Dagbladet, v. nyhetsred. Peter Raaum mot Dagsavisen

Dagsavisen brakte torsdag 31. juli 2008, på sine kultursider, en reportasje med tittelen «En sommer i motvind». Innledningsvis het det:

«Kritikken hagler mot Dagbladet. Også internt er det stor misnøye med de redaksjonelle prioriteringene. Nå flykter journalistene fra avisens nyhetsavdeling.

”Seksuell umodenhet preges kanskje først og fremst av behovet for å gnåle om sex. Her scorer Dagbladet høyt”, skrev Aftenpostens profilerte kommentator Kathrine Aspaas om Dagbladets journalistiske sommerlinje. Hun er bare en av flere som har kritisert avisen denne sommeren.»

Og senere:

«Nå flykter nyhetsjournalistene fra avisen. Etter det Dagsavisen kjenner til, har 14 sagt opp, søkt om permisjon eller bedt om å bli flyttet til andre avdelinger siden mai.»

«Klubbleder Merethe Ruud ble oppsagt midt under lønnsforhandlingene og sjefredaktør Anne Aasheim måtte avbryte ferien for å roe gemyttene. Nå raser de ansatte igjen. Denne gang er det avisenes forsider som setter sinnene i kok.

Man leverer fra seg saken om ettermiddagen, og reagerer med et ”å faen” når man ser forsiden neste morgen, sier en kilde i Dagbladet, som bekrefter at det er
misnøye blant de ansatte når det gjelder sakene som avisen velger å kjøre på forsidene. Tidligere i sommer skrev VG om misnøye blant Dagbladets journalister

etter flere sexoppslag. Ifølge kilder Dagsavisen har vært i kontakt med, har ikke stemningen blitt bedre.

– Journalistene blir i liten eller ingen grad involvert i disse avgjørelsene, verken når det gjelder enkeltsaker eller på et overordnet, strategisk plan. Det eneste som stadig kommuniseres til redaksjonene er at Dagbladet skal være schizofren avis, tung og lett, bred og smal, sier en av kildene.»

Etter dette omtales et konkret oppslag i Dagbladet, dagen etter at Drammens Tidende hadde hatt samme sak på forsiden, men uten at DT ble kreditert som kilde. Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum uttaler seg om forholdet til Dagsavisen, og «innrømmer at det burde stått kildehenvisning».

«Men han vil ikke være med på at Dagbladet har hatt en dårlig sommer. (…) Raaum er ikke overrasket over at Dagbladet har kommet i medienes søkelys denne sommeren. Det er han vant til. (…) Nyhetsredaktøren mener kritikken mot forsidene er unyansert.»

På spørsmål fra journalisten om han har kommentarer til at «flere ansatte beskriver stemningen som dårlig», svarer Raaum: «- Jeg har ikke hørt verken fra klubben eller medarbeiderne. Hvordan vil du jeg skal forsvare meg mot anonyme kilder?»

Også generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund uttaler seg, og «mener Dagbladet må tåle kritikk etter sommerens oppslag». «- Ledelsen bør nå mene at dette har vært et annus horribilis, sier Kokkvold, som mener Dagbladet nå må ta leseren på alvor. (…)
– Det var en periode etter at avisene frigjorde seg fra partiene at de var for snille mot hverandre. Å sette søkelyset på konkurrenten styrker den offentlige samtale, sier Kokkvold.»

Dagen etter (fredag 1. august) fulgte Dagsavisen opp saken gjennom å intervjue tidligere Dagbladet-medarbeidere, blant dem journalist Ulf André Andersen, som «valgte å gå til Se og Hør». Under tittelen «Ga opp Dagbladet» uttaler Andersen bl.a.:

«- Fra jeg ble klubbleder mente jeg at Dagbladet måtte ta et veivalg og finne ut av hva vi skal være best på. Jeg mente avisen burde satse på gode og avslørende nyheter innenfor sentrale områder av stor samfunnsmessig betydning. Men jeg følte ledelsen ikke prioriterte å finne svar på de spørsmålene jeg stilte.»

Dagbladets tidligere kommentator og lederskribent Peter Normann Waage sier bl.a.:

«- Ledelsen har sanert avisen for alt som ikke peker i retning av VG. Etter at de har gjort det, prøver de nå å profilere seg på en annen måte. Men ressursene er borte, så det ser ikke ut som de klarer det.»

Forfatter og tidligere Dagbladet-journalist Ragnar Kvam jr. «synes synd på avisens journalister». «- Det er nesten merkelig at journalistene lar seg bruke til å skrive rent sprøyt som ikke har noe med journalistikk å gjøre.» Kvam mener «ledelsen må forstå at det uopplyste mennesket ikke finnes».

KLAGEN:

Klager er Dagbladet, ved nyhetsredaktør Peter Raaum, som viser til Dagsavisens opplysning i den første reportasjen, om at 14 av nyhetsjournalistene «har sagt opp, søkt om permisjon eller bedt om å bli flyttet til andre avdelinger siden mai». Og klageren skriver i den anledning:

«Opplysningen er den faktiske understøttelsen av at ”nyhetsjournalistene flykter fra avisen”. Opplysningen er tilbakevist i en e-post-utveksling mellom Dagbladet og Dagsavisen. Den er ikke korrigert i Dagsavisen påfølgende dag, ei heller dokumentert. Dagbladet mener Dagsavisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 ved å velge å ikke korrigere saken.»

Klageren har vedlagt utskrifter av e-korrespondansen med Dagsavisen.

«Dagbladet mener at kravet til korreksjon forsterkes av at det Dagsavisen fremstiller som et faktum, knyttes til og underbygger uttalelser fra anonyme kilder. I to avsnitt like etter feilinformasjonen om de 14, er anonyme kilder sitert på misnøye.»

Når det gjelder den andre artikkelen, reagerer klageren på at tre tidligere Dagbladet-medarbeidere får komme med «flengende kritikk mot avisas journalistiske prioriteringer», uten at avisens redaksjonelle ledelse ble kontaktet for samtidig kommentar. Etter klagerens mening har Dagsavisen dermed brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

«De tre framsetter ulike typer påstander, men har som gjennomgangstema at Dagbladet de siste årene har gjort dramatiske feilvalg i sine nyhetsprioriteringer. Det er et legitimt standpunkt. Men det er en kraftig beskyldning mot en nyhetsavis, som knapt kan gjøre noe galere enn å prioritere feil i nyhetsarbeidet.»

«For Andersens del er hans karakteristikker og beskyldninger knyttet tett til konkrete diskusjoner om avisas journalistiske retning de senere årene, diskusjoner som Andersen har deltatt i som leder og medarbeider. Her har Dagbladet en ganske annen oppfatning av hva som har skjedd enn Andersen. Dagbladet er ikke gitt mulighet til å forsvare seg, verken om det faktiske eller meningsinnholdet.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagsavisen opplyser at redaksjonen har tatt et initiativ for om mulig å løse saken i minnelighet, uten at klageren har respondert på dette. I Dagsavisens tilsvar heter det videre:
«Nyhetsredaktør Raaum kontakter samme dag som oppslaget står på trykk (31.07.08) reportasjeleder i Dagsavisens kulturavdeling, Lars West Johnsen, med en e-post (først sendt
til sjefredaktør som er på ferie). E-posten er vedlagt klagen som vedlegg 3. Ifølge e-posten fra
Raaum har bare 4 medarbeidere sluttet i avisen, det har pågått en omorganisering i redaksjonen og Raaum ønsker en forklaring på antallet medarbeidere Dagsavisen opererer med.»

«Ifølge Dagsavisens kilder ser imidlertid listen annerledes ut. Reportasjeleder West Johnsen sender i løpet av dagen Dagsavisens liste med navn på medarbeidere i Dagbladet over til nyhetsredaktør Raaum på e-post (klagens vedlegg 4), for at han skal kunne korrigere listen. Deretter tas det telefonisk kontakt med Peter Raaum, som nekter å forholde seg til listen. I stedet sier Raaum: ”Jeg har aldri bedt om noen presisering” og legger på røret.»

«Dagsavisen vil basert på vårt kildegrunnlag fastholde innholdet i oppslaget ”En sommer i motvind”. Det er klart at det ofte er flere grunner til at medarbeidere søker seg bort fra en arbeidsplass, og det er ikke mulig å kjenne alle disse. Som også Peter Raaum uttrykker det treffende i sin klage (vedlegg 3): ”Jeg holder åpent for at de ikke deler alle tanker om avisa med meg”.»

Her viser Dagsavisen for øvrig til en vedlagt artikkel som Dagbladet brakte i 2005. Under tittelen «Lederflukt fra Dagsavisen» omtalte Dagbladet at Dagsavisens nyhetsredaktør hadde sluttet og at adm. direktør hadde sagt opp dagen før.

Angående reportasjen 1. august heter det i Dagsavisens tilsvar:

«Ser man på ordbruken i Dagbladets klage gjøres det gjennomgående et forsøk på å forsterke angrepene på avisen, ved å legge til grunn anklager og kraftig ordbruk som ikke finnes i Dagsavisens oppslag. Det heter i klagen at det er et gjennomgangstema i artikkelen ”…at Dagbladet de siste årene har gjort dramatiske feilvalg i sine nyhetsprioriteringer”. Påstanden om dramatiske feilvalg kan ikke identifiseres i oppslaget.»

«Det heter videre: ”Men det er en kraftig beskyldning mot en nyhetsavis, som knapt kan gjøre noe galere enn å prioritere feil i nyhetsarbeidet.” Igjen er dette en kraftsats som bare finnes i Dagbladets klage.»

«Dagsavisen kan ikke se at det i oppslaget ”Ga opp Dagbladet” fremsettes såkalt sterke beskyldninger som faller inn under tilsvarsretten etter VVP 4.14. Oppslaget må sees i sammenheng med at Dagsavisen dagen før trykket et stort oppslått intervju med Dagbladets nyhetsredaktør, (”En sommer i motvind”), hvor han nettopp ble bedt om å komme med sine synspunkter på Dagbladets forsider og avisens nyhetsprioriteringer. Påstandene som framkommer i oppslaget 01.08.08 (”Ga opp Dagbladet”) må betraktes som en del av den løpende debatten om Dagbladets journalistikk.»

Klageren påpeker at det ikke må være «noen tvil om at det er Dagsavisens redaktør som har ansvar for å korrigere feil som står på trykk i Dagsavisens spalter». «Dagbladet har påpekt feil overfor Dagsavisen som avisa nekter å korrigere. (…) Klagen handler ikke om at Dagbladet er fornøyd eller misfornøyd med sakens vinkling. Det har vi ikke noe med. Den handler om at Dagsavisen unnlater å rette faktiske feil.»

«Dagsavisen avviser tilsvarsretten i artikkelen 1. august under henvisning til et intervju som stod på trykk 31. juli. Men de angrepene som kom 1. august var ikke en problemstilling i intervjuet som stod på trykk dagen før. Det er mulig kritikken best kan beskrives som forutsigbar, men det er vitterlig ulike saker som her bringes til torgs.»

«Den kritikk som særlig målbæres av Ulf André Andersen i saken 1. august handler ikke om dårlig stemning og sommerens førstesider, men uenighet om veivalg de siste årene og en påstand om at ”ledelsen ikke prioriterer å finne svar på de spørsmålene jeg stilte”. Dagbladet mener vi har rett på tilsvar mot slik kritikk…».

Dagsavisen mener klagerens tilsvar kan oppsummeres slik:

«Dagbladets nyhetsredaktør er uenig i at de motivene medarbeiderne i hans nyhetsavdeling har for å slutte/søke seg til andre avdelinger/søke permisjon osv., tilsier at det er dekning for å skrive at journalistene flykter fra avdelingen. Han sender derfor en e-post til Dasavisen, og forventer at det trykkes en rettelse. Slik gjøres det ikke i Dagsavisen, og neppe heller i Dagbladet.»

«Dagsavisen har imidlertid bestrebet seg på å finne ut hva som er Dagbladets virkelighetsoppfatning i saken…». «Dagsavisen fastholder at det ikke er begått faktiske feil i oppslaget ”En sommer i motvind”. Dagsavisen vil også påpeke at Dagbladet ikke har bidratt med det som måtte være nødvendig informasjon hvis eventuelle feil skulle korrigeres.»

For øvrig kan Dagsavisen fortsatt ikke se at artikkelen 1. august inneholder «sterke beskyldninger» som i henhold til Vær Varsom-punkt 4.14 skulle utløse retten til samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagbladet ved nyhetsredaktør Peter Raaum, innklager Dagsavisen etter at sistnevnte brakte en reportasje om at redaksjonelle prioriteringer angivelig skapte intern misnøye og «flukt» fra Dagbladet. I reportasjen, som var basert på så vel navngitte som anonyme journalistkilder, framkom kritikk av Dagbladets redaksjonelle ledelse. Klageren mener Dagsavisen har brutt god presseskikk ved ikke å forelegge kildenes påstander for ansvarlige i Dagbladet, for derved å gi mulighet til samtidig imøtegåelse. I tillegg påklages det at Dagsavisen ikke har vært villig til å korrigere feilaktige opplysninger.

Dagsavisen fastholder opplysningene som gis i reportasjen, basert på kildegrunnlaget avisen hadde. Når det gjelder spørsmålet om klageren hadde krav på å komme samtidig til orde, kan ikke Dagsavisen se at det i den aktuelle reportasjen framsettes så sterke beskyldninger som Vær Varsom-plakaten forutsetter. Dagsavisen mener dessuten at reportasjen må ses i sammenheng med at avisen dagen før brakte et lengre intervju med nyhetsredaktør Raaum, der han blant annet ble stilt spørsmål om Dagbladets nyhetsprioriteringer.

Pressens Faglige Utvalg har i lignende klagesaker generelt hevdet at journalister og redaktører i større grad enn andre må tåle å få satt et kritisk søkelys på seg, siden de besitter store muligheter til å ta til gjenmæle. Utvalget har dessuten tidligere uttalt at uoverensstemmelser mellom medier i prinsippet må kunne løses med de journalistiske midler man har til rådighet, og på de samme betingelser som pressen forventer at alle andre skal akseptere. Også i det påklagede tilfellet burde det etter utvalgets mening vært mulig for partene å finne en løsning på egenhånd.

Utvalget registrerer at partene har ulikt syn på berettigelsen av å avkreve Dagsavisen rettelser i kjølvannet av den aktuelle reportasjen. Imidlertid mener utvalget at Dagsavisen med fordel kunne vist større smidighet på dette punkt, ved eventuelt å ha tatt inn et presiserende tilsvar fra klageren.

Utvalget vil understerke at det både i vedtektene og i sakebehandlingen ellers blir lagt sterk vekt på å be partene om å finne fram til minnelige ordninger. Her vil utvalget påpeke at dette i særlig grad bør gjelde mediebedrifter som velger å bruke en klageordning som først og fremst er ment for publikum. Dagbladet har avvist dette og opprettholdt klagen.

Tidligere har utvalget påpekt at kravet til samtidig imøtegåelse ikke trenger å bli praktisert like strengt når mediene setter søkelys på hverandre, som i andre saker. I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at Dagbladets ledelse burde ha fått komme samtidig til orde, for å kommentere sterkt kritiske påstander som framsettes i den påklagede reportasjen, både av anonyme og navngitte kilder.

Utvalget kan ikke se at det tidligere intervjuet med Dagbladets nyhetsredaktør berører de anklagepunkter som framkommer i journalistuttalelsene dagen etter. Ut fra dette mener utvalget at Dagsavisen skulle tatt ny kontakt, og latt klageren komme samtidig til orde med sitt syn på saken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Dagsavisen brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen