NN mot Åmliavisa

PFU-sak 134/11


SAMMENDRAG:

Åmliavisa publiserte fredag 10.juni 2011 en artikkel med følgende henvisningsteksten på forsiden: «Campere jaget fra Gjøvdal». Tittelen inni avisa var: «Ove Støylen og familie jaget fra Gjøvdal» og ingressen:

«Det som skulle være en hyggelig campingtur for familien Støylen fra Froland, ble en trist opplevelse. Familien ble nemlig møtt av sinte grunneiere som jaget dem.»

Artikkelen var illustrert med tre bilder fra turen.

«- Hele campinghistorien er egentlig bare trist og tragisk for både Gjøvdal og hele Åmli, sier far i huset, countrysangeren Ove Støylen.»

Under mellomtittelen «Lite hyggelig» ble møtet med grunneierne omtalt:

«- Vi var og badet i elva da guttungen kom løpende å sa at vi måtte komme oss vekk. Han fortalte at han hadde blitt snakket til av ei dame som sa at det ikke var lov å campe der, fordi de skulle slippe ut sauene, sier Støylen.»

I artikkelen fremkom det at familien hadde loven på sin side, men familien anså turen som ødelagt.

«- Det verste er egentlig ikke å bli jaget. Det verste er at voksne folk jager unger. Hadde de enda vært voksne nok til å snakke med oss voksne, så skulle jeg ikke sagt så mye, legger han (Ove Støylen; sekr.anm.) energisk til.»

Under mellomtittelen «Har ikke funnet grunneier» ble det kjent at redaksjonen, etter en ringerunde, ikke hadde funnet ut av hvem grunneierne var. Hilde Hansen Smeland fra samme bygd uttalte blant annet:

«- Fyttigrisen. Det er ikke slik vi skal ta imot folk.»

En undersak hadde tittelen «Ordføreren rister på hodet» og ingressen:

«- Det er over hodet ikke slik vi ønsker at lokalbefolkningen skal ta imot turistene våre, sier ordfører Tellef Olstad.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte damen i artikkelen, som sammen med mannen hadde kjørt sauene på beite. Slik klager ser det, er artikkelen ensidig og tendensiøs. Det opplyses også at flere fakta er utelatt og at det er publisert feilaktige opplysninger. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildebruk og kontroll av opplysninger, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Klager hevder at følgende fakta er utelatt i artikkelen: At familien hadde bil, at vegen normalt er stengt med bom, at grinda som er lukket pga husdyr stod oppe – og at klager ikke fant voksne verken ved teltet eller bilen. Klager legger ved en beskrivelse av hendelsesforløpet (vedlegg 3). Det var heller ikke noen «sinte grunneiere» som snakket til gutten, men en dame som ikke var grunneier.

Videre mener klager at siden avisa skrev at en «dame» hadde snakket til gutten, burde avisa tatt kontakt med en «dame» for å sikre samtidig imøtegåelse. Det avisa gjorde var å ringe mannen hennes som svarte han ikke kjente til at noen var blitt jaget fra en campingplass i Gjøvdal (se vedlegg 4). Siden mannen hadde blitt kontaktet, ventet klager selv en telefon fra avisa, men den kom ikke. Av den grunn mener klager at hun ikke har fått anledning til å imøtegå beskyldningene.

Klager anfører at hun og mannen er lett å identifisere da det kun er de to som kjører sauer inn i det aktuelle området. Det opplyses at Amliavisa har 1400 abonnenter, men den dagen gikk avisa ut til 28.000, pga. sommerbilag.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Åmliavisa har tilbudt klager et tilsvar i form av et intervju med tittelen: «- Ensidig av Åmiavisa» (se vedlegg). Dette ble ikke imøtekommet av klager.

TILSVARSRUNDEN:

Åmliavisa avviser å ha brutt god presseskikk. Slik avisa ser det, er artikkelens tema en del av samfunnsoppdraget på grunn av fokuset på allemannsretten og forholdet mellom barn og voksne. Avisa viser til at gutten kjente seg jaget av voksne.

Videre skriver avisa at redaksjonen forsøkte alt for å finne rett person. Det vises til at klagerens mann ble kontaktet av redaksjonen, og avisa mener det er urimelig av klager å forvente at redaksjonen skulle ringt på ny og spurt etter henne. Redaktøren skriver: «Eg synest det er vanskelig å følgje klageren på dette punktet. Vi har jo då fått sjekka klagaren ut av saken, ved hjelp av mannen hennar. Om vi hadde ringt klagaren etter samtalen med mannen, måtte det vere fordi vi mistrudde utsegna hans.» Avisa viser til siste del i punkt 4.14. Slik avisa ser det, måtte klagerens mann forstå at det var det omtalte forholdet journalisten viste til. Avisa opplyser også om at det ut fra klagen ser ut til at klageren har blitt gjort kjent med dette av sin mann. Avisa mener klageren har valgt å holde seg nektende/passiv: «Eit hint frå dei hadde sikra klagaren den mulegheita til samstundes motseiing som ho etterspør.»

Når det gjelder utelatelse av fakta, beklager avisa at opplysningen om bomveg verken nådde turistfamilien eller avisa. Avisa opplyser at det er delte meninger om grinda stod oppe.

 
Klager mener avisa skjuler seg bak argumentet om «samfunnsrolle” for å rettferdiggjøre omtalen. Slik klager ser det, burde redaksjonen tatt kontakt med aktuelle damer i området. Det opplyses at det kun er seks saueeiere i Gjøvdal: «I stedet forsøker redaktøren å vri seg unna ved å gjøre ekteparet kollektivt ansvarlige for at ikke opplysningene ble kontrollerte.»
 

Åmliavisa holder fast ved at avisa kontaktet aktuelle kilder, men at ingen visste hvem de omtalte var.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Åmliavisa hvor en ikke navngitt grunneier skal ha jaget bort en turistfamilie. Klager er den omtalte damen i artikkelen, som mener artikkelen er feilaktig, ensidig og tendensiøs. Slik klager ser det, er hun og mannen identifisert og uthengt. Det vises også til at klager ikke har fått imøtegå beskyldningene.

Åmliavisa avviser klagen, og viser til gjentatte forsøk på å finne ut hvem grunneier var. Det vises også til at klagerens mann ble oppringt. Avisa finner det urimelig å forvente at redaksjonen skulle ha kontaktet henne også. Videre beklager avisa at ikke alle opplysninger er med i artikkelen, men at dette var noe den ikke var kjent med. Avisa mener klager er anonymisert.

Pressens Faglige Utvalg minner om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Åmliavisa var således på trygg presseetisk grunn i sin omtale av hendelsen.

Utvalget konstaterer at det ikke lyktes Åmliavisa å finne ut hvem den omtalte var. Slik utvalget ser det, kan ikke klager forvente at avisa skulle tatt ny kontakt etter samtalen med klagerens mann. Utvalget mener avisa handlet i god tro, og vil minne klager på at det i punkt 4.14 siste ledd heter: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Slik utvalget ser det, ville en imøtegåelse imidlertid kunne sikret at flere opplysninger ble tilført saken.

Åmliavisa har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse