Advokat Pål Mitsem mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad brakte torsdag 28. juni 2001 en nyhetsreportasje med forsidetittelen «Føler seg forfulgt av advokat». I henvisningsteksten står det følgende:
» Oppsagt : Kristian Økland ble i mai 1996 sagt opp som kontorsjef hos advokat Pål Mitsem i Stavanger. Retten har erkjent oppsigelsen som usaklig. Økland betegner livet etterpå som et mareritt.
Anket: I fem år har Pål Mistem anket og påkjært i rettssystemet, og dokumenthaugen er kommet opp i 2000 sider. Økland vil politianmelde Mitsem for personforfølgelse hvis han fortsetter prosessen.
Erstatning: Pål Mitsem må ut med 350.000 kroner i erstatning og rundt 1,3 millioner kroner i saksomkostninger til Kristian Økland».
Oppslaget er illustrert med et bilde av Økland, og har følgende billedtekst: «Kristian Økland ga seg aldri etter å ha blitt oppsagt hos advokat Pål Mitsem i 1996»
Inne i avisen er tittelen «Kjempet fem år mot Pål Mitsem «, og i ingressen står det:
«I 1996 ble Kristian Økland avskjediget som kontorsjef hos advokat Pål Mitsem.
?Starten på et mareritt, sier Økland om oppsigelsen som retten har kjent usaklig».
Oppslaget er illustrert med et bilde av Økland, og billedteksten er som følger:
«Kristian Økland sier at han vil vurdere å politianmelde advokat Pål Mitsem hvis ikke Mitsem slutter å forfølge ham».
I teksten framgår det at oppsigelsen av Økland «er kjent usaklig med endelig virkning av Gulating Lagmannsrett?Pål Mistem må betale 350.000 kroner i erstatning og rundt 1,3 millioner kroner i saksomkostninger til sin tidligere kontorsjef».
«-Den psykiske belastningen har vært stor, og erstatningen dekker bare noe av det økonomiske tapet jeg har lidt. Hvis Mitsem går videre med denne saken nå vil jeg vurdere å politianmelde ham for personforfølgelse . I tillegg vil jeg bringe saken inn for Advokatenes tilsynsråd, sier Økland».
Det framgår at Økland «i mai 1996 [ble] sagt opp fra stillingen som kontorsjef i Mitsems advokatfirma. Økland hadde også arbeidsoppgaver for andre selskaper som Mitsem eide, blant annet Translatørservice AS. Økland var også styremedlem og medeier i Translatørservice. Mitsem begrunnet oppsigelsen med at innskrenkinger i staben gjorde Øklands arbeidsoppgaver overflødige, og at dette var nok til å fravike ansiennitetsprinsippet. Dessuten hevdet Mitsem at kontorsjefen opptrådte illojalt ved å støtte andre som ble sagt opp, og at Økland hadde forbrutt seg økonomisk. Rettsapparatet har gitt Kristian Økland full støtte og mener oppsigelsen er usaklig».
Det framgår videre at Mitsem skal ha politianmeldt Økland tre ganger, og at alle sakene er blitt henlagt.
Øklands advokat, Bjørn Kvernberg, «sier han oppfatter det slik at Mitsems taktikk, når han har en dårlig sak, er å pøse på med papirer, i håp om at motparten og rettsapparatet mister oversikten». «Det er brukt uthalingstaktikk med rettsapparatet som redskap. Heldigvis har ikke Mitsem lykkes. Økland er en sterk mann. De fleste ville dessverre bukket under for Mitsems råkjør og gitt seg underveis i prosessen, tror Kvernberg».
Under stikktittelen «Mitsem vil ikke kommentere», framgår det at Mistem ikke vil uttale seg om selve saken. «Han ønsker imidlertid å presisere at både Translatørservice AS og advokatfirmaet i dag er økonomisk sterke selskaper med betydelige, årlige overskudd. Omkostningene med saken er for lengst absorbert, hevder Pål Mistem».
Reportasjen er også gjengitt på Stavanger Aftenblads nettside.
KLAGEREN:
Klageren, advokat Pål Mitsem, viser til at han burde fått imøtegått «det som må oppfattes som ?sterke beskyldninger? i 4-14?s forstand at en tidligere ansatt ?føler seg forfulgt av advokat?, at ?prosessen har hatt preg av ren personforfølgelse?, og at det foreligger ?uthalingstaktikk? og ?råkjør?».
«Jeg antar at det er et brudd på Vær Varsom-plakaten at den angrepne part ikke får anledning til samtidig imøtegåelse av dette. Jeg kan vanskelig se at en uttalelse om at man
ikke vil ?kommentere selve saken? bør hindre en mulighet til å imøtegå slike sterke beskyldninger, som ikke stammer fra de dommer det er tale om».
Klageren påpeker også at «artikkelen vrimler av feil». Medarbeideren skal ikke ha blitt avskjediget, men oppsagt. Den oppsagte har ikke vært ansatt i Advokatfirmaet Mitsem, men i Translatørservice AS. Dessuten gir henvisningene til de henlagte anmeldelsene «et helt feilaktig inntrykk». Blant annet påpekes det at «anmeldelsen i Stavanger ble henlagt på grunn av manglende etterforskningskapasitet». Videre skal ikke illojalitet eller økonomiske årsaker være en del av begrunnelsen for oppsigelsen.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad viser til at klageren ble kontaktet for kommentar. «Hans korte ?vil ikke kommentere? og to presiseringer er tatt med i artikkelen, se vedlegg 1». Klageren har heller ikke senere ønsket å kommentere saken overfor avisen. «Klagen framstår derfor som underlig når han ikke en gang vil bruke sin tilsvarsrett på alminnelig måte. Artikkelens innhold, til en viss grad basert på intervju med Kristian Økland, inneholder ingen andre momenter enn det advokat Mitsem møtte fra sin motpart i retten».
Avisen innrømmer at de ved ett tilfelle i artikkelen tok feil, og omtalte oppsigelsen som avskjed. Stavanger Aftenblad avviser imidlertid at det er feil å omtale Økland som ansatt i Advokatfirmaet Mitsem, og viser til at dette er lagt til grunn som fakta i dommen.
Når det gjelder artikkelens begrunnelse for oppsigelsen, anfører redaksjonen at «Mitsem har rett når det gjelder hvordan oppsigelsen først ble begrunnet skriftlig. Men det hører med at ifølge Øklands advokat, Bjørn Kvernberg, ble argumentene om illojalitet og ?forbrutt seg økonomisk? hevdet med stor tyngde av Mitsem utover i prosessen ,ikke minst i forhold til gjenopptakelsessakene. Dette innrømmer advokat Mitsem også selv».
Klageren viser til at påstandene, som det er referert til i hans første klage, ikke har grunnlag «i den dom eller den sak som det var varslet omtale av». «Spørsmålet er om en anklaget bør få varsel og adgang til samtidig imøtegåelse av slike bastante påstander som ikke er basert på omtale av saken/dommen?Pressens Faglige Utvalg må vurdere om personer som omtales på denne måten, uten at det har grunnlag i den dom det gjelder, bør få anledning til samtidig tilsvar. Personangrep av den typen som artikkelen representerer, kan vanskelig repareres ved senere tilsvar».
Klageren påpeker dessuten at Stavanger Aftenblad ikke skiller mellom oppsigelsessaken og gjenopptakelsessaken, og at omtalen dermed blir uforståelig for folk. «Det var ingen påstander om økonomiske misligheter i oppsigelsessaken. Gjenopptakelsessaken var basert på økonomiske misligheter som i det alt vesentlige var avdekket efter lagmannsretts-behandlingen».
«Når avisen hevder at selve oppsigelsen var basert på økonomiske misligheter, og for øvrig unnlater saklig fremstilling av saksforholdet, blir fremstillingen skjev og uforståelig». Klageren peker igjen på at de henlagte anmeldelsene er misvisende omtalt.
Avslutningsvis påpeker klageren at påstanden om økt erstatning i lagmansretten, ble avvist. «Jeg konstaterer at Stavanger Aftenblad fortsatt hevder at det må være riktig å si at erstatningsbeløpet er øket i siste sak».
Stavanger Aftenblad har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Stavanger Aftenblad, der avisen omtalte en rettslig konflikt mellom en oppsagt ansatt og selskapets leder. Klageren, selskapets leder, reagerer på at han ikke har fått imøtegå påstandene i artikkelen. Klageren innrømmer at han ikke ønsket å kommentere selve rettssaken og dommen overfor avisen, men påpeker at han aldri ble forelagt de sterke beskyldningene fra den oppsagte, og at det er på dette området avisen har forsømt seg. Klageren hevder også at artikkelen vrimler av feil.
Stavanger Aftenblad viser til at klageren ikke ønsket å kommentere saken overfor avisen, og at han heller ikke senere benyttet seg av avisens tilbud om tilsvar. Avisen påpeker at artikkelen ikke inneholder andre momenter enn det klageren møtte fra sin motpart i retten.
Redaksjonen innrømmer at den ved ett tilfelle omtalte oppsigelsen som avskjed. Ut over dette avviser Stavanger Aftenblad klagerens påstander om feil.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren er blitt gitt full anledning til å kommentere den fem år gamle konflikten, men at han har avvist tilbudet om samtidig kommentar og senere tilbudet om tilsvar. På denne bakgrunn mener utvalget at klageren selv må bære hovedansvaret for det han opplever som upresis omtale av saken.
Utvalget kan heller ikke se at klageren skulle blitt kontaktet på nytt, etter at avisen innhentet den oppsagtes versjon omkring konflikten. Etter utvalgets mening er de publiserte utsagnene knyttet direkte til den oppsagtes opplevelse rundt den rettslige prosessen. Utvalget kan ikke se at reportasjen bringer inn nye forhold som klageren ikke hadde anledning til å forutse da han takket nei til å kommentere avslutningen på den årelange rettstvisten.
Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth