Isklar AS og Remi Goulignac mot Finansavisen

PFU-sak 162/21


SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte 29. juli 2021 en artikkel på nett med tittelen: «Tapte 300 mill. og gikk konk – nå tjener Remi (51) endelig penger».

I ingressen stod det:

«Isklar brant av 300 millioner og gikk konkurs. Etter syv år og utallige TV-slurker fra Johannes Høsflot Klæbo, tjener seriegründer Remi Goulignac endelig penger.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen 30. juli 2021, og ble presentert på forsiden med tittelen: «Isklar-gründer Remi (51): Tapte 300 millioner og gikk konkurs – endelig i pluss».

På innsiden var tittel og ingress lik som i nettversjonen.

KLAGEN:

Klager er Isklar AS og eieren Remi Goulignac, som klager via advokat. Klager mener Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å ha
dekning for titler og ingresser.
Klager skriver:

«Artikkelen blander sammen resultatene fra Isklar AS, med den tidligere virksomheten ved flaskevann-anlegget i Hardanger (…) Artikkelen gir en feilaktig fremstilling av resultatet ved virksomheten, samt Remi Goulignac og den virksomheten han har bygget opp i mer enn 28 år.»

Klager mener overskriften gir inntrykk av at det er Remi Goulignac som har tapt 300 millioner og endelig går i pluss, når det i realiteten handler om tap som de tidligere eierne av Isklar hadde.

Videre mener klager at det er feil å kalle Goulignac for Isklar-gründer. Det gir inntrykk av at han var involvert i det tidligere selskapet, noe han ikke var før han kjøpte konkursboet i 2012.

Ifølge klager er det heller ikke riktige at Goulignac er «seriegründer». Han har riktignok startet virksomheten i United Bakeries-konsernet, men «å betegne Remi Goulignac som seriegründer som endelig tjener penger gir et feilaktig inntrykk av Remi Goulignac», skriver klager.

Klager påpeker også at faktaboksen om Isklars regnskapstall er feil:

«Av denne boksen opplyses det feilaktig at Isklar AS har tapt 11 MNOK i 2 kv. 2020 og 19,3 MNOK i 2. kv. 2021. Tallene i faktaboksen er feil og har ikke noe med Isklar AS å gjøre.»

Klager fastholder imidlertid at det bare er presentasjonen, jf. VVP 4.4, som påklages, sekr.anm.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen skriver følgende om valg av vinkling:

«Det var to ting vi merket oss ved regnskapene – for det første viste de fall i omsetningen fra
2019 til 2020, hvilket fremsto som særdeles negativt for et selskap der stordriftsfordeler betyr
alt og omsetningsvekst hvert år er viktig. Her var det ikke vekst i det hele tatt, men nedgang.
For det andre viste regnskapet for første gang at Isklar gikk med overskudd. (…) Med så mye negativt som hadde vært rundt Isklar i mange år valgte vi denne gang den positive vinklingen. Men ettersom et overskudd på bare 300.000 ikke er noe å skrive om, var det ingen sak uten at vi også hadde med bakteppet om tapene på 300 millioner. Følgelig vinklet vi artikkelen på at selskapet hadde tapt 300 millioner og gått konkurs, men at Remi (Goulignac) nå hadde klart å få selskapet til å tjene penger.»

Når det gjelder bruken av ordet «gründer», argumenterer Finansavisen for at når man kjøper rester av et gammelt selskap og bygger det opp fra ingenting til en omsetning på 70 millioner, «går det definitivt under kategorien gründer».

Finansavisen skriver videre:

«Finansavisen har ikke skrevet at Remi Goulignac hadde skyld, ansvar eller noe som helst å
gjøre med tapene i gamle Isklar, men det er et faktum at Isklar tapte 300 millioner, og at
Remi Goulignac/United Bakeries har klart å få Isklar-virksomheten til nå å gå med
overskudd. Det er begrenset hva man skal klare å forklare i en tittel. Den er ikke feil, og det
går tydelig frem av artikkelen hva som har vært hendelsesforløpet.»
Faktaboksen med regnskapstallene ble feil på papir på grunn av en deskfeil, opplyser Finansavisen:

«Det ble lagt inn korrekt faktaboks på Isklar-artikkelen i Finansavisens redaksjonelle system,
og den korrekte faktaboksen ble også publisert i nettutgaven av artikkelen. Så er det slik at
Finansavisen bruker svært mange resultatbokser, og i dette tilfellet ble Isklars resultatboks i
ombrekkingen av avisen, på den såkalte desken, forvekslet med resultatboksen for et annet
selskap denne dagen.»

Klager understreker at klagen utelukkende gjelder VVP 4.4, og at det i vurderingen av dette punktet, ikke hjelper om helheten kommer frem i brødteksten. Det er om overskriften går lenger enn det er dekning for i stoffet, som skal vurderes, påpeker klager, og skriver:

«Det kan ikke være særlig tvil om at overskriften på avisens førsteside, samt at overskriften og ingressen på artikkelen i avisen side 12 og 13, etter en objektiv vurdering og forståelse av ordlyden etterlater et klart feilaktig inntrykk av faktum, nemlig at det er Remi Goulignac som har tapt 300 millioner og som gikk konkurs.»

Når det gjelder bruken av ordet gründer, skriver klager:

«At Goulignac omtales som ‘gründer’ på førstesiden og ‘seriegründer’ i ingressen til artikkelen fremstår ikke som noe brudd på presseetikken i seg selv. Grunnen til at dette er nevnt i klagen og er relevant – er som nevnt i klagen – at begrepet brukt i sammenheng med opprinnelige Isklars tap på 300 millioner og konkurs, bidrar til å styrke leserens oppfatning om at Goulignac også hadde å gjøre med oppstarten av, og konkursen i, det tidligere Isklar AS.»

Finansavisen påpeker at artikkelens «topptittel» var «ISKLAR 2020», og anfører at det gjør at alle lesere av Finansavisen forstår at artikkelen handler om selskapets 2020-regnskap.

At tittelen gir inntrykk av at Remi Goulignac har tapt 300 millioner kroner og gått konkurs, er klagers subjektive tolkning, mener avisen.

Når det gjelder ingressen, skriver Finansavisen:

«’Isklar brant av 300 millioner og gikk konkurs’. Det er 100 prosent faktum. Og videre ‘Etter syv år og utallige TV-slurker fra Johannes Høstflot Klæbo, tjener seriegründer Remi Goulignac endelig penger’. Det er også 100 prosent faktum.»

Avisen medgir at Remi Goulignac ikke driver Isklar alene, men mener at den typen personifisering brukes i all norsk presse og er innenfor god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen om regnskapet til selskapet Isklar. På forsiden skrev avisen: «Isklar-gründer Remi (51): Tapte 300 millioner og gikk konkurs – endelig i pluss».

Klager er Isklar og eieren Remi Goulignac, som klager via advokat. Klager opplyser at det ikke stemmer at Goulignac har tapt 300 millioner kroner i Isklar og gått konkurs. Selskapet gikk konkurs i 2012, og han kjøpte konkursboet og startet et nytt Isklar-selskap, skriver klager. Tittelen er derfor helt feil. Det stemmer heller ikke at han er gründeren bak selskapet.

Finansavisen mener det er dekning for tittelen. Avisen understreker at Isklar tapte 300 millioner kroner og gikk konkurs. Det er et viktig bakteppe som var naturlig å fremheve, mener Finansavisen, som påpeker at hendelsesforløpet går tydelig frem i artikkelen. At tittelen angivelig gir inntrykk av at det er Remi Goulignac som tapte 300 millioner og gikk konkurs, er klagers subjektive tolkning, argumenterer avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.4, som sier at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Mediene skal ha mulighet til å spisse og forenkle i presentasjonen, men den skal ikke inneholde feil eller gi et feilaktig inntrykk som redaksjonen ikke har dekning for.

Utvalget forstår at klager reagerer på artikkelens tittel, spesielt den som ble publisert på forsiden i papiravisen. Bruken av klagers navn og kolon foran konstateringen «tapte 300 millioner kroner og gikk konkurs», gir et klart inntrykk av at det er nettopp klager som har tapt pengene og gått konkurs. Det er feil og ikke i tråd med VVP 4.4.

Tittelen i selve artikkelen er mer tvetydig, men PFU mener også denne gir inntrykk av at det er klager som har gått konkurs, når det i realiteten var han som kjøpte konkursboet. PFU mener det kan diskuteres hvor rammende feilen er, men understreker at mediene må ha dekning for titler, og forstår at klager som forretningsmann ikke ønsker å feilaktig knyttes til en konkurs og et stort pengetap.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Ellen Ophaug