Statskog SF mot Valdres

SAMMENDRAG:

Valdres hadde lørdag 25. juni 2011 et oppslag på forsiden med tittelen «Maner til storsinn fra mektige Statskog». I bildeteksten fremkommer det at en familie kan komme til å måtte rive hytta si, som ble bygget i 1967, på grunn av en konflikt med Statskog.

Inne i avisen er tittelen på artikkelen «Hytta må rives etter tvist med Statskog». Ifølge ingressen har en mann og hans familie vært i konflikt med Statskog i flere år:

«Det han beskriver som et prinsipprytteri fra Statskog kan ende med at hytteperla på Vaset må rives.»

Av brødteksten går det frem at konflikten går mange år tilbake, og at historien startet allerede i 1964. Etter flere overtakelser av eiendom og bygninger, har situasjonen nå tilspisset seg og preger hele familien:

«Vegen fra Skogheim ble gårdeier til i dag har utviklet seg til et mareritt for han sjøl og kona, men også for barna…»

Konflikten dreier seg, ifølge artikkelen, om en tvist omkring festet av en hytte, men tvisten har mange sider:

«Men saken er komplisert, det er ikke uten videre gitt å henge med i svingene. Statskog er derimot skråsikre og har ikke villet innrømme familien noe amnesti.»

Artikkelen refererer hvordan eiendomsretten har skiftet fra generasjon til generasjon og mellom ulike personer i familien, før konflikten med Statskog begynte i 2008.

«Da starter en nitid papirmølle som helt fram til i dag pågår mellom Regjeringsadvokaten på vegne av Statskog og familien Skogheims advokat.»

Familien beskylder Statskog for prinsipprytteri:

«De siste årene har betydelige ressurser blitt brukt på å finne en løsning, men Statskog har stått steilt på sitt, at festekontrakten skal overføres til den nye eieren av gården.»

Det ønsker imidlertid ikke familien:

«Familien Skogheim på sin side er klinkende klare på at de før river hytta enn at de gir bort verdiene familien har investert her.»

Det går fram at familien føler seg svært dårlig behandlet av Statskog:

«De føler seg dolket i ryggen av Statskog som rir juridiske kjepphester uten å ta menneskelige hensyn i en sak med mange merkelige forhold helt tilbake fra da stølshuset ble løsrevet fra gården i 1964.»

Det er to små undersaker til hovedartikkelen. Den ene har tittelen «- Gjør vondt», der den ene sønnen omtaler konflikten:

«Det er gjort masse feil her og jeg mener Statskog også burde ta sin del av dette ansvaret og finne en løsning.»

Han mener familien er utsatt for urett:

«Er virkelig det statlige byråkrati så rigid og blottet for menneskelighet som vi har blitt til del, spør Skogheim.»

Den andre undersaken har tittelen «Mareritt». Der uttaler eieren av hytta seg om hvordan han har oppfattet konflikten gjennom årene, og han sier blant annet:

«Statskog er utrolig vrange, de bruker denne saka åpenbart for å statuere et eksempel. De river ned noe som har betydd utrolig mye for hele familien.»

KLAGEN:

Klageren er Statskog, som mener selskapet burde fått imøtegå en del av de påstandene som kommer frem i artikkelen.

Ifølge klageren er det flere feil i artikkelen. Én av påstandene er at hytta må rives etter tvist med Statskog. Om dette skriver klageren: «Det stemmer ikke. Bygget Skogheim kaller hytta må ikke rives. I utgangspunktet skal stølen og dens bygninger følge gården ved salg. Om Skogheim som selger ikke aksepterer det, har han etter loven to valg, enten å flytte bygningen eller å rive den.»

Klageren reagerer dermed på at det flere steder «understrekes et inntrykk av at Skogheim er pålagt å rive ’hytta’». Klageren skriver: «Men oppslaget som helhet gir leserne et klart inntrykk av at Statskog pålegger Skogheim å rive hytta.»

Videre mener klageren at artikkelen gir inntrykk av at Statskog har gjort mange feil i saksbehandlingen, men klager skriver at det «eksisterer flere syn på hvem som har gjort hvilke feil i denne saken».

Klager mener journalistens dokumenterte erkjennelse av at dette er en «innfløkt sak» burde tale for at Statskog fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Videre skriver klager:

«Statskog tillegges (…) sterke meninger og holdninger. Men det er familien Skogheim eller journalisten som framstiller Statskogs meninger.»

Klageren skriver videre at de tok kontakt med avisen mandag 27. juni og gjorde det klart at de mente Statskog burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene i oppslaget 25. juni, og ba samtidig om å få et leserbrev på trykk. Dette fikk de, i første mulige avis etter innsendelsen, torsdag 30. juni. Klager skriver at journalisten sa «at han ville lage en oppfølgingssak i form av et intervju med advokat (…) i Statskog», et intervju som kom på trykk fredag 1. juli. Klager mener dette var for sent, og skriver: «Om avisa Valdres mener at saken var ’komplisert og løpende’, burde vi i det minste ha fått kommet på allerede tirsdag 28.6., den første avisutgivelsen etter det nå innklagede oppslaget.»

Også i oppfølgingsartikkelen som ble trykket uka etter, mener klageren at avisen gir et feilaktig inntrykk av saksforholdet: «Selv om det kommer fram i den påfølgende brødteksten at det er familien Skogheim som velger om de vil overføre til ny eier, flytte eller rive ’hytta’, greier journalisten innledningsvis igjen å gi leserne et inntrykk av at Statskog pålegger Skogheim å rive.»

Avslutningsvis kommenterer klageren: «Avisa Valdres har sluppet Statskog til i etterkant, både på redaksjonell plass (riktignok først i tredje mulige utgave etter det første oppslaget) og gjennom et leserinnlegg. Vi mener likevel at oppslaget 25. juni inneholdt så sterke beskyldninger, var så ensidig og til dels direkte feil, at Statskog burde ha fått kommet til med en samtidig imøtegåelse.»

TILSVARSRUNDEN:

Valdres avviser klagen og mener det ikke er grunnlag for å påstå at artikkelen inneholder feil: «Statskog trekker ut enkeltheter uten å ta hensyn til helheten i artikkelen. Vi føler at påstandene om feil mye framkommer ved at vi nødvendigvis har måttet popularisere/ forenkle ved ikke å bruke vanskelige juridiske begrep etc.»

Videre mener avisen at Statskog driver manipulering: «Vi føler at mye av konflikten dreier seg om at Statskog ønsker å manipulere/påvirke avisa til å bruke ord og formuleringer som underbygger deres vurdering av saka. Vi føler at Statskog har problemer med å akseptere avisa Valdres sin vinkling av saka og derfor anklager oss for å ha gjort flere feil.»

Avisen skriver også at det hadde vært en fordel hvis klageren hadde fått komme til orde: «Vi innser at det ideelle ville ha vært at motparten/Statskog der og da hadde fått komme til orde.» Avisen valgte imidlertid heller å ha en oppfølgingssak noen dager senere for å gi dette mer plass. Det er også gitt ytterligere rom for tilsvar ved at forholdet er omtalt i oppfølgingsartikler, at Statskog har skrevet leserinnlegg og ved at det har vært flere leserinnlegg og leserhenvendelser.

Avslutningsvis skriver avisen: «Vi har prøvd å redegjøre for saka slik vi ser den, vi mener at vi ved å slippe motparten/Statskog til orde i den angjeldende sak på omfattende vis ved tre anledninger har sikret at saka er grundig belyst og ivaretatt, likeledes det de mener er ’faktiske feil’ i artikkelen.»

Klageren opprettholder sin klage og presiserer at det er den manglende muligheten til samtidig imøtegåelse som er klageårsaken.

Valdres har ikke ytterligere merknader i sitt siste tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en eiendomskonflikt der en familie som eier en hytte, kanskje må selge eller rive den på bakgrunn av en tvist med Statskog om en festerett.

Klageren er Statskog som mener selskapet er feilaktig fremstilt, og at artikkelen er ensidig og inneholder flere feil og mangler som de burde fått anledning til å imøtegå samtidig.

Valdres avviser klagen og mener leserne av artikkelen får et korrekt inntrykk av saksforholdet. Avisen viser til at det var nødvendig å forenkle juridiske termer, og at dette kan ha ført til påstandene om feil. Avisen mener det ville tatt for stor plass å la klageren komme samtidig til orde, og valgte derfor å skrive en oppfølger noen dager senere. Klageren skrev også et leserinnlegg som ble publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at det er naturlig at lokalpresse omtaler denne type konflikter som både er viktige for de enkeltpersonene som er berørt, og som også omhandler generelle forhold i nærmiljøet.

I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 har pressen et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Som utvalget tidligere har uttalt, innebærer dette likevel ikke noe generelt krav om at et medium skal sørge for at alle syn kommer til uttrykk i en artikkel om et tema.

Vær Varsom–plakatens punkt 4.14 gir imidlertid den som utsettes for sterke beskyldninger, en rett til samtidig imøtegåelse, noe utvalget i høyeste grad mener Statskog burde fått i den påklagede artikkelen. Slik utvalget ser det, er Statskog her også tillagt meninger uten at noen i selskapet har uttalt seg.

Videre vil utvalget påpeke at det ikke bare er de ord og uttrykk som faktisk fremkommer i artiklene som må vurderes presseetisk; også det inntrykket som etterlates hos leserne, er et relevant aspekt. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Det er utvalgets oppfatning at tittelen i den påklagede artikkelen går for langt i å konstatere at hytta må rives og at dette kobles direkte til Statskog uten at det er dekning for dette i stoffet, der det indirekte kan leses at familien kan velge hvordan de ønsker å håndtere saken videre.

Valdres har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse