Adv. Erik Johan Mjelde pva. klient mot Bergens Tidende

PFU-sak 157/18


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) publiserte en nyhetsartikkel med tittelen «Drapssak utsatt – vil ha mer etterforskning». Saken ble også omtalt på nett. I ingressen sto det:

«Rettssaken mot 48-åringen som er tiltalt for å ha dopet ned og kvalt sin kone i Åsane, blir utsatt.»

Artikkelen var illustrert med et stort bilde av den drepte og tiltalte som satt pyntet sammen i en gullstol. Tiltalte var sladdet. I bildeteksten sto det:

«TILTALT: Mannen er tiltalt for å ha drept sin kone [navnet]. FOTO: PRIVAT» 

Av brødteksten fremgikk det at statsadvokaten har bedt om utsettelse fordi man vil vurdere ytterligere etterforskning. Videre ble det referert fra tiltalen, og det ble opplyst at tiltalte hele tiden har «nektet for å ha noe med dødsfallet å gjøre». Både hans forsvarer og bistandsadvokaten til parets barn ble sitert, og det fremgikk at faren midlertidig var fratatt foreldreansvaret.

 

KLAGEN:

Klager er tiltalte som klager via advokat. Slik klager ser det, bryter publiseringen med tre punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 4.3, privatliv
  • 4.7, identifisering
  • 4.8, konsekvenser for barn

I klagen opplyses det at bildet er et bryllupsbilde av tiltalte og hans kone, at dette er publisert flere ganger, og at Bergens Tidende er gjort kjent med at klager har reagert på dette. Slik klager ser det, kan både han og barnet identifiseres idet avdøde er navngitt og avbildet. Det påpekes at identifiseringen er en ekstra belastning for barnet.

Videre opplyser advokaten at han på bakgrunn av kontakt med avisen oppfattet «at BT ville respektere at bruk av bildet gav en enorm belastning for [barnet]». Slik klagende part ser det, har bildet heller ingen relevans for artikkelen. Det påpekes at bildet viser «en privat seremoni og en del av familiesfære som ikke bør knyttes til en slik straffesak. Særlig ikke en straffesak som er under avvikling og muligens avslutning».


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende (BT) avviser at artikkelen innebærer brudd på god presseskikk, og påpeker at det handler om et drap, som er «den mest alvorlige forbrytelsen et menneske kan utsettes for».

BT viser til at det er vanlig praksis å identifisere drapsofre: «Å omtale drapsofre med navn og bilde er viktig av flere grunner: Et drap er ikke et privat anliggende, men en offentlig sak. For å ta det åpenbare først: Informasjonsbehovet – også hvem det er som er drept – er stort i drapssaker. I tillegg er det viktig at ofre for alvorlig kriminalitet ikke bare blir anonyme ofre og tall i en statistikk. Dette handler også om respekten for de drepte – deres historier har verdi, og er viktige å formidle.»

BT skriver også: «Å omtale en drapsetterforskning, gjennom dens ulike stadier og frem til det foreligger en endelig avgjørelse – enten det er en henleggelse eller en rettskraftig dom – er en av pressens viktigste oppgaver.»

Når det gjelder publiseringen av bryllupsbildet, opplyser BT at dette ble benyttet første gang da mannen ble «refengslet for første gang av Bergen tingrett 17. juli». BT opplyser videre: «Bergens Tidende ønsket i den forbindelse å fortelle historien til den avdøde og hennes ektemann. Bildet av brudeparet ble brukt i forbindelse med at siktedes forlover fortalte om bryllupet, om avdøde og siktede. Det var altså et svært relevant bilde å bruke for å illustrere saken. Det er også verdt å merke seg at den siktede ektemannen var sladdet fra bildet, slik han også var i et annet bilde BT tidligere hadde brukt i dekningen av drapet. Når bildet senere har vært brukt i andre saker, er det fordi det viser sakens to sentrale personer – offer og antatt gjerningsmann.»

BT mener at avisen ikke har identifisert den siktede ektemannen i denne saken, «verken med navn eller bilder».

BT skriver videre: «BT har forståelse for at barnet i denne saken er i en vanskelig situasjon – slik vi også ga uttrykk for overfor klager – men vil anføre at det primært skyldes sakens faktum: At [barnets] far er siktet for å ha drept [barnets] mor. Barnet har vært tatt vare på av det offentlige etter at faren ble drapssiktet, og BT forutsetter at [barnets] interesser ivaretas av barnevern og (…) bistandsadvokat. At [barnet] indirekte potensielt identifiseres ved at moren – drapsofferet – navngis, kan ikke utelukkes. Likevel finner BT at hensynet til offentlig informasjon og gjeldende praksis med å omtale drapsofre med navn må telle mer i en så alvorlig sak. En praksis der man ikke kan identifisere drapsofre fordi deres barn da også indirekte potensielt identifiseres, vil ikke være i tråd med dette hensynet og denne praksisen.»

Avisen påpeker: «Bergens Tidende ønsker uansett å understreke at avgjørelsen om å identifisere drapsofferet ikke er en beslutning vi tar lett på, eller gjør på autopilot, gitt sakens alvorlighet for de involverte. Det er en avgjørelse som kommer etter grundige diskusjoner.

BTs omtale av barnet har for øvrig vært svært sparsom, stort sett er det kun referert til at paret sammen har [et] (…) [barn]. Utover det er [barnet] kort omtalt i forbindelse med at faren siteres på at han savner barnet sitt, og i en sak der [barnets] bistandsadvokat uttaler seg om saken og dens faktiske omstendigheter.»

 

Klager mener BT argumenterer for bildebruken «i innledende fase av saken», og påpeker at denne klagesaken handler om publiseringen i mai 2018: «Det anføres at saken på dette tidspunktet stod i en helt annen stilling enn tidligere.»

Slik klager ser det, holder ikke argumentene for publiseringen i mai 2018: «Bruken av samme bilde henleder oppmerksomheten på overskriftene og innholdet i de tidligere artiklene. Videre var innholdet i artikkelen i mai 2018 annerledes og pekte i retning av at saken ville få annet utfall enn det som var forventet. Nettopp i en slik setting bør BT være varsom med bruk av bilde som kan identifisere. Det var nettopp det som ble forsøkt kommunisert og advart til BT i forkant av avisartikkelen. Viser også til at tiltalte ble løslatt kort tid etter og at det i dag [oktober 2018] er en klar forventning om snarlig avslutning av saken.»

 

Bergens Tidende (BT) forstår klagers tilsvar slik at det kun er bildebruken som nå er tema for klagesaken. BT avviser at deres argumenter for å publisere bildet ikke skulle være gyldige, og skriver: «Den nye utviklingen 26. mai 2018 var at rettssaken var utsatt fordi statsadvokaten ville vurdere ytterligere etterforskningsskritt. Den tiltalte var imidlertid fortsatt tiltalt, og fortsatt i politiets varetekt. Saken står i så måte ikke i ‘en helt annen stilling’ (…)»

Når det gjelder klagers innvending om at opplysningene i artikkelen «pekte i retning av at saken ville få et annet utfall», bemerker BT: «Til det er det å si at BT ikke baserer sin journalistikk om straffesaker på forventet utfall, men på det som til enhver tid er de rådende fakta og omstendigheter.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bergens Tidende (BT) omtalte i mai 2018 at en rettssak var utsatt, fordi statsadvokaten ønsket ytterligere etterforskning. Saken handlet om et drap; en ektemann var tiltalt for å ha drept sin kone. Artikkelen var illustrert med et bryllupsbilde av ekteparet. Tiltalte var sladdet.

Klager er tiltalte. Han klager via advokat, og reagerer spesielt på publiseringen av bildet. Slik klager ser det, identifiseres både han og parets barn ettersom avdøde også er navngitt. Identifiseringen er ekstra belastende for barnet, heter det i klagen. I tillegg mener klager at bildet ikke er relevant, fordi det viser en privat seremoni. Videre mener klager at saken sto i en ny stilling og pekte mot et annet utfall enn tidligere da artikkelen ble publisert, og at BT derfor skulle vært ekstra varsomme med tanke på identifisering. Klager mener BT har brutt tre punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 4.3, 4.7 og 4.8.

Bergens Tidende (BT) viser til at det er vanlig praksis å identifisere drapsofre, og at det er en av pressens viktigste oppgaver å omtale en drapsetterforskning i alle dens ulike faser. BT har forståelse for at saken er vanskelig for barnet i saken, men mener det først og fremst skyldes fakta; at far var tiltalt for drap på mor. BT ser at barnet kan identifiseres indirekte gjennom navngivningen og bildet av mor, men mener likevel at hensynet til offentlig informasjon må telle mer i en så alvorlig sak. Etter avisens mening har den vært sparsom i omtalen av barnet, og det understrekes at identifiseringen av drapsofferet er nøye vurdert. For øvrig påpeker BT at tiltalte er sladdet, og ikke identifisert. Avisen avviser også at saken sto i en helt ny stilling fordi statsadvokaten ønsket mer etterforskning; klager var fortsatt tiltalt og i varetekt.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at BT har publisert et privat foto, et bryllupsbilde. Utvalget vil på generelt grunnlag minne om at de samme varsomhetskrav gjelder for bilde som for tekst, jf. punkt 4.12. Slik utvalget ser det, er det publiserte bildet relevant i denne sammenhengen, og derfor ikke i strid med punkt 4.3, som blant annet advarer mot å fremheve «personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».

Videre merker utvalget seg at klager ikke er navngitt, og at han er sladdet på bildet. Offeret er navngitt og avbildet. Som BT påpeker er det vanlig å identifisere drapsofre da det har offentlig interesse å vite hvem ofrene for en slik alvorlig handling som drap er. Når tiltalte har en nær relasjon til offeret, som her, vil det naturligvis være vanskelig å anonymisere tiltalte fullstendig. De som kjenner til familiære forhold vil forstå hvem det handler om. Etter utvalgets syn innebærer BTs publisering ingen direkte og allmenn identifisering.

Utvalget forstår at saken er belastende for involverte og pårørende, især for ekteparets barn. Slik utvalget ser det, er den omtalte saken av en slik alvorlighetsgrad at den har offentlig interesse, og at den kan omtales til tross for belastningen for berørte. Når saken først omtales, mener utvalget at BTs publisering er tilstrekkelig hensynsfull.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff