det ikke var grunnet taushetsplikten legene avsto fra å gi kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, noe som iblant nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker. Imidlertid skal enkeltpersoner ikke bli unødig rammet av pressens kritiske søkelys, og derfor finnes de presseetiske normene. Likevel, normene er ikke ment å beskytte det kritikkverdige.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes pressen til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold. Det fremgår videre at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Spørsmålet her er derfor om det finnes vektige argumenter for at allmennheten skulle få vite hvem de omtalte kirurgene var.

Et moment er sakens karakter. Utvalget konstaterer at de omtalte operasjonene er utført i strid med gjeldende retningslinjer, noe som heller ikke er bestridt av klagerne, og at operasjonene har hatt svært alvorlige konsekvenser for pasientene. Dessuten merker utvalget seg at omtalen medførte at flere tilfeller ble avdekket, og derigjennom systemsvikten. Det kan imidlertid tenkes at dette kunne vært omtalt uten at kirurgene ble identifisert.

Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i staffbare eller klanderverdige forhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Slik utvalget ser det, er faren for forveksling – at noen som ikke er innblandet skal bli utsatt for mistanke fra publikum – et annet argument som taler for en identifisering. Dette er særlig aktuelt i tilfeller der det er snakk om små miljøer hvor en bestemt yrkesgruppe – som her – utgjør et fåtall personer.

Videre mener utvalget at det tydelig fremgår i det påklagede tilfellet at de omtalte operasjonene granskes av Helsetilsynet, og at det foreløpig ikke foreligger noen konklusjon. Selv om Avisa Nordland refererer noen konkluderende uttalelser og synspunkter fra ulike parter, kan utvalget ikke se at avisa foretar noen forhåndsdom.

Selv om man ideelt sett kunne ønsket at det fremkom flere opplysninger om den typen operasjoner som er utført, kan ikke utvalget se at omtalen skulle stride mot det presseetiske kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Her merker utvalget seg også at AN har referert uttalelser fra en sakkyndig i saken, og at så vel sykehusledelse som de omtalte kirurgene er gitt anledning til å kommentere forholdet. Slik utvalget ser det, har sykehuset derfor selv hatt anledning til å bidra med den faglige informasjonen som etterlyses i klagen, og slik sett hatt muligheten til å sørge for en mer balansert fremstilling av den medisinske problemstillingen, uten å måtte bryte taushetsplikten.

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 14. desember 2010

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen