Bjørn N. Brodal ved advokat mot Kapital

PFU-sak 160/20


SAMMENDRAG:

Kapital publiserte i utgave nr. 04/2020 (5. mars 2020) en artikkel med titlene: «Finansakrobat anmeldes av fortvilte småsparere: Pensjonister angrer bittert på den dagen de åpnet døren for denne mannen». Den omtalte mannen var avbildet og i bildeteksten sto det:

«Inngir tillit: Daglig leder i Trygg Finans AS i Sandnes i Rogaland, Bjørn Benoni Brodal, har nytt stor tillit fra sine kunder. Mange av dem er pensjonister som i dag sitter ribbet tilbake. Foto: Tore Friestad»

I ingressen het det:

«Daglig leder Bjørn Benoni Brodal i Trygg Finans har siden 2009 solgt høyrisiko-spareprodukter til flere hundre småsparere. Nå ser sparepengene ut til å være blåst på oppblåste eiendomsprosjekter og tvilsomme selskaper, og flere føler seg lurt.»

Av artikkelen gikk det frem at Brodal skal ha begynt med å investere «småsparernes penger gjennom underagentavtaler med skandaleombruste selskaper som Victory Life og Jool Capital Partners AS», men at i «senere år har han hentet inn penger til svært omstridte prosjekter, og til eiendomsselskaper han selv har tilrettelagt». Kapital skrev:

«Han har fått millioner av kroner inn, men så langt Kapital kan se, har svært lite gått tilbake til investorene.»

En navngitt mann som ifølge Kapital var «blitt lokket til å la Brodal få ta hånd om sparepengene sine», uttalte:

«– Jeg har kjent Brodal i årevis og har hatt stor tillit til ham. Etter hvert ble tilbudene han skisserte altfor komplekse og vanskelig for meg å følge med på. Siden jeg stolte på ham, ga jeg ham carte blanche til å ta hånd om mine investeringer. I dag tror jeg alt er tapt, og jeg føler nå at dette er så uryddig gjort at jeg vil varsle folk om Trygg Finans og Brodal, og hans likesinnede, sier han.»

Kapital viste også til kontakt med «en rekke småsparere i Rogaland», som forteller «omtrent likelydende» historier. Det ble også gjengitt en uttalelse fra en investor som har anmeldt Brodal for «grovt bedrageri, økonomisk utroskap, villende og uriktig selskapsinformasjon samt brudd på verdipapirhandelloven». Under mellomtittelen «Anmeldt for boligprosjekt» kom det frem at advokat Trym Landa representerer denne investoren, og at «[u]tgangspunktet for anmeldelsen er selskapet Sørkysten AS, som er et av de nyeste prosjektene til Brodal».

Kapital siterte også fra et intervju Brodal gjorde med reklamemagasinet Næring i Sandnes i 2016, der han uttalte seg litt om forretningsmetodene til Trygg Finans.

Videre ble det opplyst at Brodal har «to hovedselskaper som han primært driver forretningen sin fra, før nevnte Trygg Finans samt investerings- og eiendomsselskapet Jorvik Capital AS». Kapital skrev:

«I Trygg Finans driver han investeringsrådgivning, mens han gjennom Jorvik Capital har startet opp to eiendomsprosjekter – Sørkysten AS og Rocca Invest AS.»

Om Sørkysten AS het det:

«Brodal etablerte selskapet på tampen av 2016 med 30.000 kroner i aksjekapital, og tegnet 30.000 aksjer pålydende en krone pr.stk. Landas klient var en av om lag 10 småsparer som ble overtalt av Brodal til å investere i selskapet. Brodal fikk hentet inn 7 millioner kroner gjennom såkalte brolån (kortsiktig investering med høy rente mot sikkerhet i f.eks. aksjer) fra investorene. Lånene ble gitt mot lovnader om renteavkastning på mellom 13 og 16 prosent. I 2017 kjøpte Sørkysten en tomt i Flekkefjord for 4 millioner kroner. Målet var å bygge og selge leiligheter.»

Det ble opplyst at Brodal foretok en emisjon i 2018, der investorene fikk innfridd sine lån mot aksjer, til overkurs:

«Da alt var opp- og avgjort, satt de ti investorene, som til sammen hadde investert litt over 7 millioner kroner, med 49 prosent av selskapet, mens Brodal selv eier 51 prosent etter bare å ha investert 30.000 kroner.»

Videre kom det frem at det skulle bli vanskelig å få bygget på tomten i Flekkefjord:

«Pr. i dag virker prosjektet å ligge brakk. Styret i Sørkysten, som utelukkende består av Brodal, har bl.a. kommet med forslag om at investorene selv kan inngå kjøpekontrakter med det formål å selge dem igjen når byggingen er kommet i gang.»

Under mellomtittelen «Sikter seg inn mot eldre» ble det opplyst at alle investorene i Sørkysten er mellom 53 og 82 år. Det ble sitert fra «den nylige anmeldelsen», der det ble hevdet at Brodal «gjennomgående har siktet seg inn på eldre mennesker med og uten kapital og uten erfaring fra næringslivet». Det ble også referert til en eldre enke Kapital hadde vært i kontakt med, samt vist til «pårørende til en annen investor som i fjor høst anmeldte Trygg Finans og Brodal».

Det kom videre frem at Brodal eier 100 prosent av Rocca Invest AS, og Kapital skrev:

«Selskapet har aldri tjent én krone. I regnskapet for 2018 blir det opplyst at aksjekapitalen er tapt, og videre drift vil finansieres av 2,1 millioner kroner hentet fra investorer gjennom brolån i 2018. (…)

Betegnende for begge prosjektene Brodal selv har startet er at flere av investorene ikke helt vet hvordan pengene deres endte opp i hans private selskap.»

«En forklaring på hvordan dette har skjedd kan ligge i konseptet Unit Link. I motsetning til en tradisjonell forsikring, hvor investeringen er knyttet til en gitt rente eller minsteavkastning, er Unit Link et spareprodukt hvor pengene dine plasseres i forskjellige finansielle instrumenter som aksjer eller obligasjoner. (…) Slike investeringer er gjerne komplekse, og småsparere henvender seg ofte til eksperter for å få hjelp.  Som nevnt innledningsvis har Brodal siden 2009 gjennom Trygg Finans investert mye av sine kunders penger gjennom skandaleombruste selskaper som Victory Life og Jool Capital Partners AS (Jool).»

Kapital skrev videre:

«Victory Life, som hadde adresse på De britiske jomfruøyer, hadde ikke konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. I 2016 ble selskapet avviklet, og eierne ble dømt til fengselsstraff for skatteunndragelser. Hva angår Jool (…), ga Finanstilsynet i april i fjor stoppordre til deres norske avdeling. Det ble konkludert med at selskapet grovt og systematisk hadde overtrådt en rekke krav i forsikringsformidlingsloven.

Brodal hadde først en underagentavtale for å selge Unit Link-produkter for Victory Life, og etter at det selskapet gikk konkurs, fikk han en ny avtale med Jool. (…)  Med Jool fikk Brodal også anledning til å selge Unit Link-produkter fra det Liechtenstein-registrerte forsikringsselskapet Quantum Leben, som Jool hadde enerett på i Skandinavia.

Vedkommende som leverte den første anmeldelsen i fjor, har reagert på at det ser ut til at penger som foreldrene i utgangspunktet investerte i Unit Link-produkt fra Victory Life og senere Quantum Leben, også har blitt overført til Brodals private prosjekter – Sørkysten og Rocca Invest – samt nye prosjekter.»

I denne sammenheng ble også det kypriotisk-baserte Subone Services Limited (Subone) omtalt, som «en gammel gjenganger for Trygg Finans»:

«Dette var ett av selskapene i Victory Life-pakken, og Kapital er kjent med at Trygg Finans også har overtalt kunder til å investere direkte i selskapet.»

Det kom også frem at Økokrim skal være varslet om Trygg Finans og Subone.

Under mellomtittelen «Ingen godkjenninger» uttalte fungerende seksjonssjef for verdipapirforetak i Finanstilsynet:

«– Trygg Finans og Bjørn Benoni Brodal har ingen godkjenninger eller konsesjoner fra Finanstilsynet, hverken til forsikringsagentvirksomhet eller verdipapirhandel.»

Kapital skrev videre:

«Faktisk så har Finanstilsynet flere ganger i årenes løp tatt kontakt med Trygg Finans fordi det har sett ut på selskapets hjemmesider som om Brodal driver forsikringsagentvirksomhet uten at dette har vært registrert i konsesjonsregisteret. I 2013 måtte Brodal blant annet svare for at det på hjemmesiden til Trygg Finans så ut som foretaket tilbød forsikringsløsninger for blant andre før nevnte Victory Life.»

Det ble videre opplyst at Brodal sommeren 2019 hadde søkt om å bli registrert som forsikringsagent, men fikk avslag. Kapital siterte også hva Finanstilsynet har ment om Brodals rolle i Trygg Finans:

«Det er Finanstilsynets vurdering at Brodal har opptrådt som forsikringsagent i Trygg Finans AS uten at han har oppfylt kravene til egnethet (…)»

Kapital refererte også advokat Landas syn på det Kapital omtalte som «Brodals dobbeltrolle som både investeringsrådgiver og eier av flere av prosjektene han anbefaler»:  

«[A]dvokat Landa [mener] at dette er et klart brudd på verdipapirhandelloven. Spesielt all den tid han har gjort dette uten konsesjon. – Et av hovedelementene for oss er at Brodal sitter på begge sider av bordet, påpeker han.» 

Videre ble det opplyst at den første anmeldelsen mot Trygg Finans umiddelbart ble henlagt, fordi distriktet ikke hadde kapasitet, ifølge anmelder.

Under mellomtittelen «Innrømmer ‘lapskaus’» ble klagers kommentar til saken gjengitt. [Noen setninger i starten er ulike i papir- og nettversjon, sekr. anm.]

Det fremgikk at Brodal «mener at han ikke har gjort noe galt». (I nettversjonen ble det opplyst at Brodal var på ferie i Marokko da Kapital skrev saken, men at «det lyktes Kapital å få noen ord med ham til slutt».) Kapital skrev:

«Han opplyser først og fremst at han føler seg like lurt av Jool Capital og Victory Life som kundene hans gjør.
– Dette et selskap som har forledet meg og mine kunder. Jeg avsluttet samarbeidet med dem i årsskiftet 2018/19. Jool har gjort dårlige vurderinger av selskap. Hva angår Subone vil jeg ikke anbefale mine kunder å investere mer der uten skikkelig sikkerhet.
– Hva er egentlig Subone?
– Det er et investeringsselskap.
Brodal påpeker derimot at alle kundene hans har signert på dokumenter hvor risikoen har kommet tydelig frem.
– Er alt som ble investert gjennom Jool og Victory Life tapt?
– Det er vanskelig å si. Det er veldig kjedelig når investeringer blir låst så lenge som i disse tilfellene. Jeg har selv investert, så det skjønner jeg godt.
Hva angår Sørkysten og Rocca Invest, påpeker Brodal at dette er prosjekter han som privatperson har tilbudt bekjente. Det har ingenting med Trygg Finans å gjøre, ifølge ham. – Jeg ser at dette kan virke som en lapskaus. Noen har kanskje oppfattet min rolle annerledes, og jeg kunne også tydeliggjort dette i dokumentene, men det er menneskelig å gjøre feil.
» 

 

KLAGEN:

Klager er omtalte Bjørn B. Brodal ved advokat. Slik klager ser det, har Kapital omtalt ham på en «særdeles uriktig, ensidig, ubalansert og spekulativ måte». Det innvendes at det er publisert mange påstander som klager burde fått imøtegått samtidig. Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger
  • 3.7, om gjengivelse av intervjuobjektets uttalelser
  • 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
  • 4.2, om å skille mellom kommentar og fakta
  • 4.7, om identifisering
  • 4.10 og 4.12, om bildebruk
  • 4.14, om samtidig imøtegåelse
  • 4.15, om tilsvarsrett

Det opplyses at klager ble kontaktet av Kapital i forkant av publiseringen, men at det skjedde da klager var på vinterferie i Marokko. Han mottok SMS fra Kapitals journalist med beskjed om at en epost med flere beskyldninger og spørsmål var sendt ham, og at det var satt tilsvarsfrist et par dager senere.

Klager skriver: «Brodal responderer at han er reisende på vinterferie og ute av stand til kortsiktig å gi et dekkende tilsvar. Han angir videre at han vil kunne gi et fullverdig tilsvar etter helgen da han er tilbake på jobb med tilgang til datamaskin og eventuell dokumentasjon dersom det er slike alvorlige påstander som må besvares. Journalisten avviste at saken kunne utsettes grunnet ferie. Brodal skrev da følgende tekstmelding til journalisten, som han for øvrig ba om å bli sitert på: ‘Dette blir en syre-test på om Kapital ønsker å opptre etisk og ryddig med hensyn til begge parter i en sak, eller om man lar egen interesse og agenda gå foran dette’. Se bilag 1.»

Ifølge klager besto Kapital ikke «syretesten» idet ovennevnte VVP-punkter ikke ble fulgt.

I klagen vises det til flere påstander klager mener er uriktige:

For det første pekes det på bildeteksten til hovedbildet, påstanden om at «pensjonister i dag sitter ribbet tilbake». Klager anfører at ikke finnes noen dokumentasjon for påstanden: den «[har ikke] rot i virkeligheten fordi det gjelder investeringer som ikke er avsluttet og ikke har dokumenterte verditap».

Videre peker klager på det han mener er feil i stikktittelen: «Finansakrobat anmeldes av fortvilte småsparere». Klager skriver: «Den påståtte anmeldelsen skal ifølge artikkelen være utført av angitt advokat T. Landa på vegne av sin klient. Klienten i dette tilfellet er faktisk et investeringsselskap ved navn; Gangaren Holding AS. Dette investeringsselskapet står i 2018 bokført med en egenkapital på kroner 28,2 millioner. Begrepet ‘småsparer’ blir i denne sammenheng betydelig misvisende i forhold til faktum. Dette understreker samtidig den lite sannferdige og forutinntatte vinklingen hele artikkelen bærer preg av. Det anføres dermed at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Her har ikke Kapital vært kritiske til valg av kilder og heller ikke kontrollert at opplysningene er korrekte.»

Når det gjelder omtale av anmeldelser, viser klager til at man skal være varsom med identifisering i forbindelse med omtale av klanderverdige forhold, jf. VVP 4.7. Det anføres at Kapital skulle utvist ekstra varsomhet i og med at det handlet om «påstått anmeldelse», og «eventuelt svært tidlig stadium i en sak». For øvrig understreker klager at det ikke er hold i noen påstand om klanderverdige eller straffbare forhold.

Klager skriver: «Det faktiske forhold er at advokaten i artikkelen, T. Landa, har en pågående sak på vegne av Gangaren Holding AS, hvor Trygg Finans AS er motpart. De påstandene som er fremsatt og referert ensidig i artikkelen, er tilbakevist med relevant dokumentasjon av Trygg Finans AS sin advokat, Brynjar Meling.»

Klager reagerer også på følgende påstand (s.25 i publiseringen): «Landas klient var en av om lag 10 småsparere som ble overtalt av Brodal til å investere i selskapet.» Klager påpeker at Landas klient altså utgjør «43 % av innskutt kapital i Sørkysten AS» og er «et investeringsselskap med en betydelig bokført egenkapital i 2018». Det understrekes igjen at karakteristikken «småsparer» blir «grovt feilaktig og misvisende i forhold til faktum i saken». Dessuten mener klager at ordet «overtalt» antyder at han har lurt dem.

Klager peker også på hovedtittelen, og mener den leses som «en faktapåstand om at Brodal har drevet oppsøkende virksomhet mot pensjonister for å få dem til å investere». Klager anfører: «Påstanden styrkes ved at det hevdes at Brodal har avholdt møter hjemme hos folk og drikker kaffe med dem (…) Sakens faktum er at Brodals møter med tidligere og nåværende privatkunder utelukkende gjennomføres i firmaets kontorlokaler. Unntaket her er at det gjøres enkelte bedriftsbesøk. Firmaet har aldri drevet med privat oppsøkende virksomhet med personlig fremmøte hjemme hos kunder slik det her hevdes. (…) Som en kuriositet, kan det neves at Brodal faktisk heller ikke drikker kaffe.»

Videre mener klager at Kapital «generelt» har fremstilt klager «på en slik måte at leseren får inntrykk av at firmaet primært har søkt å tilegne seg eldre og helst pensjonister som kunder». Klager viser til mellomtittelen «Sikter seg inn mot eldre», og sitatet som er gjengitt i dette avsnittet (påstand hentet fra omtalte anmeldelse): «Ved å kartlegge og skaffe oversikt over investorene Brodal har fått med på prosjektene sine, ser man at han gjennomgående har siktet seg inn på eldre mennesker med og uten kapital og uten erfaring fra næringslivet.»

Klager innvender: «Det faktiske forhold er at firmaet i sin tidligere virksomhet med agenttilknytning under et konsesjonsberettiget selskapsfagområde, inngikk avtaler kun med en håndfull personer som da hadde nådd pensjonsalder. Firmaets gjennomsnittsalder i kundegruppen for den angitte perioden (2017/19) var faktisk nærmere 35 år enn pensjonsalder (67 år). Dette blir dermed nok en påstand uten rot i virkeligheten, og med den hensikt i å skape et dårlig og forvrengt bilde av Brodal og hans virksomhet. At firmaet i tillegg påstås å ha gjort forretning med eldre mennesker uten kapital er ytterligere en grov løgnaktig påstand uten noe hold i.»

Klager reagerer også på at Kapital påstår at Trygg Finans AS driver med investerings-rådgivning, og skaper «inntrykk av at firmaet opptrer som om de i dag hevder å ha konsesjon som forsikringsagent og konsesjon som dekker aksjehandel». Det avvises at Trygg Finans skulle drive med eller påstå å drive investeringsrådgivning, eller hevde å ha angitte konsesjoner, «ei heller har de opptrådt som om de hadde dette».

Klager skriver: «Virksomheten har fra oktober 2017 vært basert på å formidle salg av OTP- pensjonsavtaler på vegne av et norsk innskuddspensjonsforetak som de fortsatt har en velfungerende agentavtale med, og selvsagt innenfor de krav Finanstilsynets har satt.»

Videre avviser klager at det ble gitt «lovnader om renteavkastninger på 13 og 16 prosent» i forbindelse med Sørkysten AS. Ifølge klager er påstanden uten dokumentasjon og «tatt ut av løse luften». Det påpekes dessuten at tomten Sørkysten kjøpte i Flekkefjord ikke var på 4 millioner, men hadde en «kjøpesum på i overkant av kr. 5 millioner». Slik klager ser det, burde Kapital sjekket dette opp mot offentlige registre.

Klager innvender også at Kapital skaper et vrengebilde av fakta og gir inntrykk av at «Brodal beriker seg på andres bekostning», gjennom følgende påstand: «Da alt var opp- og avgjort, satt de ti investorene, som til sammen hadde investert litt over 7 millioner kroner, med 49% av selskapet, mens Brodal selv eier 51 % etter bare å ha investert 30.000 kroner.» (s. 25).

Klager viser til aksjonæravtalen (se vedlegg 2) og mener den viser at «Jorvik Capital AS med sin 51% eierandel i Sørkysten AS faktisk ikke har rett på tildeling fra selskapet av noe slag uten at eiendomsprosjektet ved endelig realisasjon kan skape et reelt overskudd på minimum 10 %».

Klager tilføyer også: «Jorvik Capital sin andel i selskapet er til orientering basert på hittil ca. ett helt årsverk (ca. 1900-2000 arbeidstimer) nedlagt uten fakturerte honorarer over vel tre år (…) realiteten er at de tar betydelig risiko i prosjektet uten den nedsiderisiko-dekning som øvrige aksjonærer har.»

Etter klagers mening har Kapital også her «bare lagt til grunn uriktige påstander uten noen form for kildekritikk eller forsøk på å kontrollere opplysninger».

Når det gjelder påstander om at enkeltinvestorer skal ha tapt betydelige verdier, innvender klager at det heller ikke foreligger noen dokumentasjon på dette: «At det i enkelte tilfeller er investert i unoterte papirer som av forklarlige årsaker p.t. ikke er likvide er noe helt annet enn å påstå at verdiene er tapt. Det som er verdt å merke seg er likevel det spesifikke dokumentet vedrørende risiko, som disse angitte investorer med full viten og vilje egenhendig har signert. Se bilag 3. (…) Det bekrefter entydig de faktiske forhold, og fjerner enhver tvil om hva risiko både den navngitte og øvrige anonyme personkilder ved egen signatur bevisst har påtatt seg. Det vedlagte dokument er til orientering kun ett av et mangfoldig antall sider som ble gjennomgått, utfylt og signert av investorer i henhold til de krav Finanstilsynet den gang påkrevde ved etablering av unit-link Kapitalforsikring, hvor bl.a. de angitte investeringer inngikk i den enkeltes depot. I enda sterkere grad understreker dette den redaksjonelt ytterst svake og manglende faktabaserte journalistikken som ligger bak Kapitals ensidige og ubalanserte artikkel hvor det tydelig forsøkes å skape et ‘syndebukk-bilde’ av Brodal og angitte selskaper».

Klager avviser også at han skal ha overtalt en enke til å ta opp et lån for å investere i selskapet Sørkysten AS: «Dette lar seg enkelt bevise og vedlagt finner dere derfor et signert skriv hvor vedkommende enke tilkjennegir uriktig gjengivelse av intervjuet, og krever at det som omhandler hennes påståtte uttalelser blir dementert. Se bilag 4.»

Videre mener klager at Kapital også gir en uriktig fremstilling i omtalen knyttet til Subone-produktet: «De tidligere kunder av Trygg Finans som skal ha investert i det angitte produkt (omtalt som Subone), hadde på forhånd etablert en unit-link Kapitalforsikring. De som etter etablering av slik forsikringsavtale valgte å investere i det angitte selskapet, erkjente det ansvar og den risiko dette innebar (…) Brodal er for øvrig, slik det hevdes, ikke kjent med at noen av disse skal ha blitt påført tap på investeringen.»

Klager siterer fra publiseringen: «Styret i Sørkysten, som utelukkende består av Brodal, har bl.a. kommet med forslag om at investorene selv kan inngå kjøpekontrakter med det formål å selge dem igjen når byggingen er kommet i gang.» (S. 25)

Klager anfører: «Dette er nok en løgnaktig og udokumenterbar påstand som kun har til formål å sverte Brodal som person, og er uten rot i virkeligheten.»

I tillegg til at klager mener mange påstander er uriktige og udokumenterte, og derfor innebærer brudd på VVP 3.2, mener klager også at han skulle fått samtidig imøtegåelse og/eller tilsvar på de fleste av disse, jf. VVP 4.14 og 4.15. Blant annet mener klager seg beskyldt for å villede kundene.

Videre mener klager seg feilsitert når det hevdes at han skal ha innrømmet «lapskaus».

Klager skriver: «Her er begrepet ‘lapskaus’ blitt tatt ut av sammenheng og plassert ufordelaktig i forhold til de uttalelsene Brodal ga i en kort telefonsamtale på vinterferien sin i Marokko. Uttalelsene stemmer overhodet ikke med det som egentlig ble sagt fra hans side. Begrepet ‘lapskaus’ er mer journalistens vridning av faktiske forhold knyttet til artikkelen hvor det gjennomgående fremkommer uriktige påstander, som Kapital av naturlige årsaker ikke kan dokumentere.» Det anføres brudd på VVP 3.7.

For øvrig anfører klager at oppslagsbildet av ham er et bilde tatt i annen sammenheng (til glad-sak i et annet blad). Det henvises til VVP 4.10, om varsomhet ved bruk av bilder i annen sammenheng. Slik klager ser det, skulle det ikke vært brukt av Kapital i en slik «svært negativt ladet og uriktig omtale». Dessuten innvender klager at det ikke var gitt samtykke til bildebruken, verken av avbildet eller fotograf: «Både redaktør og fotograf bekrefter at bladet Kapital ikke har innhentet tillatelse til å bruke bildet i sitt magasin. Dette er et inngrep i den avbildetes integritet, og et inngrep i fotografens formuesgode. Det anføres derfor at Kapital ved bruk av bildet ikke tilfredsstiller de aktsomhetskrav som kan forventes av et redaksjonelt blad. Det foreligger dermed også brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.12.»

I en oppsummering til slutt i klagen forklarer klager dessuten hvorfor han mener publiseringen også bryter med VVP 4.1 og 4.2, om hhv. saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og skillet mellom fakta og kommentar: «Da hele artikkelen framstår som en kjede av uriktige og spekulative påstander, hvor det utvises fullstendig mangel på å følge de etiske retningslinjer som man burde kunne forvente i journalistikken, anses ikke dette [4.1] for oppfylt. Generelt bærer hele saken preg av en intensjon om å sverte både Brodal og hans firma. Videre er det veldig uklart i artikkelen hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.» 

 

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

 

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser klagers påstander og at det skulle foreligge brudd på god presseskikk i denne saken.

Kapital erkjenner at det er upresist å omtale klager som investeringsrådgiver, men påpeker: «Brodal har, som han selv medgir, ingen tillatelser til å yte investeringstjenester, og han har følgelig ikke formelt lov til dette. Det presise å si er at Brodal utgir seg for å være investeringsrådgiver

Kapital opplyser videre: «I 2009 etablerte Brodal selskapet Tryggvei Invest AS. Selskapet har aldri hatt mer enn én ansatt – Brodal selv. Det oppgitte formålet Brodal har gitt Brønnøysundregistrene er investeringsrådgivning, salg av forsikring og investeringsprodukter og forvaltning av kapital og eiendom. I 2010 skiftet selskapet navn til Trygg Finans AS, men beholdt det registrerte formålet. Noen måneder etter artikkelen i Kapital, i mai i år, skiftet selskapet navn til Trygg Pensjon AS og skiftet formål til formidling og salg av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for bedriftsmarkedet og øvrige pensjonsprodukter som sorterer under regulert avtale med pensjonsforetak, samt pensjonsrådgivning.»

Kapital skriver også at klager i 2019 søkte om å bli registrert som forsikringsagent, men at Finanstilsynet avslo «grunnet manglende kompetanse». Det vises til vedlegg 1: «I avslaget går det frem at han har fungert som finansiell rådgiver og forsikringsagent (vedlegg 1). Overfor Kapital har Finanstilsynet påpekt at Brodal ikke har hatt konsesjon til dette. Kapital vil understreke overfor utvalget at Brodals nye selskap faktisk heter Trygg Pensjon.»

Kapital mener en investeringsrådgiver er «en person med kompetanse til å tilby en helhetlig plan for forvaltningen av sine kunders formue», og: «Det har aldri vært noen tvil om at de [klagers kunder som Kapital har vært i kontakt med] oppfatter ham som en investeringsrådgiver. Dette er også slik han markedsfører seg selv.» Kapital viser blant annet til hva klager sa i intervju med magasinet Næring i Sandnes 26. september og kommenterer: «Her reklamerer han ublutt for diverse spareprodukter, som for profesjonelle fremstår som svært tvilsomme.»

Kapital oppsummerer: «Kapital har lagt til grunn om Trygg Finans og Brodal, at selskapet gjør som det har oppgitt å gjøre til Brønnøysund – nemlig å drive med investeringsrådgivning. (…) Å omtale aktører som velger å utføre slike tjenester til tross for at de ikke har de nødvendige tillatelser eller formalkompetanse, og hvilke konsekvenser dette får, er en viktig del av pressens samfunnsoppdrag.»

Hva angår bildebruken (VVP 4.10 og 4.12), avviser Kapital at den ikke var avklart: «Kapital var i kontakt med salgsleder Katrine F. Killingland i Lokomotiv Media som utgir Næring i Sandnes. Hun ble informert om at vi ønsket å bruke bildet i en kritisk sak mot Bjørn Brodal, og solgte oss så rettighetene til å bruke bildet for 1.000 kroner.» Det henvises til vedlegg 7, 8 og 9. Kapital tilføyer: «Kapital legger til grunn at Lokomotiv Media eide rettighetene, eller avklarte salget med den aktuelle fotografen, da de solgte bildet.»

For øvrig mener Kapital at «bildet er beskrivende for hvordan han [klager] selv ønsker å fremstå overfor kunder». Kapital påpeker også at klager er en aktør som må akseptere at han omtales og blir utsatt for et kritisk søkelys.

Når det gjelder omtalen av anmeldelser, presiserer Kapital at det ikke bare handler om én, men flere, og at det kan virke som klager ikke er klar over dette, idet han betegner det som en «påstått anmeldelse». Kapital opplyser at anmeldelsene er «blitt henlagt utelukkende grunnet politiets mangel på ressurser», og legger til: «Det må her understrekes at Kapitals sak ikke baserer seg på informasjonen som kom frem i disse anmeldelsene.»

Slik Kapital ser det, var det berettiget å omtale klager med navn og bilde, jf. VVP 4.7. Kapital mener også det «hviler et ekstra ansvar på pressen til å belyse forhold hvor det med rette kan være mistanke om klanderverdige forhold». Kapital skriver: «Det er grunnleggende samfunnstjenlig at publikum blir informert om mekanismene bak og fallgruvene ved investeringsrådgivning, spesielt i situasjoner hvor det er useriøse aktører i bildet.»

Kapital avviser også at det skal brudd på VVP 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Kapital anfører for det første at advokat Landas klient ikke er Gangaren Holding AS, men en enke, og at Gangaren Holding AS forvalter pengene etter enkes mann: «Den aktuelle klienten har ingen bakgrunn fra næringsvirksomhet eller erfaring med investeringer i finansielle instrumenter. I egenskap av å utgi seg for å være en profesjonell aktør mener denne enken at Brodal har forledet henne til å investere i sin[e] egne eiendomsprosjekter. Dette har vedkommende fortalt til Kapital personlig, og dette er gjengitt i den aktuelle anmeldelsen (vedlegg 12). Enken er for øvrig ikke referert til som “småsparer” i teksten, men investor. Det er derimot flere andre vist til i teksten som med rette kan betegnes som småsparere – deriblant pensjonist Sverre Ekeli i Stavanger.»

Kapital mener også å ha et bredt kildegrunnlag for omtalen: «I tillegg til flere kilder som forteller om sine opplevelser med Brodal anonymt benytter også Kapital åpne kilder. Vi har intervjuet en rekke mennesker som uavhengig av hverandre har blitt kunder av Brodal. Troverdigheten i kildenes historier er igjen kontrollert opp mot en rekke dokumenter. Det være seg informasjon fra Brodal selv til sine kunder om de forskjellige prosjektene via epost og styrereferater, offentlig dokumenter m.m., som Kapital har fått innsyn eller tilgang til. Vedleggene til dette svaret bør gi utvalget en viss indikasjon på bredden i det skriftlige materiale Kapital har jobbet ut fra.»

Slik Kapital ser det, blir det videre ord mot ord når det gjelder påstanden om at klager har drevet oppsøkende virksomhet. Det vises til hva kilder har sagt til Kapital: «En av de som leverte anmeldelse mot ham fortalte at han var “husvarm” i boligen til foreldrene som hadde investert. En annen fortalte om at Brodal var mer enn en investeringsrådgiver, men en nær venn som han pleide omgang med. Det opplevde sviket var dermed verre. Sitatet gjengitt av nok en annen kilde i artikkelen er presist gjengitt. Kapital opplevde disse kildene som troverdige.»

Når det gjelder kvinnen som nå skal mene seg feilsitert, anfører Kapital at hun ga inntrykk av «å være i en fortvilet situasjon», og at hun aldri har gitt noen tilbakemelding til Kapital «om at meningsinnholdet i det hun formidlet ikke var korrekte gjengitt». Kapital etterspør mer dokumentasjon i denne sammenheng, og tilføyer: «Kapital vil også påpeke at vi er kjent med at Brodal har vært i kontakt med en rekke av Kapitals kilder i etterkant at artikkelen. Flere har opplevd ham som ubehagelig.» Det siteres fra en slik korrespondanse (se tilsvar s, 5, sekr. anm.)

Videre avviser Kapital å ha fordreid virkeligheten i sin omtale. Etter Kapitals mening ser det heller ut til å være klager som «selv bevisst fremmer usannheter overfor utvalget».

Kapital avviser at påstander om avkastning på 13 og 16 prosent skulle være tatt ut av løse luften, og viser til vedlegg 14, låneavtale mellom klager og Gangaren Holding AS. Kapital skriver: «På side 3, under rente, står det spesifisert at brolånet løper med 13 prosents rente fra innbetalingsdagen til tilbakebetalingsdagen på det utestående kapitalbeløpet. Dokumentet er signert av Brodal. I punkt [sic] står det at ved betalingsutsettelse inntreffer en (…) rentesats på 16 prosent. Kapital har også fått disse rentesatsene opplyst andre steder.»

Videre innvender Kapital at klager peker på to forhold som ikke har noe med hverandre å gjøre når han i sin argumentasjon viser til en aksjonæravtale, for å motbevise påstand om at han via selskapet Jorvik Capital har tiltrådt 51 % av aksjene uten annet bidrag enn kr. 30.000. Kapital skriver: «Brodal eier den dag i dag 51 prosent av selskapet gjennom sitt eget investeringsselskap Jorvik Capital (kilde, aksjonærregisteret). Dette er aksjer han selv har tegnet for én krone per stykk, og solgt videre til investorene til en overkurs på 243,56 kroner pr. aksje. Det er et ubestridt faktum.»

Kapital avviser også å ha skrevet at investorene har tapt penger, og påpeker at det derimot er anført at «investorene frykter de har gått tapt». Videre skriver Kapital: «Brodal vet utmerket godt at mange av investeringene han solgte var unit link-produkter tilrettelagt av Victory Life og Jool Capital Partners AS. Han skal selv vitne mot Jool Capital Partners AS i tingretten i løpet av høsten. Hva angår Victory Life er selskapet avviklet og bakmennene er i fengsel. Det er ikke å gå for langt å si investeringer gjennom disse systemene trolig er gått tapt, noe Brodal trolig var klar over allerede i 2014 (se vedlegg 1). Det som derimot gjør tilfellet med Brodal ekstra spesielt er at han fortsatte sin virksomhet, også med å selge inn til sine egne prosjekter, til mange av de samme kundene.»

Videre viser Kapital til og siterer fra vedlegg 13, «Aksjonærinformasjon Sørkysten AS», som belegg for passasjen i artikkelen, om at klager foreslo at investorene selv kunne inngå kjøpekontrakter for så å selge dem igjen når byggingen kom i gang. Kapital tilføyer: «Opplysningen i Brodals eget informasjonsskriv er også sjekket opp mot informasjon fra kilder.»

Kapital er for øvrig sterkt uenig med klager i at artikkelen skulle blande sammen fakta og kommentarer, jf. VVP 4.2: «Artikkelen er utformet etter vanlige journalistiske prinsipper. Faktaene som legges til grunn i teksten er enten hentet fra offisielle registre (Brønnøysund m.m.) eller presentasjoner og informasjon fra Trygg Finans selv. Det er grundig tydeliggjort i teksten hvem som målbærer kritikken mot Brodal.»

Slik Kapital ser det, er omtalen heller ikke i strid med VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, selv om Kapital ser at klager blir «utsatt for alvorlige beskyldninger som har fått store konsekvenser for hans virke som investeringsrådgiver». Kapital anfører: «Pressens praksis rundt avveining for omtale, virkemidler og identifisering følger et konsekvensetisk prinsipp. Forenklet sagt er spørsmålet: Er den samfunnsmessige nytten ved omtalen større enn belastningen som påføres vedkommende som omtales? Når det gjelder den innklagede artikkelen mener Kapital at svaret er klart ja.»

Kapital mener tittelen «oppsummerer sakens innhold presist», og at det også er dekning for bildetekst: «En stor del av Brodals kundekrets er nettopp pensjonister. To av Kapitals kilder har brukt alle sparepengene sine på Brodals investeringsråd og har i flere år prøvd å få noe tilbake, noe som ga grunnlaget for den aktuelle bildeteksten ‘sitter ribbet tilbake’.»

Ifølge Kapital er det dessuten en underdrivelse å omtale «Subone, Victory Life, Quantum Leben, Jool osv. som tvilsomme selskaper». Kapital anfører: «Brodal gjør et poeng av at han får sine kunder til å underskrive på at de fritar ham for alt ansvar. I denne sammenhengen hadde ikke det vært nok selv for profesjonelle investeringsrådgivere, men selv uten konsesjon har Brodal et lovpålagt selvstendig ansvar for å ha anbefalt sine kunder å investere i disse produktene. Han utgir seg for å være ekspert (jamfør artikkelen i Næring i Sandnes), men det uten konsesjon eller nødvendig utdannelse. Når han så senere prøver å tilrettelegge eiendomsprosjekt for egen regning (også uten konsesjon), hvor han selger aksjer til en betydelig overkurs, mener vi at Brodal selv har satt seg i en situasjon hvor han med rette risikerer pressens søkelys.»

Når det gjelder jobben med å innhente samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), viser Kapital til følgende kontakt (som ble gjort siste uka av måneden det ble jobbet med artikkelen):

  • Tirsdag 25. februar 2020: epost til klager med info om saken, kontekst og oversikt over aktuelle spørsmål og tema (vedlegg 15). Også en oppfølgende telefon og tekstmelding, uten svar.
  • Onsdag 26. februar: Kapital purrer og får svar. Klager har lest eposten. Påfølgende meldingsutveksling mellom Brodal og journalisten om behov for utsettelse.
  • Torsdag 27. februar: Kapital kontakter Brodals venn og tidvise advokat, Brynjar Meling, og ber han hjelpe med å få klager i tale.
  • Fredag 28. februar: ny i kontakt med advokat Meling, og Kapital oppnår muntlig kontakt med Brodal. I denne samtalen kommer Brodal med tilsvaret som kom på trykk.

Kapital opplyser å ha vurdert det forhold at klager var utenlands på ferie, men redaksjonen landet på at det «i seg selv ikke var god nok grunn til å utsette å svare, all den tid Brodal var frisk og hadde tilgang til internett og telefon».

Kapital anfører: «Han fremsto i meldinger som lite samarbeidsvillig og fiendtlig innstilt. Han hevdet å ha informasjon som kunne motbevise det narrativet som tegnet seg ut fra Kapitals undersøkelser, men han fremla ingenting. Kapital fikk til slutt et kort intervju med Brodal, og vi mener vi har gjengitt det etterrettelig. Det foreligger, som Brodal selv påpeker, en åpenbar motstrid i denne saken. Kapital anstrengte seg for at Brodal skulle få komme med et skikkelig tilsvar, og hadde satt av tid til å behandle eventuell ny informasjon. Han valgte selv å svare på den måten han gjorde. Det kan ikke Kapital lastes for.»

 

 

Klager reagerer på Kapitals argumentasjon for ikke å gi utsatt svarfrist til han kom hjem fra ferie. Det vises til ordlyden i VVP 4.14, om at den som blir utsatt for sterke beskyldninger «så vidt mulig» skal ha adgang til samtidig imøtegåelse: «Pressen skal etter ordlyden strekke seg langt i saker som den foreliggende. De kontaktet Brodal på tirsdag, og var ikke villige til å vente ut uken jf. sin egen forklaring i tilsvaret. Brodal hadde ikke via sin telefon tilgang til den fullstendige dokumentasjonen han ønsket å fremlegge for Kapital, og han har heller ingen andre han kunne delegere denne oppgaven til i sitt reisefravær. Han hadde ikke tilgang til PC med internett i vinterferien da Kapital kontaktet ham. Han hadde derfor saklig grunn til å be Kapital avvente til over helgen. Kapitals fremstilling av saken er derfor ubalansert og uriktig. Dette kunne vært unngått dersom Kapital hadde ventet kun et par dager.»

Videre fastholder klager at Kapitals omtale av han som investeringsrådgiver utgjør et presseetisk overtramp. Klager oppfatter at Kapital nå mener han «utgir seg for å være investeringsrådgiver», hvilket han også avviser. Han avviser også Kapitals begrunnelse, der det henvises til at Trygg Finans i Brønnøysund tidligere var registrert med investeringsrådgivning som et av firmaets næringsområder.

Klager skriver: «Næringskoden viser dette fordi Brodal i 2003-2009 var direktør og investeringsrådgiver for Orkla Finans AS, og i perioden 2010-2013 hadde hans foretak en avtale med Invento AS, som var konsesjonsberettiget til å utøve investeringsrådgivning. Dette var siste gang tittelen var i bruk. Næringskoden ble ved en forglemmelse ikke oppdatert i Altinn etter at disse avtaleforholdene var avsluttet. Næringskodene i Brønnøysundregisteret har Brodals foretak aldri brukt til å markedsføre seg selv eller prosjektene de var en del av.»

Videre reagerer han på at Kapital stusser over at han ikke skulle kjenne til flere anmeldelser: «Det påpekes at mistenkte i straffesaker normalt først får vite om en anmeldelse dersom politiet mener det er grunn til å etterforske og man derfor kalles inn til avhør. Brodal har ikke vært kalt inn til avhør. Han har i ettertid gjort sine egne undersøkelser, og det er heller ikke riktig slik Kapital påstår at ’alle anmeldelsene mot Brodal har blitt henlagt utelukkende grunnet politiets mangel på ressurser’. Det vises konkret til at politiet har også henlagt en sak fordi de ikke fant ’rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold’, se bilag [5], s. 2.»

Med hensyn til bildet av klager, avviser klager også Kapitals påstand om dette var klarert. Det vises til vedlegg til klagen (erklæring fra fotograf).

Slik klager ser det, har han heller ingen posisjon eller betydning, som kan forsvare bildebruken av ham.

Etter hans mening har Kapital også behandlet informasjonen fra advokat Landa ukritisk: «Det er ikke riktig å fremstille Brodal slik at han ’forvalter mange millioner’. Brodal er aksjonær i selskap som har eierandeler i underliggende selskaper som samlet med øvrige investorer er verdt flere millioner. Disse eierandelene står ikke Brodal heller fritt til å forvalte slik han ønsker.»

Videre avviser klager Kapitals påstand om at han skal ha fremsatt «direkte usannheter». Slik klager ser det, er det derimot Kapital som «på løpende bånd fremsetter direkte usannheter». Klager anfører:

«Kapital viser til sitt vedlegg 14 til en låneavtale med Gangaren Holding AS som de mener dokumenterer at Brodal har fremsatt påstander om renter på 13-16% )(…). Det kapital unnlater å fremlegge er tillegget til låneavtalen. Det følger av vedlegget, som er signert av Gangaren Holding AS i 2017, at de angitte rentebetingelsene ikke har noen reell betydning for låneavtalen, fordi lånet skal konverteres til aksjekapital.» Klager viser til vedlegg 6.

Klager innvender også at Kapitals fremstilling av at han eier 51 prosent av Sørkysten AS gjennom Jorvik Capital er uriktig. Ifølge klager eier han «kun 25 %». Han tilføyer: «Den sivile tvisten med Gangaren Holding AS knytter seg til disse selskapene.»

Videre: «Formålet med å fremheve aksjonæravtalen som viser at Jorvik Capital ikke vil oppnå noen form for tildeling med mindre det reelle overskuddet er på ’minimum 10%’, er nettopp å fremheve at de øvrige investorene vil bli favorisert dersom avkastningen blir lav.»

Klager viser til ytterligere vedlegg for å dokumentere at Kapitals fremstilling av eierskap, investeringer og avtaler er uriktig.

Klager peker også spesielt på hvordan Kapital leser brevet, «Aksjonærinformasjon Sørkysten AS». Klager avviser at det var han som her fremmet forslag om at investorene selv kunne inngå kjøpekontrakter for så å selge igjen når byggingen kom i gang. Klager mener derimot det er «klart at dette handlingsalternativet er ’fremmet av bekjente prosjektutviklere’, ikke av Brodal, slik Kapital hevder. Kapitals tolkning og fremstilling av dette faktumet fremstår som sterkt preget av Kapitals valg av vinkling av saken.»

Avslutningsvis peker klager på at den påklagede artikkelen også er publisert på nett: «Enhver vil ved å google ‘Brodal’ eller ’Trygg Finans’ kunne få utlevert den ubalanserte fremstilling som vi har dokumentert uriktigheten av. Det forklarer bl.a. selskapets naturlige navneendring til Trygg Pensjon AS, og det er betimelig å hevde at Kapital i denne saken har prioritert klikk fremfor etikk.»

 

 

Kapital fastholder at bildebruken var avklart og presseetisk akseptabel: «[I] forkant av publisering både kjøpte og betalte [vi] for rettighetene til å bruke bildet av rettighetshaver.

(…) [B]bildet er tatt i en nøytral og offentlig setting, har nyhetsverdi og relevans for det saken handler om.»

Kapital opplyser også å ha vært i kontakt i ettertid med daglig leder Kari Sikveland i magasinet Næring i Sandnes angående bildet: «Hun stiller seg uforstående til kritikken og bekrefter overfor Kapital at Næring i Sandnes har alle rettigheter til å selge bildet.» Dessuten påpeker Kapital at fotografen også selv i støtteskrivet til klagen bekrefter at Lokomotiv Media, som Kapital beviselig kjøpte bildet av, eier rettighetene til bildet (3. og 4. linje)».

Slik Kapital ser det, har klager også fått tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse: [F]aktum er at Kapitals journalist har kontaktet ham en rekke ganger, men at han selv ikke ønsket å medvirke fordi han var på ferie. Det er heller ikke riktig, slik Brodal anfører, at han kun fikk to dager på å svare på Kapitals spørsmål. Han fikk fire dager på seg til å svare, ble purret på flere ganger, og hadde også mulighet til å få ytterligere to-tre dagers forlenget svarfrist, slik at total svartid ble en uke.»

Kapital viser også til vedlagte epost (vedlegg 15), og anfører at klager ble forelagt «faktiske opplysninger og all relevant kritikk mot ham». Kapital skriver: «Denne er bekreftet mottatt, men ikke prioritert besvart, tross flere gjentatte purringer, også via hans advokat Brynjar Meling. (…) Brodal fikk særdeles god tid og anledning til å besvare spørsmålene, både på epost, SMS og telefon. Alle spørsmålene kunne dessuten fint ha blitt besvart, uten tilgang til de nevnte dokumenter. Alt vi fikk i svar var avvisende meldinger.»

Kapital legger til: «Brodal kunne heller ikke i den korte samtalen vi til slutt fikk med ham redegjøre skikkelig for den dokumentasjonen han mente å inneha som ville tilbakevise dokumentasjonen som Kapital hadde samlet inn. Vi anså derfor at han var blitt konfrontert med all relevant kritikk, og hadde fått god reell mulighet til samtidig imøtegåelse, men at han gjorde seg utilgjengelig og ikke ville svare. Kapital viser her til VVPs bestemmelse om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

For øvrig opplyser Kapital at klager ville fått «ytterligere spalteplass» om han ba om det da han kom hjem. Kapital tilføyer: «Vi fikk heller aldri noen mer dokumentasjon fra Brodal etter at han kom hjem, hvilket ytterligere forsterker at han ikke hadde noe mer informasjon som ville ha endret Kapitals dekning.»

Hva gjelder beskrivelsen av klager som investeringsrådgiver, påpeker Kapital: «Brodal driver sitt eget firma, som da Kapital skrev saken i februar i år [2020] het Trygg Finans (i dag Trygg Pensjon), hvor han utvetydig fremstår som investeringsrådgiver. Bare navnet Trygg Finans gir en viss pekepinn på hva selskapet driver med. At næringskoden ikke ble forandret i Altinn etter 2013, grunnet en forglemmelse, er etter Kapitals mening et svært dårlig argument. Spesielt siden denne forglemmelsen, etter klagers egne opplysninger, har vart i sju år. (…)

Uavhengig om dette er en forglemmelse, vil Kapital anføre at en næringskode er en sentral del av den offentlige informasjonen om et selskap. Pressen, og andre aktører som Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet, må kunne legge til grunn at et selskap faktisk driver med det de oppgir at de driver med i offentlige registre.»

For øvrig mener Kapital at klager indirekte innrømmer at han jobbet med investeringsrådgivning i 2016 når han skriver at Trygg Finans i 2016 hadde avtaler med Jool Capital Partner AS (JCP). Kapital påpeker at klager er eneste ansatt i Trygg Finans, og: «Hele JCPs forretningsmodell var å tilrettelegge finansprodukter (se klagers bilag 8) som så ble solgt av lokale investeringsrådgivere som Rådgiverfelleskapet AS, Myklebusthaug & Sønner AS, Inventa Finans AS og Trygg Finans AS.»

Ifølge Kapital gir klager dessuten en beskrivelse av egen virksomhet som er «beviselig feil bare ut fra dokumentasjonen klager selv har lagt ved». Kapital anfører: Kapital vil kort vise til at selskapet Sørkysten AS ble etablert i desember 2016 og registrert i januar 2017. Det var i etterkant av dette Brodal begynte å pushe brolån i prosjektet. Klager har selv lagt ved dokumentasjon på denne aktiviteten. Kapital anser dette som arbeid som investeringsrådgiver knyttet til salg av brolån til egne prosjekt. Brodals kunder har opplyst overfor Kapital at de oppfattet han som rådgiver i Trygg Finans, og ikke som privatperson med styreverv i selskap han selv hadde etablert. Kapital deler kundenes oppfatning av Brodals rolle og har lagt den til grunn for saken. Det er nettopp denne dobbeltrollen som både rådgiver og tilrettelegger av selskapene som gjør forholdet alvorlig.»

Kapital har også innvendinger til informasjonen klager har vist til angående Jool Capital Partners (JPC): «Klager har lagt ved detaljer om finansproduktene til Jool Capital Partners (JPC), samtidig som han også viser til et av søksmålene mot JCP. (…) Hele poenget i det aktuelle søksmålet mot JCP, hvor Brodal faktisk vitner på vegne av en av saksøkerne som ble involvert i JCP via Trygg Finans, er å vise at finansproduktene som selskapet tilrettela for, er ren svindel. Kapital vil påpeke at all den tid Brodal selv, i egenskap av å være vitne for en av sine kunder, argumenterer for at JCPs finansprodukter er svindel, gir det lite mening å fremlegge dem som dokumentasjon på at hans kunder har fått korrekt og skikkelig informasjon om produktene de investerte pengene sine i. Det er prisverdig at Brodal velger å vitne mot JCP, men han har også et selvstendig ansvar for å ha overtalt sine kunder til å kjøpe seg inn i JCPs finansprodukter. Spesielt siden kundene med rette oppfattet ham som sin investeringsrådgiver.»

Kapital tilføyer at klager dessuten «fortsatte å tilby de samme kundene som han hadde fått til å investere i JCPs produkter, nye muligheter. Blant annet i tilbud han selv har tilrettelagt; Sørkysten AS og Rocca Invest AS, samt selskap som Subone og Prego m.m..»

For øvrig henviser Kapital til VVP 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, samt VVP 1.5, om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra blant andre private foretak: «I denne saken har det blitt gitt investeringsråd til uerfarne småsparere, uten godkjenning eller konsesjoner fra Finanstilsynet, slik loven krever, med store tap og enorme konsekvenser for de berørte. Brodal har tidligere også opptrådt som forsikringsagent uten å ha oppfylt kravene til egnethet, noe som kan indikere et mønster. Det er ikke tilfeldig at Finanstilsynet har kontaktet ham og at han har blitt politianmeldt fire ganger av ulike kunder. Etter også å ha påført kundene store tap, har Brodal selv stilt seg i en posisjon hvor han må tåle kritikk og omtale. Dette ligger i kjerneområdet for hva pressen skal avsløre, og Kapital har omtalt at anmeldelsene er henlagt.»

Med hensyn til klagers rolle, fastholder Kapital at han må anses som en aktør med en viss makt og betydning: «Det er viktig å understreke at Brodal ikke er aksjonær på lik linje med den andre aksjonærene. Hele poenget er at han har etablert disse selskapene selv, tegnet aksjene selv, priset prosjektene selv og solgt aksjene selv til en overkurs som ikke kan forsvares ut fra selskapenes regnskaper eller prospekt. Dette har han gjort under dekke av å være investeringsrådgiver i Trygg Finans. Hvilken eierandel han i dag sitter på, er irrelevant. Gevinsten Brodal har fått, er det relevante. (…)

Han markedsfører seg som investeringsrådgiver, han holder foredrag og gir intervjuer, og i egenskap av den rollen forvalter han flerfoldige millioner kroner på vegne av sine kunder. Han er således en offentlig aktør som må påberope seg offentlighetenes søkelys når han bedriver kritikkverdig virksomhet.»

For øvrig mener Kapital å ha basert omtalen på et bredt kildegrunnlag: «Hva angår Gangaren Holding og advokat Trym Landa, vil vi presisere at dette bare var én av kildene i Kapitals sak. Vi har snakket med et bredt utvalg av Brodals kunder, både åpne kilder og anonymiserte, og vi har også basert oss på dokumentbevis. Vi vil spesielt vise til pensjonist Sverre Ekeli som turte å stå frem med fullt navn i vår sak. (…) Totalt har vi snakket med et titalls kilder i saken, som har vært uavhengige av hverandre. Vi har således oppfylt VVPs krav om å være kritiske i valg av kilder, og vi har tilstrebet bredde og relevans i kildegrunnlaget.»

Kapital står også fast på at det er dekning for det publiserte. Hva gjelder vedlegget til låneavtalen klager har vist til, peker Kapital på at dette ble signert «over ett år etter at den opprinnelige låneavtalen var signert». Kapital skriver: «Kapital har fått opplyst at Brodal presenterte dette vedlegget lenge etter den opprinnelige avtalen ble signert, og igjen kan du stille spørsmål ved at en investeringsrådgiver presenterer sine kunder for et vedlegg som i praksis nuller ut den opprinnelige avtalen og vanner ut deres verdier betraktelig.»

Når det gjelder grunnlaget for å fremstille klager som eneeier av Jorvik Capital, viser Kapital til «det siste tilgjengelige årsregnskapet til selskapet fra 2018 (vedlegg 3). Der sitter Bjørn Brodal med 100 prosent av aksjene. Notene viser også at selskapet har 50.000 aksjer pålydende kroner én per aksje. Vi registrerer at det er gjort to omrokkeringer etter dette. Først ble 50 prosent av selskapet overført til Brodals kone, Helene Tryggvei Brodal, og i løpet av 2020 (etter at Kapitals artikkel var publisert) ser det ut som den utenlandske forretningsmannen Twohig John Redmond har overtatt 50 prosent av aksjene i selskapet, mens Brodal og hans kone sitter igjen med en eierpost på 25 prosent hver. Redmond opererer fra England og er oppført som direktør for det Bermuda-registrerte selskapet Prime Capital International Ltd. Jorvik Capital eier i skrivende stund 51 prosent av Sørkysten AS og 69,9 prosent av Rocca Invest. Disse aksjepostene er de eneste verdiene i selskapet.»

Kapital innrømmer imidlertid at redaksjonen ikke var kjent med aksjonæravtalen fra 2020, som klager viser til: «Etter Kapitals skjønn er det flere vesentlige problemer med denne aksjonæravtalen. For det første er det ingen signatur, og for det andre er datoen på signaturfeltet satt til et udefinert tidspunkt i 2020. Det vil si at dokumentet er sendt ut til aksjonærene i år. Avtalene Kapital omtaler i saken ble gjort i 2016/ 2017, og Kapital publiserte saken 5. mars i år. På det tidspunktet opplyste ingen av Kapitals kilder om en slik aksjonæravtale. Hvilke eventuelle tiltak Brodal har gjort overfor sine kunder siden den gang er ikke relevant for denne PFU-klagen.»

Hva gjelder klagers henvisning til punkt 3.2 i opprinnelig låneavtale, innvender Kapital at «det overhodet ikke står noe i punkt 3.2 om at Jorvik Capital er opptatt av at øvrige aksjonærer skal tilgodesees i større utstrekning enn hva eierandelen deres tilsier (…) (se vedlegg 4)».

Avslutningsvis skriver Kapital: «Utover dette håper vi PFU ser at det som i selve klagen er påstått om at Kapital har drevet uriktig, ensidig, ubalansert og spekulativ journalistikk, er viktige avsløringer av samfunnsmessig betydning, utført med journalistisk integritet i tråd med de presseetiske prinsipper.»

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Kapital publiserte i mars 2020 en artikkel med titlene: «Finansakrobat anmeldes av fortvilte småsparere: Pensjonister angrer bittert på den dagen de åpnet døren for denne mannen». Artikkelen omhandlet daglig leder i Trygg Finans AS, og hvordan flere kunder føler seg lurt etter å ha investert i ulike spareprodukter.

 Klager er omtalte daglig leder i Trygg Finans via advokat. Slik klager ser det, har Kapital omtalt ham på en «særdeles uriktig, ensidig, ubalansert og spekulativ måte». Klager anfører at det er publisert en rekke feilaktige påstander, som han også skulle fått imøtegått. Han mener seg beskyldt for å villede kunder, og for å opptre som investeringsrådgiver uten konsesjon. Han opplyser at han ble kontaktet da han var på ferie i Marokko, og reagerer på at Kapital ikke kunne vente ut uka, til han kom hjem og fikk tilgang på egen pc og dokumentasjon. Videre reagerer han på bildebruken, og identifiseringen, særlig i tilknytning til påstått anmeldelse. Dessuten mener han seg feilsitert, og anfører at det er uklart hva som er fakta og hva som er kommentarer i det publiserte.

Kapital mener å ha et bredt kildegrunnlag og dekning for det publiserte. Det vises til opplysninger i Brønnøysundregisteret, fra Finanstilsynet, klagers egne uttalelser og markedsføring. Kapital opplyser også å ha vært i kontakt med en lang rekke av klagers kunder, og at deres historier er sjekket mot ulike dokumenter. Slik Kapital ser det, har klager fått god mulighet for samtidig imøtegåelse, men vært lite samarbeidsvillig. Etter Kapitals mening var ferie ikke god nok grunn til ytterligere utsettelser, all den tid klager var frisk og hadde tilgang på internett og telefon. Kapital mener også klager er gjengitt etterrettelig, og at bildebruken er relevant; klager er en aktør som må akseptere omtale og kritisk søkelys.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at det kritiske søkelyset Kapital har rettet mot klager oppleves krevende. Samtidig minner utvalget om at det er en del av pressens samfunnsrolle å drive kritisk journalistikk, jf. første del av Vær Varsom-plakaten (VVP). Forutsetningen er imidlertid at øvrige deler av VVP også blir ivaretatt.

Et sentralt presseetisk prinsipp handler om at den som blir angrepet, skal få forsvare seg mot sterke beskyldninger av faktisk art, jf. VVP 4.14.

Utvalget konstaterer at partene var i kontakt forut for publisering; klager ble kjent med at det ville komme en artikkel med sterke beskyldninger mot ham og Trygg Finans AS. Ut fra det PFU har sett, synes det som at klager ble forelagt hovedinnholdet i det som ville bli publisert, og at Kapital har bestrebet seg på å gi klager mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Samtidig forstår utvalget at klager opplevde det vanskelig å svare utfyllende, da han var utenlands, og at han derfor ønsket seg mer tid. PFU understreker at det er viktig at angrepet part gis rimelig tid til å svare. I lys av klagers rolle som daglig leder av omtalte selskap, mener PFU likevel at han burde kunne svare innenfor den uken han fikk, og at ferie ikke kan være et tilstrekkelig argument for ytterligere utsettelser. Utvalget merker seg også at Kapital ville gitt klager mer spalteplass i ettertid, om han hadde bedt om dette, samt at han til slutt også ga et svar.

PFU noterer seg at klagers svar er plassert helt til slutt i artikkelen, og at hans stemme derfor fremstår fraværende gjennom store deler av omtalen. Fremstillingen kan slik sett oppleves noe skjev. Det er imidlertid opp til mediet å bestemme hvordan man velger å presentere stoffet, og det sentrale her er at klagers svar ble gjengitt. PFU kan heller ikke se at det er godtgjort at klager er feilsitert, jf. VVP 3.7.

Videre merker PFU seg at Kapitals omtale er basert på ulike typer kilder, og at Kapital også tar enkelte forbehold i fremstillingen. Der Kapital benytter anonyme kilder, vises det til åpne kilder som bidrar til å styrke troverdigheten til de anonyme. Etter PFUs mening fremstår Kapitals kildegrunnlag som bredt og relevant, jf. VVP 3.2. Utvalget kan heller ikke se at det er dokumentert åpenbare og alvorlige feil som ville gitt et annet inntrykk av saken. Slik utvalget ser det, er omtalen saklig, og bildebruk og presentasjon for øvrig også innenfor det presseetisk akseptable.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. februar 2021

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Ylva Lindberg, Melissa Lesamana, Ingrid Rosendorf Joys