Skinnarbu Nasjonalparkhotell (Drift SNPH AS; Newco Skinnarbu AS, Skinnarbu Holding AS) ved adv. Jonas Tjersland mot Telemarksavisa

Telemarksavisa (TA) publiserte en nyhetsartikkel, mandag 11. februar 2019, om Skinnarbu Nasjonalparkhotell. Forsidetittelen var: «Ønsker å rydde opp: Vasser i ubetalte regninger». Tittelen inne i avisen var: «Pengetrøbbel og uro i fjellparadiset».

Onsdag 13. februar 2019 (nett) og torsdag 14. februar 2019 (papir), ble en kommentarartikkel publisert. Kommentaren var skrevet av TAs redaktør Ove Mellingen og hadde tittelen: «Mafiametoder i fjellheimen». Artikkelen var illustrert med et større bilde av en smilende TA-journalist. Journalisten var avbildet i en stue, med to menn på hver sin side. Det to andre hadde fått hver sin sladd over ansiktet. Et mindre bilde var innfelt i det større bilde. Bildet viste TA-journalisten på veg inn i en bil på dagtid. I kommentaren forteller redaktøren om hva som skjedde i fjellheimen da disse bildene ble tatt.

På nett ble kommentaren publisert under meny-stripen: «Kommentar Synspunkt Ove Mellingen Skinnarbu.»

KLAGEN:

Klager er Skinnarbu Nasjonalparkhotell og dets eiere som klager via advokat.

Hotellet har eksistert lenge og klager skriver: «I 2015 kom en ny eiergruppering inn, og investorgruppen har satset stort på oppgradering av både hotellet og nærliggende fasiliteter for å gjøre Skinnarbu til en foretrukket destinasjon i Sør-Norge. TA har fulgt restruktureringen og satsningen på Skinnarbu tett, og driftsselskapet har i lang tid utvist stor åpenhet overfor TA om selskapets økonomi og utviklingsplaner.»

Klagen gjelder først og fremst kommentarartikkelen som klager opplever svært belastende. Spesielt rammende er det å bli knyttet til «mafiametoder», samt de negative assosiasjonene som utløses, når man ser tekst og bilde under ett, skriver klager.

Selv om ikke Skinnarbu Nasjonalparkhotell er nevnt i kommentarartikkelen, så er det – slik klager ser det – åpenbart for TAs lesere at det handler om dem: Det vises til de mange artiklene journalisten har skrevet om hotellet den siste tiden. På ett av bildene vises også bygningsmassen. På nett ligger også artikkelen under emnefeltet «Skinnarbu», se vedlegg 2. Kommentaren ble publisert kun to dager etter den store nyhetsartikkelen om hotellet.

Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• 2.2 (unngå dobbeltroller og bindinger som kan før til interessekonflikter/inhabilitet)
• 2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold)
• 3.2 (kildekritikk og faktakontroll)
• 4.1 (saklighet og omtanke)
• 4.4 (tittelbruk)
• 4.7 (identifisering)
• 4.14 (den samtidige imøtegåelsesretten).

Det anføres at kommentarartikkelen bryter med alle punktene nevnt over, og nyhetsartikkelen anføres å være i brudd med punkt 2.2 og 2.3.

 VVP 3.2 – manglende opplysningskontroll og kildekritikk

Ifølge klager har TA publisert en rekke feilaktige påstander i kommentaren. Det pekes på følgende: 

1. Journalisten ble ikke invitert av hotellet, journalisten inviterte seg selv, skriver klager: «Journalisten insisterte på at han ville komme til hotellet torsdag 31. januar klokken 13.00 for å møte hotelldirektøren og en av hotellets hovedinvestorer, Erlend Follegg og Rune W. Nilsson. Det ble bekreftet at Tinholt kunne komme fredag 1. februar, og journalisten kom rundt klokken 1300.» Vedlegg 3: SMS-korrespondanse mellom Dag Tinholt og Erlend Follegg

Klager trodde de skulle slippe en ny kritisk artikkel om gjelden. Det vises til en lang rekke artikler fra TA der gjelden har vært et tema. Vedlegg 4: Oppslag i TA, 26.11.2018, 27.11.2018, 28.11.2018, 15.01.2019, 16.01.2019.

Klager skriver: «Journalisten fikk først en omvisning på hotellet, før de tre satte seg i hotellets salong for å gjennomføre et intervju. Det er riktig at det først ble spurt om oppussing, før tema ble betalingsanmerkninger i driftsselskapet.»

2. Journalisten fikk ikke «tilbud om gratis overnatting». […] Det er imidlertid riktig at det var dårlige kjøreforhold på kvelden, men journalisten valgte selv å ta inn på hotellet på avisens regning.

3. Det er feil når det i artikkelen står at journalisten drakk fire øl fra klokken 18.00 til 24.00. Det ble drukket tett cirka fra klokken 20.30 til 02.30, skriver klager. Det var tre stykker som hadde det sosialt sammen: Hotelldirektøren, journalisten og en annen gjest. Klager anfører at det ble gjort bestillinger av 19 halvlitere og 2 glass vin på det aktuelle bordet, og hotelldirektøren hadde egen regning. Klager viser til bilder tatt ved bordet, der det siste bildet ble tatt kl 02. Vedlegg 6 og 8.

Det vises også til en epost med tilbakemelding fra andre gjester ved hotellet, sendt til hotelldirektøren søndag 5. feb. Vedlegg 7. Klager reagerer på at redaktøren i kommentaren forsøker å diskreditere gjestene i kommentaren: «Redaktøren går langt i å antyde at disse gjestene også er med på konspirasjonen i fjellheimen når han omtaler dem som «bekjente i dette miljøet».

4. Det er feil når det står at journalisten ha kjørt 11 timer etter siste alkoholenhet. Festen varte til ca 02.30. Klager mener det korrekte taller her er 8,5 timer.

5. Det er feil når det står at «hotellets toppledelse og hovedaksjonærer ser ut til å ha det gøy». Faktum er at hovedaksjonærene ikke var med på festen. Aksjonær Rune Wahl Nilsson dro til Oslo etter sameiermøtet rundt klokken 20.30. Hovedaksjonær Erlend Follegg var med i samtalen foran peisen, men forlot selskapet om lag klokken 23.00. […] Follegg var tilbake på hotellet om lag klokken 23.45. Da var festen fortsatt i gang, og for Follegg var det tydelig at de tre hadde drukket jevnt. Follegg satte seg derfor i baravdelingen sammen med sin bror[..]».

5. Hotelldirektøren kontaktet redaktøren mandagen etter besøket, den 4. februar, på grunn av en reell bekymring for «morgenpromille». Det vises til bildet som ble tatt klokken 10.32 på søndag, som også ble publisert i TA. Vedlegg 9. «Bakgrunnen for at hotelldirektøren tok bildet, var nettopp at han advarte journalisten om at det var for tidlig å kjøre på grunn av «morgenpromille» i kombinasjon med dårlige kjøreforhold. Ettersom hotelldirektøren deltok på festen kvelden før, var han kjent med hvor mye alkohol som ble inntatt helt frem til 02.30-tiden. Hotelldirektøren var derfor sikker på at journalisten ikke var «kjørbar». Journalisten ønsket imidlertid ikke å utsette kjøring og derfor ble også politiet kontaktet.» Se vedlegg 10, epost fra politiet, 03.04.2019. Klager mener derfor at gjengivelsen i kommentaren vedrørende varsling til politiet, ikke er korrekt.

6. Klager tipset ikke Vardens redaksjon. Klager søkte råd hos en ansatt i Varden, skriver klager. «[H]otelldirektøren hadde en privat SMS-korrespondanse med en ansatt i Varden for å søke råd om hvordan hotellet skulle håndtere saken rundt journalistens kjøring. Bakgrunnen for dette var at hotelldirektøren og den ansatte i Varden var gamle venner, og det var ikke et «tips» til Vardens redaksjon. Den ansatte i Varden mente hotellet burde ta opp hendelsen med TA, noe som også ble gjort.»

7. Klager reagerer på at det i kommentaren hevdes at hovedeier har «alvorlige betalingsproblemer». Klager skriver: «Det er ikke hovedeier, men hotellets driftsselskap, som har betalingsproblemer.»

8. Det ble ikke tatt mange bilder i skjul av journalisten. «Alle bildene som ble tatt i løpet av fredagskvelden, er tatt i åpenhet. Alle – inkludert journalisten – har stilt velvillig opp. Journalisten ble ikke forespurt da fotografiet ble tatt på parkeringsplassen lørdag morgen, men det ble heller ikke gjort noe forsøk på å skjule at det ble fotografert, ifølge vår klient. TAs redaktør har fått tilsendt bilder, men det er direkte feil at Varden som avis har fått tilsendt bilder. Ingen andre har fått tilsendt fotografier.»

Klager mener de nevnte feil er et brudd på VVP 3.2, fordi avisen ikke har gjort et forsøk på å få verifisert opplysningene. Redaktøren har lagt journalistens historie til grunn, uten å sjekke nærmere med øvrige parter […] Dersom vår klient hadde blitt kontaktet, kunne man ha avkreftet flere av de feilaktige påstandene som fremkommer i artikkelen, for eksempel opplysninger om alkoholkonsum, tidspunkter, kommunikasjon med journalisten og så videre.»

Klager reagere også på manglende kildekritikk, idet hovedkilden i artikkelen er journalisten selv: «Redaktøren har ukritisk lagt opplysningene til grunn, og det er ganske åpenbart at journalisten har en grunn til å fremstille saken slik den er presentert i artikkelen. Selv om det er en ansatt som forelegger opplysninger til en redaktør, er det de samme presseetiske prinsippene som gjelder – og i nærværende sak synes kildekritikken å være fraværende.»

VVP 2.2 og VVP 2.3 – gjelder begge de påklagede artikler

Klager mener redaktøren misbruker sin tillit ved selv å være avsender. Slik klager ser det, bærer nyhetsartikkelen og kommentarartikkelen preg av å være en hevnaksjon, etter at hotellets direktør tok grep på parkeringsplassen. Klager opplever omtalen som maktmisbruk.

«Det er journalistens adferd som er bakgrunnen for at hotelldirektøren velger å forsøke å forhindre journalisten fra å kjøre, og det er også selve kjernen i «konflikten» mellom partene.

Da Skinnarbu Nasjonalparkhotell tok kontakt med TA i etterkant av journalistens besøk, var det for å varsle avisen om journalistens adferd. Avisen velger imidlertid ikke å forholde seg til helt objektive fakta i saken, men velger altså å kjøre en kommentarartikkel som er sterkt belastende for vår klient. Skinnarbu Nasjonalparkhotell får ikke anledning til å imøtegå påstandene, og slik sett er kommentarartikkelen kun et ensidig forsvarsskrift for en ansatt – samtidig som det rettes alvorlige og inkriminerende beskyldninger mot vår klient. […] Med dette som bakgrunn er det åpenbart at det kan stilles store spørsmål til redaktørens uavhengighet, integritet og troverdighet, spesielt med tanke på kommentarartikkelen.» Det vises til VVP 2.2.

Klager viser også her til artikkelen som stod på trykk to dager tidligere, mandag 11.02.2019, en uke etter at direktøren varslet: «Artikkelen er svært negativ, og […] I lys av hendelsene på Skinnarbu Nasjonalparkhotell […], bærer artikkelen sterkt preg av å være en slags hevnartikkel etter at hotellets direktør frarådet at journalisten kjørte avgårde. Både journalisten og redaktøren bestrider på dette tidspunktet journalistens adferd, men avisen velger likevel å kjøre en større sak på hotellet. Det foreligger altså et klart motsetningsforhold mellom partene som ikke tilkjennegis overfor leserne. Med den informasjonen som nå foreligger, må det være rimelig klart at det foreligger såpass mange bakenforliggende forhold at avisen med sin artikkel den 11. februar opptrer direkte i strid med VVP 2.2 og 2.3.»

En SMS som Dag Tinholt har sendt styreleder Rune Nilsson i Newco Skinnarbu AS den 13.02.2019 mener klager styrker det faktum at publiseringen er en hevnaksjon. Se vedlegg 11: SMSer fra journalist Dag Tinholt til Rune Nilsson.

VVP 4.1.

Klager viser til tittel og bildebruk, og mener «redaktøren går svært langt i å hevde at journalisten ble utsatt for regelrette mafiametoder». Klager skriver «Man bruker altså grep fra krimjournalistikken i presentasjonen for å underbygge påstanden om at her har det foregått kokkelimonke og planlagte grep for å kompromittere en av avisens journalister.»

Klager viser også en rekke alvorlige påstander i teksten, som «tilliten til disse «forretningsfolkene» enda mer tynnslitt enn før»,» det hører til sjeldenhetene at man ser [«mafiametoder») på nært hold i Telemark»». To vitner blir omtalt som «bekjente i dette miljøet» etc.

Klager mener kommentaren er ærekrenkende og potensielt erstatningsbetingende. Den  jevne leser vil, «oppfatte oppslaget dithen at her har avisens journalist blitt utsatt for mafialignende metoder av kjeltringer», skriver klager: «Et grunnprinsipp er at det skal være et rimelig samsvar mellom omtalen og sakens realiteter, men gjennomgangen over viser at kommentarartikkel ikke stemmer med hva som faktisk skjedde på Skinnarbu Nasjonalparkhotell.» Det er ikke «befriende for TA at avisen har valgt kommentarsjangeren. Presseetisk sett må tekst og bilde vurderes på samme måte som en hvilken som helst nyhetsartikkel», skriver klager.

Etter klagers mening ville artikkelen – også uten teksten, basert på tittel og billedbruk, være i strid med kravene som stilles til saklighet og omtanke. «Det er neppe tvilsomt at billedbruken er lite hensynsfull. Ved bruk av sladd på to av personene, styrkes inntrykket av at man her har å gjøre med kjeltringer som har satt opp en felle for avisens journalist. Dette er selvsagt alvorlig når man vet at bildet er tatt i en helt annen setting, nemlig i en situasjon hvor det var god stemning og hvor journalisten var festens midtpunkt. På denne bakgrunn bes det om at PFU vurderer TAs oppslag opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.»

Videre, skriver klager at selv om det hadde vært korrekt, så var publiseringen en urimelig belastning for klager, fordi man fremmer en påstand om at klager bedriver med «mafiametoder», uten at klager får imøtegå denne påstanden. Klager skriver: «Dette er i seg selv et brudd på 4.14, men det er også i strid med VVP 4.1 ettersom det kun er én part som uimotsagt får komme med sterke beskyldninger mot en annen part.»

VVP 4.4 – tittelbruk

Klager hevder tittelen «Mafiametoder i fjellheimen» ikke er forankret i faktum, og viser til gjennomgangen av feil over: «Uansett hvordan man vurderer teksten, er tittelen i seg selv i strid med VVP 4.4. Det er en lang tradisjon i pressen for å utvise varsomhet med å insinuere straffbare forhold i titler og ingresser, […]. I vår sak knyttes ledelse og aksjonærer ved Skinnarbu Nasjonalparkhotell til mafiametoder, noe som umiddelbart gir assosiasjoner til alvorlig kriminalitet.»

VVP 4.14 – imøtegåelsesretten

Klager ble ikke kontaktet før publisering, noe klager reagerer på: «Kommentaren inneholder alvorlige påstander om vår klient, og det må være rimelig klart at de omtalte partene skulle ha blitt kontaktet av avisen. Det presseetiske bruddet synes enda klarere når det som i denne saken dreier seg om alvorlige påstander som fremstilles som fakta, jf. redaktørens understrekning av at historien «altså (er) sann». I og med at hotellet og de omtalte aktørene i praksis er identifisert, er det ikke tvilsomt at identifiserbarhetskravet er oppfylt. Det er heller ikke tvilsomt at det dreier seg om «sterke beskyldinger» som utløser en rett til samtidig imøtegåelse, jf. koblingen til «mafiametoder» og at det nærmest skal ha foregått et velregissert komplott mot avisens journalist. Det er også flere faktiske opplysninger i teksten som i seg selv utløser imøtegåelsesplikten, typisk påstand om at journalisten skal ha fått tilbud om gratis overnatting.»

Selv om historien presenteres i kommentarform, skulle partene har blitt kontaktet. Det vises eksempelvis til PFU-sak 111/07 hvor et leserbrev gikk «langt utover rammene for det presseetisk akseptable», og hvor samtidig imøtegåelse skulle ha vært innhentet.»

VVP 4.7- identifiseringen

Klager mener de er knyttet opp til klanderverdige eller straffbare forhold, og viser til bruken av «et såpass sterkt begrep som «mafiametoder». Presentasjonen bygger også opp under at dette dreier seg om kriminell virksomhet, jf. sladding av personer på bildet». Klager mener 4.7 i VVP er brutt.

TILSVARSRUNDEN:

Telemarksavisa (TA) avviser brudd på god presseskikk.

Avisen mener ingen kan være i tvil om dette er en kommentar: «Kommentarartikkelen er selvfølgelig en subjektiv mening om en sak, og den var tydelig merket som kommentar. På en side som alltid har meningsstoff, side tre i TA.»

Videre avviser TA at det er faktafeil i kommentaren, og TA skriver følgende:

1: «Dag Tinholt ble invitert til hotellet på Skinnarbu, etter en samtale med hotellets direktør. [..]Hvorfor det er maktpåliggende for klager å hevde at TAs journalist ikke ble invitert, finner vi påfallende. […] Han ble videre invitert på middag etter ferdig arbeidsdag. Han valgte å overnatte fordi det blåste til på fjellet og kjøreforholdene ble dårlige. Han avklarte dette med avisens ledelse på telefon, (nyhetsredaktør) før beslutning og ba hotellet om at overnattingen ble fakturert, i henhold til TAs policy og slik at det ikke skulle oppstå misforståelser vedrørende dette. Mannen var på jobb.»

2: «Omfanget av inntak av alkohol, etter avsluttet jobb, er normalt uvedkommende vårt ansvar som arbeidsgiver. Spesielt når det er solid innenfor vanlig skikk og bruk. Det er en privatsak. Siden saken dukket opp, etter en henvendelse til TAs redaktør fra hotellets direktør uken etter dette oppdraget, ikke i samtid, hadde TAs redaktør en samtale med journalist Dag Tinholt om dette. TAs redaktør fikk opplyst at vår mann konsumerte i løpet av hele kvelden fire øl. Det finnes ikke grunnlag for å tvile på dette.»

3: Da TAs redaktør ble kjent med saken, var ikke Tinholt kjent med at det var satt ut rykter om fyllekjøring. «Henvendelsen fra Skinnarbus hotelldirektør ble oppfattet som svært underlig, ikke minst da det begynte å dukke opp digitale bilder som til dels var tatt «i skjul». Det ble oppfattet som et aktivt forsøk på å diskreditere en journalist som har skrevet kritisk om en del tvilsom forretningspraksis i fjellheimen. Det forsterket inntrykket av hotellets direktør først hadde vært i kontakt med en konkurrerende avis, Varden, om forholdet og ble avvist derfra. TA har fått bekreftet fra Varden at de ble kontaktet og avviste at dette var en sak for dem.»

4: «Hotellets direktør sa eksplisitt i samtalen, da han ringte TAs redaktør, at han angret på at han ikke hadde ringt politiet. «Det vil jeg angre på så lenge jeg lever». Nå framlegges det dokumentasjon på at noen likevel kontaktet politiet. Hvorfor det var flere aktører i denne iscenesettelsen av falske rykter om promillekjøring kan vi bare spekulere i.
Politiet fant åpenbart ikke henvendelsen av en slik karakter at de gjorde noe med det. Dag Tinholt ble ikke stoppet og det finnes ingen beviser på at han skal ha kjørt med «morgenpromille». Selv avviser han det kategorisk og det forholder vi oss til. Prinsippet om «motsatt bevisbyrde» egner seg muligens som grunnlag for å ødelegge en manns navn og rykte, gjennom ryktespredning, men som prinsipp står det svakt i den juridiske tradisjon.»

Avisen mener at hotellet er godt nok anonymisert, men en eventuell identifisering ville ifølge TA heller ikke være i strid med god presseskikk. Avisen valgte imidlertid en «mer diskret tilnærming», og en av årsakene til det var «at det også er «utenforstående» folk på bildene som hotellets direktør sendte TA».

TA hevder at grunnlaget for kommentaren er klar: «En gruppe personer, eiere, hotelledelse etc – nyter et måltid og noen glass etter endt arbeid. De blir fotografert heftig og fotograferer selv. Bildene fra festen tilflyter avisen og andre miljøer, i etterkant. Det blir satt ut ikke-dokumenterte rykter om fyllekjøring. Helt i tråd med hva man kan kalle «mafiametoder».»

Slik TA ser det, har saken har alle kjennetegnene på at man prøver å underminere autoriteten til en brysom journalist, som gjennom tid har avslørt en rekke uheldige forhold knyttet til forretningsvirksomhet i fjellheimen i Telemark: «Man prøver å skandalisere ham og setter ut rykter og udokumenterte påstander om fyllekjøring etc. TA avviser kategorisk at vi har brutt Vær varsom-plakaten i dette tilfellet. Og vi understreker at kommentarartikkelen, som er meldt inn, kom som følge av hotellets aktive forsøk på å diskreditere den som har drevet kritisk journalistikk rundt disse miljøene av forretningsfolk.»

Klager mener TA ikke har bevis som bestrider klagers anførsler og beskrivelse av hendelselshistorikk og minner igjen om at det stilles like høye krav til en kommentarartikkel som en nyhetsartikkel.

Klager avviser at de har satt ut rykter, eller tipset Varden om en sak. Som et bevis for dette, legger klager med en SMS-utveksling mellom hotelldirektør og Vardens journalist. Se vedlegg 13

Klager mener TA i tilsvaret fortsetter å spre udokumenterte påstander om klager.

«Påstanden om ryktespredning mv. er og blir en påstand fra TAs side, og dette står i sterk kontrast til hendelsesforløpet og hotellets handlingsmåter som er utførlig beskrevet i klagen.»  Å hevde at klager bedriver mafiametoder er usant og grovt krenkende, fastslås det av klager.

Telemarksavisa (TA) mener saken handler om at klager har kommet med påstander og insinuasjoner om fyllekjøring om TAs reporter. «Klager påstår altså at TAs journalist har gjort noe alvorlig og straffbart. Det er selvfølgelig egnet til å svekke hans autoritet som journalist. Det er rimelig å anta at hensikten var å hindre at reporteren fikk publisert saker som klager opplever som kritiske.»

TA minner om at «påstandene om fyllekjøring ikke er belagt med fakta, kun i form av løsrevne rykter, bilder tatt, også i skjul og det man kaller sladder. Det finnes ikke bevis for påstandene. Den motsatte bevisbyrden som klager legger opp til, underbygger grunnlaget for kommentaren. At ikke TAs ledelse, men en konkurrerende avis ble kontaktet først, forsterker den innklagede kommentarens substans.»

Til sist: «At en kommentarartikkel er en subjektiv mening, ligger i begrepet «meningsartikkel». Begrepet «subjektivitet» viser til en kommentators perspektiv eller mening. Det er ikke en motsetning mellom subjektivitet og fakta. Om faktagrunnlaget hadde vært feil, ville også grunnlaget for det personlige perspektivet vært galt. Det er ikke påvist noen faktafeil i den innklagede artikkelen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Telemarksavisa (TA). Kommentaren var skrevet av TAs redaktør og handlet om en TA- journalist som hadde vært på reportasjetur til et hotell i området. Kommentaren var illustrert med et større bilde av journalisten, med to sladdede personer på hver sin side. Tittelen var «Mafiametoder i fjellheimen». En nyhetsartikkel om hotellets betalingsproblemer, publisert noen dager tidligere, er også innklaget.

Klager er hotellet som klager via advokat. Klager mener kommentaren inneholder grove, usanne beskyldinger om dem. Klager reagerer på at redaktøren har trodd på sin journalist uten å forhøre seg med andre parter. Det vises til 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten (VVP). Spesielt reageres det på påstanden om mafiametoder, og på bildebruken. Det pekes til 4.1 og 4.4 i VVP. Klager mener TA bedriver en hevnaksjon, og opplever publiseringene som maktmisbruk. Det stilles spørsmål til redaktørens uavhengighet, integritet og troverdighet, jf. 2.2 og 2.3 i VVP.

TA mener dette ikke er brudd på god presseskikk. Kommentaren er en subjektiv mening om en sak, der faktaene danner grunnlaget for det personlige perspektivet, skriver redaktøren. Det hevdes at det ikke er påvist noen faktafeil i artiklene. Selve grunnlaget for kommentaren er at klager har satt ut ikke-dokumenterte rykter om at TAs journalist har gjort noe alvorlig og straffbart. Det er, slik TA ser det, egnet til å svekke hans autoritet som journalist. Videre mener TA det er rimelig å anta at hensikten var å hindre at reporteren fikk publisert saker som klager opplever som kritiske. Å omtale dette som mafiametoder, mener TA er korrekt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at redaktører og journalister av og til havner i konflikt med sine kilder. At kildene kontakter redaktøren og kommer med påstander mot utøvende journalist, er heller ikke uvanlig, spesielt der det bedrives kritisk omtale i en sak.

Utvalget har flere ganger uttalt at journalister og redaktører, som har et spesielt ansvar for å fremme ytringsfrihet, må avfinne seg med at de utsettes for så vel sterk som usaklig kritikk fra berørte. Samtidig må også redaktører og journalister kunne ta til motmæle når man mener det er nødvendig.

Når det gjelder nyhetsartikkelen, mener utvalget at denne ikke bryter med god presseskikk. Artikkelen presenterer fakta på en saklig måte, og klager får komme godt til orde.

I kommentarartikkelen er konflikten mellom TA og klager selve utgangspunktet for saken. Det fremgår også tydelig i artikkelen, jf. 2.3 i VVP. Redaktører og journalister kan naturligvis omtale forhold som involverer dem selv, jf. 2.2. Dette er ingen dobbeltrolle. Det avgjørende er måten det gjøres på.

Å omtale en konflikt avisen selv er en del av, krever imidlertid økt bevissthet om at det er avisen som har den redaksjonelle publiseringsmakten. Ubalansen bør derfor oppveies med økt varsomhet overfor den andre part.

TA valgte å omtale konflikten i form av en kommentarartikkel, en tydelig meningsytring fra avisens redaktør. Det er ingen tvil om avisens ståsted. TAs redaktør tror på sin journalist, og ser saken fra denne siden. Selv om det står påstand mot påstand på enkelte områder, er selve grunnlaget for omtalen korrekt: Klager har kommet med påstander om at journalisten hadde gjort noe alvorlig og straffbart. Dette ble også formidlet til andre utenfor mediehuset. Redaktøren tilkjennegir sitt syn på saken, noe som åpenbart er legitimt i en meningsartikkel.

Utvalget mener et slikt harselas helt klart utløser tilsvarsretten, jf. VVP 4.15.

Utvalget merker seg at TA ville ta hensyn til klager ved å unngå en direkte identifisering med navn og bilde. Utvalget er imidlertid enig med klager i at klager gjenkjennes av TAs publikum, uten at dette anses som et presseetisk brudd.

Utvalget ser at kommentaren rammer hardt, men utvalgets flertall mener at den likevel ligger innenfor det ytringsrommet som en redaktør har.

Etter en samlet vurdering har Telemarksavisa ikke brutt god presseskikk.

Oslo 26. februar 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,
Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes

DISSENS:

Gitt TAs rolle i konflikten, så mener utvalgets mindretall at kommentaren er problematisk, jf. VVP 4.1: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Tittelen, i kombinasjon med bildebruken og presentasjon, mener mindretallet blir unødig rammende for klager og vanskelig å forsvare seg mot. Utvalgets mindretall mener TA nærmer seg misbruk av publiseringsmakt, gitt det faktum at TA er part i saken som omtales.

Utvalgets mindretall mener Telemarkavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 26. februar 2020

Liv Ekeberg og Nina Fjeldheim