Lyngdal kommune mot Lyngdals Avis

PFU-sak 137/21


SAMMENDRAG:

Lyngdals Avis publiserte 6. juni 2021 en lederartikkel med tittelen:

«Farlig sentralisering».

Lederen kritiserte Lyngdal kommunes økonomi.

Dagen etter, 7. juni 2021, publiserte avisen en nyhetsartikkel om kommunens reaksjon på lederen. Tittelen var:

«Kommunen går i rette med lederartikkel – krever beriktigelse av Lyngdals Avis»

I ingressen stod det:

«Lyngdal kommune slår i bordet med Vær varsom-plakatens regler om retting av feilaktige opplysninger. – Det er nesten så en skulle tro noen føler seg truffet, kontrer redaktøren.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen et par dager senere, 10. juni 2021.

KLAGEN:

Klager er Lyngdal kommune. Kommunen mener Lyngdals avis har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om uavhengighet

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

4.1, om saklighet og omtanke

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

Klager forteller at de sendte epost til avisens redaktør etter publisering av lederartikkelen. Kommunen skrev:

«(…) [det] framkommer (…) fakta-feil og udokumenterte påstander som Lyngdal kommune ber om blir korrigert på godt synlig plass i papirutgaven, og på nett, jfr. ‘Vær varsom-plakaten’ 4-13.
• Du skriver at kjøkkenet på Byremo er truet. Dette er positivt feil. Det foreligger ingen administrative forslag, eller politiske vedtak, om å legge ned kjøkkenet ved Byremo omsorgssenter.
• Du skriver videre at ‘Ryktene går om at tjenester ved kommunehuset på Konsmo kan bli flyttet til Lyngdal’. Nå kan for så vidt ikke Lyngdal kommune gå i rette med hva slags rykter eller desinformasjon som er plantet hos redaktøren i Lyngdals Avis, men heller ikke her foreligger det noen administrative forslag, eller politiske vedtak, om å flytte tjenester fra Konsmo kommunehus til Lyngdal. Så innholdet i eventuelle rykter som på lederplass videreformidles til leserne av Lyngdals Avis er feil.
• Du skriver også følgende: ‘Nå kommer forslag etter forslag som innebærer sentralisering’. Med unntak av det politiske vedtaket fattet under budsjettbehandlingen, som innebærer en samlokalisering av voksenopplæringen, foreligger det ingen andre forslag som innebærer noen form for sentralisering. Så dette er også en påstand uten rot i virkeligheten.»

Klager forteller at Lyngdals avis samme dag, uten å varsle dem, publiserte den påklagede nyhetssaken, som er basert på kommunens epost.

Ifølge klager inneholder artikkelen «redaksjonelle polemiske kommentarer».

Kommunen opplyser at de sendte en ny epost til avisen der de understreket at den opprinnelige eposten var en henstilling fra deres side, ikke et leserbrev. De ba også om at nyhetssaken ble avpublisert.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Lyngdals Avis avviser å ha brutt god presseskikk.

Avisen kan ikke se at lederartikkelen inneholder feil, og skriver:

« * Administrasjonen har allerede foreslått å legge ned Byremo læringssenter.

* Administrasjonen har foreslått å selge næringsbygg på Byremo og Konsmo. Dette har lokalpolitikerne sluttet seg til.

* Administrasjonen har foreslått å selge det såkalte Helsehuset på Konsmo. Dette har lokalpolitikerne sluttet seg til.

* Administrasjonen har foreslått å selge flyktningeboliger på Byremo. Det sa lokalpolitikerne nei til.

* Administrasjonen har ventet 14 måneder på å effektuere et vedtak med tilhørende bevilgning fra gamle Audnedal kommunestyre om å oppgradere kjøkkenet ved Byremo bo- og omsorgssenter.

* Administrasjonen har med et pennestrøk stanset utkjøringen av varm mat til hjemmeboende pensjonister i gamle Audnedal kommune.

At kommuneadministrasjonen i tillegg synes å mene at avisen ikke kan nevne i en lederartikkel at ryktene på Byremo går om sentralisering, er uforståelig.»

Avisen argumenterer for at eposten som kommunen sendte var et offentlig brev som de hadde en soleklar rett til å omtale på nyhetsplass.

«I den forbindelse er det grunn til å nevne at Lyngdals Avis er i en hissig konkurransesituasjon. Det ville vært ille for oss om konkurrenten vår hadde slått oss på den saken», skriver avisen.

Lyngdals Avis mener det faller på sin egen urimelighet at de har kommet med «redaksjonelle polemiske kommentarer». Avisen skriver:

«Avisens journalist har bedt redaktøren om en kommentar til kommuneadministrasjonens beskyldninger. Det er en vanlig journalistisk arbeidsmåte, og følger normal presseskikk. Skulle journalisten ha unnlatt å innhente min kommentar, hadde han brutt den tilsvarsretten jeg har. Kommunen har jo allerede fått fremsette sine påstander.»

 

Klager mener Lyngdals Avis tilsvar er en avsporing. Klager skriver:

«(…) Lyngdals Avis (LA) gjorde seg skyldig i et alvorlig tillitsbrudd ved å publisere vår henvendelse med ønske om korrigeringer. At avisen i neste runde får seg til å sette denne saken på trykk også i papirutgaven torsdag 10. juni (…), oppfattes som en ren provokasjon og maktarroganse fra redaktørens side.»

Klager mener det er rett og rimelig at kommunen blir kikket i kortene, men påpeker at det også er kritisk at kommune og pressen har tilstrekkelig tillit til hverandre. Klager skriver:

«Det normale her, slik vi ser det, ville vært at LA responderte på vår første henvendelse, og der ga uttrykk for om de ville imøtekomme vårt ønske om korrigeringer av faktiske opplysninger i lederartikkelen eller ikke. Hvis nei, kunne kommunen i neste runde vurdert om vi skulle imøtegå deler av innholdet i lederartikkelen på leserbrevplass. I utgangspunktet ba vi ikke om noen form for beklagelser, slik redaktøren av LA synes å framstille det, men om korrigeringer.»

Ifølge klager har redaktøren brukt sin posisjon til å la seg «intervjue» for å polemisere mot innholdet i kommunens henvendelse

Lyngdals Avis har ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Lyngdals Avis publiserte en lederartikkel og en nyhetsartikkel om angivelig sentralisering i Lyngdal kommune. I lederartikkelen advarte avisen mot å sentralisere på grunn av svak økonomi i kommunen, og skrev at «det kommer forslag på forslag som innebærer sentralisering». I nyhetsartikkelen omtalte Lyngdals Avis en epost som kommunen hadde sendt avisen i etterkant av lederartikkelen. Avisen publiserte innholdet i eposten, som hevdet at lederartikkelen inneholder feil. Til slutt i artikkelen ble avisens redaktør intervjuet, der han avviste feilene.

Klager er Lyngdal kommune. Kommunen mener lederartikkelen inneholder feil som avisen burde ha rettet. Det klager reagerer mest på, er imidlertid hvordan avisen omtalte eposten som de sendte til redaksjonen. Klager opplyser at de aldri ble kontaktet i forbindelse med artikkelen. Klager understreker at eposten var ment som en anmodning om å rette feil, ikke som et leserinnlegg som skulle publiseres. Slik klager ser det, har avisen publisert «redaksjonelle polemiske kommentarer». Klager oppfatter artikkelen som «ren provokasjon og maktarroganse fra redaktørens side».

Lyngdals Avis avviser at lederartikkelen inneholder feil og viser til flere forslag som de mener medfører sentralisering av tjenester i kommunen. Når det gjelder nyhetsartikkelen, fremholder avisen at eposten som kommunen sendte, må ansees som et offentlig brev de hadde «en soleklar rett til å omtale». Ifølge Lyngdals Avis har journalisten som skrev saken, intervjuet avisens redaktør på vanlig måte, ettersom det var ham som ble kritisert i brevet. Avisen mener artikkelen er ordinær journalistikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan ikke se at lederartikkelen inneholder feil som bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Utvalget påpeker at det er stor takhøyde i meningssjangeren og at avisen måtte få mene at forslagene innebærer sentralisering.

Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken handler om hvordan avisen håndtere eposten som kommunen sendte redaktøren.

PFU understreker at Lyngdals Avis var i sin fulle rett til å omtale eposten. Eposten var ikke av en karakter som krevde særlig varsom kildebehandling, men inneholdt alminnelig kritikk av lederartikkelen. Samtidig forstår PFU at klager reagerer på at den ble publisert uten forvarsel, da den etter PFUs syn åpenbart ikke ble sendt for publisering, men for å få rettet angivelige feil.

Utvalget har flere ganger understreket at mediene ikke skal misbruke kilders tillit. Mediene er tjent med å være tydelig i kontakten med kilder. PFU har forståelse for at klager reagerte, og at de oppfatter publiseringen som misbruk av redaktørens publiseringsmakt, da han får siste ord og avviser kommunens kritikk.

Utvalget viser til VVP 3.3, som ber mediene «klargjøre premisser i kontakten med kilder». PFU mener avisen burde kontaktet kommunen før publisering og klargjort at de ville lage journalistikk på eposten.

Lyngdals Avis har brutt god presseskikk på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge