Didrik Rommen Olsen mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 131/18


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) startet i begynnelsen av juni 2018 en serie artikler om det avisen selv omtaler som «en hel industri av ‘investeringsrådgivere’». Disse har fått eldre mennesker til å gi fra seg penger til selskaper som ifølge avisen «hverken har konsesjoner, tillatelser eller sikkerhetsmekanismer som er lovpålagt banker og fondsforvaltere». Serien ble kalt «The Golden Oldies».

Del 2 av serien, som hadde tittelen «De nye ‘meglerne’», ble publisert fredag 8. juni (nett) og lørdag 9. juni 2018 (papir).

Saken utgjorde hovedoppslag på forsiden av papirutgaven. Tittelen her var «Finansmeglerne» (skrevet i anførselstegn), og oppslaget var illustrert med tre ulike portrettbilder; ett av bildene viste en mann med solbriller og grønn shorts sittende på en strandstol (Didrik Rommen Olsen), et annet var av en mann ikledt svart t-skjorte og hvit bukse (Bernt D. Ellingsen), og det tredje viste en mann med blå blazer og solbriller liggende med et vinglass i hånda (Erik Eriksen). I henvisningsteksten sto det:

«Sopte inn millioner: De solgte helsekost og kataloger, men oppdaget at det var mer lønnsomt å være ‘finansmegler’. I løpet av to år lokket de til seg 240 millioner kroner fra eldre formuende.»

«De nye ‘meglerne’» var hovedsak (dokumentar) i lørdagsmagasinet (sidene 36–48). Innledningsvis fremgikk det at meglerne var tilknyttet selskapet Omicron, og at det er nordmannen Bernt D. Ellingsen som er grunnlegger av Omicron-gruppen, «et selskap som bare har eksistert i et par år, men tjent stort på salg av finansielle produkter til eldre mennesker».

Etter en kort omtale av hvordan grunnleggeren Ellingsen feiret luksus-bryllup på den spanske solkysten, dreide dokumentaren over til å fortelle om en av dem som ble kontaktet av Omicron. Under mellomtittelen «SOSIALKLIENTEN» het det:

 «I en leilighet på Torshov i Oslo sitter samfunnsgeograf Bjørn Sverre Bergskaug (62). Han er langt nede. Dagpengene har tatt slutt. Husbanken har avslått søknaden om bostøtte, og på Nav får Bergskaug beskjed om at han neppe kan regne med sosialhjelp, fordi han har penger – som er investert i Omicrons eiendomsprosjekter. Tidsskriftet Kapital har tidligere skrevet om hvordan Omicron har forledet småsparere til å investere i overprisede eiendomsaksjer.

Bergskaug befant seg uventet uten jobb for et par år siden. Sparepengene han hadde lagt til side i banken, kastet ikke særlig mye av seg, og han trengte inntekter for å fortsette å leve godt.

En dag ringte en av Bernt D. Ellingsens investeringsrådgivere i selskapet Omicron og inviterte ham til å bli medeier i en bygård midt i Oslo sentrum.

– Som arbeidsledig var jeg interessert i å få avkastning på sparepengene mine, sier Bergskaug.

Forventningsfull og lett til sinns dro han til det første møtet med rådgiveren i kontorlokalene like ved Aker Brygge.

– Han tegnet og forklarte hvor dum jeg var som hadde penger i banken.

Avkastningen skulle være fire–fem prosent på en eiendom i Kristian Augusts gate med sikre leietagere og store utviklingsmuligheter. Bergskaug ble overbevist. Noen dager senere overførte han 800.000 kroner til Omicron.

Så ble det stille. Det kom aldri noe utbytte. Han forsøkte å ringe, men investeringsrådgiveren hadde sluttet. Også rådgiveren som overtok kundeansvaret, forsvant.

Ingenting er blitt som han ble forespeilet. Nå har han fått vite at eiendommen han kjøpte seg inn i, hadde steget 45 prosent i pris på noen få dager før han kjøpte seg inn. Bergskaug føler seg grundig lurt.

– Det er nedverdigende. Jeg skulle leve av disse pengene og ble et lett bytte, sier han. – Nå angrer jeg på alt sammen.»

 Videre ble de såkalte «GOLDEN OLDIES» og «industrien» som henvender seg til dem, omtalt:

 «De kalles ‘Golden Oldies’, de gamle menneskene som lar seg lokke. Mange eldre har gjeldfrie eiendommer og penger i banken. De bekymrer seg for den mikroskopiske innskuddsrenten og spisser ørene når en telefonselger ringer og inviterer til et møte for å høre mer om et investeringstilbud som gir løfter om høy avkastning med lav risiko.

Skulder til skulder med den etablerte finansbransjen har det i Oslo vokst frem en parallell industri av såkalte ‘meglere’, som lever av å ringe hjem til pensjonister og lokke dem til ‘investeringsmøter’ i fancy kontorlokaler på Aker Brygge eller i Bjørvikas Barcode.»

Under mellomtittelen «TURBOSELGERNE» fremkom det at det også sto enda en person bak Omicron Eiendom, i tillegg til tidligere nevnte Ellingsen:

 «En Rolex på håndleddet eller hendene på rattet i en Porsche. Erik A. Eriksen (35) legger ut bilder av seg selv på Instagram.

Eriksen jobbet i det nå konkursrammede Indigo Finans da han i 2015 hoppet av og startet et nytt selskap med sin gamle venn, den tidligere annonseselgeren og bruktbilimportøren Bernt D. Ellingsen. Sammen etablerte de Omicron Eiendom. Forretningsideen var til forveksling lik Indigo Finans’: kjøpe eiendom og syndikere prosjektene ut til eldre investorer.»

 Det fremgikk at Eriksen blant annet har vært involvert i flere konkurser, og har vært ilagt konkurskarantene. Av en faktaboks om Indigo Finans fremgikk det dessuten at selskapet aldri hadde konsesjon fra Finanstilsynet, og at det i 2017 fikk stoppordre.

Under mellomtitlene «BROKER OF THE MONTH», «OVERBEVISENDE» og «KONGEN AV INSTAGRAM» ble en av «meglerne» i Omicron omtalt:

«For stjerneselgeren i Omicron, den 25 år gamle fitnessutøveren Didrik Rommen Olsen, var slutten av måneden en tid for å fylle hyllen på kontoret med diplomer og dyr champagne. ‘Broker of the month-prisen er alltid like hyggelig å motta’, skrev Olsen på Facebook.

For fem år siden solgte han helsekost og kosmetikk i nettverksselskapet Eqology, før han ble plukket opp av skandaleselskapet Indigo Finans og tatt med videre av kollegaen til Omicron-gruppen. (…)»

 «- Han var så tillitvekkende.
Den pensjonerte kommunekonsulenten Anne C. Enger (66) ble kontaktet på telefon og invitert til investeringsmøte hos Omicron. Sommeren 2016 møtte hun Didrik Rommen Olsen. Velformulert, høflig, selvsikker, i blåblå dress. (…) – Jeg ble forespeilet et utbytte på minimum åtte prosent, sier Enger. – Han fortalte at alle kundene var så fornøyde med ham, og at han bare ville gjøre det som var best for meg. (…)»

 «Turbosalget mot eldre investorer kastet raskt av seg.

På det sosiale bildenettverket Instagram kaller Didrik Rommen Olsen seg ‘Broker, Investor & Stocktrader’. Der poster han bilder fra solsengen i St. Tropez og Barcelona, Marbella, Dubai og Ibiza. Med veltrent, tatovert kropp og en eksklusiv, grønn Rolex som matcher badebuksen, oser han vellykket velstand.

Noen dager er han i på vei til jobb i svart dress og en annen, mer diskré Rolex, mer passende tittelen hans på Facebook: ‘CEO & Founder: Rommen Capital Investment’.

Andre ganger er han på byen i en tettsittende skjorte og en prangende Audemar Piguet i rosegull – som han nylig forsøkte å selge brukt for over 300.000 kroner – eller poserer i en Mercedes-AMG G63 til over to millioner kroner med treningsbag fra Louis Vuitton.

Den kostbare livsstilen er fruktene av hardt arbeid og en egen evne til å vinne de eldre kundenes tillit.

Olsen sopte inn millioner av kroner til Omicron og fikk stadig vekk diplomene som viste at han var ‘månedens selger’ og ‘årets selger’ – akkurat som han hadde vært i Indigo Finans.

Han feiret gjerne utmerkelsen med å unne seg litt ekstra: ‘En perfekt måte å starte bursdagshelgen på, og med ny dobbeltspent og ny venstrearm er stemningen ekstra god’. På bildet poserer han med diplomet og en flunkende ny Rolex på armen.

I Omicron fikk han eierandel og ble partner.

Didrik Rommen Olsen var superselgeren som bidro til at Omicron i løpet av et drøyt år hentet inn 240 millioner kroner fra mer enn 250 investorer, før noen oppdaget at det ikke engang hadde konsesjon til å markedsføre finansielle investeringer.»

I artikkelen ble det publisert flere bilder av Olsen, flere hentet fra hans Instagram-profil. I teksten under Instagram-bildene sto det:

«’BROKER OF THE MONTH’. Didrik Rommen Olsen (25) ble utropt til en av de beste ‘meglerne’ i Omicron. På Instagram-kontoen sin viser han frem seg selv og sin livsstil, med Rolex og badebukse i matchende farge, Audemar Piguet-klokke, ferier og en eksklusiv Mercedes-AMG G63.»

 Videre forklarte DN det avisen kalte «OMICRON-METODEN»:

«Kunder som fant veien ned til Omicrons fancy kontorlokaler, ble forespeilet trygge investeringer i solide eiendommer – bygårder på fine adresser sentralt i Oslo – som ville gi et solid løpende utbytte. Det de ikke fikk vite, var at eiendommen oftest var kjøpt og solgt i flere runder før den havnet i salgsmøtene hos Omicron, og til stadig høyere priser.»

Det fremgikk at selskapet Celina Eiendom as var sentralt i salgene knyttet til investeringsprosjektene gjennom Omicron Eiendom. Om et av prosjektene het det:

«Celina Eiendom betalte 38 millioner kroner for den flotte eiendommen midt i Oslo. Det som ikke var like synlig, var at Celina Eiendom allerede hadde solgt eiendommen videre, en uke i forveien.

Omicron-sjef Bernt Digegrind Ellingsen var villig til å betale hele 52 millioner kroner for den samme eiendommen. Prisen skjøv han videre til Omicrons aldrende kunder. (…)»

I dokumentaren ble også en advokat, som egentlig skulle pensjonere seg, intervjuet om saken:

 «Fortvilede aksjonærer i Omicrons eiendomsprosjekter har bedt om hjelp.

Holm har hatt eiendomstransaksjoner som spesialfelt i Thommessen i en årrekke.

– Jeg må nesten si at dette er noe av det verste jeg har jobbet med i min karriere som advokat, sier han til DN.»

«(…) – Her er det aktører som bevisst har utnyttet aksjetegnere med liten kunnskap om næringseiendom og eiendomsselskaper. De har lokket med inntektspotensial som er uriktig og uoppnåelig i overskuelig fremtid. Det er så store beløp som er satt på spill. (…)

– Det er snakk om grov overprising av eiendommer, sier Holm. (…)

– Etter våre grove beregninger sitter aksjonærene med aksjer til en kostpris som tilsier at det er betalt 80–90 millioner kroner mer enn markedspris. Det meste har forsvunnet i overpris og honorarer til Omicron.(…)»

«En av tingene som Holm klør seg mest i hodet over, er samspillet mellom Celina Eiendom og Omicron.

– Dette samspillet er stygt. Det [er] en gjenganger i transaksjonene at det er samspill om kjøp av eiendom og fremskaffing av aksjonærene, og at det er en fordeling mellom disse to aktørene av den prisen som er blitt belastet aksjonærene. Det er jo ikke vanlig at en eiendomsforvalter bare kjøper eiendommer av én eneste selger, som får svære gevinster hver gang, sier Holm.»

 Videre ble mannen bak Celina Eiendom, eiendomsutvikler Erik Olesen, omtalt. Olesen ble av DN beskrevet som «mannen som kjøper opp bygårder i Oslo og kort tid senere ‘flipper’ dem til et Omicron-selskap, som så selger det videre til aldrende investorer som Omicrons telefonselgere skaffer til veie».

Under mellomtittelen «MEGLERSJEFEN» uttalte Erik Eriksen seg om saken. DN skrev:

 «I fjor sommer sa Erik Eriksen opp jobben som meglersjef i Omicron.

Som salgsleder i Indigo Finans hadde han følt seg lurt, sluttet og startet Omicron sammen med Bernt D. Ellingsen. Nå gjentok historien seg.

– Mitt mål var at vi skulle gjøre alt riktig med Omicron. Vi skulle finne eiendommene, gjøre noen endringer med dem og selge. Så begynte det å gå rykter etter flere artikler i Kapital om at noen allerede hadde kappet gevinster på eiendommene. Da følte jeg at vi bare var en brikke i et spill, sier Eriksen. Sommeren 2017 skapte artiklene i Kapital uro i Omicron-systemet. Eriksen sier han og andre ansatte spurte hvilken pris Celina-eier Eirik Olesen hadde fått på eiendommene som han og de andre selgerne i Omicron skulle selge videre til investorene, men at de ikke fikk svar.

– Jeg skjønte at Eirik Olesen skulle tjene penger. Jeg visste jo at det er det Eirik gjør, at han flipper eiendommer, sier Eriksen. (…)»

«Ifølge Eriksen forespeilet han kundene avkastningen som sto i prospektene, som han hadde fått fra Omicron-sjef Ellingsen.

– Min oppgave var å booke møter og hente inn kunder til selskapet, sier Eriksen.

Han sier han ikke visste hva avtalene har vært mellom Olesen og Ellingsen.»

Mot slutten av dokumentarartikkelen, under mellomtittelen «I GOD TRO», fremkom det at tidligere omtalte Didrik Rommen Olsen også forlot Omicron i fjor, og begynte i et annet selskap etablert av Ellingsen og to andre. Det het i den sammenheng:

 «Han [Olsen] har ikke ønsket å la seg intervjue, men sier han vil svare på spørsmål sendt på epost sammen med sin advokat. Den inntil nylig åpne Instagram-kontoen, har han nå stengt.

– Jeg må nesten få lov til å bruke deler av min inntekt på ting jeg interesserer meg for, men jeg har aldri ønsket å ‘berike’ meg på vegne av investorene, og dette har aldri vært min intensjon, skriver Olsen.

– Jeg har ikke bil og må for øvrig få dra på ferie som alle andre. Videre har jeg hatt en interesse og vært samler av klokker over lang tid – som svært mange andre i Norge, skriver han.

Ifølge Olsen kommer deler av hans egen inntekt fra ‘tidligere arbeidsgiver, mens annen inntekt er fra salg av eiendom og gevinster i aksjemarkedet’. Han skriver at han handlet ‘i god tro’ da han anbefalte investorene å gå inn med penger i Omicron-prosjektene.

– Enhver investor tar egne beslutninger, men jeg presenterte det jeg anså som gode prosjekter i forhold til hva som fremkom av aktuelt materiale som både kundene og meglere hadde tilgang til, skriver han.

– Jeg har stolt på mine arbeidsgivere og gjort en så god jobb som mulig i henhold til min stillingsinstruks.

Og hva med prisingen av eiendommene, som Eirik Olesen først kjøpte og som han og de andre selgerne i Omicron deretter solgte til investorer til en langt høyere pris?

– Dette hadde jeg overhodet ingen kjennskap til, skriver Olsen.

Han sier han nå også har sluttet i Ellingsens nye selskap.»

Videre gjenga DN også kommentarer fra Omicron-grunnleggeren Bernt D. Ellingsen, samt eier av Celina Eiendom as, Erik Olesen. Begge imøtegikk DNs fremstilling.

 

 

KLAGEN:

Klager er omtalte og avbildede Didrik Rommen Olsen, som mener seg uthengt i DNs omtale.

Slik klager ser det, har DN ikke lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP), og heller ikke vært tilstrekkelig kildekritiske og kontrollert opplysninger før publisering, jf. VVP 3.2. Klager skriver: «De omtaler blant annet en Mercedes Benz AMG G63 som de fremstiller at jeg eier til over to millioner kroner, som jeg verken eier eller aldri har vært i mitt eie.»

Etter klagers mening har DN heller ikke dekning for karakteristikkene som er brukt i titler, som «Finansmeglerne» og «Drev turbosalg mot eldre investorer», jf. VVP 4.4. Klager mener også følgende innebærer et klart brudd på god presseskikk: «Didrik Rommen Olsen kalte seg ‘Broker, Investor & Stocktrader’. På sosiale medier viste han frem fruktene av evnen til å vinne eldres tillit.»

Slik klager ser det, skapes det i nevnte titler og tekst et inntrykk av at «alt [han] eier og har i dag kommer på bakgrunn av overskriften og at [han] bevisst har vært involvert i det [DN] omtaler i selve artikkelen, på salg av overprisede eiendommer ut til eldre investorer». Klager skriver: «Jeg hadde på publiseringsdato ikke en eneste anmeldelse, henvendelse eller sak opprettet mot meg.»

Etter klagers mening innebærer omtalen også en «skyldskonstatering» og han anfører derfor også brudd på VVP 4.5, som handler om at mediene skal unngå forhåndsdømming. Han skriver dessuten: «Jeg mener at det ikke kom frem på forsiden som ble markedsført at jeg benekter skyld i saken samt at det var unødvendig med en så grov bildebruk av meg i denne saken jf. pkt 4.7.»

Når det gjelder bildebruken, viser klager også til VVP 4.10, og han skriver blant annet: «Det ble på forsidene på nett og papir brukt bilder av kroppen min, private bilder i irrelevante sammenheng og gjenstander jeg og andre eier uten samtykke.» Klager reagerer sterkt på bildebruken, og opplyser også å ha kontaktet DN om denne. I den sammenheng skal klager ha henvist DN til åndsverkloven og retten til eget bilde.

For øvrig lister klager opp flere beskrivelser han finner krenkende og irrelevante i omtalen:

  • «Turbosalget mot eldre investorer kastet raskt av seg.»
  • «Med veltrent tatovert kropp»
  • «Den kostbare livstilen er fruktene av hardt arbeid og en egen evne til å vinne kundenes tillit»
  • «På instagram-kontoen sin viser han frem seg selv og sin livsstil, med Rolex og badebukse i matchende farge»

Videre viser klager til hva han uttaler i artikkelen, blant annet at han «personlig aldri har kjent til de faktiske forhold DN omtaler, samt at begge selskap de omtaler i saken i dag ikke er operative slik at de [ikke] har avdekket noe av nyhetsinteresse».

Etter klagers mening er det «klart og tydelig at DN`s journalister kun har ønsket å begå et ‘karakterdrap’ av [ham] som person», og han viser til at en av DNs journalister «på toppen av det hele [markedsfører] artikkelen på sin Twitter konto og skriver følgende ‘NB! Warning: Mye naken hud! :)» (se vedlegg).

 

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) viser til at de påklagede publiseringene er del av en serie «om en ny industri med investeringsrådgivere», og at klager «har vært toppselger i to av de største selskapene i denne industrien: Indigo Finans og Omicron Eiendom. I Omicron fikk han også en eierandel og ble partner».

Slik DN ser det, har avisen jobbet i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP) ved å omtale saken: «Virksomheten i selskapene er nå stanset av Finanstilsynet eller oppløst. Etter DNs syn er det viktig å avdekke denne typen uetisk investeringsrådgivning. Reportasjeserien faller klart inn under pressens samfunnsoppdrag slik det er beskrevet i VVP 1.4 og 1.5.» Slik DN vurderer saken, er det dessuten «sentralt å vise frem selgerne, eierne og deres bakgrunn for å gi innsikt i hva slags industri dette er».

Om selgerne generelt og klager spesielt, skriver DN: «Flere av selgerne i de norske ‘Golden Oldies’-selskapene har bakgrunn fra Indigo Finans. Det har også Didrik Rommen Olsen. Etter at selskapet ble skandalisert, har disse selgerne gått videre til nye prosjekter og fortsatt med lignende virksomhet. Olsen har vært selger, ‘finansmegler’ og i praksis rådgiver overfor klienter i både Indigo Finans og Omicron Eiendom.  (…)  Rommen Olsen hadde for eksempel erfaring fra nettverkssalg av helsekostprodukter før han begynte i Indigo Finans 22 år gammel.»

DN skriver også: «I Indigo Finans, bidro Rommen til å hente inn inntil 300 millioner kroner fra eldre investorer. Indigo Finans brøt systematisk med bestemmelsene i verdipapir-handelsloven, ifølge vedtak fra Finanstilsynet, ved at det tilbød investeringstjenester uten konsesjon. (…) Rommen var megler og senere seniormegler i Indigo Finans fra 2015, og har ved flere anledninger lagt ut bilder og opplysninger om at han ble kåret til månedens og/eller halvårets megler. Ofte med champagne, eller at han feirer med ‘ny venstrearm’ (klokke).»

Videre opplyser DN at Omicron Eiendom ble startet i 2016 av blant andre tidligere ansatte i Indigo Finans: «Virksomheten var tilsvarende den i Indigo Finans – salg av investeringer i eiendomsprosjekter – der eiere i Omicron Eiendom selv hadde eierinteresser, til betydelig oppblåst pris. Ifølge advarsler fra Finanstilsynet, drev Omicron også virksomhet i strid med verdipapirhandelloven. Selskapet hentet inn rundt 240 millioner kroner fra investorer til tross for at det ikke hadde tillatelser, og til tross for at de forsikret Finanstilsynet om at de hadde sluttet. Rommen Olsen var partner og medeier i Omicron Eiendom , ifølge selskapets egen årsrapport for 2016. I sosiale medier fremgår det at Olsen hyppig var månedens selger, og dessuten ‘årets selger 2016’.»

I lys av ovennevnte mener DN «det var berettiget å sette søkelyset på de som sto bak virksomheten i Omicron», og avisen avviser brudd på god presseskikk.

Når det gjelder formuleringen/påstanden «Drev turbo-salg mot eldre investorer», mener DN det er dekning for denne i stoffet, jf. VVP 4.4: «Salg av finansielle produkter til investorer som ikke selv har oppsøkt Omicron for 240 millioner kroner på et drøyt år, er dekkende for karakteristikken ‘turbo-salg’. Det samme er salgsmetodene, aggressivt telefonsalg med invitasjon til møter og salgsmateriale som overdriver og feilinformerer om avkastningsmuligheter (…)»

Videre mener DN at de sosiale kontiene til blant andre klager er «relevante kilder for å få innsikt i selgernes og bakmennenes økonomi». DN opplyser at klager hadde åpne profiler på sosiale medier frem til DN tok kontakt. På Instagram hadde han 23.000 følgere. «Han har altså omtrent like mange følgere som Fædrelandsvennen eller Klassekampen har avisabonnenter. Det gjør Olsen til en offentlig profil», skriver DN.

Ifølge DN har klager «lagt stor vekt på å vise frem egne prestasjoner som selger og sin kostbare livsstil,  blant annet ved å poste bilder av diplomer, pokaler, champagneflasker oppnådd som premier som månedens/halvårets/årets selger. Dyre klokker, nye dresser, kostbare reiser og kroppsbygging er postet igjen og igjen til hans over 23.600 følgere på instagram. Profilene gir en førstehånds innsikt i hvordan Olsen ønsker å markedsføre seg selv med en slags ‘rich and famous’-livsstil, med koblinger til sitt yrke i biografien: ‘Investor and stocktrader’. Dette mener DN det er legitimt å dokumentere.»

DN viser også til at selskapene som klager var medeier i, ikke hadde levert regnskaper for 2017 da avisen publiserte omtalen: «Senere har det vist seg at Omicron-systemet har overført selskaper til kriminelle stråmenn, og det ene er styrt mot konkurs, slik at det kanskje aldri vil bli redegjort for hva bakmennene tjente på Omicrons virksomhet. Dokumentasjonen av hans [klagers] og andres høye forbruk og påfallende livsstil, preget av posering med kostbare klokker, reiser og statussymboler, synliggjorde at bakmennene tjente store penger, selv om offisielle regnskaper ikke var tilgjengelig.»

Slik DN ser det, var det berettiget å identifisere klager «av hensyn til fremtidige kunder og investorer». Avisen mener bildene som er publisert er relevante for forholdene som er omtalt. DN opplyser dessuten at klager ikke ville stille til fotografering da DN kontaktet ham.

Hva gjelder klagers innvending knyttet til bildet der klager poserer med en eksklusiv bil, bemerker DN at det er klager som har postet bildet, og at avisen ikke har fremstilt det som om klager eier bilen: «Tvert imot har DN sitert ham på at han ikke har bil.»

DN avviser også påstanden om at omtalen er forhåndsdømmende: «DN har tvert imot beskrevet Rommen Olsens virksomhet og de konsekvenser den har fått for hans kunder. Dette er i tråd med pressens samfunnsrolle, både ved å sette søkelys på kritikkverdige forhold, og ved å beskytte enkeltmennesker og grupper – i denne sammenhengen eldre investorer – mot overgrep eller forsømmelser fra selskaper og virksomheter som de Didrik Rommen Olsen har deltatt i.»

 

 

Klager mener DN burde kjenne til at han «har hatt tilgang til samme materiale som kundene», og at «den betydelige overprisen [aldri var] et forhold [han] hadde kjennskap til i salgsprosessen». Klager forklarer at han har forsøkt å kommunisere dette til DN, og mener avisen burde vinklet saken på annet vis.

Videre stiller klager spørsmål ved DNs påstand om at det var sentralt å vise frem selgerne, når «de har valgt å utelukke alle andre selgere og til og med selgere/nøkkelpersoner som har gått videre i samme ‘industri’». Klager skriver: «DN har sladdet og anonymisert personer i dette miljøet stikk i strid med hva de nevner rundt det å vise frem selgere.»

Klager skriver også: «Hva gjelder mitt ansettelsesforhold og min fratredelse i Indigo Finans er DN klar over de faktisk forhold. Dette er nemlig informasjon jeg har gitt journalisten Line Dugstad i en ‘off record’ samtale. Som jeg har informert DN om avdekket nemlig et par av oss ansatte et brev som hadde blitt tilbakeholdt ifra Finanstilsynet. På dette varselet kunne vi lese om varsel om stans av ulovlig virksomhet. Dette førte til at jeg momentant tok kontakt med advokat og ønsket å komme meg ut av min arbeidsavtale med arbeidsgiver. Det ble etterhvert inngått et forlik mellom MIN arbeidsgiver og meg. Igjen så ble flere av selgerene værende i selskapet selv etter de visste til de faktiske forhold, disse har ikke blitt vist frem i avisen (…).»

Slik klager ser det, skulle DN undersøkt bedre med tanke på hans rolle i Omicron Eiendom. Han avviser at han er bakmann og grunnlegger, eller at han hadde noe førstehåndskunnskap om forretningsideen: «Fakta i denne saken er at jeg fikk tilbudet om å komme inn på eiersiden etterhvert med en eierandel på 8,4%. Oppgjøret skulle finne sted sommeren 2017, men avtalen ble kansellert ifra min side. Flere av punktene DN nevner er jeg overhodet ikke kjent med.»

Med hensyn til bildebruken og DNs kommentarer «som at [han] skrøt av klokkekjøp til flere hundre tusen gjentatte ganger», mener klager at DN skulle sjekket fakta bedre: «Det har vært den samme kapitalen som kommer ifra et salg, jeg har ikke kjøpt flere av disse klokkene samtidig eksempelvis. At DN bruker bilder av muskler, trening og kropp opp mot rikdom har verken jeg eller andre tidligere hørt om. Dette mener jeg grenser til fullstendig usaklig.»

Klager fastholder også at DN har forhåndsdømt ham: «Å poste en collage av meg på forsiden av DN.NO med ‘Drev Turbosalg mot eldre investorer’ med tilhørende irrelevante private bilder må absolutt ses på som en forhåndsdømming i Media. Dette skal man være svært forsiktig med da bilder og ord er mektige våpen, et punkt man blant annet finner nederst på VVP.»

 

 

Dagens Næringsliv (DN) står fast på at det var relevant å omtale klager: «DN har valgt å fokusere på de personer som har hatt formelle verv og nøkkelposisjoner i Indigo Finans og Omicron Eiendom. Didrik Rommen Olsen er oppført i selskapets siste tilgjengelig årsrapport, for 2016, som medeier i selskapet. Han har dessuten selv dokumentert i sosiale medier at han ble kåret til ‘årets selger’. Rommen Olsens rolle som medeier i Omicron er dessuten bekreftet ved søk i skatteetatens aksjonærregister, der hans eierposisjon også fremkommer. (Se vedlegg 1 og 2).»

DN vedgår at også andre kunne vært identifisert, men kan ikke se at det innebærer at klager ikke skulle blitt omtalt med navn og bilde.

Når det gjelder klagers omtale av forhold han mener DN burde kjenne til, skriver avisen: «DN har ikke skrevet noe om årsaken til Rommen Olsens fratreden i Indigo Finans, men kan bekrefte at vi var kjent med at Rommen Olsen hadde lest Finanstilsynets kritikk av Indigos virksomhet. DN mener dette viser at Rommen Olsen hadde grunnlag for å være kritisk til sin egen rolle i sin neste arbeidsgiver Omicron, fordi Omicrons forretningsmodell var svært lik, om ikke helt lik, Indigo Finans’ virksomhet (…) DN mener derfor Rommen Olsen, som medeier og ‘årets selger’ i Omicron, og med den kunnskap han hadde om forretnings-modellen, bør identifiseres som en del av den samfunnsskadelige virksomheten DN har omtalt, i tråd med VVP 1.4.»

Videre avviser DN at avisen har omtalt klager som grunnlegger av Omicron: «Tvert imot har vi omtalt oppstarten av Omicron slik: ‘(Erik) Eriksen jobbet i det nå konkursrammede Indigo Finans da han i 2015 hoppet av og startet et nytt selskap med sin gamle venn, den tidligere annonseselgeren og bruktbilimportøren Bernt D. Ellingsen. Sammen etablerte de Omicron Eiendom.» DN siterer også fra det avisen har skrevet i artikkelen om rekrutteringen av klager: «For fem år siden solgte han helsekost og kosmetikk i nettverksselskapet Eqology, før han ble plukket opp av skandaleselskapet Indigo Finans og tatt med videre av kollegaen til Omicron-gruppen.»

For øvrig bekrefter DN at den er kjent med klagers innvendinger mot bildebruken. Avisen står imidlertid fast på at bildene er relevante, og avviser også at omtalen er usaklig eller forhåndsdømmende. DN avslutter: «Som det fremgår av saksbehandlingen har Rommen Olsen fått god anledning til å nyansere og forklare sin virksomhet i DNs artikler. DN har ikke brutt god presseskikk.»

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Sommeren 2018 publiserte Dagens Næringsliv (DN) en artikkelserie om det avisen kalte «en hel industri av ‘investeringsrådgivere’», som har fått eldre mennesker til å gi fra seg penger til selskaper som ifølge avisen «hverken har konsesjoner eller kundeavkastning å vise til». Serien ble kalt «The Golden Oldies», og del to i serien omtalte «De nye ‘meglerne’».

En av de omtalte «meglerne» klaget til PFU fordi han mener seg uthengt og utsatt for «karakterdrap» av DN. Han finner fremstillingen usaklig og lite omtenksom, og mener DN mangler dekning for flere påstander og karakteristikker, som at han drev «turbosalg mot eldre» og hadde en kostbar livsstil. Etter klagers mening skulle DN sjekket fakta og hans rolle i det omtalte selskapet bedre. Han reagerer også på at det er brukt bilder av ham, hentet fra hans Instagram-profil. Slik klager ser det, er bildene irrelevante, og med på å skape et inntrykk av at alt han eier og har, er et resultat av den omtalte virksomheten. Videre anser han seg forhåndsdømt, og mener DN ikke har fått godt nok frem at han benekter skyld i saken og at han «personlig aldri har kjent til de faktiske forhold DN omtaler». For øvrig reagerer han på en Twitter-melding, der en av DNs journalister skrev: «Del 2 av ‘The Golden Oldies’-dokumentaren er ut på DN nå. Les og del! NB! Warning: Mye naken hud! :)».

Dagens Næringsliv (DN) mener det er i tråd med pressens samfunnsoppdrag å «avdekke denne typen uetisk investeringsrådgivning». Slik DN ser det, var det sentralt å vise frem selgerne, eierne og deres bakgrunn for å gi innsikt i hva slags industri det handlet om. De publiserte bildene var i denne sammenheng relevante kilder og dokumentasjon. Bildene ble dessuten hentet fra klagers åpne profil med over 23 000 følgere. DN viser til at klager har vært toppselger og også har hatt eierandel og vært partner i det omtalte selskapet, og mener at han i lys av sine roller må akseptere søkelyset. Det var også berettiget å identifisere ham av hensyn til fremtidige kunder, mener DN, som avviser at omtalen er forhåndsdømmende eller usaklig. Etter DNs mening har avisen dekning for det publiserte, og klager har fått god anledning til å nyansere og forklare sin virksomhet.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Presseetikken skal altså ikke beskytte det kritikkverdige, men hjelpe mediene til å hindre unødig skade.

Slik utvalget ser det, har DN handlet i tråd med pressens samfunnsoppdrag idet avisen har sett nærmere på den omtalte virksomheten. Spørsmålet er om DN samtidig har tatt tilstrekkelig presseetisk hensyn til omtalte.

Utvalget konstaterer at både klager og de andre omtalte har fått komme til orde og uttale seg i saken, noe som er med på å nyansere fremstillingen, jf. punktene 3.2 og 4.14 i VVP. Klager blir blant annet sitert på at han ikke hadde kjennskap til den omtalte, påståtte overprisingen, at han har handlet i god tro, og aldri har ønsket å berike seg på investorene. Det fremkommer også at klager har hatt andre inntekter, som er brukt på hobbyer og ting han interesserer seg for, blant annet klokker, som er avbildet i publiseringen. Etter utvalgets mening fremgår det også hvilken rolle klager har hatt i virksomheten. Utvalget kan ikke se at det er godtgjort at DN har utelatt sentrale opplysninger eller at det er publisert feil eller påstander uten dekning.

Etter utvalgets mening innebærer omtalen heller ingen forhåndsdom. Som det fremgår av punkt 4.5 i VVP, er den presseetiske vurderingen av forhåndsdømming først og fremst knyttet til kriminal- og rettsreportasjen, og skyldspørsmål i straffesaker. Det handler ikke om slike spørsmål her. Utvalget minner om at det er forskjell på påstander om å drive uetisk, og påstander om straffbare handlinger. PFU er i så måte enig i DNs vurdering om at det var presseetisk akseptabelt å omtale klager med navn og bilde.

Hva gjelder bildebruken, konstaterer utvalget at DN har publisert en rekke bilder hentet fra klagers åpne Instagram-profil. Av punkt 4.10 i VVP fremgår det at mediene skal være varsomme med å bruke bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Man kan altså bruke bilder i annen sammenheng. Det avgjørende er hvilken kontekst bildene brukes i – deres relevans i sammenhengen.

Utvalget noterer seg at det fremgår at bildene er hentet fra klagers Instagram-konto. Det handler altså om bilder som i utgangspunktet er publisert av klager til tusenvis av følgere på Instagram. Etter utvalgets mening må det dermed kunne legges til grunn at bildene viser hvordan klager har ønsket å fremstille seg selv i offentligheten. Utvalget merker seg også at DN har brukt bildene nettopp for å illustrere hvordan klager har vist frem seg selv og sin livsstil, noe som også er omtalt i teksten. Slikt sett mener utvalget at bildene har relevans.

Samtidig merker utvalget seg at det er et sterkt kroppslig fokus på klager blant annet i hovedoppslaget på DNs førsteside. Det kroppslige ble dessuten kommentert av en av DNs journalister da saken ble delt av vedkommende på Twitter. I lys av dette vil utvalget minne om at presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon. Det er viktig at redaksjonene opptrer profesjonelt og aktsomt når egen journalistikk omtales, også utenfor eget medium.

Videre konstaterer utvalget at det er mange – og flest – bilder av klager i artikkelen, og utvalget kan forstå at klager opplever fokuset urettferdig sett opp mot andre involverte som ikke er like mye eksponert. På generelt grunnlag vil utvalget mane redaksjonene til å utvise forsiktighet og vurdere grundig hvor mye som er nødvendig. Ord og bilder er mektige våpen, og for bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling, jf. punkt 4.12 i VVP. Ansvarlig redaktør har en selvsagt rett til å prioritere og redigere eget medium, men det fritar likevel ikke redaksjonene fra å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. punkt 4.1 i VVP.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. september 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs,
Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku