A: Brunstad Christian Church, B: Brunstad Kristelige Menighet mot Gjengangeren

PFU-sak 157/19 (A+B)


SAMMENDRAG:

Gjengangeren publiserte lørdag 8. juni 2019 en nettartikkel med tittelen «Arbeidstilsynets pålegg ryster BCC: – Det slår beina under dugnadsånden». Artikkelen omtalte at Arbeidstilsynet har kommet med anmerkninger og pålegg knyttet til dugnadsvirksomhet i Brunstad Kristelige Menighet (BKM) Horten. I ingressen sto det:

«Hvis Arbeidstilsynet får rett i sine anmerkninger og gjennomslag for at de som jobber dugnad for BCC – hovedorganisasjonen Brunstad Christian Church – eller de lokale Brunstad Kristelige Menighet i Horten og andre steder, kan det bli problematisk for både arbeidstakere og menigheter.»

Det ble opplyst hva påleggene handler om, samt at «Smiths Venner har engasjert Advokatfirmaet Hjort DA for å rydde opp i striden med Arbeidstilsynet», dette fordi «det rokker ved hele det verdensomspennende BCC-systemet og deres gigantiske virksomhet verdt mange hundre millioner kroner».

Et anonymt meningshetsmedlem uttalte seg. Vedkommende ble sitert på hvordan medlemmene forventes å bidra økonomisk i menigheten gjennom en bidragsplan, som lønnsmottakere i menigheten må skrive seg på. Medlemmet viste i den sammenheng til «et krisemøte» som skal ha blitt avholdt året før, og at det skulle sendes ut faktura til de som ikke hadde fulgt planen sin.

Til slutt i brødteksten skrev avisen at den hadde «snakket med flere i menigheten», men fordi «de har vært redde for å bli utstøtte og plaget av menigheten, har vi [redaksjonen] valgt å anonymisere dem».

 

Artikkelen ble også publisert i papirutgaven onsdag 12. juni 2019, som en sidesak til en større artikkel. Her var tittelen «BCC: – Slår beina under dugnadsånden».

For øvrig delte Gjengangeren også nettartikkelen på sin Facebook-side.

 

KLAGEN:

Klager A er trossamfunnet Brunstad Christian Church (BCC) som mener Gjengangeren (og Telemarksavisa, se sak 158/19) har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.4 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Slik klager ser det, har Gjengangeren (og Telemarksavisen) omtalt den aktuelle saken som om BCC er involvert i den pågående uenigheten med Arbeidstilsynet, til tross for at BCC ikke er part. Klager viser til at tilsynet handler om dugnadsselskaper eid av lokalmenigheten Brunstad Kristelige Menighet Horten (BKM Horten), og at både lokalmenigheten og de to dugnadsselskapene er selvstendige juridiske enheter.

Etter klagers mening bryter titlene med VVP 4.4, fordi BCC aldri har uttalt seg, slik klager mener sitatstreken antyder. Klager påpeker at det er et anonymt medlem av BKM Horten som står bak sitatet.

Klager skriver: «Overskriften er derfor usann og formidler noe som det heller ikke er dekning for i saken. I tillegg gir den inntrykk av at Gjengangeren har kontaktet BCC om denne aktuelle saken, noe som ikke er tilfellet.»

Ettersom redaksjonen aldri kontaktet klager, og klager også mener det er publisert både usanne påstander og påstander som utløser BCCs rett på samtidig imøtegåelse, mener klager at både VVP 3.2 og 4.14 er brutt. Klager viser til påstander i tittel og ingress, som påstanden om at Arbeidstilsynets pålegg «ryster BCC» og «slår beina under dugnadsånden». Klager skriver: «Begge disse påstandene handler om angivelige interne reaksjoner og vurderinger i BCC.» Klager skriver også: «At noe ‘rokker ved et verdensomspennende system’ er en så alvorlig påstand at virksomheten det gjelder automatisk må tilbys samtidig imøtegåelse for at redaksjonens presseetiske forpliktelser skal være oppfylt.»

Dessuten innvender klager at artikkelen også ukorrekt påstår at det drives dugnad i regi av BCC, noe klager også mener skulle vært imøtegått.

Etter klagers mening skyldes feilene i publiseringen at redaksjonen har lagt til grunn påstander fra en anonym kilde. Klager påpeker at kravet i 3.2 skjerpes når det er snakk om opplysninger fra anonyme kilder: «Vanligvis skal ikke påstander fra én anonym kilde være tilstrekkelig til at redaksjoner vil publisere påstander av negativ eller skadelig karakter. Man vil trenge at påstanden underbygges av dokumentasjon eller blir uavhengig bekreftet av andre kilder. I dette tilfellet har imidlertid Gjengangeren og TA valgt å legge påstandene fra en anonym kilde til grunn.»

Klager tilføyer: «BCC forventer ikke å bli behandlet bedre enn andre virksomheter, og vi aksepterer at media har en rett til kritisk søkelys også mot vår virksomhet. Vi forventer imidlertid at de samme presseetiske prinsipper skal bli lagt til grunn for journalistikk om vår virksomhet som for journalistikk om andre og mer ‘populære’ virksomheter. De konkrete feilene ser ut til å oppstå delvis ved at redaksjonene og den anonyme kilden blander sammen virksomheten i den selvstendige menigheten BKM Horten og BCC, delvis ved at redaksjonene lar den anonyme kilden fremsette påstander som er gale, og som redaksjonene ikke har gjort tilstrekkelig arbeid for å sjekke. Uavhengig av hva årsaken er, gir omtalen BCC en tydelig og aktiv rolle i en sak som er et anliggende mellom to andre parter.»

Slik klager ser det, er det også klart at den anonyme kilden ikke kan ha innsikt i interne prosesser i BCC idet vedkommende sier: «Det slår beina under mye av deres [vår utheving] virksomhet og dugnadsånden.» Klager skriver: «Det faktum at den anonyme personen omtaler BCC i tredje person, indikerer at personen ikke kan være i en posisjon der vedkommende vet noe om hva som reelt skjer i BCC, og det burde fått redaksjonene til å gjøre ytterligere undersøkelser. I stedet tas den anonyme personens utsagn som et ubestridt faktum; der er ingen modererende elementer i omtalen, for eksempel i form av ord som ‘hevder’ eller ‘påstår’.»

En siste feil klager bemerker, er påstanden om at menighetsmedlemmer i BKM Horten undertegner en frivillighetserklæring overfor BCC. Klager skriver: «Eventuelle gaver som menighetsmedlemmer i BKM Horten måtte velge å gi gjennom en frivillighetserklæring, går til den lokale menigheten, og ikke til BCC.»

For øvrig bemerker klager at redaksjonen tydeligvis har tilgang på Arbeidstilsynets anmerkninger, og at den derfor burde sett at saken ikke omhandler BCC.

 

Klager B er Brunstad Kristelige Menighet (BKM) Horten som mener Gjengangeren har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Klager viser til at Gjengangeren har publisert flere artikler om den aktuelle saken, men mener den påklagede er «spesielt ille» fordi menigheten ikke har fått komme til orde, og fordi avisen også har publisert «usannheter».

Klager skriver: «Det har aldri vært holdt noe ‘krisemøte’ slik Gjengangeren påstår, det har heller ikke vært sendt ut fakturaer på gavebeløp, men vi har aldri fått anledning til å opplyse om dette, siden Gjengangeren ikke kontaktet oss og spurte. Hvis vi hadde fått svare, ville saken sett annerledes ut.» «Vi mener også at Gjengangeren må ha brutt punktet 3.2 om å ‘kontrollere at opplysninger som gis er korrekte’. I stedet for å basere artikkelen utelukkende på en anonym kilde, burde de ha sjekket fakta med oss, og vi kunne opplyst om hva som var korrekt.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Gjengangeren opplyser at avisen har dekket konflikten mellom Arbeidstilsynet og BKM Horten siden våren 2018 (se vedlegg).

Tilsvar til klage A:

Slik Gjengangeren ser det, handler klagen overordnet sett «om BKM-medlemmer kan uttale seg om hvordan de oppfatter situasjonen i BCC, som de er en del av». Gjengangeren viser til at BKM er én av 19 menigheter tilknyttet BCC, og at BCC er registrert som forening med seks underselskaper, alle AS. Ifølge Gjengangeren vil Arbeidstilsynets pålegg – dersom det bli stående – få store konsekvenser for BKM og deres virksomheter, samt BCC-konsernet.

Gjengangeren skriver: «Når det gjelder den faktiske sammenhengen mellom lokalmenigheten og BCC-konsernet, begrunnes Arbeidstilsynets tilsyn av lokalmenighetens dugnadsvirksomheter nettopp i den organiserte bruken av dugnadsinnsats, og at BCC koordinerer denne. Alt arbeid kanaliseres gjennom BCCs spesialutviklede app’er ‘Japp’ og MyEvents, menighetens ‘Davidssøyle’ og andre pengeavsetninger, inklusivt den enkeltes fondskonto, som BCC tar hånd om. Selv om pengene er jobbet inn av den enkelte er pengene i fondet til ‘Aksjon 2020’, oppbyggingen av BCCs anlegg i Stokke.»

Hva gjelder de konkrete klagepunktene, erkjenner Gjengangeren imidlertid at den påklagede tittelen publisert i papirutgaven kan være misvisende: «Det kan umiddelbart virke som om uttalelsen i tittelen kommer fra BCC. Imidlertid vil ikke leseren være i tvil om sammenhengen ved lesing av artikkelen og hovedsaken den er presentert sammen med.»

Etter Gjengangerens mening må enkeltmedlemmer i BCC-systemet kunne uttrykke sin mening om saken, slik det ble gjort i dette tilfellet: «At deres oppfatning er at hele menigheten BCC er rystet av BKM-saken[.]» Gjengangeren mener derfor klager gjør «et kunstig skille mellom moderorganisasjonen, medlemsmenighetene og medlemmene» i denne sammenheng.

Gjengangeren skriver: «Medlemmene generelt og våre kilder spesielt opplever sterkt at BCC er deres menighet, og at BKM-saken berører hele BCC. Det er også slik Arbeidstilsynet forstår det. BCC styrer og får inntekter fra menighetsmedlemmenes frivillige innsats og økonomiske bidrag. Forbindelsen mellom menighetsfolk flest og BCC styrkes av at klager og styreleder Berit Hustad Nielsen selv i sosiale medier og underveis i vår dekning av saken, uttaler seg på vegne av medlemmene. Hun er også mye brukt som rådgiver av BKM underveis i denne saken. Menigheten i Horten og forstander Per K. Østern har gjentatte ganger henvist våre henvendelser til BCC og Berit Hustad Nilsen, da i rollen som pressetalsperson.»

Videre bekrefter Gjengangeren at klager ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse, noe avisen mener den skal ha kritikk for. Gjengangeren opplyser at saken inngår som del av en løpende dekning av saken, og mener at mangelen i noen grad balanseres av at avisen var raskt ute med å publisere et tilsvar med tittelen «Gjengangeren bryter god presseskikk» fra lokalmenigheten (se vedlegg).

Når det gjelder innvendingene knyttet til bruken av anonym kilde, mener Gjengangeren imidlertid at det var akseptabelt, og at redaksjonen har utøvd den ekstra aktsomheten som dette krever. Slik Gjengangeren ser det, er det av offentlig interesse «å vite at medlemmene kan oppleve et press om å bidra økonomisk og med frivillig innsats, for at menigheten skal nå sine vekstmål». Videre mener Gjengangeren det er «verdt å merke seg at menighetens medlemmer har en opplevelse av at det straffer seg å åpent uttale seg kritisk om dette». For øvrig avviser Gjengangeren at publiseringen bygger på uttalelser fra én kilde, og viser til siste avsnitt i det publiserte.

 

Tilsvar til klage B:
Gjengangeren bekrefter at klager ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse, noe avisen mener den skal ha kritikk for. Slik Gjengangeren ser det, er BKM-ledelsen imidlertid ikke direkte angrepet i artikkelen: «[D]et handler om den subjektive opplevelsen hos medlemmer i BKM.»

Etter Gjengangerens mening er uttalelsene dessuten underbygget av annen dokumentasjon, og avisa mener faktakontrollen er ivaretatt. Gjengangeren skriver: «At påstandene er faktisk feil har formodningen mot seg. Hverken vi eller kildene driver fri diktning. Det er slik at medlemmer i menigheten presses til å bidra med større pengebeløp, og at dette skjer etter møte eller møter i BKM-ledelsen. Vi tar kritikk på at ‘krisemøte’ kan være en overdrivelse og at ‘utsendelse av fakturaer’ kan være upresist. Det har imidlertid mest språklig interesse.»

Slik Gjengangeren ser det, må BKM-medlemmenes ytringer også kunne anses som del av en løpende meningsutveksling, i og med at avisa har dekket saken bredt. Gjengangeren tilføyer: «Det er også vår erfaring under den løpende nyhetsdekningen at BKM-ledelsen generelt gjør seg vanskelig tilgjengelig for kommentarer. Vi vil derfor vise til Vær Varsom-plakatens formuleringer om at kilder som gjør seg utilgjengelige ikke skal være til hinder for nyhetsdekning.» Dessuten viser Gjengangeren til at avisa «så raskt som mulig på nett, 13. juni, med lenke til artikkelen, og i papirutgaven så raskt som mulig etterpå» publiserte klagers innlegg med kritikk av publiseringen og avisas journalistikk.

Når det gjelder anonymiseringen av kilder, viser avisa til at kildene «opplever en reell fare for represalier dersom det blir kjent at de lar seg intervjue av lokalavisa». For øvrig mener Gjengangeren at det publiserte tilsvaret fra klager styrker inntrykket av «at medlemmer av menigheten er under sterkt press og at det er en riktig vurdering å innrømme disse kildevern».

 

Klager A avviser Gjengangerens fremstilling, og fastholder at det må skilles mellom BCC og BKM Horten, noe som innebærer at «ingen andre enn BCC kan ivareta egen imøtegåelsesrett i denne saken». Etter klagers mening kan altså det publiserte leserinnlegget fra lokalmenigheten ikke virke formildende.

Klager skriver: «For utvalgets forståelse vil vi (…) understreke at det ikke er korrekt, slik redaktøren hevder, at BKM Horten og BCC er del av en felles juridisk og forretningsmessig struktur. Derfor er det heller ikke korrekt at den pågående saken mellom Arbeidstilsynet og BKM Horten vil ha konsekvenser for BCC.»

Klager påpeker også: «Det at en sak er en del av en løpende nyhetsdekning, fratar ikke personer og virksomheter retten til samtidig imøtegåelse. (…) Ingen andre enn BCC (eller den BCC utpeker) vil kunne ivareta imøtegåelsesretten på våre vegne. Dette er et hevdvunnet og viktig prinsipp i presseetikken, selv om redaktøren ser ut til å mene at prinsippet ikke er knesatt av PFU i en rekke saker.»

Når det gjelder innrømmelsene knyttet til tittelbruken, stiller klager seg undrende til at det ikke samtidig også erkjennes brudd på god presseskikk. Slik klager ser det, er Gjengangerens argumenter i denne sammenheng «konstruerte og urimelige». Klager skriver: «Det kunne være fristende å gjennomgå argumentene punkt for punkt, men vi antar at PFU vil være enig med redaktøren i at tittelen er misvisende, og at man derfor feller Gjengangeren på dette punktet uten at det er behov for å gå inn på hans misvisende enkeltpunkter.»

Videre mener klager at avisens argumentasjon knyttet til kildekritikken, også viser at Gjengangeren «fortsetter å blande sammen virksomheten til BKM Horten og BCC».

Klager skriver: «De forhold han [avisens redaktør] adresserer i sitt tilsvar, omhandler ikke BCC, men BKM Horten. Det er akkurat dette som er den sentrale svikten i Gjengangerens kildekritikk: Gjengangerens dekning handler i utgangspunktet om en pågående tilsynssak mellom Arbeidstilsynet og selskaper i BKM Horten. BCC er ikke part i denne saken. Arbeidstilsynet har ikke på noe tidspunkt kontaktet BCC om saken, og vi er ikke en del av det pågående tilsynet – uansett hva Gjengangeren måtte mene. Gjengangerens redaktør fortsetter å hevde dette også i sitt tilsvar, men det blir ikke mer korrekt av den grunn. (…) Selv om Gjengangeren hevder at de har snakket med flere personer, er det bare én anonym kilde som er sitert i saken, og det er blant annet i forhold til denne personens påstander det er utvist sviktende kildekritikk når det gjelder BCC.»

 

Klager B er tilfreds med avisas innrømmelse av at det var kritikkverdig at det ikke ble gitt samtidig imøtegåelse; klager tolker dette som en innrømmelse av brudd på god presseskikk.

Med hensyn til Gjengangerens erkjennelse av at ordet «krisemøte» kan være en overdrivelse, og at «utsendelse av fakturaer» kan være upresist, mener klager at Gjengangeren også har innrømmet at avisa har videreformidlet opplysninger som er overdrevne og feilaktige.

Klager skriver: «Siden dette er sentrale påstander i Gjengangerens fremstilling, har vi vondt for å avfeie dette som ‘mest av språklig interesse’ (…) Av saken fremgår det også at opplysningen stammer fra én anonym kilde. Med de ekstra aktsomhetskrav som VVP stiller til bruken av anonyme kilder, må PFU forvente at Gjengangeren som et minimum har kontrollert påstandene gjennom å ha blitt foreholdt de påståtte fakturaene og fått dokumentert nærmere hvor det påståtte ‘krisemøtet’ fant sted. Gjengangerens konklusjon om at opplysningene de har videreformidlet ikke var korrekte, burde de ha kommet til før publisering heller enn flere måneder etterpå. At Gjengangeren nå innrømmer feil, tilsier at kontrollen før publisering ikke var tilstrekkelig i forhold til de kravene VVP stiller.»

  

Gjengangeren har ikke hatt mer å tilføye.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Gjengangeren publiserte i juni 2019 en artikkel om at Arbeidstilsynet hadde kommet med anmerkninger og pålegg knyttet til dugnadsvirksomhet i Brunstad Kristelige Menighet (BKM) Horten. I publiseringen ble det blant annet hevdet at påleggene «ryster BCC» og «slår beina under dugnadsånden».

Klager A er trossamfunnet Brunstad Christian Church (BCC) som mener Gjengangeren har fremstilt saken som om BCC er involvert, noe klager oppgir ikke er tilfelle. Tilsynet handler om dugnadsselskaper eid av lokalmenigheten Brunstad Kristelige Menighet (BKM) Horten, skriver klager. Slik klager ser det, gir Gjengangeren gjennom tittel et misvisende inntrykk av at BCC har uttalt seg, mens det i realiteten er et anonymt menighetsmedlem som er sitert. Klager påpeker at redaksjonen aldri tok kontakt med BCC. Etter klagers mening har Gjengangeren publisert usanne og feilaktige påstander, samt påstander klager ikke har fått imøtegå. For øvrig reagerer klager på at artikkelen er basert på anonyme kilder. Klager mener mange feil skyldes nettopp dette kildegrunnlaget.

Klager B er Brunstad Kristelige Menighet (BKM) Horten som også mener Gjengangeren har publisert flere usannheter, blant annet at det skal ha vært avholdt et krisemøte og sendt ut fakturaer på gavebeløp. Slik klager B ser det, skulle Gjengangeren tatt kontakt før publisering for å kontrollere opplysningene, og ikke basert omtalen på én anonym kilde. Videre mener også klager B at Gjengangeren skulle gitt mulighet for samtidig imøtegåelse.

Gjengangeren erkjenner at tittelen kan være misvisende, men viser til at det av brødteksten er tydelig hvem som har uttalt seg. Slik Gjengangeren ser det, handler klage A overordnet sett «om BKM-medlemmer kan uttale seg om hvordan de oppfatter situasjonen i BCC, som de er en del av». Gjengangeren mener også det er kunstig å skille lokalmenighet fra moderorganisasjon, men bekrefter at ingen av klagerne ble kontaktet for samtidig imøtegåelse. Det mener avisa den skal ha kritikk for. Samtidig mener Gjengangeren at mangelen balanseres noe av et kritisk leserinnlegg fra BKM Horten som ble tatt inn kort tid etter publisering. For øvrig påpeker avisa at omtalen ikke er basert på én kilde. Gjengangeren mener uttalelsene er underbygget av annen dokumentasjon, og at det var akseptabelt å anonymisere kilder som fryktet represalier ved å uttale seg åpent.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik utvalget ser det, gir tittelen i den påklagede publiseringen et inntrykk av at BCC har uttalt seg i saken, noe utvalget konstaterer ikke er tilfelle. PFU mener derfor at Gjengangeren ikke hadde dekning for tittelen.

Utvalget merker seg at uttalelsene i tittelen kommer fra en anonym kilde, som også hevder at det har vært avholdt et krisemøte der det ble bestemt at det skulle sendes ut fakturaer. Kilden uttaler seg dessuten om hvordan medlemmer forventes å bidra økonomisk i menigheten.

Etter utvalgets mening kan mediene videreformidle hvordan medlemmer i en menighet opplever forholdene. Når kilder frykter represalier ved å stå frem, er det akseptert at mediene anonymiserer. Bruk av anonyme kilder fordrer imidlertid en spesiell aktsomhet, jf. VVP 3.2.

Utvalget registrerer at Gjengangeren opplyser å ha vært i kontakt med flere kilder. Samtidig kan utvalget ikke se at Gjengangeren har synliggjort i tilstrekkelig grad hvordan de publiserte påstandene er kontrollert. Slik utvalget ser det, er klagerne sentrale kilder som avisa skulle kontaktet, både for å kontrollere opplysninger og for å gi saken større kildebredde, jf. VVP 3.2.

I mange tilfeller vil kontroll av opplysninger også innebære at man innhenter samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Denne retten utløses i de tilfeller man blir utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art. Slik utvalget vurderer det, fremmes det én påstand som utløser VVP 4.14 overfor klager B; at det skal være sendt ut fakturaer på gavebeløp. PFU noterer seg at klager B har fått et tilsvar på trykk. Det publiserte tilsvaret veier imidlertid ikke opp for at klager B ikke ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

 

Gjengangeren har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.4 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 29. januar 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Kristin T. Hoff