A: Rogaland statsadvokatembeter og bistandsadvokat B: Barneombudet mot NRK

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lengre nettartikkel på NRK om en straffesak i lagmannsretten. En fem år gammel jente hadde i avhør tegnet og fortalt at faren hadde forgrepet seg på henne gjentatte ganger. Faren ble dømt i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. I forkant av avhøret var barnet i behandling hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Denne BUP-behandlingen ble et tema i lagmannsretten.

Klager A er Rogaland statsadvokatembeter sammen med barnets bistandsadvokat, og med samtykke fra mor. Klager B er Barneombudet. Begge klagene gjelder primært 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Klager A viser til at NRK har mottatt saksdokumenter som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Det reageres på at NRK har publisert sensitiv og beskyttet informasjon om et lite barn, og påført barnet og dets nærmeste familie, en betydelig merbelastning. Særlig reageres det på publiseringen av barnets tegninger. Artikkelen er publisert på nett, delt på sosiale medier og vil følge barnet for alltid. En dag vil hun lese det og forstå at hele verden kan se hennes beskrivelse av det verste hun skal ha opplevd, skriver bistandsadvokaten. Klagen gjelder også publiseringen av flere private feriebilder, som klager hevder har ført til at barnet og dets familie er gjenkjent. Mor hevder det samme om en illustrasjon fra BUP-behandlingen. Klager mener artikkelen er ubalansert, og at NRK har hatt et ønske om å lage et «skandaleoppslag». Det vises til dommen, som ifølge klager ble kjent på publiseringstidspunktet, der far ble dømt til å betale erstatning til datteren. Slik klager ser det, skulle innholdet fra erstatningsdommen vært omtalt.

Klager B reagerer på at opplysninger om barnet, samt barnets egne uttalelser, var svært detaljert gjengitt. Det vises også her til tegningene. Når mediene mottar taushetsbelagt informasjon, må det stilles ekstra krav til å vurdere nytteverdien av informasjonen opp mot hensynet til privatliv og personvern, skriver klager.

NRK mener de omtalte forhold er av stor samfunnsmessig betydning: å sette søkelys på slike forhold og dokumentere hva som har skjedd, er en viktig del av medienes oppgave. Det anføres at redaksjonen har søkt å balansere ønsket om å belyse saken grundigst mulig for publikum opp mot hensynet til konsekvenser for de som blir omtalt, særlig barnet. For å belyse de svakhetene som ble påpekt i rettsprosessen, mener NRK at det var nødvendig å beskrive deler av det som har skjedd under avhør og behandlingssamtaler. Barnets tegninger var en viktig del av bevismaterialet i saken, og hadde – slik NRK ser det – relevans for de forhold som ble omtalt. NRK forklarer at de tok nødvendige presseetiske hensyn gjennom anonymisering av alle involverte, og ved å utelate unødig belastende opplysninger. Artikkelen kom til gjennom normalt kildearbeid, der alle parter fikk mulighet til å komme til orde. Det ble ikke publisert faktiske feil. NRK opplyser at erstatningsdommen ikke var tilgjengelig for pressen på publiseringstidspunktet, men kort tid etter. NRK opplyste om dommen snarest mulig og publiserte en oppfølgingsartikkel som det ble lenket til.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at medieomtalen av denne saken er belastende for berørte. Det er også en krevende sak for NRK å ta tak i.

Mediene har en oppgave, et informasjonsansvar, overfor samfunnet som i mange sammenhenger betyr at man må omtale forhold som oppleves belastende for involverte parter. Mediene skal også drive uavhengig kontroll av det som skjer i domstolene, jf. kap. 1 i VVP. Samtidig har pressen en plikt til å opptre varsomt og utvise hensyn overfor den eller de omtalen gjelder, jf. kap. 3 og 4 i VVP. Et særlig hensyn har mediene ovenfor barn, jf. 4.8 i VVP.

I det påklagede tilfellet må det gjøres en avveining mellom hensynet til publikums informasjonsbehov/den allmenne interesse vurdert opp mot hensynet til direkte berørte, særlig barnet.

Klagerne reagerer på fremstillingen av saken og hevder den er ubalansert, jf. VVP 3.2 og 4.1. I denne saken ble en far dømt i tingretten, men strafferettslig frikjent i lagmannsretten. Etter utvalgets mening, var det relevant at artikkelen tok utgangspunkt i fars opplevelse av rettsprosessen. Som utvalget mange ganger har uttalt: Det å velge vinkel, et ståsted å se en sak fra, er vanlig i journalistikken. Balanse handler heller ikke om at parter med ulike syn får like mye spalteplass. Ofte vil én part eller side av en sak være mer fremtredende.

Det avgjørende for utvalget er at opplysningene som ble gitt var korrekte, at sentrale fakta – som redaksjonen var kjent med på publiseringstidspunktet – ikke ble utelatt, og at motparten fikk komme til orde. Utvalget forstår klagers reaksjon knyttet til at erstatningsdommen ikke var del av første publisering. Men det er ikke et krav at redaksjonen må vente til en dom er skrevet før man kan omtale en sak. Utvalget merker seg at NRK, så snart erstatningsdommen forelå, påførte artikkelen informasjon om dommen og publiserte en oppfølgingsartikkel som det ble lenket til.

Slik utvalget ser det, er det sentrale punktet 4.8 i VVP: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

I dette tilfellet gjaldt omtalen en straffesak der barnet var en part. Dette alene stiller strenge krav til anonymisering og varsomhet med hva som gjengis. Videre handlet det om forhold av svært privat og sensitiv karakter. Det er ikke i strid med god presseskikk at redaksjoner får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Men slikt materiale stiller større krav til etisk refleksjon med tanke på hva som bør publiseres.

Spørsmålet PFU må stille seg er: hvilke opplysninger måtte med for at publikum skulle bli godt nok opplyst, eventuelt hvilke opplysninger ble unødig belastende og skulle vært utelatt med hensyn til barnet. Hensynet til barnet gjelder både på kort og lang sikt. Det siste er særlig aktuelt for små barn, som kan komme i en situasjon der de selv eller andre, flere år senere, leser omtalen om seg selv.

Slik utvalget ser det, var det berettiget å gjengi deler av det barnet selv hadde uttalt i samtaler og avhør. Dette stod sentralt i rettsvurderingen, og hadde høy informasjonsverdi.

Utvalget mener også en illustrasjon av samtalesituasjonen hos BUP var berettiget da denne samtalen ble gjenstand for kritikk i saken. Påstand står mot påstand hva gjelder hvorvidt illustrasjonen ligner mor og barn, og utvalget kan vanskelig konkludere. På generelt grunnlag vil utvalget minne om viktigheten av anonymisering i slike tilfeller.

Når man omtaler barn i straffesaker, krever presseetikken en streng tilbakeholdenhet i omtalen, selv om forholdet kan ha offentlig interesse. Barnets tegninger er viktig dokumentasjon på barnets forklaring og hva som lå til grunn for politiets og rettens bevisvurderinger i saken. Å se tegningene framfor å få dem beskrevet med ord, har en egen verdi, ettersom alle beskrivelser vil være en fortolkning av tegningene. Samtidig er de av svært privat karakter. Det er utvilsomt belastende for et barn å se tegninger de har gjort under avhør, igjen, i forbindelse med en redaksjonell omtale (på nett). Den etiske vurderingen må derfor bli en avveining mellom behovet for å se disse bevisene i akkurat denne saken opp mot hensynet til barnet. Slik utvalget ser det er ikke tegningene så nødvendige for å opplyse saken at det forsvarer den belastning det er for barnet å få dem publisert.  Utvalget vektlegger at det fantes annen dokumentasjon som kunne belyse forklaringen til jenta, slik at tegningene ikke var avgjørende for å redegjøre for bevisgrunnlaget.

Flere private feriebilder ble publisert i artikkelen. Selve artikkelen er illustrert med et stort bilde av far og datter. Etter PFUs mening hadde bildene ingen sentral plass/betydning for rettsvurderingen, og har slik sett liten informasjonsverdi.  Selv om ansiktene er sladdet, mener utvalget at bildene er av en slik karakter at de øker faren for gjenkjennelse. Kravet til anonymisering i slike saker som denne er høy. Utvalget mener bildene, sammen med andre opplysninger som alder, årstall for ferieturer, geografisk område, samværsordninger og søskenrelasjoner, i for stor grad bidrar til å svekke barnets anonymitet. Utvalget mener også at barnet i fremtiden bør få slippe å bli konfrontert med feriebilder i forbindelse med omtalen av denne saken, da dette er unødig belastende.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 27. februar 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Elisabeth Lund-Andersen,

Kristin Taraldsrud Hoff, Marit Breivik, Øyvind Kvalnes