Kampen prestekontor v. sokneprest Kirsti Aasen og res. kap. Aud Sigurdsen mot Dagbladet
«Fire kor har sluttet, tre organister sagt opp, tre menighetsrådsledere har trukket seg og en klokker har sagt opp. Forrige søndag begynte prestene å krangle med organisten og gudstjenesten måtte avlyses. Hva er galt i Kampen kirke?».
I teksten går det fram at forrige søndag «tordnet sokneprest Kirsti Aasen mot organisten som satt på første benk. Presten nektet å avholde gudstjenesten så lenge organist Denais var i kirken. ? Og kirken skryter av at dørene er åpne for alle, sier Denais».
Det framgår videre at konflikten har pågått i over ti år. «Kampen i menigheten handler om maktkamp, løgn, vold og trusler. Leder av koret, Harald Haakonsen, forteller at hele koret på 40 medlemmer kommer til å trekke seg neste søndag. ? Jeg må si at ledelsen i kirken har et lettvint forhold til De ti bud. Nestekjærlighet er et fremmedord, sier han. Koret støtter organistens kamp mot prestene. Prestene skal ifølge beskrivelsene være både egenrådige og kontrollfikserte. Det blir hevdet at de ønsker å detaljstyre menigheten. Blant annet skal dette
gjelde at de vil bestemme musikkvalget. Ifølge kirkeloven er det organisten som er ansvarlig for det musikalske, påpeker Denais.»
Sogneprest Kirsti Aasen «har vært ansatt i menigheten i 25 år. Og det var ved gudstjenesten som skulle markere jubileet, at det åpenlyse munnhuggeriet fant sted. Hun er nå sjukmeldt på grunn av alle konfliktene. Hun forklarer kampen mot organisten slik: – Det har vært en langvarig konflikt som startet i fjor høst. Årsaken til konflikten er at organisten ikke ville være med på stabsmøtene, noe han har lønn for å være med på. Møtene ble lagt tidlig på dagen. Han nektet! Han truet oss med at hvis han måtte stå opp tidlig om morgenen, skulle noen få svi. Hvis organisten ikke fikk viljen sin, skulle han lage konflikt og bråk».
Videre framgår det at «kona til organisten har politianmeldt prestene for vold». Biskop Gunnar Stålsett «er enig i at det er oppsiktsvekkende at en gudstjeneste blir avlyst».
KLAGEN:
Klagerne , sogneprest Kirsti Aasen og res. kap. Aud Sigurdsen, mener pressen har latt seg bruke av en persons kampanje «for å ødelegge en arbeidsplass og medarbeiderne ved navns nevnelse, uten at journalistene har innhentet full informasjon. Dette gjelder bl.a påstandene om håpløse arbeidsforhold, noe som er ukjent for den øvrige stab og menighetsråd». Klagerne reagerer på Dagbladets formulering ?Da tordnet sokneprest Kirsti Aasen mot organisten som satt på første benk?. «Til dette er å bemerke at Kirsti Aasen ikke på noe tidspunkt var inne i kirkerommet og all samtale med organisten ble ført av andre. Også i dette avisoppslaget står det i siste spalte: «Kona til organisten har politianmeldt prestene for vold».
«Som personer som innehar et offisielt embete er slike oppslag skadelige for en menighets anseelse og virke, – langt ut over den personlige belastningen det har vært for oss». Klagerne viser også til at Aftenposten og Vårt Land har hatt oppslag om saken.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser påstanden om at avisen skal ha latt seg bruke i en persons kampanje mot andre medarbeidere, og viser til det er «en reell konflikt i Kampen kirke som har pågått lenge». Dagbladet viser også til at begge parter har fått komme til orde med sitt syn, og at flere kilder bekrefter konflikten.
Vedrørende klagerens punkt om at ?Da tordnet sokneprest Kirsti Aasen mot organisten som satt på første benk?, påpekes det at Aasen var til stede i kirken. «Det står ikke i vår reportasje at presten var i kirkerommet». Aasen skal også ha bekreftet at hun «hadde vært svært opprørt og sinna i sakrestiet». «Det er etter Dagbladets vurdering ikke slik at man må stå øye for øye med en person, for å kunne tordne mot vedkommende. Det er ikke avhengig av direkte fysisk nærhet».
Når det gjelder anmeldelsen, viser Dagbladet til politiets bekreftelse på «at saken var/er under etterforskning».
Klagerne viser til at Kampen menighet ikke har fått uttale seg om at tidligere kor og ansatte har sluttet. «At kor flytter fordi de ønsker en annen profil enn det det finnes rammer for innenfor en organists begrensede stilling er ikke uvanlig, heller ikke at ansatte etter en tid søker seg til annen stilling». Videre reagerer klagerne på at Aasens uttalelser ikke «speiles» i overskrift og ingress.
Vedrørende utsagnet om å «tordne» mot organisten, anfører klagerne at dette ikke kan forstås «annerledes enn at det faktisk skjedde. Dette er ingen saklig og omtenksom omtale av de faktiske forhold. Reaksjonen som oppsto i kirken var bl.a. på bakgrunn av ovennevnte løfte fra Kirkelig Fellesråd, organistens arbeidsgiver, som skulle gitt ham skriftlig beskjed om ikke å provosere med sitt nærvær denne dagen. Dette brevet ble dessverre aldri sendt».
Klagerne påpeker også at «påstanden om vold [..] er svært skadelig for menigheten og for oss personlig». Videre vises det til et internt skriv, der ansatte blir anmodet om ikke å diskutere konflikten med utenforstående. «Dette er bakgrunnen for at de ansatte og menighetsrådet ikke har fått gitt informasjon og gått i en dialog med koret som omtales i avisene ? eller har uttalt seg utførlig til avisene ved henvendelse, slik Paul Denais bevisst har gjort. At menighetens øvrige ansatte og menighetsrådet ikke har villet uttales seg, mener vi avisene burde tatt på alvor i stedet for å legge frem en persons fremstilling».
Dagbladet har ingen ytterligere kommentar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet i forbindelse med at en gudstjeneste ble avlyst på grunn av en intern konflikt mellom sogneprest og organist i Kampen kirke i Oslo. Klagerne, sognepresten og en kapellan, reagerer på at journalisten har latt seg bruke av organisten, og mener Dagbladet burde tatt hensyn til at de ansatte er anmodet om ikke å uttale seg i saken. Videre anfører klagerne at avisen ikke har dekning for at sognepresten ?tordnet? mot organisten, og viser til at sognepresten ikke var i kirkerommet da organisten ble bedt om å gå. Klagerne opplever omtalen av voldsanklagen mot prestene som skadelig for dem og menigheten, og hevder at anmeldelsen var ukjent for dem.
Dagbladet avviser at avisen skal ha latt seg bruke av organisten, og viser til at det har vært en reell konflikt i Kampen kirke over lang tid. Dagbladet påpeker at sognepresten var svært opprørt og sinna i sakrestiet da hun oppdaget at organisten var til stede, og fremhever at man ikke må være fysisk nær en person for å kunne tordne mot vedkommende. Dagbladet viser til at begge parter har fått komme til orde med sitt syn, og at anmeldelsen er bekreftet av politiet.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelyset på konflikten i den omtalte kirken.
Utvalget konstaterer at soknepresten har gitt klart uttrykk for at hun ikke ønsket organisten til stede under gudstjenesten på grunn av en pågående konflikt mellom dem, og at hun som følge av hans tilstedeværelse, nektet å gjennomføre gudstjenesten. I den forbindelse mener utvalget at det må være akseptabelt å bruke begrepet «tordnet mot organisten», selv om sognepresten ikke fysisk var til stede i kirkerommet da organisten to ganger nektet å følge oppfordringen om å forlate kirken.
Når det gjelder omtalen av anmeldelsen, mener utvalget at Dagbladet med fordel kunne latt menigheten fått kommentere det anmeldte forholdet. Utvalget konstaterer imidlertid at klageren får komme til orde med sitt syn på konflikten med organisten, deriblant med påstanden om at han skal ha truet flere medlemmer i menigheten. Utvalget legger også vekt på at den foreliggende anmeldelsen er presentert på en saklig måte i en nedtonet form, og anser opplysningen som relevant for å synliggjøre konfliktnivået i Kampen kirke.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. desember 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth