Anne Kristine og Ingrid Marie Haverstad mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 161/20


SAMMENDRAG:

Oppland Arbeiderblad (OA) publiserte onsdag 22. juli (kl. 22.34) en nyhetsartikkel på nett om en pågående leteaksjon ved strandkanten av Mjøsa i Gjøvik. Før midnatt (ca. kl. 23.12) ble artikkelen oppdatert med informasjon om at en kvinne var funnet død i Mjøsa og at «Det er ikke mistanke om at noe kriminelt har skjedd». Dagen etter, torsdag 23. juli (kl. 06.55), ble artikkelen oppdatert med følgende tekst: «Oppdragsleder Bård Einar Hoft i Innlandet politidistrikt opplyser overfor OA at de mener kvinnen tok sitt eget liv.»

https://www.oa.no/kvinne-funnet-dod-i-mjosa-ved-bondelia/s/5-35-1133495

Samme artikkel ble publisert i papiravisen fredag 24. juli.

KLAGEN:

Klager er den avdødes to døtre. De reagere sterkt på at OA skrev at moren tok sitt eget liv.

Klagerne forstår at hendelsen måtte omtales, men mener det var unødvendig å skrive at det dreide seg om et selvmord; «Vi […] reagerte sterkt på at det sto at de mente at hun hadde tatt sitt eget liv. Det burde være nok med at det sto at det ikke var mistanke om noe kriminelt.»

Slik klager ser det, er selvmord «noe svært privat for en familie og bør ikke omtales i media uten at det er strengt nødvendig». Klager mener det ikke fantes noe allment informasjonsbehov i denne saken, og at man derfor skulle utelatt opplysningen.

Det vises til tidspunktet, og at ikke alle var informert om det som hadde skjedd: «Det ble også en stor belastning at familiemedlemmer og venner som ikke var varslet måtte lese dette i media.»

Dagen etter tok de kontakt med OA og ba avisen fjerne «det om at hun hadde tatt sitt eget liv, da vi opplevde det som veldig vanskelig for oss». Klager reagerer på måten de ble møtt på: «Han var lite imøtekommende og begynte å argumentere med at de måtte opplyse om hva som hadde skjedd i og med at det var en leteaksjon.»  Klager reagerte på denne forklaringen, fordi det aldri rakk å bli noen stor leteaksjon. «Det var kun noen politifolk og etter hvert en ambulanse. Det var heller ikke mye publikum til stede da dette var sent på kvelden.» Klager spurte om «han hadde likt om det hadde stått omtalt slik om det var en av hans pårørende det gjaldt, noe han innrømmet at han nok ikke hadde. Allikevel fjernet de det ikke fra nettet. I tillegg sto det samme i papirutgaven på fredag 24.7!».

Klager skriver: «Alle kan gjøre en glipp, vi er derfor sjokkert over at avisa stod på sitt etter at vi påpekte at dette var sårt og vanskelig for oss å få på trykk.» Klager opplever artikkelen som «en tilleggsbelastning i tillegg til sjokket over å oppleve dette grusomme, og synes vi ble møtt med lite hensyn og omtanke».

Klager mener OA har brutt Vær Varsom-plakaten og peker på punktene: 3.9, 4.1, 4.6, 4.9.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Oppland Arbeiderblad (OA) opplyser at bakgrunnen for den første nyheten, var en Twitter-melding fra politiet klokka 22.28 om at de i 65 minutter, siden klokka 21.23, hadde hatt et pågående redningsoppdrag i forbindelse med søk etter en savnet dame.

OAs reporter dro til stedet, og fikk etter noe tid bekreftet at en person var funnet død i vannet. OA ventet imidlertid med publisering til politiet offisielt selv meldte dødsfallet via Twitter klokka 23.12: «Da hadde aksjonen ved Mjøsa pågått i 109 minutter ifølge politiets egne oppdateringer i sosiale medier.» Slik OA forstår politiets varslingsrutiner, betyr «pårørende var varslet», som politiet meldte, at nær familie, søsken, ektefeller og barn, er varslet om det som har skjedd.

Dagen etter, 23. juli kl. 06.24, diskuteres denne saken internt mellom frontsjef på OA-desken og ansvarlig redaktør. OA skriver: «Spørsmål fremstår ubesvarte. I saken står det at en kvinne er funnet død, men det står ingenting mer. Det står ingenting om politiets teorier, konklusjoner, ingenting om at kvinnen skal ha tatt sitt eget liv, slik politiet informerte OAs representanter om allerede kvelden i forveien. En slik nyhet, uten mer informasjon om hva som hadde skjedd, blir fort gjenstand for spekulasjoner og rykter. Hva har skjedd? Er det noe kriminelt? Er det en ulykke? Var det selvvalgt? Slike spekulasjoner i en tragisk sak er på ingen måte ønskelig, og diskusjonen i redaksjonen på morgenkvisten endte med at man derfor kort og nøytralt klargjorde hva politiet sa man hadde fått bekreftet vedrørende dødsfallet: At dette var et selvmord. I bunnen for vurderingen om å publisere, og ikke bruke frasen “det er ikke mistanke om at det er skjedd noe kriminelt” var de endringer, og de anbefalinger, som det siste året er kommet fra pressens organisasjoner og forskere på nettopp tematikken selvmord.»

OA viser her til Norsk redaktørforenings nye veileder for hvordan pressen skal håndtere selvmord: «Veilederen fra 2019 sier at man skal være åpen, unngå omskrivinger, være bevisst på detalj-bruken, vise hensyn overfor de etterlatte og bidra til å avkrefte myter. Veilederen lå til grunn for at OA valgte å publisere den bekreftede informasjonen fra politiets operasjonssentral denne morgenen.»

OA viser til veilederen der det står: «Selvmord og selvmordsforsøk har vært tabubelagte temaer som har tilhørt et menneskes aller mest private sfære […] For å unngå mystifisering, spekulasjoner og rykter, er det derfor stadig oftere at selvmord blir omtalt, selv om man i stor grad må vise omtanke og respekt for de involverte. Hver eneste sak er forskjellig, og vurderingene må derfor gjøres fra gang til gang. […] Gjennom å snakke om, skrive om og publisere saker om selvmord og selvmordsforsøk, kan mediene bidra til å redusere tabuene ytterligere. […] Noen ganger er det også aktuelt å omtale enkelt-selvmord eller selvmordsforsøk. Det er for eksempel naturlig når dødsfallet eller selvmordsforsøket involverer offentligheten.»  OA skriver at det siste, var aktuelt her.

OA påpeker også at det under Redaktørforeningens Høstmøte i 2019 ble fremholdt at dersom vilkårene ellers tilsier publisering, kan publisering skje selv om det ikke er i tråd med slektningers ønske eller de har gitt sin tillatelse. OA påpeker for øvrig at avisen på ingen måte har omtalt metode eller andre detaljer fra saken.

Svar til de innklagede VVP-punkt:

VVP 3.9 «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. […] Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»

  • OA tok hensyn ved å avvente publiseringen om dødsfall til politiet selv bekreftet dette via sin offisielle kanal på Twitter.
  • OA ga ingen identifiserende kjennetegn.
  • OAs reporter på stedet holdt seg godt på avstand til aksjonen som pågikk og tok et bilde fra langt hold som ikke gir noe informasjon om personen det gjaldt eller andre forhold på stedet. Det var også «sladdet» godt på bildet, slik at det kun var en ambulanse og omgivelsene som var synlige.
  • Det er kun politiet som uttaler seg i saken. OA kan ikke se at OA misbruker følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft hos kilder i saken.

 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

  • OA var opptatt av de faktiske opplysningene i presentasjonen av saken og avventet publisering av at en person var funnet død til politiet selv bekreftet dette offisielt.
  • Det ble vist omtanke for de involverte i bildebruk og ordbruk, ikke minst ved at det først morgenen etter ble lagt til informasjon om at dette var et selvmord.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

  • Alle mulige identifiserende opplysninger ble holdt på avstand.
  • OAs etiske vurdering i alle saker er at vi ikke skal være de som bringer et dødsbudskap til pårørende. Det ble ikke meldt om dødsfall før pårørende, ifølge politiet, var varslet.
  • Detaljnivået i saken, og den faktabaserte fremstillingen, tar hensyn til alle de involverte parter, herunder mennesker i sorg og/eller ubalanse.
  • Det var først dagen etter det ble formidlet via OAs oppdaterte sak at det gjaldt et selvmord. Årsaken til dette, er som nevnt at OA ikke vil bygge opp under spekulasjoner, rykter og ubesvarte spørsmål blant annet blant naboer.

 4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. 

  • I denne saken var det avgjørende for dekningen at det pågikk en leteaksjon over en periode på nesten to timer i et område hvor det blant annet bor barnefamilier. Det er ingen tvil om at slike aksjoner reiser spørsmål blant de som får det med seg og observerer dette. Når slikt skjer i et befolket område, med ambulanse, redningsbåt fra Redningsselskapet til stede i vannet og flere politibetjenter på stedet, vil det være naturlig å omtale hva som skjer og hva dette var (i etterkant).
  • Hvis dette hadde skjedd på et sted hvor det ikke er folk eller andre som observerer det som pågår, vil vurderingen kunne være annerledes ref. det allmenne informasjonsbehovet som beskrevet i VVP 4.9. Vurderingene gjøres også ettersom hvor stor “aksjonen” er.»

Om kontakten mellom pårørende og OA:

«Nyhetsredaktøren fikk henvendelsen, og snakket med en mann som utga seg for å snakke på vegne av de pårørende. Han oppga ikke noe navn. Mannen sa at flere ikke hadde vært varslet av politiet da nyheten om at en kvinne var omkommet lå ute hos OA, men beskrev da at dette var «slektninger» av den omkomne. OA var kjent med fra kvelden før at politiet hadde gjennomført sine varslingsrutiner, og støttet seg på den informasjonen fortsatt da samtalen fant sted. OAs nyhetsredaktør gjorde forsøk på å forklare deler av de svarene vi gir i denne klagen til mannen i telefonen, men før begrunnelsen for hvorfor vi skrev at dette var selvmord var gitt, hadde representanten fra klager i denne saken lagt på.

OAs nyhetsredaktør oppfattet på ingen måte samtalen som konstruktiv, noe vi riktignok har forståelse for med tanke på den situasjonen familie, slekt og venner var i. Påstander om at OAs nyhetsredaktør var lite imøtekommende framstår som urimelige for oss, gitt at mannen som ringte ikke lot oss forklare den faglige vurderingen som ligger bak. Vi valgte, som klager helt riktig påpeker, å fastholde våre vurderinger også etter telefonsamtalen og trykket derfor de samme formuleringene i papiravisen to dager senere.»

Til sist i OAs tilsvar opplyses at en av to klagere i denne saken, «publiserte i løpet av den nærmeste tiden etter hendelsen en lang statusmelding på sin egen Facebook-side om at moren hennes hadde tatt livet sitt. Vi bemerker også at formuleringen «valgte å forlate livet» er brukt av familien i dødsannonsen i Oppland Arbeiderblad».

 

Klagerne reagerer sterkt på OAs tilsvar: «Vi synes det er bemerkelsesverdig å bli møtt med så lite ydmykhet i tilsvaret fra OA. Dette svekker dessverre vår tillit til lokalavisen.». 

 Hvorvidt et selvmord skal offentliggjøres, mener klager må være opp til de etterlatte og ikke media, spesielt i en såpass liten by som Gjøvik: «Vi fikk ingen mulighet til å bestemme selv om vi skulle være åpne om dette eller ikke. Når vi i tillegg spesifikt ba om å få det fjernet og ikke fikk gehør for dette, er dette ikke å vise hensyn til de etterlatte, slik nevnt over. Vi opplever dette som respektløst og lite ydmykt i en utrolig vanskelig situasjon.»

Til de konkrete VVP punkt:

3.9: «Vi klager ikke på at saken ble omtalt, men måten prosessen foregikk på. […] Det er mulig vi har bommet på noen tidspunkter når det gjelder akkurat når ting ble publisert, da vi var i en ekstrem situasjon, men vet at det opplevdes som veldig stressende og belastende at vi måtte få varslet de pårørende fort. […] Det var som nevnt i klagen ikke mange som var oppmerksom på aksjonen ved Mjøsa. Vi opplever dette som sensasjonslyst og ikke hensyn til pårørende. Vi vet at venner og nær familie fikk mistanke om at det var mamma det gjaldt, og vi vet at flere har reagert negativt på at det sto så tidlig i avisen at hun hadde tatt sitt eget liv.»

4.1: «Selv om politiet gir informasjon, må avisa selv vurdere hva som skrives på nett og på trykk. Om det skal informeres om det gjelder selvmord så må det avklares med de pårørende. Hvordan er omtanke tilstede når dette publiseres så tidlig, eller i det hele tatt, og spesielt når vi ber om at det fjernes?»

4.6: «Det oppleves som helt uvesentlig om bl.a.naboer har ubesvarte spørsmål eller spekulerer. Det sto at det ikke var mistanke om noe kriminelt, og det burde holde. Vi ser ikke at det ble tatt hensyn til vårt syn og våre følelser.»

4.9: «Vi ser ikke at det var et allment informasjonsbehov så tidlig eller at hun hadde tatt sitt eget liv. Aksjonen var ikke stor, fordi hun ble funnet før “det store apparatet” rakk å komme frem. Vi noterte oss også at andre media fjernet artikkelen fra sin frontside da det ble klart at det var snakk om et selvmord, men ikke OA.»

Om kontakten med avisa:

Det opplysess at det var en av klagernes samboer som ringte avisa: «Beskrivelsen “En mann som utga seg for å snakke på vegne av de pårørende” oppleves for oss som nedlatende og at innringeren ikke var troverdig. Innringer opplevde at redaktøren “bortforklarte” seg med at måten artikkelen var skrevet på var normal praksis, noe vi ikke kan forstå, da det er meget uvanlig å lese med rene ord at noen har tatt sitt eget liv. Som pårørende opplevde vi det veldig belastende at det slo slik det gjorde.» Det ble formidlet minst to ganger at klagerne ønsket dette fjernet, og klagerne forstod at det skulle diskuteres i redaksjonen.

Klager skriver også at de er «sjokkerte» over OAs påpekninger om klagers Facebook-oppdatering og omtale i dødsannonsen: «Det bekrefter vår mening om mangel på hensyn og respekt i denne saken. Vi fikk aldri noe reelt valg om vi ønsket å være åpne rundt dette eller ikke. Mamma hadde uvanlig mange nære venner, kjente og familie, og mange av disse fikk mistanke om hvem det dreide seg om. Dette pga.hennes helsetilstand. Anne Kristine skrev heller ikke at hun hadde tatt sitt eget liv, men at det ble for tøft for henne å leve uten sin kjære. Uansett – det er helt uvesentlig hva som står på vår private Facebook-side og i dødsannonsen. Dette ble skrevet flere dager etter hendelsen etter at alle de nærmeste var varslet.»

 

Oppland Arbeiderblad skriver at avisen leser VVP 4.9 og veiledningen slik at man i noen tilfeller, der det er snakk om nødetaters utrykning og funn av døde personer i offentlige rom, kan velge å gi en skånsom og forsiktig medieomtale. «Omskrivinger som ”det er ikke mistanke om noe kriminelt” eller “vedkommende er funnet død” har blitt frarådet.

En slik omtale betinger heller ikke de etterlattes aksept for publisering først. Ut fra interessen saken vakte i offentligheten, og spørsmålene den første utgaven av artikkelen reiser, velger avisen å oppdatere artikkelen med dødsårsak dagen etter.»

Det vises eller til nøktern, faktabasert fremstilling av saken og at man har vist den nødvendige respekt og aktsomhet overfor nærstående ved å ikke gi noen identifiserende opplysninger.

OA har likevel respekt for at nærstående på publiseringstidspunktet fortsatt er sterkt preget av det som er skjedd og derfor også reagerer på sider ved pressens måte å løse sine oppgaver på, som det å ikke hente inn tillatelse fra nærstående før publisering, skrives det i tilsvaret.

«I tillegg er det slik at pressens praksis med å omtale selvmord er av nyere dato og det påklagede tilfellet viser også at praksisen er i en viss utvikling. Vi diskuterte publisering med politiet den aktuelle morgenen, men vi ba ikke politiet eksplisitt varsle pårørende om vår beslutning om å publisere. Ved en frikjennelse i PFU vil vi ved senere anledninger vurdere å anbefale politiet å informere etterlatte om medias generelle praksis ved funn av døde personer på offentlige steder.»

3.9: «Vi har forståelse for at klager reagerer på at Oppland Arbeiderblad publiserer artikkelen raskt og også omtaler dødsårsaken raskt. Som følge av at nødetatenes arbeid vekker offentlighets spørsmål, og fordi politiet også offentliggjør i sosiale medier funnet av en død person, velger Oppland Arbeiderblad å publisere funnet – som lokal og regionavis mener vi det er vanskelig å se grunner som tilsier at vi da skulle vente med publiseringstidspunktet. Dødsårsaken som vi publiserer dagen etter kommer som en følge av den offentlige interessen saken har vakt og de spørsmålene som reises i området rundt funnstedet, og i lokalsamfunnet forøvrig. Vi mener det rette valget er å avklare spørsmål, hindre eventuell uro og unødige spekulasjoner.»

Om 4.1 og 4.6: «Vi har ingen nye kommentarer utover vårt første svar. Vi mener at andre media som fjernet artikkelen fra sin frontside, valgte å holde på tidligere praksis. Hadde vi valgt den samme praksis, mener vi at vi ikke hadde forholdt oss til redaktørforeningens nye veileder.»

Om kontakten med OA: «Vi beklager at vår formulering i det første tilsvaret har blitt utilsiktet nedlatende overfor de pårørende. Fremstillingen av telefonsamtalen mener vi er slik vi oppfattet at samtalen fant sted. Klagers kommentarer både til den og tilsvaret er likevel en påminnelse om alltid å fremstå åpent og respektfullt i møte med andre. Vi setter pris på at vi har fått gi uttrykk for det i den dialogen vi har hatt med klager i ettertid.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Oppland Arbeiderblad (OA) der det ble meldt om en pågående leteaksjon. Kort tid etter ble det opplyst at en savnet kvinne var funnet død, og at det ikke var mistanke om noe kriminelt. Noen timer senere ble artikkelen oppdatert med at politiet mente kvinnen hadde tatt sitt eget liv.

Klager er avdødes to døtre. Klagerne forstår at hendelsen måtte omtales, men reagerer sterkt på opplysningen om selvmord. De mener det var nok å informere om at det ikke hadde skjedd noe kriminelt. Slik klagerne ser det, er selvmord svært privat for en familie og bør ikke omtales i media uten at det er strengt nødvendig. Klagerne opplevde omtalen som en stor tilleggsbelastning til sjokk og sorg. Det ble også en stor belastning at familiemedlemmer og venner som ikke var varslet, måtte lese dette i media, skriver klagerne. Det opplyses ellers om kontakt med OA samme dag, der klagerne mener avisen utviste lite hensyn og omtanke.

OA avviser brudd på god presseskikk. Bakgrunnen for at redaksjonen valgte å gå bort fra formuleringen om at det ikke var mistanke om noe kriminelt, skyldes de anbefalinger som det siste året er kommet fra pressens organisasjoner og forskere på nettopp tematikken selvmord, skriver OA.  Det vises til anbefalinger om å være åpen og unngå omskrivinger, og at selvmord som involverer offentligheten kan være aktuelt å omtale uten å innhente aksept fra de etterlatte. Avisen mener å ha ventet med å publisere til pårørende var varslet, og skriver at det ikke ble publisert identifiserende kjennetegn. Det vises til at fremstillingen er nøktern og faktabasert.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at OA var i sin fulle rett til å omtale leteaksjonen og resultatet av den. Det tilligger pressens oppgaver.

I dette tilfellet opplyste OA at politiet mente kvinnen hadde tatt sitt eget liv. Utvalget viser til 4.9 i Vær Varsom-plakaten (VVP) som maner mediene til varsomhet ved omtale av selvmord, spesielt med tanke på at omtalen kan føre til flere selvmordshandlinger.

Slik utvalget ser det, må VVP 4.9 sees i sammenheng med andre bestemmelser i Vær Varsom-plakaten. Etter utvalgets mening er det mest sentrale i denne klagesaken VVP 4.6 og hensynet til pårørende.

Når pressen omtaler dødsfall, skal man uavhengig av dødsårsak, være varsom, spesielt med tanke på hvordan omtalen kan virke på etterlatte. Pressens informasjonsansvar må vektes opp mot VVP 4.6, som handler om å vise hensyn til mennesker i sorg.

I denne konkrete saken, på det gitte tidspunktet, mener utvalget at hensynet til pårørende veide tyngre enn informasjonsbehovet. Opplysningen om at politiet mente at kvinnen tok sitt eget liv, ble publisert for tidlig, noe utvalget mener utgjorde en unødig tilleggsbelastning for klagerne.

 

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk på punkt 4.6 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 25. november 2020

 

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik