NN mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte den 19. mai 1999 et førstesideoppslag med tittelen «Barbro-drapet: Ektemann og svoger siktet «. På et mindre bilde på forsiden ser vi en person løfte opp en spiss gjenstand fra verandakassen, og bildetittelen er «Gjorde funn i verandakassa».
Drapssaken er viet fire sider inne i avisen, derav først en helside som viser funnet i verandakassen, med fokus på gjenstanden som løftes opp. Tittelen på motstående side er «Fant skarp gjenstand i blomsterkassa» , og i ingressen står det:
«Barbro Zedinis tunisiske ektemann og hans bror ble seint i går kveld siktet for drapet på den 26 år gamle kvinnen. Begge nekter straffeskyld. I hele går saumfarte kriminalteknikere boligen til ektemannen på jakt etter tekniske bevis. Gjemt i blomsterkassa på verandaen fant teknikerne en spiss gjenstand som nå blir grundig undersøkt».
I brødteksten går det fram at «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen». Politiet tror Barbro ble mishandlet og drept før hun ble fraktet fra Oslo til Gjersjøen, der hun ble funnet av turgåere. Politiet opplyser at liket «bar tydelige tegn på grov mishandling». Det opplyses fra en kilde i politiet at drapet «kan ha skjedd i en form for affekt». (..) «Liket var grovt skjendet. Kroppsdeler er fjernet fra kroppen, trolig for å vanskeliggjøre identifiseringen av kvinnen».
De to påfølgende sidene omhandler Barbro som magedanser, og oppsummerer hennes «siste timer».
KLAGEN:
Klageren er Barbro Zedinis søster. Hun reagerer på Dagbladets oppslag «hvor det hevdes at Barbro ble stukket i hjel med en skarp gjenstand eller stikkvåpen». Klageren viser til avisutgavens påstand om at «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen». Videre skal det på Dagbladets nettside ha stått at «spor på liket viser at drapet må ha skjedd i sterk affekt, og at det er utført med et stikkvåpen».
Klageren hevder at ovenstående ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Hun hevder at Barbro ble kvalt til døde, og at «kroppen hennes ikke ble stukket i det hele tatt». Klageren påpeker at Dagbladet, som etter å ha kontaktet fire journalister som arbeidet med saken i redaksjonen, ikke kunne redegjøre for hvor «disse feilaktige opplysningene» kom fra. På den bakgrunn mener klager at Dagbladet har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk, og punkt 4.1 , om saklighet og omtanke.
Klageren oppfatter påstanden i forbindelse med funnet av den skarpe gjenstanden som «rent fantasispinn og spekulativ løgn fra Dagbladets side». Det vises til at «spekulasjonene» er gjentatt som sannheter i TV2 og P4.
Klageren legger at til omtalen har skapt en ekstra belastning for familien, og at en av den avdødes nærmeste fikk «et alvorlig psykisk sammenbrudd da denne feilaktige nyheten ble kringkastet. For oss som pårørende er måten hun ble drept på av stor betydning».
Tilsvarsrunden:
Dagbladet beklager at » enkeltformuleringer i papir- og nettutgaven har bidratt til å forsterke sorg og savnet etter tapet av Barbro Zedini». Dagbladet anfører at den påklagede formuleringen i nettutgaven ble fjernet straks klageren tok kontakt med avisen.
Dagbladet innrømmer at de formuleringer som er innklaget til PFU, var uheldige, » men vi avviser at de representerer noe brudd på god presseskikk. Selv om PFU skulle mene at vi har brakt videre faktisk feilinformasjon, mener vi at den eventuelle feilen ikke er av en slik art at den kan sies å være i strid med god presseskikk, jfr. pkt. 3.2 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten som det henvises til i klagen».
Avisen mener at utsagnet «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen», ikke sier noe om dødsårsaken, men legger til at da dette ble skrevet, trodde politiet hun var drept med et stikkvåpen. Vedrørende nettsidens formulering, «Spor på liket viser at drapet må ha skjedd i sterk affekt, og at det er utført med et stikkvåpen», innser Dagbladet at «det kan forholde seg noe annerledes», men at formuleringen likevel ikke kan være et presseetisk brudd.
Dagbladet anfører at avisen ikke har grunnlag for å fastslå dødsårsaken, «og gjør det da heller ikke». Redaksjonen legger til at det fortsatt ikke er mulig å fastslå hva som er «sakens absolutte fakta», men mener at den må «kunne bringe videre helt sentrale teorier om hvordan den eventuelle kriminelle handlingen er utført».
Når det gjelder bildene, mener Dagbladet at disse er relevante, og ikke «misbrukt i en utilbørlig sammenheng». Avisen viser til bildeteksten, der det står : «Tekniske
undersøkelser vil gi svar på om det som ble funnet i blomsterkassa kan knyttes til drapet». Etter Dagbladets mening er dette først og fremst en dokumentasjon av etterforskernes arbeid på stedet.
Klageren anfører at Dagbladet på sin nettside «konstaterte uten forbehold at Barbro ble stukket ihjel». Videre påpekes det at bildet som blir slått opp, kan oppfattes som selve bevisbildet. «At radiostasjonen P4, med Dagbladet som kilde, meldte at drapsvåpenet nå var funnet, kan være en indikasjon på det».
Klageren viser til sin nære kontakt med politiet etter drapet, og «vet derfor at stikksår aldri ble ansett som noen sannsynlig dødsårsak, siden det heller ikke fantes stikksår i kroppen hennes». Igjen stilles det spørsmål ved Dagbladets kildebruk og kildekritikk.
Klageren bestrider ikke at offentligheten har et behov for innsikt og kunnskap omkring forbrytelsen, «men det må være like opplagt at behovet bare kan imøtekommes av sannferdig og nøktern informasjon, ikke forhastede, misvisende konstateringer som utsetter de pårørende for helt umotiverte belastninger».
Klageren legger til at formuleringene på nettversjonen først ble fjernet 4-5 uker etter kontakten med avisen.
Dagbladet anfører i sitt siste tilsvar at kjernen i saken dreier seg om et vanskelig grenseområde: «Avveiningen mellom hensynet til de pårørende, og offentlighetens rett til og behov for informasjon om alvorlige voldssaker».
Avisen påpeker at pressen har begrenset mulighet til å etterprøve den informasjon som gis av partene kriminalsaker. «I en slik situasjon må det presseetiske kravet være at informasjonen gjengis korrekt og med eventuelle forbehold». Dagbladet hevder at redaksjonens informasjon bygger på troverdige politikilder, og at «opplysningen om at et stikkvåpen var benyttet i forbindelse med drapshandlingen, var utledet av den tilstand avdøde ble funnet i». «Det kan ikke være avgjørende for det presseetiske spørsmålet om politi eller påtalemyndighet på et seinere tidspunkt fikk opplysninger som tydet på at dødsårsaken var kvelning, slik klager hevder politiet har sagt til henne».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet som omtaler drapet på Barbro Zedini, samt nettutgavens dekning av det samme forholdet. Klageren, som er søsteren til den avdøde, reagerer på avisens «spekulasjoner» om at den avdøde skal ha blitt myrdet med et stikkvåpen. Forholdet er, ifølge klageren, at hun ble kvalt, og ikke stukket i det hele tatt. Klageren påpeker at Dagbladets «spekulasjon» ble gjentatt som sannheter i andre nyhetsmedier, og påførte familien en ekstra belastning fordi måten hun ble drept på er av stor betydning for de pårørende. På den bakgrunn mener klageren at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter.
Dagbladet beklager at de påklagede formuleringene har påført de pårørende en ekstra belastning, men mener saken dreier seg om en avveining mellom hensynet til de pårørende og offentlighetens rett til og behov for informasjon om alvorlige voldssaker. Dagbladet påpeker at pressen har begrenset mulighet til å etterprøve den informasjonen som gis av partene i kriminalsaker, og at opplysningen om stikkvåpenet var utledet av den tilstand avdøde ble funnet i. Redaksjonen mener det ikke kan være avgjørende for det presseetiske spørsmålet at det på et senere tidspunkt kommer andre opplysninger om dødsårsaken.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i presentasjon og innhold», og punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende».
Utvalget kan forstå at omtalen av et mulig drapsvåpen skapte en ekstra belastning for familien, og vil understreke at redaksjoner må utvise stor varsomhet i slike saker, fordi mennesker i sorg er langt mer sårbare enn andre.
Når det gjelder den påklagede artikkelen i avisutgaven, antar utvalget at kriminal-teknikernes funn, på bakgrunn av den rapporterte skjendelsen av avdøde, måtte framstå som et relevant spor på det aktuelle tidspunktet, og at funnet derfor var av offentlig interesse. Utvalget konstaterer at avisutgaven tar forbehold om hvorvidt gjenstanden kan knyttes til selve drapshandlingen.
Når det gjelder nettutgavens påklagede formulering blir gjenstanden uten forbehold satt i forbindelse med drapet, og utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Kontroller at opplysningene som gis er korrekte». Utvalget legger imidlertid vekt på pressens begrensede mulighet til å etterprøve informasjon som gis av partene i kriminalsaker, men påpeker viktigheten av at informasjonen som gjengis må være korrekt og med nødvendige forbehold.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Manuela Ramin-Osmundsen
Dagbladet brakte den 19. mai 1999 et førstesideoppslag med tittelen «Barbro-drapet: Ektemann og svoger siktet «. På et mindre bilde på forsiden ser vi en person løfte opp en spiss gjenstand fra verandakassen, og bildetittelen er «Gjorde funn i verandakassa».
Drapssaken er viet fire sider inne i avisen, derav først en helside som viser funnet i verandakassen, med fokus på gjenstanden som løftes opp. Tittelen på motstående side er «Fant skarp gjenstand i blomsterkassa» , og i ingressen står det:
«Barbro Zedinis tunisiske ektemann og hans bror ble seint i går kveld siktet for drapet på den 26 år gamle kvinnen. Begge nekter straffeskyld. I hele går saumfarte kriminalteknikere boligen til ektemannen på jakt etter tekniske bevis. Gjemt i blomsterkassa på verandaen fant teknikerne en spiss gjenstand som nå blir grundig undersøkt».
I brødteksten går det fram at «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen». Politiet tror Barbro ble mishandlet og drept før hun ble fraktet fra Oslo til Gjersjøen, der hun ble funnet av turgåere. Politiet opplyser at liket «bar tydelige tegn på grov mishandling». Det opplyses fra en kilde i politiet at drapet «kan ha skjedd i en form for affekt». (..) «Liket var grovt skjendet. Kroppsdeler er fjernet fra kroppen, trolig for å vanskeliggjøre identifiseringen av kvinnen».
De to påfølgende sidene omhandler Barbro som magedanser, og oppsummerer hennes «siste timer».
KLAGEN:
Klageren er Barbro Zedinis søster. Hun reagerer på Dagbladets oppslag «hvor det hevdes at Barbro ble stukket i hjel med en skarp gjenstand eller stikkvåpen». Klageren viser til avisutgavens påstand om at «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen». Videre skal det på Dagbladets nettside ha stått at «spor på liket viser at drapet må ha skjedd i sterk affekt, og at det er utført med et stikkvåpen».
Klageren hevder at ovenstående ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Hun hevder at Barbro ble kvalt til døde, og at «kroppen hennes ikke ble stukket i det hele tatt». Klageren påpeker at Dagbladet, som etter å ha kontaktet fire journalister som arbeidet med saken i redaksjonen, ikke kunne redegjøre for hvor «disse feilaktige opplysningene» kom fra. På den bakgrunn mener klager at Dagbladet har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk, og punkt 4.1 , om saklighet og omtanke.
Klageren oppfatter påstanden i forbindelse med funnet av den skarpe gjenstanden som «rent fantasispinn og spekulativ løgn fra Dagbladets side». Det vises til at «spekulasjonene» er gjentatt som sannheter i TV2 og P4.
Klageren legger at til omtalen har skapt en ekstra belastning for familien, og at en av den avdødes nærmeste fikk «et alvorlig psykisk sammenbrudd da denne feilaktige nyheten ble kringkastet. For oss som pårørende er måten hun ble drept på av stor betydning».
Tilsvarsrunden:
Dagbladet beklager at » enkeltformuleringer i papir- og nettutgaven har bidratt til å forsterke sorg og savnet etter tapet av Barbro Zedini». Dagbladet anfører at den påklagede formuleringen i nettutgaven ble fjernet straks klageren tok kontakt med avisen.
Dagbladet innrømmer at de formuleringer som er innklaget til PFU, var uheldige, » men vi avviser at de representerer noe brudd på god presseskikk. Selv om PFU skulle mene at vi har brakt videre faktisk feilinformasjon, mener vi at den eventuelle feilen ikke er av en slik art at den kan sies å være i strid med god presseskikk, jfr. pkt. 3.2 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten som det henvises til i klagen».
Avisen mener at utsagnet «Barbro Zedini ble grovt mishandlet og stukket med et stikkvåpen», ikke sier noe om dødsårsaken, men legger til at da dette ble skrevet, trodde politiet hun var drept med et stikkvåpen. Vedrørende nettsidens formulering, «Spor på liket viser at drapet må ha skjedd i sterk affekt, og at det er utført med et stikkvåpen», innser Dagbladet at «det kan forholde seg noe annerledes», men at formuleringen likevel ikke kan være et presseetisk brudd.
Dagbladet anfører at avisen ikke har grunnlag for å fastslå dødsårsaken, «og gjør det da heller ikke». Redaksjonen legger til at det fortsatt ikke er mulig å fastslå hva som er «sakens absolutte fakta», men mener at den må «kunne bringe videre helt sentrale teorier om hvordan den eventuelle kriminelle handlingen er utført».
Når det gjelder bildene, mener Dagbladet at disse er relevante, og ikke «misbrukt i en utilbørlig sammenheng». Avisen viser til bildeteksten, der det står : «Tekniske
undersøkelser vil gi svar på om det som ble funnet i blomsterkassa kan knyttes til drapet». Etter Dagbladets mening er dette først og fremst en dokumentasjon av etterforskernes arbeid på stedet.
Klageren anfører at Dagbladet på sin nettside «konstaterte uten forbehold at Barbro ble stukket ihjel». Videre påpekes det at bildet som blir slått opp, kan oppfattes som selve bevisbildet. «At radiostasjonen P4, med Dagbladet som kilde, meldte at drapsvåpenet nå var funnet, kan være en indikasjon på det».
Klageren viser til sin nære kontakt med politiet etter drapet, og «vet derfor at stikksår aldri ble ansett som noen sannsynlig dødsårsak, siden det heller ikke fantes stikksår i kroppen hennes». Igjen stilles det spørsmål ved Dagbladets kildebruk og kildekritikk.
Klageren bestrider ikke at offentligheten har et behov for innsikt og kunnskap omkring forbrytelsen, «men det må være like opplagt at behovet bare kan imøtekommes av sannferdig og nøktern informasjon, ikke forhastede, misvisende konstateringer som utsetter de pårørende for helt umotiverte belastninger».
Klageren legger til at formuleringene på nettversjonen først ble fjernet 4-5 uker etter kontakten med avisen.
Dagbladet anfører i sitt siste tilsvar at kjernen i saken dreier seg om et vanskelig grenseområde: «Avveiningen mellom hensynet til de pårørende, og offentlighetens rett til og behov for informasjon om alvorlige voldssaker».
Avisen påpeker at pressen har begrenset mulighet til å etterprøve den informasjon som gis av partene kriminalsaker. «I en slik situasjon må det presseetiske kravet være at informasjonen gjengis korrekt og med eventuelle forbehold». Dagbladet hevder at redaksjonens informasjon bygger på troverdige politikilder, og at «opplysningen om at et stikkvåpen var benyttet i forbindelse med drapshandlingen, var utledet av den tilstand avdøde ble funnet i». «Det kan ikke være avgjørende for det presseetiske spørsmålet om politi eller påtalemyndighet på et seinere tidspunkt fikk opplysninger som tydet på at dødsårsaken var kvelning, slik klager hevder politiet har sagt til henne».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet som omtaler drapet på Barbro Zedini, samt nettutgavens dekning av det samme forholdet. Klageren, som er søsteren til den avdøde, reagerer på avisens «spekulasjoner» om at den avdøde skal ha blitt myrdet med et stikkvåpen. Forholdet er, ifølge klageren, at hun ble kvalt, og ikke stukket i det hele tatt. Klageren påpeker at Dagbladets «spekulasjon» ble gjentatt som sannheter i andre nyhetsmedier, og påførte familien en ekstra belastning fordi måten hun ble drept på er av stor betydning for de pårørende. På den bakgrunn mener klageren at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter.
Dagbladet beklager at de påklagede formuleringene har påført de pårørende en ekstra belastning, men mener saken dreier seg om en avveining mellom hensynet til de pårørende og offentlighetens rett til og behov for informasjon om alvorlige voldssaker. Dagbladet påpeker at pressen har begrenset mulighet til å etterprøve den informasjonen som gis av partene i kriminalsaker, og at opplysningen om stikkvåpenet var utledet av den tilstand avdøde ble funnet i. Redaksjonen mener det ikke kan være avgjørende for det presseetiske spørsmålet at det på et senere tidspunkt kommer andre opplysninger om dødsårsaken.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i presentasjon og innhold», og punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende».
Utvalget kan forstå at omtalen av et mulig drapsvåpen skapte en ekstra belastning for familien, og vil understreke at redaksjoner må utvise stor varsomhet i slike saker, fordi mennesker i sorg er langt mer sårbare enn andre.
Når det gjelder den påklagede artikkelen i avisutgaven, antar utvalget at kriminal-teknikernes funn, på bakgrunn av den rapporterte skjendelsen av avdøde, måtte framstå som et relevant spor på det aktuelle tidspunktet, og at funnet derfor var av offentlig interesse. Utvalget konstaterer at avisutgaven tar forbehold om hvorvidt gjenstanden kan knyttes til selve drapshandlingen.
Når det gjelder nettutgavens påklagede formulering blir gjenstanden uten forbehold satt i forbindelse med drapet, og utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Kontroller at opplysningene som gis er korrekte». Utvalget legger imidlertid vekt på pressens begrensede mulighet til å etterprøve informasjon som gis av partene i kriminalsaker, men påpeker viktigheten av at informasjonen som gjengis må være korrekt og med nødvendige forbehold.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Manuela Ramin-Osmundsen