Nettverk for dyrs frihet (NDF) v. Per Arne Tollefsen og Rune Ellefsen mot Aftenposten

PFU-sak 132/08


SAMMENDRAG:

Aftenposten (morgen) hadde lørdag 26. april 2008 som hovedoppslag på førstesiden:

Familie mål for
dyrevern-terror

Henvisningsteksten lød:

«Pelsterror. Norske dyrevernsaktivister samarbeider tett med utenlandske aksjonister. Det blir flere og flere angrep på pelsnæringen – aksjonene blir stadig oftere rettet mot personer. Her i landet er pelshandler Stein Phillip Thoresen hovedmålet. Han og hans familie blir systematisk terrorisert.»

Oppslaget var illustrert med bilde av en ytterdør tilsølt med maling, og det het i bildeteksten:

«Slik så inngangspartiet på privatboligen til Stein Phillip Thoresen ut etter at aksjonistene hadde vært på besøk i februar i år.»

Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under tittelen «Angrepet i eget hjem av dyrevernere». Aksjonene mot Thoresens bolig og forretning skildres detaljert, innen det under mellomtittelen «Ny trend» fortsetter:

«Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ser alvorlig på at aksjonene nå er rettet not personer. – Det er en ny trend, og det er mye mer dramatisk når de ikke bare forsøker å gjøre økonomisk skadeverk. De skaper frykt for barn og ektefeller, og det er en ny dimensjon, sier PST-sjef Jørn Holme.

Politiet mener de står overfor godt forberedte og organiserte kriminelle aktivister. Aksjonene i Norge følger samme mønster som tilsvarende aksjoner i Storbritannia, Sverige og andre land. – Det er ingen tvil om at norske og utenlandske aksjonister samarbeider. Vi har observert utenlandske biler og vi har annen informasjon om slike forbindelser, sier Johan Fredriksen fra Oslo-politiet.»

En faktaramme opplyser at «Dyrenes frigjøringsfront (DFF) er den norske grenen av Animal Liberation Front (ALF) som ble startet i England». «DFF er et løst nettverk uten noen formell organisering. DFF bruker utenomparlamentariske metoder, og aksjonistene mener at kampen må føres på alle fronter – også via ulovlige og direkte aksjoner.»

I et avsnitt i hovedartikkelen het det dessuten: «For første gang i Norge blir også personer utsatt for aksjonene som Dyrenes frigjøringsfront (DFF) hevder at de[n] står bak.»

Mot slutten av hovedartikkelen vises det igjen til den innledningsvis omtalte pelshandlerens situasjon:

«Tidligere i år ble Thoresen blinket ut som mål nummer én på nettsiden til Nettverk for dyrs frihet. Nettverket hevder at de ikke har noe med Dyrenes frigjøringsfront (DFF) å gjøre. Det er DFF som påtar seg ansvaret for de ulovlige aksjonene mot Thoresen og andre pelsaktører. På nettsiden til Nettverk for dyrs frihet blir folk oppfordret til å bruke fantasien for å knekke Thoresen, og de har lagt ut adressen hans. Like etter ble huset hans angrepet.»

En underartikkel hadde tittelen «Vil knekke pelsnæringen» og følgende innhold, gjengitt i sin helhet:

«Nettverk for dyrs frihet ble opprettet på Blitz-huset i fjor høst. Atelier Henry Phil[l]ip i Oslo (Thoresens forretning; sekr. anm.) er utpekt som mål nummer én, og på organisasjonens nettside oppfordres det til å bruke fantasien for å få stengt pelsbutikken. – Vår oppfordring til bruk av fantasien, gjelder bruk av løpesedler, ringeaksjoner og demonstrasjoner. Vi oppfordrer ikke til ulovligheter, sier Per Arne Tøllefsen, som er juridisk ansvarlig for nettsiden.

– Driver noen i nettverket et dobbeltspill der de viser ansikt i lovlige aksjoner, men slår til med hette om natten?
– Jeg tror ikke det. Samtidig er ikke dette noe jeg kan påvirke.

På nettstedet står det informasjon om andre personer med forbindelse til pelsforretningen, deriblant et styremedlem og revisor. I England er slike personer blitt angrepet.

– Hvorfor er de britiske metodene ganske like dem som nå avdekkes i Norge?

– Vi har ikke noe samarbeid på nåværende tidspunkt, men vår organisasjon er ganske ny.

– Driver dere ikke påvirkning når folk oppfordres til å bruke fantasien for å ramme denne pelsbutikken, samtidig som dere oppgir eierens hjemmeadresse?
– Nei.

– Men hans hjem ble angrepet rett etter dere kom med oppfordringen?
– Jeg har ikke tenkt på det før du sier det nå, men jeg forstår at det kan tolkes slik. Jeg skal få adressen fjernet.

– Erkjenner du et selvstendig ansvar?
– Nei, det gjør jeg ikke. Dette er det ikke interessant for meg å kommentere.

Han fremholder at pelsbransjen ikke tenker på dyrenes velferd. – Vi vil gjenopprette respekten for individet.

– Hva med individet Stein Phillip Thoresen og hans familie?
– Jeg har gang på gang sagt at vi ikke støtter ulovlige aksjoner.

Tøllefsen ønsker ikke å bli avbildet.»

KLAGEN:

Klager er organisasjonen Nettverk for dyrs frihet (NDF), ved Per Arne Tollefsen (som også kaller seg Tøllefsen) og Rune Ellefsen. Det reageres særlig på en av journalistenes «framferd i forkant av nyhetssaken». Når det gjelder selve reportasjen slik den ble publisert, oppfatter klagerne den som «et spekulativt forsøk på å knytte NDF opp mot volden, terroren og ulovlighetene som dominerer artikkelens fokus og tema». Som bakgrunn for at organisasjonen har valgt å klage til PFU, henvises det til «sakens alvorlighetsgrad» og «negative ettervirkninger for NDF».

Ifølge klagen var Tollefsen og Ellefsen begge i kontakt med den kritiserte journalisten i forkant av reportasjen. De mener han hadde «en forutinntatt holdning og en klar idé om hvilken vinkling han skulle kjøre på saken». «Dette ble tydelig under samtaler pr. telefon og i en times intervju-samtale med Tollefsen. En times intervju resulterte i tolv korte setninger på trykk, hvor ingenting gjenspeiler NDFs holdning til pelsdyroppdrett, og holdningen til ulovlige aksjoner er feilsitert.»

Etter klagernes mening gjorde ikke journalisten premissene for intervjusituasjonen klare på forhånd. «I samtaler framhevet han hvor viktig han anså det å få fram vårt syn, men utvalgt og sammenklipping av sitater ga et svært mangelfullt og direkte feilaktig uttrykk…». «Journalisten har heller ikke gitt anledning til å korrigere eller kommentere sitater før dette ble sendt til trykk… noe vi ser som spesielt alvorlig.» Ifølge klagen var sjekk av egne sitater en intervjuforutsetning for Tollefsen.

Journalisten skal overfor klagerne ha hevdet at han forsøkte å få kontakt med Tollefsen pr. telefon, «men Tollefsen mottok aldri noen telefonisk henvendelse». Derimot ble det 24. april kl. 17:59 sendt en mail til NDFs e-postadresse, og ikke til den adressen Tollefsen hadde oppgitt. Klagerne påpeker dessuten at mailen journalisten sendte ikke inneholdt alle sitater som ble publisert. «De seks siste linjene som står på trykk ble ikke inkludert i e-posten.»

«Det er NDF sin oppfatning at journalisten bevisst unnlot å la Tollefsen få rettmesig anledning til å gjøre sitatsjekk, da dette naturlig ville resultere i korrigeringer fra Tollefsen – noe som ville svekke den spekulative vinklingen.»

Som ytterligere et klagepunkt anføres det at journalisten – med fotograf – «uten forvarsel og uten noen form for avtale», møtte opp «på døren hvor han antok Tollefsen hadde bolig 24.04.2008». Ifølge klagen skal journalisten ha hevdet at en e-post var sendt på forhånd, «noe som ikke stemmer». Slik klagerne vurderer det, var meningen å ta Tollefsen «på sengen».
«Etter å ha sett vinklingen på saken og den svært uryddige sammenblandingen av NDF og anonyme aktivitetsgrupper, er vi glade for at vi aldri stilte opp på bilde.»

Som vedlegg til klagen følger en mer detaljert redegjørelse fra Tollefsen angående kontakten med journalisten, samt utskrifter av e-korrespondanse.

Klagerne mener Aftenposten har handlet i strid med Vær Varsom-punktene 3.2, 3.3, 3.7 og 4.7.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten opplyser at avisen forut for det aktuelle oppslaget, hadde arbeidet med å kartlegge «de mer ekstreme dyrevernernes aksjonsformer i Norge». «Dyrevernalliansen tar eksempelvis avstand fra både Dyrenes frigjøringsfronts (DFF) ulovlige aksjoner, men også den form for demonstrasjoner utført av Nettverk for dyrs frihet (NDF) rettet mot enkeltpersoner i pelsbransjen.»

«Det var derfor naturlig å konfrontere NDF med organisasjonens tilknytning til aksjonen, og det ble laget en egen sak hvor NDF slapp til med sitt syn. Det var imidlertid ikke lett for oss å tak i de ansvarlige i NDF. På nettsiden oppgis det en e-postadresse, men ingen navn på ansvarlige. Vi fant det uholdbart å kommunisere med personer vi i realiteten ikke visste hvem var. Det var derfor vi ønsket å møte dem direkte.»

Ifølge Aftenposten ble Tøllefsen/Tollefsen funnet som kontaktperson for organisasjonen via Brønnøysundregistrene, samtidig som det ble klarlagt at han også står oppført som juridisk ansvarlig for NDFs nettsider. «Det var derfor naturlig å kontakte ham. Vi fikk imidlertid ikke kontakt på de telefonnumrene vi hadde funnet. Vi valgte da å forsøke å oppsøke Tøllefsen på hans oppgitte adresse…».

Det framgår av tilsvaret at Tøllefsen ikke lenger bodde på denne adressen, men via en beboer ble det etablert mobilkontakt med ham. «Deretter hadde journalisten og Tøllefsen en lengre samtale, og det ble avtalt at vi skulle komme tilbake med sitatsjekk. Vi kan ikke se at denne
fremgangsmåten for å få tak i den ansvarlige for NDF på noen måte var uetisk eller på andre måter klanderverdig, men helt normalt journalistisk arbeid.»

Videre avviser Aftenposten at det å fokusere på likhetstrekk mellom aksjonsformer i Norge andre land, «betyr at journalisten har en forutinntatt holdning». «Vi mener at NDF er kommet til orde med sitt syn på de konkrete forhold, selv om de sikkert har meninger om pelsdyroppdrett generelt som de gjerne også skulle hatt med. Det er alltid slik at journalisten må komprimere en lang samtale, men det vesentlige er at faktiske imøtegåelser kommer på trykk.»

Avisen legger for øvrig til at «representanter [for] NDF også kom til orde i en reportasje fra en demonstrasjon [i] Oslo sentrum dagen etter». «Der får de også gi uttrykk for at de ikke bryter loven og at de tar avstand fra vold og trusler.» (Utskrift vedlagt.)

Når det gjelder premissene for intervjuet med Tøllefsen, mener Aftenposten at disse var klare. «Det ble gjort avtale om sitatsjekk. Vi forsøkte å få kontakt med Tøllefsen og Ellefsen på telefon, uten å lykkes. Sitatene ble så sendt på e-post til organisasjonen. Det er mulig det har vært en misforståelse når det gjelder e-post-adressen, men vi gjorde det vi kunne for å få kontakt.»

«Det er riktig at det mangler et siste avsnitt i denne e-posten. Det skyldes en feil under kopieringen over til e-post-brevet, og det har ikke vært noe ønske fra vår side om å holde dette unna. Vi beklager hvis det har vært misforståelser i denne prosessen…». «I klagen fremkommer det ikke hvilke sitater som eventuelt inneholder feil eller uriktigheter.»

For øvrig har Aftenposten problemer med å forstå klagernes henvisning til Vær Varsom-punkt 4.7, siden avisen ikke har framstilt Tøllefsen som kriminell. Ifølge avisen var det uaktuelt å intervjue Tøllefsen anonymt, siden han i offentlig tilgjengelige registre står oppført som kontaktperson for organisasjonen.

Utskrifter fra NDFs nettsider, domeneansvarlige Norid og Brønnøysundregistrene følger vedlagt.

Klagerne mener det ligger «politiske og prinsipielle undertoner i journalistens arbeid i denne saken, noe som også tydeliggjøres i redaktørens tilsvar». Det understrekes på ny at NDFs aksjoner «aldri [har] rettet seg mot enkeltpersoner». Klagerne viser til vedlagte «Formål og retningslinjer» for organisasjonen, med vekt på «lovlige arbeidsmetoder». «Etter NDF sitt syn er det Aftenposten som har fremstilt saken feil overfor Dyrevernalliansen, slik at Dyrevernalliansen tar avstand fra metoder som NDF ikke bruker.»

Etter klagernes mening bekrefter Aftenposten i sitt tilsvar hva som var avisens utgangspunkt: «De påstår en likhet mellom DFF og NDF. (…) NDF mener dette er grove påstander, og finner ikke faktagrunnlag som tilsier at Aftenposten skulle trekke slike slutninger.»

Videre går klagerne i rette med at det skulle være problematisk å få tak i NDF-ansvarlige. «På NDF sine nettsider er det oppgitt postadresse, kontonummer,organisasjonsnummer og
eget e-postskjema for henvendelser.» (Utskrift vedlagt.) «Om Aftenposten hadde sendt NDF e-post og de ble møtt med anonyme svar, kunne det vært grunnlag for skepsis. Men, Aftenposten sendte aldri en henvendelse.» «Aftenpostens påstand om at NDF forsøker å skjule identiteter er feilslått.»

Aftenposten minner om at klagerne på sine nettsider «oppfordrer folk til ”å bruke fantasien” for å knekke Thorsen, og Thorsens privatadresse var lagt ut på nettsiden (er senere slettet)».

Avisen «tar til etterretning at NDF har som formål å benytte lovlige arbeidsmetoder og åpne ikke-voldelige aksjonsformer som sivil ulydighet, slik det fremgår av det vedlagte dokument». «Men NDF har selv lagt grunnlaget for eventuelle misforståelser om dette ved sine tvetydige oppfordringer til aksjoner mot pelshandler Thorsens hjem. Aftenposten må være i sin fulle rett til å påpeke dette, når NDF samtidig får redegjøre for sitt ståsted.

Samtidig viser avisen til at NDF i hovedartikkelen siteres på at organisasjonen ikke har noe med DFF å gjøre. «Vi mener derfor at NDFs syn er kommet klart frem i artikkelen.» Det tas ellers avstand fra at avisen skulle ha feilinformert Dyrevernalliansen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Aftenpostens morgenutgave, der søkelys ble satt på norske dyrevernaktivisters «stadig oftere» anslag mot personer i pelsbransjen. Klagerne representerer Nettverk for dyrs frihet (NDF), og mener avisen urettmessig knyttet organisasjonen opp mot vold, terror og andre ulovligheter. Slik klagerne ser det, hadde journalisten som kontaktet dem, en forutinntatt holdning og en klar idé om vinkling. Ifølge klagerne gjenspeiler ikke de gjengitte uttalelsene på noen måte NDFs syn på pelsdyroppdrett og ulovlige aksjoner, idet avisen angivelig brøt en forhåndsavtale om sitatsjekk.

Aftenposten beklager at det oppsto misforståelser i tilknytning til oversendelse av avgitte uttalelser, men kan ikke se at det i ettertid er påvist feil i utsagnene slik de ble publisert. Avisen mener ellers det klart framkommer at NDF ikke støtter ulovlige aksjoner. Det vises imidlertid til organisasjonens nettsider, der folk oppfordres til «å bruke fantasien» overfor en bestemt pelshandler. For øvrig går avisen i rette med at journalisten møtte klagerne med forutinntatte holdninger.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til også å trekke inn NDF når formålet med reportasjen var å kartlegge norske dyreverneres aksjonsformer.
Det må i den sammenheng understrekes at redaksjoner står fritt i valg av innfallsvinkler. Etter utvalgets mening må også klagerne tåle å få et kritisk søkelys på seg, med bakgrunn i oppfordringen på nett som avisen refererer til og det forhold at noen vitterlig hadde aksjonert mot den omtalte pelshandleren.

Utvalget konstaterer at redaksjonen hadde problemer å få kontakt med klagerne, både i forbindelse med intervjuet og i forhold til en påfølgende sitatsjekk. Til tross for dette mener utvalget at avisen kunne ha anstrengt seg ytterligere for å forsikre seg om at klagerne hadde mottatt de aktuelle sitatene, i tråd med forhåndsavtalen. Imidlertid registrerer utvalget avisens opplysning om at en misforståelse var årsaken til at avtalen om sitatsjekk ikke ble fullført i praksis.

Etter utvalgets mening må det ellers legges vekt på at klagerne er gitt rimelig plass til å forklare seg, og det tydelig betones at NDF ikke oppfordrer til ulovligheter. Heller ikke utvalget finner at det fra klagernes side er påvist konkrete feil i sitatene som gjengis.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2008

Odd Isungset,
Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse