Gunnar Saunes mot Sunnmørsposten
Sunnmørsposten hadde lørdag 8. august 1998 et førstesideoppslag over fem spalter med tittelen » Fann livlaus mann – fekk ikkje hjelp «. Henvisningsteksten lød i sin helhet:
«Natt til fredag oppdaga Hareid-kvinna Linda Haddal (bildet) ein livlaus mann på gata utanfor soverommet. Ho ringde straks lege, men han ba henne sende mannen heim i drosje. Det synte seg at mannen hadde livstrugande skader i hovudet. I går kveld låg han framleis i respirator etter operasjon på Regionssjuke-huset i Trondheim. Politiet er enno usikre på korleis mannen har fått skadene, men har avhøyrt og sikta ein mann i trettiåra. I går kveld granska kriminalteknikarar ein bustad på Hareid».
Oppslaget er illustrert med et bilde over fire spalter av den omtalte kvinnen.
Tittelen på nyhetsside inne i avisen (side 6) lød » 47 år gammel Hareid-mann: Funnen med livstrugande skadar «, og artikkelen gjentar mer utførlig henvisningsteksten på førstesiden.
En underartikkel på samme side hadde tittelen » -Legen ville ikkje kome «, og selve underartikkelen gjengis her i sin helhet:
«Linda Haddal vakna av at den sterkt skadde mannen låg med store pustevanskar utanfor soveromsglaset hennar. – Men legen nekta å kome, og ba meg senda mannen heim i drosje, seier Haddal.
Ho rettar no krass kritikk mot legen. – Legen gav meg ansvaret for mannen. Det reagerer eg sterkt på. Viss ikkje han kan ta ansvaret sjølv, får han finne seg ein annan jobb, seier Haddal.
Klokka 04.55 ringde ho legevakta og fortalde at det låg ein mann som anten hadde eit slags anfall eller var sterkt rusa. Haddal såg frå soverommet sitt at mannen prøvde å reise seg opp, men at han ikkje klarte det. Han klarte heller ikke å rope om hjelp.
Måtte ringe drosje (mellomtittel)
– Legen sa at eg skulle ringe etter drosje og be sjåføren kjøre han heim att, fortel det einaste vitne til hendinga natt til fredag. Ho er gravid, og torde ikkje gå ut til mannen som låg på gata. Haddal hadde ikkje noko anna val enn å ringe til drosje. Då drosjesjåføren kom til, nekta han å ta med seg mannen. Han meinte han var altfor skadd. -Då først skjønte legen alvoret. Etter ei stund kom ambulansen, og tok med seg mannen. fortel Haddal.
Oppskaka (mellomtittel)
Ho er oppskaka etter hendinga, ikkje minst på grunn av avvisinga frå legen. Men også på grunn av alvoret i saka. – Mannen var klissvåt og sterkt nedkjølt. Han hadde nok ikkje overlevd lange stunda der ute på gata om eg ikkje hadde vakna, sier ho.
Legen avviser at han handla uansvarleg. – Det er så mange meldingar om folk som ligg overstadig rusa ute, at vi ikkje kan rykkje ut på alle, seier Gunnar Saunes, som var vakthavande lege natt til fredag. Han meiner han gjorde det rette.
Etterpåklokskap (mellomtitel)
– Etterpåklokskapen kan syne noko anna, men vi kan ikkje sende ambulanse kvar gong vi får slike meldingar, hevdar Saunes. Han meiner likevel at Linda Haddal gjorde det rette då ho varsla lege.
Saunes såg ikkje store teikn til ytre skadar på 47-åringen. – Han hadde nokre skrammar i ansiktet, og var medvitslaus. Noko som truleg skuldast ein kombinasjon av vald og alkohol, seier Saunes til Sunnmørsposten. Striregnet natt til fredag gjorde at politiet fann få spor på åstaden.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte vakthavende lege. Han skriver at han etter å ha lest artikkelen mer enn en gang sitter igjen med inntrykket av at han nektet å rykke ut til en person som han på kontakttidspunktet måtte vite var sterkt skadd, men at dette etter hans syn ikke er korrekt.
Videre skriver han, om hvordan han opplevde hendelsen:
«Eg får tlf ca kl 05 frå ein person som frå vindauget i huset sitt har observert ein mann som kryp/ikkje greier å reise seg. Kanskje er han rusa, kanskje er han skada, kanskje begge deler. Ho torer ikkje gå ut for å undersøke. Rusa personar er diverre ikkje noko ukjent problem på lækjarvakt. Av og til må dei ha hjelp av kameratar eller drosje for å kome seg heim, av og til må dei pga tilstanden beh. av oss eller også sendast på sjukehus. Eg ba ho difor ringe etter drosje. Då drosjesjåføren kom og etter nærmare gransking fann ut at mannen sanns. var skada, vart eg på nytt kontakta, ambulanse vart rekvirert. Eg rykte ut og fekk send han vidare til sjukehuset på første ferge.»
Klageren påpeker det store oppslaget på førstesiden og navnet hans nevnt inne i avisen. Han skriver videre:
«Avisa gir og rikleg spalteplass til vedkomande som fann den skadde. At ho luftar sin frustrasjon i si private sfære, må ho få lov til. Ei anna sak vert det når journalisten ber dette til torgs. Avisa er tydeleg på jakt etter syndebukkar og auka opplag. Med slike mål i sikte er ein tydelegvis ikkje så nøye med midlane.»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Sunnmørsposten opplyser at den har vært kontakt mellom partene med henblikk på å komme fram til en minnelig ordning, men at det ikke har lykkes fordi klager vil at avisen skal beklage og/eller be om unnskyldning for omtalen av hendelsen, noe avisen ikke ser grunn til.
TILSVARSRUNDEN:
Sunnmørsposten avviser i sitt tilsvar klagerens påstander , og skriver blant annet:
«Det er snakk om ei svært alvorleg hending, der ein mann fekk livstrugande hovudskadar. (….) At vi i pressa set søkelyset på det som skjedde i samband med dette, må vere svært så rimeleg. Når nokon kjem midt opp ei slik hending, som Linda Heddal gjorde i dette tilfellet, og til overmål opplever ting ho finn kritikkverdig, må det vere på sin plass å få hennar versjon av saka. »
Senere i tilsvaret skriver avisen at det ikke er kommet fram påstander om at fakta ikke er riktige eller at partene ikke har kommet til orde. Avisen mener derfor at kravene til balanse er oppfylt, og skriver:
«I reportasjen har lege Gunnar Saunes fullt ut kome til orde med sin versjon, inkludert dei synspunkta han gir uttrykk for i klagen.»
Avisen avviser at det foreligger noe brudd på god presseskikk.
Klageren bruker i sitt tilsvar betydelig plass på å dokumentere at den omtalte mannen ikke hadde kommet raskere til sykehus selv om han som lege hadde rykket ut på første henvendelse. Klageren spør om dette faktum ble vurdert i forbindelse med Sunnmørs-postens omtale.
Videre viser klageren til at han, i samtalen med avisen, ikke visste hvilken form omtalen ville få, med oppslag på første side og sterk kritikk av ham fra den intervjuede kvinnens side. Klageren mener derfor at han ikke fikk anledning til å imøtegå kvinnens beskyldning-er på en adekvat måte. Videre skriver han:
«Denne saka burde i det heile blitt omtala med mindre bokstavar og færre skråsikre utsagn»
Sunnmørsposten kommenterer i sitt andre tilsvar påstanden om at klageren ikke fikk imøtegå beskyldningene på en adekvat måte med følgende:
«Dette er ein meningslaus påstand. Kritikken fra Linda Haddal si side vart referert referert til Gunnar Saunes, og han fikk fullt ut høve til å imøtegå skuldingane. Det var nettopp for å få svare på kritikken at han vart kontakta, og svara vart sette på trykk. Det kan ikkje vere eit krav å få vite størrelsen på bokstavane for å kunne svare ?på ein adekvat måte?».
Avisen viser videre til at intervjuene, både med kvinnen og med klageren, ble gjort lenge etter selve hendelsen, og at de derfor hadde hatt tid til å få opplevelsene på avstand.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU ytterligere anførsler. Han går i rette med avisens påstand om at han skulle «ha køyrt uhyggelig sakte? for å kome fram så seint som han skriv i tilsvaret». Klageren mener avisen med sitt utsagn i beste fall er «flåsete».
Likeledes tilbakeviser han avisens framstilling av hvor kritisk den skadede mannens tilstand i første fase syntes å være.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en lege fra Hareid på Sunnmøre, mener Sunnmørsposten brøt med reglene for god presseskikk da avisen omtalte en hendelse der en kvinne ringte til ham som legevakt,
etter å ha observert en mann liggende på fortauet utenfor sitt hus. Ifølge oppslaget nektet legen ved første henvendelse å rykke ut. Legen kom først etter at en drosje-sjåfør hadde konstatert at mannen hadde hodeskader.
Sunnmørsposten tilbakeviser påstanden om brudd på god presseskikk, og viser til at hendelsen er korrekt beskrevet og at legen fikk full anledning til kommentere kritikken fra kvinnen.
Pressens Faglige Utvalg mener Sunnmørsposten var i sin fulle rett til å omtale hendelsen, og til å navngi legen som ved første henvendelse avviste å rykke ut.
Utvalget vil understreke det sterke kravet til samtidig imøtegåelse, spesielt når det rettes kritikk mot navngitte personer. I det påklagede tilfellet finner utvalget at dette kravet fullt ut er tilfredsstilt. At klageren ikke liker den form oppslaget har fått, innebærer i seg selv ikke et brudd med de presseetiske normer.
Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. november 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen