Maria Refsland mot NRK

PFU-sak 157/12


SAMMENDRAG:

NRK publiserte mandag 7. mai 2012 en nettartikkel med tittelen «- Vi føler oss uthengt» og ingressen:

«Eiere av importerte hunder raser mot Mattilsynet og NRK etter oppslagene om hundesmitte fra utlandet.»

Artikkelen var en oppfølging av tidligere publiserte artikler som omhandlet import av gatehunder fra Øst-Europa. Reaksjonene hadde NRK hentet fra sosiale medier som Facebook:

«I går tok NRK.no kontakt med frustrerte adoptiveiere på en lukket gruppe på Facebook. […] Gruppas medlemmer, nær 500 i tallet, er svært frittalende og engasjerte i hundenes helse og rettigheter.»

Noen av reaksjonene hadde også kommet til NRK på e-post:

«Mens mange var engasjerte på Facebook og i kommentarfeltene, har også andre sendt mailer med sine historier. […] Maria Refsland er sterkt kritisk til Mattilsynet, som hun mener ikke har fulgt med i timen, og at de legger skylda på hundeeierne. – Mattilsynet sitter jo der som konger nå og kritiserer de som faktisk har holdt reglene som DE har laget. Du kan høre med veeeldig mange som har spurt Mattilsynet om råd ang. hva de skal vaksinere for osv, og som har fått svar om å bare ta de vaksinene som er påkrevd. Mattilsynet er de som har dummet seg ut her», skriver hun.»

KLAGEN:

Klager er Maria Refsdal som ble sitert i nettartikkelen.

Hun skriver: «Journalisten var inne i en lukket gruppe [Facebook; sekr.anm.] og spurte om litt synspunkter på saken han laget, etter hvert ble det så mange kommentarer at han ba dem som hadde noe å si sende en mail. Det gjorde jeg, kun for å si litt om hva jeg synes artikkelen burde handle om, og påpeke litt feil ved ting han hadde skrevet før og lignende.»

Hun fikk ikke noe svar på e-posten, skriver hun, og tenkte heller ikke noe mer på det før hun tilfeldig oppdaget at hun var blitt sitert: «Synes han oppførte seg på en ekkel måte som lett kunne vært unngått ved å bare spørre om han kunne sitere meg […].»

Klageren legger med vedlegg fra Facebook, samt e-posten hun sendte.

TILSVARSRUNDEN:

NRK har forsøkt å kontakte klager med tanke på minnelig ordning, noe klager har avslått.

NRK viser innledningsvis til den opprinnelige artikkelserien og de mange reaksjonene den avfødte. Slik NRK ser det, var reaksjonene relevante og interessante, og redaksjonen mente et referat av reaksjonene ville bidra til å balansere sakene.

Det opplyses at NRKs journalist innledet en dialog med noen av de mest engasjerte hundeimportørene på Facebook-siden «Adoptivhunder fra Romania». NRK skriver: «Som det fremgår av skjermdumpen i klagen deltok Vold [journalisten; sekr. anm.] i debatten i egenskap av journalist, og mange av medlemmene på siden ga uttrykk for at de syntes det var fint at han var tilgjengelig, og lyttet til deres innvending.»

Videre skriver NRK at journalisten etter hvert oppfordret medlemmene i gruppen til å sende ham en e-post. Det påpekes at det var NRKs e-postadresse som ble brukt. Klageren var en av dem som sendte ham en e-post.

Slik NRK ser det, var innholdet i e-posten en faglig kommentar, representativ for flere. NRK anså ikke meldingen for å være av privat karakter. Det vises også til at klager publiserte samme melding på Facebook, og NRK mener derfor at det må sies å være en offentlig meningsytring. NRK skriver: «[V]i […] kan ikke se at siteringen av klagerens utsagn kan ha hatt noen skadevirkninger for henne […] Tvert om må en kunne gå ut fra at personer som poster meningsytringer i sosiale medier og sender dem til journalister ønsker at de skal bli lest og viderebrakt.» Ifølge NRK er det vanlig praksis i norsk presse å sitere fra Facebook og andre sosiale medier uten forhåndstillatelse. Det vises også til en tidligere PFU-sak (066/11, vedlagt).

For øvrig viser NRK til at det var mer kontakt mellom NRK og klager enn det klager oppgir. Det vises til en e-post noen timer etter publisering, der klager ber journalisten rette opp et par formuleringer (se vedlegg).

Klageren skriver at NRKs journalist ble oppdaget ved en tilfeldighet inne på Facebook-gruppen: «Etter den oppdagelsen ble han tagget i et innlegg på siden og folk spurte hva han ville her og hvorfor han ikke hadde gitt seg til kjenne.» Ifølge klager ønsket de som deltok med kommentarer til saken, en positiv vinkling, noe det ikke ble: «Så i ettertid ble han kastet ut av gruppen fordi medlemmene ikke ville risikere å havne på NRK sine nettsider.»

Hva gjelder siteringen, skriver klager: «Hvis det er en «offentlig meningsytring» så vet ikke jeg. En e-post fra en person til en annen er jo mellom de to personene, i tillegg til at jeg skrev ting på gruppen, som er lukket, og ikke offentlig. Har ingen problemer med det jeg skrev, og det er ikke det jeg klager på, står for det jeg sa og denne saken har ingenting med hva jeg sa å gjøre. Det er fremgangsmåten til denne journalisten jeg reagerer på. At han går inn i en lukket gruppe uten å gi seg til kjenne, og at han siterer folk i en stor sak på en av Norges største nettaviser uten å en gang spørre. Hadde han sendt meg en mail og sagt: «Kan jeg sitere deg på dette i saken min?» Da hadde svaret vært ja.»

Klager mener det er åpenbart at hun ikke forsto at hun ville bli sitert, fordi hun ville ha formulert seg annerledes.

NRK avviser at NRKs journalist drev «undercover-virksomhet» på Facebook-gruppen. Det opplyses at journalisten ble medlem av gruppen under fullt navn og at han gjennom hele dialogen opptrådte som journalist i NRK. Hensikten var, ifølge NRK, å få tak i engasjerte hundeforkjempere. NRK skriver: «Klageren var til enhver tid fullt klar over hvem hun forholdt seg til, og at Henrik Brattli Vold var journalist i NRK. Hun sendte på hans oppfordring sine innspill til Brattli Volds e-postadresse i NRK. I tillegg publiserte hun altså disse innspillene på selve Faebook-gruppen. Klageren har heller ikke på noe tidspunkt bedt om at hennes kommentar skal fjernes.»

NRK opplyser at Facebook-gruppen er lukket i den forstand at personer som ønsker å komme inn må be om tillatelse fra en administrator, noe journalisten gjorde. Det er heller ikke noe krav til hvem som kan bli medlem, og NRK viser til at flere journalister fra flere medier enn NRK var medlemmer i gruppen. Det opplyses at gruppen har 434 medlemmer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på NRKs nettsider som omtaler reaksjonene fra hundeeiere i forbindelse med tidligere publiserte artikler om hundesmitte fra utlandet. Reaksjonene var hentet fra Facebook og e-poster sendt til NRK.

Klager er en av dem som ble sitert i saken. Hun reagerer på å bli sitert uten å vite om det på forhånd. Det er ikke innholdet det reageres på, men journalistens fremgangsmåte. Klageren sendte NRKs journalist en e-post etter at journalisten hadde oppfordret til dette inne på en lukket Facebook-gruppe. Hun trodde journalisten var ute etter fakta eller tips til vinkling, og skriver at hun ikke forsto at hun kunne bli sitert.

NRK avviser klagen. Det vises til at NRK ønsket å publisere leserreaksjoner for å skape balanse i saken. Videre anføres det at NRKs journalist var åpen om hvem han var da han deltok i Facebook-gruppen. Det var også NRKs e-postadresse som deltagerne i gruppen ble bedt om å bruke. NRK mener klagers e-post ikke var å anse som en privat melding, men en offentlig meningsytring. Det vises i denne sammenheng også til at klager formidlet det samme i Facebook-gruppen.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt minne om at det som skjer på nett er en del av samfunnsdebatten, og derfor noe pressen i utgangspunktet har rett til å informere om. Men det betyr ikke at mediene ukritisk kan videreformidle alt privatpersoner ytrer seg om. De samme presseetiske normene må gjelde for bruk av uttalelser hentet fra nett som ellers.

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at klager ikke reagerer på innholdet i artikkelen, men på hvordan journalisten har opptrådt. Den presseetiske vurderingen blir derfor om journalisten hadde klargjort premissene godt nok forut for publiseringen. Utvalget viser her spesielt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»

Etter utvalgets mening er det ingen tvil om at NRKs journalist opptrådte i kraft av sin rolle som journalist i Facebook-gruppen. Utvalget registrerer også at medlemmene i gruppen var informert om at han arbeidet med en artikkel om det tema som ble diskutert. Den påklagede artikkelen var også, slik utvalget ser det, et forsøk fra NRKs side på å viderebringe medlemmenes synspunkter i saken, også klagerens.

Utvalget kan imidlertid forstå at klager opplever det ubehagelig å bli sitert uten å bli informert på forhånd. På generelt grunnlag vi utvalget minne om at pressen må være tydelig på å formidle når den ønsker å bruke uttalelser i publiseringsøyemed, spesielt gjelder dette for dem som er uerfarne med mediene. Men likevel mener utvalget at i dette tilfellet burde klager forstått at hun kunne bli sitert når hun på oppfordring fra journalisten sendte e-post og samtidig publiserte samme synspunkt i Facebook-gruppen, vel vitende om at journalisten deltok i samme kommentarfelt. Utvalget legger avgjørende vekt på at det publiserte sitatet holder seg til saken og ikke kan sies å være av privat karakter.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen