Advokat John Christian Elden pva. klient mot Avisa Nordland

PFU-sak 155/18


Avisa Nordland (AN) publiserte torsdag 12. juli 2018 en artikkel som ble presentert i et loft på forsiden med tittelen: «NN ble ikke hørt».

NN var avbildet.

Inne i avisen hadde artikkelen tittelen: «Ba om gjenopptakelse: NN ble ikke hørt».

I ingressen stod det:

«NN ba Gjenopptakelseskommisjonen om at straffesaken hennes skulle behandles på nytt. Det får hun ikke.»

I brødteksten beskrev AN hva NN mener gjør at dommen mot henne er feil. Avisen siterte blant annet følgende fra NNs begjæring til kommisjonen:

«’Dommen mot meg er bygd på uriktig grunnlag. Det er gjort alvorlige feil som har hatt avgjørende betydning for skyldspørsmålet. Vitner har truet meg og forklart seg uriktig. Jeg ønsker å framlegge nye bevis/omstendigheter som jeg mener viser at jeg skal frifinnes’ (…)»

NN ble også intervjuet av avisen. Hun uttalte at hun er skuffet over avslaget fra kommisjonen og sa at politiet har holdt tilbake dokumenter som kunne styrket hennes sak. Politiet ønsket på sin side ikke å kommentere saken.

NNs advokat, John Christian Elden, uttalte seg også. Det stod:

«Han sier at de er skeptiske til at kommisjonens nestleder har avgjort saken på egen hånd uten å forelegge den for de andre medlemmene.
– Det gir ikke noen grundig saksbehandling der flere hoder tenker sammen og utfordrer hverandre. (…)»

Deretter opplyste AN om dommen som NN forsøkte å få omgjort:

«Det var i 2013 at NN ble dømdt til ett år og åtte måneders ubetinget fengsel for grovt underslag av klientmidler – til sammen 2,3 millioner kroner. NN ble også dømt til å betale erstatningsbeløp på 2.335.950 kroner til Meglerhusets forsikringsselskap If.
NN nektet straffskyld.
Saken ble anket til Høyesterett som avviste anken. (…)»

Avslutningsvis beskrev AN Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse:

«I sin avgjørelses skriver han [kommisjonens nestleder, sekr.anm.] at påstandene om at vitnene skal ha forklart seg uriktig, sett i sammenheng med bevisbildet for øvrig, ikke gir holdepunkter for at vitner har forklart seg uriktig i saken og at det har innvirket på dommen til skade for domfelte.»

Artikkelen ble også publisert på nett noen dagen før, tirsdag 10. juli 2018. Tittelen var «NN ba om at straffesaken skulle behandles på nytt – nå har avgjørelsen kommet».

Nettartikkelen var forholdsvis lik som papirversjonen.

 

KLAGEN:

Klager er advokat John Christian Elden, som klager på vegne av den omtalte kvinnen. Klager mener Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Klager skriver:

«Hun har for lengst sonet ferdig dommen og gjort opp det straffbare forhold overfor samfunnet. Hun har ikke advokat- eller meklerbevilling, og er en mor som forsøker å komme seg tilbake til samfunnet som en vanlig restituert borger.

Hun er uenig i dommen som ble avsagt, og har arbeidet for å få saken gjenåpnet til frifinnelse. Dette er hennes demokratiske rettighet. Gjenopptakelseskommisjonens nestleder fattet imidlertid vedtak 15. juni 2018 der han ikke tok begjæringen til følge.»

Klager forteller at Avisa Nordland tok kontakt 10. juli, og at han svarte på vegne av kvinnen. Elden ba avisen om ikke å identifisere henne. Klager skriver:

«Samme kveld ble det brakt et stort oppslag på nett der hun ble identifisert. Videre ble saken trykket 13. juli i papiravisa også med full identifisering både på forsiden og på en helside inne i avisen. (…)

Hun er ingen offentlig person. Hun har ingen verv som tilsier identifisering. Saken hun er dømt for er gammel og i ferd med å bli glemt, men blir vekket til live av AN ved nevnte oppslag. Ingen berettigede behov tilsier identifisering. Hun har ikke gått til media med gjenåpningssaken og har ikke uttalt seg om denne offentlig før AN velger identifisering i forbindelse med avslaget.»

Klager viser til at retten til å bli glemt står sentralt i EU-retten og personvernlovgivningen. «(…) herunder antas den også å ha en betydning i presseetikken og de vurderinger som skal gjøres om identifisering».

Klager skriver videre:

«Det er min anførsel at intet berettiget informasjonsbehov tilsa at det nå ble laget en identifiserbar sak om NN som tok opp igjen og gjentok den gamle domfellelsen. Enten så kunne det vært laget en sak uten identifisering, eller om det ble vurdert som uinteressant kunne man droppet hele saken, som i seg selv neppe har noen nyhetsinteresse for det brede lag av lesere.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

 

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«Vi vil først bemerke at NN som advokat, medeier og spesielt daglig leder av et meglerfirma i Bodø jevnlig var åpent intervjuet i saker knyttet til hennes virksomhet. Meglere er generelt aktivt søkende mot pressen for å få omtale, og NN var i så måte intet unntak.

Da det så ble reist straffesak mot henne for grovt underslag fra klientkonto, var det både naturlig og berettiget fortsatt å identifisere henne gjennom rettsprosessene. Klagers egen vurdering er da også at dette var noe hun måtte akseptere da. Men så mener klager at identifisering skal opphøre idet det foreløpig siste kapittelet i en pågående prosess skal skrives. Dette finner vi både unaturlig og ulogisk.»

Slik AN ser det, har den juridiske prosessen i NNs sak vært aktiv helt frem til Gjenopptakelseskommisjonen avviste begjæringen. Avisen skriver:

«Det virker derfor søkt av klager å definere dette som en gammel sak når den helt til nå har vært under prosess, påskyndet av NN og klager selv. Det er både legitimt og høyst berettiget for en avis å følge en pågående sak fram til den er endelig avgjort. Informasjonsbehovet og identifiseringen var naturlig og berettiget ved tiltale og første gangs rettsbehandling, og dette endres ikke ved senere ankebehandling og begjæringer.

Vi skriver for våre lesere, og skal det være mulig for dem å følge med i en pågående sak, må vi også publisere på en måte som gjør at leserne skjønner hvilken sak vi skriver om.»

AN opplyser at kvinnens meglerselskap gikk konkurs som følge av underslaget:

«Samtidig er det behandling av konkursboet etter NNs meglerselskap der det foreligger 42 krav på samlet 14 millioner kroner, men ingen verdier i boet. 6.5.15 innstilles bobehandlingen, en sak av offentlig interesse i seg selv som ble omtalt 8.5.18.»

AN viser også til punkt 4.5, som ber mediene omtale rettskraftige avgjørelser i saker som er blitt omtalt tidligere. Avisen mener å ha fulgt denne regelen gjennom å omtale Gjenopptakelseskommisjonens avslag. Avisen skriver:

«Klager mener dette kunne skjedd uten identifisering. I tilfelle måtte omtalen av hensyn til leserne inneholdt såpass mye informasjon at det fort ville blitt en indirekte identifisering. Vi gjør dessuten ikke vår jobb om vi i en sak av offentlig interesse som er omtalt flere ganger, skal overlate til leserne å finne ut av hva og hvem vi nå skriver om.»

Klager hadde ingen flere kommentarer.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Avisa Nordland (AN) om en advokat og eiendomsmegler som ble dømt for grovt underslag av rundt 2,3 millioner kroner. Avisen skrev at Gjenopptakelseskommisjonen har avvist hennes begjæring om å få saken gjenopptatt. Kvinnen ble identifisert med navn og bilde.

Klager er advokat John Christian Elden, som klager på vegne av kvinnen. Han mener at AN har brutt god presseskikk fordi avisen identifiserte henne. Ifølge klager var det ikke lenger nødvendig for offentligheten å vite hennes navn, fordi hun ikke lenger har noen posisjon av offentlig interesse. Saken er gammel og i ferd med å bli glemt, og det var ikke nødvendig for AN å navngi kvinnen for å opplyse saken, mener klager.

Avisa Nordland mener identifisering var berettiget. Slik avisen ser det, har saken vært en pågående prosess helt frem til kommisjonen avviste gjenopptagelse. Ettersom leserne er kjent med saken og kvinnen fra tidligere dekning, mener avisen det var nødvendig å informere også om siste kapittel i saken. Avisen mener videre at dersom de hadde anonymisert kvinnen, ville det uansett vært så mange opplysninger i saken at hun ville blitt indirekte identifisert, tatt i betraktning at hun er navngitt i tidligere dekning.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med å identifisere personer når man omtaler straffesaker, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det skal foreligge særskilte grunner for at identifisering skal være akseptabelt.

PFU merker seg at klagesaken gjelder identifisering av en kvinne som ble dømt for grovt underslag av Hålogaland lagmannsrett i 2013. Utvalget merker seg videre at kvinnen var advokat og eiendomsmegler, og at underslagssaken førte til konkurs for meglerselskapet hun eide, med påfølgende konsekvenser for ansatte og kreditorer. VVP punkt 4.7 sier at identifisering kan være berettiget når omtaltes samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales. Slik PFU ser det, gjorde kvinnens rolle, samt den offentlige interessen for saken, at identifisering var berettiget i omtale av straffesaken.

I det påklagede tilfellet er spørsmålet imidlertid om AN hadde grunnlag for å identifisere kvinnen på nytt fem år etter dommen. Avisen omtalte at kvinnen har fått avslag på å gjenoppta saken.

PFU understreker at avisen var i sin fulle rett til å omtale Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon. Men at avisen tidligere har identifisert kvinnen, innebærer ikke nødvendigvis at det var i tråd med god presseskikk å gjøre det igjen. PFUs flertall merker seg at kvinnen ikke lenger har bevilling som eiendomsmegler eller advokat, og at hun heller ikke har en rolle i det offentlige rom. Av den grunn mener utvalgets flertall at det ikke var berettiget å identifisere kvinnen med navn og bilde igjen.

Utvalgets flertall mener Avisa Nordland har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. desember 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Øyvind Kvalnes, Liv Ekeberg, Kristin Taraldsrud Hoff

Mindretallet uttaler:

PFU understreker at avisen var i sin fulle rett til å omtale Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon. Mindretallet merker seg at kvinnen ikke lenger har bevilling som advokat eller eiendomsmegler, og mener derfor at Avisa Nordland kunne tonet ned personfokuset i saken. Men ettersom hennes identitet allerede var godt kjent i forbindelse med saken, mener mindretallet at det ikke var brudd på god presseskikk å identifisere henne.

Etter en samlet vurdering mener utvalgets mindretall at Avisa Nordland ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2018

Stein Bjøntegård, Anne Weider Aasen, Nina Fjeldheim