Landsforeningen for barnevernsbarn ved leder og nestleder mot Dagbladet

PFU-sak 138/20


SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte mandag 3. februar 2020 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Går i strupen på Strasbourg». Ingressen var:

«Norske myndigheter legger seg på ingen måte flate etter å ha blitt dømt i fem barnevernssaker i Strasbourg.»

Publiseringen inneholdt også en videoreportasje om en av barnevernssakene.


Lørdag 8. februar
publiserte Dagbladet en ny nettartikkel om at Høyesterett ikke ville behandle en anke fra barnevernet knyttet til en dom som stanset en tvangsadopsjon. Tittelen var «Nekter barnevernet omkamp etter EMD-juling». Ingressen var:

«Barnevernet mente retten la for mye vekt på føringene fra Strasbourg og anket til Høyesterett. Enstemmig avvist.»

Publiseringen inneholdt samme videoreportasje som inngikk i publiseringen 3. februar, samt en annen videoreportasje der berørte foreldre og advokater ble intervjuet om norske myndigheters reaksjon på dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

 

KLAGEN:

Klager er Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) v/ leder og nestleder, som opplever at de påklagede publiseringene hadde et ensidig fokus, og ikke lot ulike syn komme til uttrykk i tilstrekkelig grad, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 1.2. Klager forstår at det kan ha vært vanskelig å få regjeringsadvokaten i tale, men stiller da spørsmål ved om det var riktig av Dagbladet å omtale forholdet fra én side. Klager etterlyser mer informasjon i det publiserte om hva EMD-dommen egentlig gikk ut på. Klager skriver:

«Den europeiske menneskerettsdomstolen har ikke i noen av sakene lagt til grunn at det var feil at det offentlige overtok omsorgen for noen av disse barna. Dette kommer ikke tydelig frem i dekningen, og vi opplever at flere barnevernkritikere bruker artiklene som en bekreftelse på at norsk barnevern griper inn for ofte og for mye.»

Klager er innforstått med at redaksjonene selv velger vinkling, men mener at Dagbladet i for liten grad tok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet, jf. VVP 4.8. Videre skriver klager:

«Når det gjelder punkt 4.8, stiller vi også spørsmål rundt hva en slik dekning vil kunne ha å si for rettsikkerheten til barn, og tror det i lengden kan være skadelig for barn som ikke får sin rettsikkerhet ivaretatt. Hvilke konsekvenser en slik dekning får for meldeplikt, barns trygghet og til samfunnets syn på barnevernet, opplever vi det er tatt svært lite hensyn til. Vi mener dekningen ikke tar høyde for konsekvensene dette kan ha for både barna direkte knyttet til saken, men også barn i lignende situasjoner. ‘Barnet’ i punkt 4.8 må i denne sammenheng ses på og tolkes som alle barnevernsbarn i Norge. Pressen må ta hensyn til hvordan omtalen oppleves for denne gruppen som helhet, og ikke bare det konkrete barnet berørt av saken.»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet gjør rede for bakgrunnen for saken og anfører at de påklagede artiklene er et snevert utvalg av en løpende dekning av sakskomplekset. Redaksjonen viser til at den alt i 2015 rapporterte om at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), noe disse EMD-dommene stadfester.

Videre understreker redaksjonen at det er viktig for Dagbladet å følge opp med dekning av hvordan staten innretter seg etter dommene, og at det har vært viktig å ha et bredest mulig kildetilfang. Redaksjonen avviser å ha brutt VVP 1.2 og mener å ha tilstrebet balanse i en løpende nyhetssak der partene har fått anledning til å uttale seg. Det er etter redaksjonens syn viktig å understreke at den første av de påklagede publiseringene omhandlet nettopp regjeringsadvokatens syn på norsk praksis i lys av EMD-dommene. Redaksjonen skriver:

«I tillegg til at regjeringsadvokatens syn selvsagt er journalistisk interessant i seg selv, oppfyller artikkelen derfor nettopp det klager etterspør i form av balanse i dekningen. Til orientering er også Norges EMD-agent, advokat Marius Emberland hos regjeringsadvokaten, sitert på at han ikke ønsker å uttale seg i saken […] Dagbladet har jobbet aktivt for å få den kritiserte partens syn fram. Det er altså derfor ikke riktig at Dagbladet bare belyser saken fra en side. Tvert imot er artikkelen en nyansert framstilling av hva EMD-dommene sier om Norges praksis, og hvordan Norge argumenterer for nasjonens syn.»

Når det gjelder den andre påklagede publiseringen, anfører redaksjonen at den omtalte kommunens advokat fikk muligheten til å uttale seg, men valgte å ikke benytte seg av denne.

Redaksjonen argumenterer for at publiseringene ikke omhandler enkeltsaker, men er en løpende dekning av institusjoner i rettsapparatet. Redaksjonen forstår at det blant tidligere barnevernsbarn kan være en frykt for at et kritisk søkelys på barnevernet kan føre til at færre barn får hjelp. Redaksjonen mener likevel at dette ikke kan være til hinder for maktkritisk journalistikk når Norge blir dømt for menneskerettsbrudd. Redaksjonen viser til at det er sterk faglig konsensus om at det skal stå ganske dårlig til i foreldrehjemmet for at offentlig omsorg skal være et bedre alternativ, men påpeker også at Dagbladet har omtalt saker der barn er blitt tatt for sent fra forsømmende foreldre.

Redaksjonen merker seg at klager tar til orde for en vid fortolkning av VVP 4.8, og skriver:

«Det er Dagbladets syn at det har offentlighetens interesse å omtale hva som skal skje i Høyesterett, og hvordan Norge vil argumentere for EMD sett i lys av de foregående dommene […] Vi kan ikke se hvordan å omtale dette journalistisk kan få negative konsekvenser for barns rettssikkerhet. […] Dagbladet bestrider derfor å ha brutt VVPs punkt 4.8. Vi vil i tillegg anføre at en fellelse for dekningen med utgangspunkt i de to innklagede sakene nærmest vil umuliggjøre omtale av norske barnevernssaker, både hva angår enkeltsaker og barnevernet som institusjon. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor staten og norsk rettspraksis er utsatt for kritikk fra for eksempel EMD. Vi vil i denne sammenhengen minne om første linje VVP punkt 1.2, om at det er pressens oppgave å drive samfunnskritikk, og VVP punkt 1.4 om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold […] Den journalistiske dekningen av institusjoner i rettsapparatet på denne måten kan, etter vår oppfatning, vanskelig sees å komme på kant med hensynet til barnets beste.»

 

Klager presiserer at den sentrale anførselen i klagen er at Dagbladet ikke evnet å formidle en god tolkning av rettsdokumentene fra EMD, og at det var et ensidig fokus på at Norge var dømt. Dette er spesielt tydelig i Dagbladets overskrifter, skriver klager. Klager opplever at Dagbladet unnlot «å nevne at selve omsorgsovertakelsen er riktig». Som barnevernsbarnas interesseorganisasjon anser klager at det er foreningens mandat å heve stemmen når noe kan bidra til å skape et barnevern der terskelen for å varsle blir for høy.

Klager er enig i at det er viktig å drive journalistikk på barnevern og særlig barnevernsbarn, men etter klagers syn løfter de påklagede publiseringene frem foreldrenes perspektiv, ikke barnas. Klager skriver:

«Dagbladet har rett i at Landsforeningen for barnevernsbarn ønsker en vid fortolkning av paragraf 4.8. […] I denne saken mener vi […] at Dagbladet bryter punkt 4.8 i vær varsom-plakaten ved å unngå å gjengi sakene i tråd med det gitte faktum. Når en barnevernssak, uavhengig om den er dømt i EMD eller ikke, kun inneholder foreldrenes stemme og at denne stemmen beskrives som den gitte sannhet kan ikke vi i Landsforeningen for barnevernsbarn tolke dette på noen annen måte enn som et brudd. Vi vil til slutt stille oss svært kritiske til om dekningen har tatt hensyn til hvordan den oppleves og føles for barnevernsbarna selv. Ved å kun gi foreldrene en stemme har Dagbladet fratatt barna retten til sin egen historie[.] På vegne av alle barnevernsbarn i Norge opprettholder vi klagen vår mot Dagbladet og ber om at Pressens faglig utvalg dømmer Dagbladet for brudd på pkt. 1.2 og pkt. 4.8 i Vær Varsom-plakaten.»

 

Dagbladet mener at klagers fremstilling av de påklagede publiseringene er misvisende, og at det er feil at Dagbladet skapte et slags vrengebilde av EMD-dommene. Redaksjonen påpeker at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig, og at staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening der det er mulig ut fra et barnets-beste-hensyn. Redaksjonen viser til at dette poenget har vært et tema i fellende EMD-dommer mot Norge, og at Dagbladet har gjentatt dette i omtalen av EMD-dommer. Videre anfører redaksjonen at Dagbladets omtale av dommene samsvarer med Høyesteretts fortolkning og det ansvarlige departementets syn. Ingen offentlige etater eller rettsinstanser har sett behov for å korrigere Dagbladets fremstilling av dommene.

Redaksjonen er usikker på hva klager mener med at Dagbladet unnlot «å nevne at selve omsorgsovertakelsen er riktig», og anfører at bare to av de sju fellende EMD-dommene mot Norge har hatt omsorgsovertakelse som tema. I den ene dommen ble Norge dømt for både samværspraksisen og omsorgsovertakelsen. Staten har anket denne dommen. I den andre dommen ble Norge dømt for lite samvær, men frikjent for omsorgsovertakelsen, noe Dagbladet omtalte i en annen, ikke påklaget artikkel. Når det gjelder klagers anførsel om at Dagbladet kun ga foreldrene en stemme i den påklagede dekningen, og dermed fratok barna retten til egen historie, skriver redaksjonen:

«Dagbladet understreker at dekningen av EMD-dommene mot Norge ikke handler om å ta parti, men om menneskerettsbrudd staten har utsatt sine borgere, foreldre og barn, for. […] EMD-dommene mot Norge handler ikke om foreldre mot barn. Det handler om konvensjonsbrudd. Foreldre og barn har dessuten oftest sammenfallende interesser. EMD-dommene mot Norge handler om at Norge i årevis har tillatt en praksis som domstolen i Strasbourg mener kan innebære krenkelse av retten til familieliv for både barn og foreldre. […]»

Redaksjonen påpeker at Dagbladet også har gitt spalteplass til stemmer som har ytret bekymring for at det sterke søkelyset på EMD-dommene kan føre til usikkerhet i tjenestene slik at faginstanser unnlater å gripe inn når barn trenger det. Videre skriver redaksjonen:

«Når barneministeren, Bufdir eller Regjeringsadvokaten mener dommene fra Strasbourg går på bekostning av beskyttelsen av barn, er det en selvfølge for Dagbladet å rapportere om dette.Dette er jo selve temaet i saken «Går i strupen på Strasbourg», som er en av to innklagede saker.»

Redaksjonen mener at klager legger til grunn en altfor vid tolkning av VVP 4.8, og at det er et urimelig premiss at alle barnevernsbarn må ses under ett. Redaksjonen påpeker at klagers forening etter eget utsagn har cirka 600 medlemmer, mens det til enhver tid fins opp mot 15 000 barn som mottar tiltak fra barnevernet og i tillegg forblir såkalte barnevernsbarn hele livet. Det fremgår også av Facebook-siden til klagers forening at det er ulike syn på denne PFU-klagen.

Redaksjonen forsvarer tittelbruken i de to påklagede artiklene og mener at overskriftene er dekkende for hva sakene handler om.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsartikler fra Dagbladet publisert på nett. Artiklene omtalte at Norge var dømt i barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), og det ble vist til norske myndigheters reaksjon på dommene samt konsekvenser for norsk rettspraksis. Det ble også vist til konkrete barnevernssaker.

Klager er Landsforeningen for barnevernsbarn, som mener at artiklene fokuserte for ensidig på at Norge var dømt, og ikke lot ulike syn komme tilstrekkelig til uttrykk. Etter klagers syn underslo artiklene at det primært var norsk samværspraksis EMD slo ned på, ikke praksisen for omsorgsovertakelse. Klager anfører at Dagbladet kun løftet frem foreldrenes perspektiv, og frykter at dekningen kan bidra til å gjøre det vanskeligere å hjelpe barn bort fra utrygge hjem, noe klager anser som et brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8 om medieomtalens konsekvenser for barn.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk og mener å ha sluppet til ulike kilder og perspektiver i dekningen. Videre stiller redaksjonen seg uforstående til påstanden om at artiklene ga en misvisende fremstilling av EMD-dommene. Redaksjonen mener at klager legger til grunn en for vid tolkning av VVP 4.8, og at den påklagede dekningen hovedsakelig omhandler institusjoner i rettsapparatet, ikke enkeltsaker. Endelig anfører redaksjonen at menneskerettsstridig samværspraksis krenker barns rettigheter også, ikke bare foreldrenes.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) anerkjenner at det kan og bør drives journalistikk på forskjellige problemstillinger knyttet til barnevernssaker. De påklagede artiklene omtalte blant annet at EMD har konkludert med at norsk barnevern ikke har lagt godt nok til rette for familiegjenforening der hvor dette er mulig, og at samværspraksisen har vært menneskerettsstridig. Det er åpenbart for utvalget at dette fortjente journalistisk behandling.

PFU mener at det gikk tydelig frem av de påklagede artiklene hva det var EMD vurderte som menneskerettsstridig ved de omtalte barnevernssakene. Etter utvalgets vurdering var ikke Dagbladet presseetisk forpliktet til å tydeliggjøre ytterligere i artiklene hva norske myndigheter var blitt frikjent for i enkeltsaker, eller hva EMD ikke hadde tatt stilling til. Til vurdering kommer det at artiklene inngikk i en bredere dekning av sakskomplekset der også andre momenter ble brakt inn i omtalen.

Selv om de påklagede artiklene satte et kritisk søkelys på norsk barnevern, registrerer PFU at den første artikkelen også inneholdt elementer som problematiserte EMD-dommene, og at norske myndigheter hadde fått tilbud om å få uttale seg. Den andre påklagede artikkelen omtalte EMD-dommenes følger for norsk rettspraksis, og det ble blant annet vist til at en tvangsadopsjon var blitt stanset i retten. Det fremgikk av artikkelen at den berørte kommunen var uenig i beslutningen. I sum kan ikke utvalget se at artiklene ga et uriktig inntrykk av de faktiske forhold, eller at utvalget av kilder samlet sett var presseetisk uakseptabelt. Overskriftene var spissede, men ikke misvisende eller usaklige.

Klager argumenterer for at Dagbladets omtale innebar en presseetisk krenkelse av alle norske barnevernsbarn, jf. VVP 4.8, et punkt PFU normalt viser til i forbindelse med identifisering av enkeltindivider og den belastning det måtte medføre. Utvalget finner det uansett ikke godtgjort at Dagbladets publiseringer var i strid med barnevernsbarns interesser generelt. Basert på det foreliggende materialet kan PFU heller ikke se at publiseringene inneholdt elementer som identifiserte berørte barn på presseetisk krenkende vis.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 25. november 2020

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik