Romsdalsaksen mot Sunnmørsposten

Sunnmørsposten publiserte fredag 11. juni 2021 en nyhetsartikkel med tittelen:

«- Romsdalsaksen kan gjøres undersjøisk»

I ingressen stod det:

«Daglig leder Jørn Inge Løvik i Romsdalsaksen åpner for muligheten for undersjøisk tunnel i sambandet.»

I artikkelen stod det:

«For å korte inn Romsdalsaksen, åpner de for en trase utenom den omdiskuterte Veøya. Dette er samtidig en snarveg. I stedet for at vegen går i en krok via Veøya, foreslår de en snarveg fra øya Sekken til Skåla-halvøya. Løvik sier til Sunnmørsposten at dette kan gjøres enten med bru eller undersjøisk tunnel.

– Denne løsninga gjør at man ikke berører Veøya (som har verneområde, red.anm.), og det korter inn E39, sier Løvik.

– Ei bru fra Sekken til Skåla kan bygges á la Nordhordlandsbrua, ei høgbru med 75 meters seilingshøgde som lander på ei flytebru, sier Løvik. Han legger til at dette blir dyrere enn undersjøisk tunnel. Så kommer han med kritikk av Vegvesenet.

– Et annet alternativ som Vegvesenet burde sett på for å redusere kostnader, kunne vært en undersjøisk tunnel. Den ville blitt halve lengden og halve dybden sammenligna med Tautratunnelen, og redusert totalkostnaden for fjordkryssinga. Det var for å redusere kostnader at Vegvesenet fikk i oppdrag i 2019 av samferdselsministeren å gjøre ei utredning, men som de ikke gjorde noe forsøk på, sier Løvik før han presiserer:

– Romsdalsaksen AS står på prinsippet om oversjøisk veg, og jobber for ei uhilda utredning der alle muligheter blir løfta frem for vurdering.»

KLAGEN:

Klager er Romsdalsaksen AS, ved daglig leder Jørn Inge Løvik. Han skriver at Sunnmørsposten har prøvd å styre debatten ved å publisere redaksjonelle artikler, nyheter og øvrige innlegg som fremmer Møreaksen. Det har vært veldig lite kritiske spørsmål om løsning og prosess, mener klager:

«Samtidig har de ikke hatt noen redaksjonelle artikler om Romsdalsaksen, og alltid hatt kommentarer fra motpartene Statens Vegvesen og Møreaksen AS ved nyheter om Romsdalsaksen. Dette selv om denne saken har vært det heteste temaet i fylket siden 2016, skriver klager.

Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens 3.7, om å gjengi meningsinnholdet korrekt. Han mener påklaget artikkel er oppkonstruert og at det er feil fremstilt at Romsdalsaksen åpner for en undersjøisk løsning. Han mener Romsdalsaksen blir fremstilt uten respekt for deres egenart og identitet som oversjøisk, miljøvennlig og flat trase for kryssing av Romsdalsfjorden, i strid med VVP 4.3.

Klager anfører videre brudd på VVP 3.3, om premissene for intervjusituasjonen. Han mener han ble forledet til tro at telefonsamtalen fra journalisten gjaldt en oppdatering og ikke et intervju. Da klager ble klar over vinklingen på artikkelen, krevde han at den ikke ble publisert, noe som ikke ble tatt til følge.

Klager opplyser at han fikk telefon fra Sunnmørspostens journalist, som i følge klager fortalte at han hadde vært ute av saken en stund og derfor ønsket å oppdatere seg, og spesielt det med alternativene til å bruke Veøya for kryssing av Romsdalsfjorden.

Klager skriver:

«Jeg var litt motvillig, men siden han fortalte at han var samferdselsansvarlig i SMP – tenkte jeg at det var lurt å holde han litt oppdatert med tanke på en sak vi ønsker å publisere senere i år. Romsdalsaksen har slitt med å få god kontakt med SMP – som i praksis har vist seg å være veldig for motparten Møreaksen.

Vi snakket om forskjellige alternativer for kryssing av Veøyfjorden. Både via Eidsbygda-Langfjorden, senketunnel i Sekkensundet, oversjøisk som Nordhordalandsbrua over Veøyfjorden, og undersjøisk tunnel som K5.b i konseptvalgsutredningen i 2011.

Jeg påpekte også at Vegvesenet ikke gjorde jobben sin med sin ‘utredning’ av Romsdalsaksen presentert 6.des. 2019. Både når det gjaldt at de ikke sammenlignet ‘epler og epler’ i og med at Møreaksen og Romsdalsaksen er på forskjellige nivå planmessig, og at de ikke vurderte løsninger som gir lavere kostnader – deriblant undersjøiske tunneler.

Redusere kostnader var hovedoppgaven til Vegvesenet i sin rapport etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Per Ove Stige avsluttet samtalene med at han ville sende en fakta og sitatsjekk.

NB: Jeg ble aldri opplyst om at dette var et intervju. Han ville bare oppdatere seg.

Jeg ble overrasket over at han ville sende en fakta og sitatsjekk, men rakk ikke svare noe før telefonsamtalen var over. Jaha…., får se hva han kommer med tenkte jeg så.»

Klager var ikke fornøyd med første utkast, og fikk derfor et nytt, og skriver:

«Jeg er fortsatt veldig skuffet over Per Ove Stige sitt forsøk på å sette Romsdalsaksen og MuM i et dårlig lys, og burde stoppet her. Men redigerte noe på teksten slik at vi kunne innestå for innholdet der det er forklart med en sammenheng (…)»

Deretter fikk klager et nytt utkast, som resulterte i at han sendte en epost om at han trakk alle uttalelser.

Sunnmørsposten publiserte likevel artikkelen senere samme kveld.

Dagen etter publisering sendte klager et leserinnlegg, og i følge klager tok Sunnmørspostens redaktør kontakt. Klager skriver:

«Redaktør Relling Berg ringte meg og beklaget det inntrufne og ville ta inn mitt leserinnlegg dersom det var ok å ta bort min påstand om feilsitering. For meg var ikke det en veldig stor sak og aksepterte dette. Derimot var det overraskende at alt var fjernet fra den setninga og ut. Også mine spørsmål om journalisten og SMP sitt motiv for å konstruere en slik artikkel. Dette oppfattes som direkte sensur.

Jeg påpekte også at både jeg og mange med meg anser SMP som en støtteavis for Møreaksen i denne saken, og som fungerer som mikrofonstativ for den politiske elite.

Jeg påpekte også at SMP ennå ikke har hatt en redaksjonell artikkel om Romsdalsaksen – etter fem år der dette er den varmeste politiske saken i fylket!»

Klager skriver at han senere på kvelden oppdaget at Sunnmørsposten hadde endret overskrift på påklaget artikkel, og skriver: «(…)og nå var den ennå verre enn den opprinnelig var, og ringte tilbake til redaktøren. I mangelen på noe bedre i farta, ble vi enige om at SMP skulle endre tilbake til slik den var.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Fra Stortingets talerstol påstår så stortingsrepresentanten at Romsdalsaksen nå vil utrede undersjøisk tunnel, og fremstiller dette som en faktaopplysning.

Dette til tross for at vi har avvist dette i SMP og RB, og at stortingsrepresentant Norderhus helt sikkert er vel vitende om hvilke prinsipper Romsdalsaksen AS innehar om undersjøiske tunneler.

Dette var under Stortinget sin behandling av NTP 23-32, der oppstart av Møreaksen med 24 mrd kroner var det viktigste for den politiske elite i fylket, og dermed også for SMP/RB. De har helt klart gått inn for Møreaksen på lederplass, og er med å styre mediebildet der motstandere ikke slipper til med annet enn enkelte leserinnlegg.

Journalist Per Ove Stige sin oppkonstruerte artikkel førte altså til at den ble gjengitt på Stortinget sin talerstol som en faktaopplysning.

Så kommer spørsmålene om hvor tett journalistene i SMP er den politiske elite i fylket? Hvor delaktig er de i strategiske planer? Og om slike artikler er på oppdrag fra den politiske elite?

For stadig flere lesere av avisene i fylket tar opp dette temaet der slike tette bånd skinner stadig klarere dess nærmere man kommer slike milepæler som vedtak av NTP, fylkestingsvalg, stortingsvalg, osv.»

TILSVARSRUNDEN:

Sunnmørsposten viser til bakgrunnen for påklaget artikkel:

«Klagen gjelder en nyhetssak om fremtidig trasé/ løsning ved kryssing av Romsdalsfjorden som en del av det nasjonale prosjektet for utbedret og ferjefri E39. Fram til regjeringen bestemte hvilken trasé europavegen skal ha gjennom Møre og Romsdal i framtida, ble flere alternativer vurdert.

Regjeringa gikk da inn for det som er benevnt som Møreaksen. I etterkant av beslutningen har debatten i fylket fortsatt, og er som klager sier, en sak som vekker sterkt engasjement og sterke følelser hos flere.

Klager er daglig i leder Romsdalsaksen AS, et selskap som ble stiftet i 2017 med formålet å få kryssing av Romsdalsfjorden langs en annen trasé. Romsdalsaksen er en videreutvikling av ett av alternativene som regjeringen forkastet. Noe av det viktigste i denne videreutviklingen er at det er lansert en løsning med flytebro i stedet for undersjøisk tunnel, altså en oversjøisk løsning.

Nettopp dette har blitt markedsført som en av de store fordelene for Romsdalsaksen sammenlignet med Møreaksen, der fjordkryssingen mellom annet er planlagt med en lang undersjøisk tunnel.»

Da klager i intervjuet omtalte at Statens Vegvesen burde ha utredet undersjøisk tunnel som et alternativ til flytebru, også for dette alternativet, ble dette derfor valgt som vinkling av saka fordi det avvek fra det som Romsdalsaksen er markedsført på og har som formål.»

Sunnmørsposten avviser påstanden om at avisen prøver å styre debatten ved å publisere artikler som fremmer Møreaksen. Avisen viser også til et stort antall redaksjonelle artikler om Romsdalsaksen siden høsten 2019.

Sunnmørsposten avviser også at innlegget fra klager ble sensurert, og skriver:

«Det er korrekt at Sunnmørsposten tok kontakt med klager om formuleringer i innlegget, ikke for å sensurere men for å få korrekte fakta. Konkret gjaldt dette påstanden i det opprinnelige innlegget om at klager var feilsitert. I samtalen ble det vist til at han hadde lest og godkjent samtlige sitater, og også hadde fått mulighet til å omformulere sitat.

Dette var klager enig i. Påstanden om feilsitat og følgende setninger som hadde dette som premiss ble da tatt ut.»

Redaksjonen viser til at tittelen på påklaget artikkel først ble endret, men deretter endret tilbake til den opprinnelige «- Romsdalsaksen kan gjøres undersjøisk», i samråd med klager.

Sunnmørsposten avviser bestemt at avisen har skrevet påklaget artikkel på oppdrag av «den politiske elite», eller har slike bindinger.

Om VVP 3.3 og klargjøring av premissene for intervjuet, skriver avisen:

«Det er riktig at journalisten hadde behov for en mer omfattende samtale for å oppdatere seg bredere enn det som kanskje er normalt i en intervjusituasjon for en konkret nyhetssak. Det betyr ikke at det ikke ble klargjort at formålet var å skrive en sak.

Vi vil likevel ikke avvise klagerens påstand om at det var slik han subjektivt oppfattet situasjonen.

Om så var tilfelle mener Sunnmørsposten at dette måtte bli klart for klager i løpet av intervjuet, senest da journalisten tilbød sitatsjekk. Klager anfører i klagen at han da ble overrasket, men lot være å gi uttrykk for dette til journalisten.

Først da han ble klar over vinklingen av saken og andre kilders reaksjoner på de uttalelsene han hadde gitt, reagerte han. Heller ikke da med å si at han hadde gitt opplysninger og sitat uten å vite at han var intervjuet, men ved å si at saken inneholdt både fakta og sitatfeil.

Journalisten tar innvendingene til etterretning, og justerer teksten. Klager får også anledning til å redigere i egne sitater.

Sunnmørsposten mener at selv om klager innledningsvis skulle ha misforstått situasjonen, må den etterfølgende dialogen anses som fullt ut klargjørende. Dialogen om sitatsjekken, slik klager har gjengitt den, understøtter at det var en felles forståelse av at klager er intervjuet. Denne dialogen viser også tydelig at formålet med sitatsjekken var klart.

Sunnmørsposten er derfor uenig at det foreligger brudd på VVP 3.3.»

Redaksjonen avviser også brudd på VVP 3.7 om korrekt gjengivelse av kilder, og viser til at klager godkjente sitatene. Avisen anfører at den heller ikke har fått innspill fra klager om at den indirekte gjengivelse av klagers uttalelser inneholder faktiske feil.

Avisen skriver:

«Sunnmørsposten er klar over at kampen mot det vedtatte traséalternativet for ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden langs E39 vekker sterke følelser i deler av befolkningen. Vi har derfor forståelse for at reaksjonene saken skapte oppleves som både uheldige, uønska og ubehagelige for klager.

Slik vi ser det, bunner imidlertid klagen i hvordan saka er vinkla. Klager bestrider ikke at han er korrekt sitert eller at fakta i saken er korrekte. Han reagerer hvordan saka er vinkla og på at det er hentet inn kritiske kommentarer fra andre kilder i saka.

Først da han forstod hvordan saka ble vinkla, og hvordan de andre kildene reagerte, ba han om at saka ble stoppa.

Sunnmørsposten kan ikke legge hensynet til konsekvensene av publiseringen til grunn for å etterkomme et slikt ønske i en slik sak og fra en profesjonell aktør. Konsekvensen av å gi kilder en slik makt over hvordan vi vinkler saker, ville gå på bekostning av redaksjonell uavhengighet, troverdighet og den kritiske journalistikken.»

Klager skriver:

«Min påstand er at SMP har ikke hatt noen omtale om Romsdalsaksen for å opplyse sine lesere om hva Romsdalsaksen er og hva Romsdalsaksen AS står for.
(…)

SMP har hatt artikler når vi har lagt frem samfunnsnytteanalyse, spørreundersøkelser og kalkyler, men da som oftest med en kommentar fra Møreaksen AS, Statens Vegvesen eller andre.
Andre veien så blir ikke Romsdalsaksen AS blitt bedt om kommentarer når Møreaksen AS, Statens Vegvesen eller andre har kommet med «nyheter» om Møreaksen løsningen.

Stadig flere har påpekt at SMP (og RB) opptrer som mikrofonstativ for Møreaksen AS, Statens Vegvesen og den politiske elite, og er veldig forsiktige med kritiske spørsmål.

F.eks, er der ikke mye kritiske spørsmål fra SMP/RB om Møreaksen løsningen selv om den så til de grader er tvert i mot de nasjonale føringene om å unngå tunneler om man kan – spesielt undersjøiske tunneler, og nasjonale stamveier gjennom tettbebyggelser. Dette pga trafikksikkerhet, miljø, kostnader og vedlikeholdskostnader.

Når det gjelder antall treff i avisens arkiv, så sier ikke antall treff for Romsdalsaksen noen ting uten at man også har med informasjon om antall treff for motparten. Jeg har fått opplyst at mens det er ca 1.000 treff for Romsdalsaksen, er det nærmere 4.000 for Møreaksen i SMP sine arkiver.»

Når det gjelder siatene og tittelen på påklaget artikkel, skriver klager:

«Enig om at ordet ‘feilsitert’ var ikke riktig ord å bruke i mitt leserinnlegg. ‘Feil fremstilt’ hadde nok vært bedre.

Når det gjelder endring av overskriften, så var jeg i den tro at jeg ikke kunne påvirke den – og ble overrasket da jeg oppdaget at SMP hadde endret overskriften. Også at Relling Berg spurte om jeg ville endre den til noe annet…
Under fakta og sitatsjekk var ikke overskriften med – og er helt utenfor undertegnedes kontroll.
I aktuelle artikkel var overskriften den som i aller høyeste grad bidrog til feilfremstilling.»

Sunnmørsposten fastholder at avisen har sitert klager korrekt, og skriver:

«Dette var sitater som Løvik selv hadde formulert skriftlig til oss, og som han angret og ville trekke tilbake da han fikk reaksjoner. Når vi likevel valgte å bruke hans uttalelser, var det fordi vi mente det var av offentlig interesse at lederen i Romsdalsaksen, som har profilert seg på oversjøisk trase, åpnet for undersjøisk trase. Han mente Statens vegvesen (SSV) ikke hadde gjort jobben sin, ved å la være å utrede dette alternativet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Sunnmørsposten med tittelen: «- Romsdalsaksen kan gjøres undersjøisk». I artikkelen stod det at daglig leder i Romsdalsaksen åpner for at undersjøisk tunnel er et alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden, selv om det primære ønsket er en bro.

Klager er den omtalte daglige lederen i Romsdalsaksen. Han anfører brudd på punkt 3.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å gjengi meningsinnholdet i uttalelser korrekt. Han mener påklaget artikkel er oppkonstruert, og at det er feil fremstilt at Romsdalsaksen åpner for en undersjøisk løsning. Videre mener klager at han ble forledet til å tro at telefonsamtalen med journalisten gjaldt en oppdatering, ikke et intervju. Han mener derfor at Sunnmørsposten også har brutt VVP 3.3, om å klargjøre premissene i kontakten med kilder.

Sunnmørsposten avviser brudd på god presseskikk. Etter Sunnmørspostens mening burde det vært klart for klager at han ble intervjuet, selv om journalisten også hadde behov for å oppdatere seg. Avisen viser dessuten til at klager godkjente sitatene i artikkelen, inkludert tittelen. Avisen anfører at klager heller ikke har påpekt faktiske feil i den indirekte gjengivelsen av klagers uttalelser. For øvrig påpeker Sunnmørsposten at kilder ikke kan styre hvordan redaksjonen vinkler en sak.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan forstå at klager kunne ønsket seg en annen vinkling, men minner om at mediene må kunne vinkle på det redaksjonen mener er mest interessant for publikum. Redaksjonen skal også ha et visst rom for å spisse og forenkle. Slik utvalget ser det, har Sunnmørsposten gjengitt meningsinnholdet i klagers uttalelser, jf. VVP 3.7, da avisen meldte at «– Romsdalsaksen kan gjøres undersjøisk». I artikkelen begrunnet klager hvorfor, og han ble sitert på at det primære ønsket likevel er en oversjøisk vei. Utvalget merker seg også at klager godkjente sitatene før publisering.

VVP 3.3 pålegger mediene å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Det er redaksjonens ansvar å sørge for at kilder som blir intervjuet, skal vite at de snakker med en journalist, og at de blir intervjuet. Utvalget har også slått fast at mediene skal ta særlig hensyn til kilder som ikke er vant til å uttale seg.

I dette tilfellet er det utvilsomt at klager forstod hvem han snakket med. Det står imidlertid ord mot ord mellom klager og Sunnmørsposten om klager burde skjønt at han ble intervjuet. Ut fra det som er forelagt PFU, er det ikke godtgjort at det var avtalt at det kun dreide seg om en bakgrunnssamtale, selv om journalisten fortalte at han hadde behov for å oppdatere seg. Utvalget kan derfor ikke se at det foreligger noe avtalebrudd. PFU legger videre vekt på at klager antas å måtte være vant til kontakt med pressen; han er leder for en interessegruppe som jobber for å fremme sitt syn på hva som er den beste løsningen for kryssing av Romsdalsfjorden.

Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Ylva Lindberg, Nina Fjeldheim, Melissa Lesamana