Bjørn Hildan mot Finansavisen

Finansavisen hadde fredag 2. mai 2008 et hovedoppslag på førstesiden med et stort bilde av Bjørn Hildan og tittelen:

«Sparket sjef får 6 millioner:
Oppsigelse med
KANON-GEVINST»

Under tittelen var det plassert et sitat av Torstein Tvenge:

«”Godt betalt for dårlig innsats»

Artikkelen inne i avisen gikk over nesten to sider, og i ingressen sto det:

«FORSIKRING: Bjørn Hildan ble presset ut av Bluewater. Med seg fikk han fallskjerm på 3,7 millioner samt en aksjeoppgang på 2,6 millioner.»

I brødteksten opplyses det at forsikringsselskapet Bluewater «har vært en av børsens største tragedier det siste året», og at «Skagen-fondene, Torstein Tvenge og Bryn.Skaugen er påført verdifall på flere titalls millioner hver». Videre het det:

«Samtidig har det vært ført et sterkt press for å få Bluewater-sjef Bjørn Hildan ut. Tirsdag lyktes eierne som etter kursfall på 80 prosent endelig fikk kursoppgang på 50 prosent. Men også Bjørn Hildan kommer godt ut. Han får en saftig fallskjerm med full lønn i to år etter at han slutter 1. juli».

Videre opplyses det også nærmere hvordan utfallet av kursoppgangen påvirker Hildans «sluttpakke»:

«I tillegg har han 316.872 aksjer som plutselig ble 2 millioner kroner mer verdt. På toppen kommer en tapsbombe av en terminavtale som med ett gikk fra 625.000 kroner i minus til 0. Sammenlagt ble Hildan 6,3 millioner kroner rikere ved å trekke seg.»

Under mellomtittelen «Tvenge: Dårlig innsats» opplyses det at Torstein Tvenge er «en av dem som har vært særlig misfornøyd med utviklingen det seneste året», og at han har forsøkt å få til en fusjon med Tennant Forsikring, noe Hildan imidlertid skal ha vært negativ til. Finansavisen skriver:

«Men Bjørn Hildan skal ha motarbeidet Tvenge i denne prosessen, angivelig som følge av at han var tiltenkt rolle som nestkommanderende og ikke øverste leder for selskapet. Siden har kursen kollapset.»

Finansavisen gjengir også Tvenges syn på saken:

«– Det har vært nedslående. Alt Hildan har tatt i har gått nedover (…) – Selskapet har vært dårlig styrt, sier Tvenge som klager på at Hildan ikke har vært tilstede.
Han mener også fallskjermen er ufortjent. – Det er godt betalt for dårlig innsats, sier han.»

Ifølge avisen har «flere aksjonærer forsøkt å få Bjørn Hildan til å innse sin begrensning, men de har ikke lyktes før nå», og under mellomtittelen «Hildan: Sivilisert», avviser Hildan påstandene om press. Han uttaler følgende om fallskjermen:

«– Vi har inngått en avtale om etterlønn som gjenspeiler at jeg startet selskapet fra scratch mens det ennå var et prosjekt.»

Hildan vil imidlertid ikke si noe om hva avtalen innebærer, og begrunner det med at den er konfidensiell. På spørsmål om det er utøvet press for at han skulle trekke seg, eller hvem som tok initiativet til at han skulle slutte, svarer Hildan:

«– Ingen har øvet press for det. Det har vært noen gode år i Bluewater og ett dårlig. (…) – Det er noe som har modnet seg. Denne prosessen har vært sivilisert.»

KLAGEN:

Klager er Bjørn Hildan, som vil ha artikkelen vurdert med hensyn til tre forhold.

For det første hevder han at artikkelen er basert på «galt faktum». Han anfører: «I det vesentlige er oppslaget en mishagsytring fra en navngitt kilde, Torstein Tvenge (…) Det blir påstått at undertegnede motarbeidet fusjonen da jeg ikke var tiltenkt rollen som konsernsjef. Dette er faktisk feil.»

Klageren påpeker at grunnen til at fusjonen ikke ble gjennomført, var at «styrene i de to selskaper etter en gjensidig granskning (”due dilligence”) fant at selskapene likevel ikke passet godt sammen». Han mener derfor det «faller på sin egen urimelighet at min personlige, subjektive interesse skulle veie tyngre enn beslutningskraften til selskapenes styrer og eiere». Klageren anfører også at journalisten «lett kunne fått bekreftet fra personer som var sentrale i prosessen (…) at jeg aksepterte stillingen som visekonsernsjef».
Klageren understreker også at det ikke er korrekt at flere aksjonærer har forsøkt å få ham fjernet: «Bortsett fra den samme Tvenge har ingen aksjonærer henvendt seg til meg med et slikt budskap.»

For det andre henviser klageren til den samtidige imøtegåelsesretten, og skriver at han «på forhånd ikke [ble] gjort kjent med de påstander som er fremsatt i artikkelen». Han viser til at han bare fikk en henvendelse på generell basis, «uten konkret henvisning til enkeltaksjonærer eller grupperinger av disse». Klageren understreker også: «Jeg ble ikke konfrontert konkret med Tvenges navn og hans synspunkter eller at fusjonsforsøket med Tennant ville bli omtalt med den nevnte vinkel på min rolle. Finansavisens Grini [journalisten, sekr.anm.] ville fått et fyldigere svar hvis jeg hadde blitt gitt anledning til å korrigere Tvenge.»

For det tredje anfører klageren: «Det verste ved oppslaget er likevel at det samlede inntrykk av bildebruk, påstander og uthevede sitater svekker mitt omdømme. Sitatet ”Alt Hildan har tatt i har gått nedover” er ikke bare en ubegrunnet påstand, men antagelig direkte injurierende.»

Klageren mener «[d]et er vanskelig å se at Finansavisens formål med oppslaget kan ha vært noe annet enn å etterkomme et personlig ønske fra en navngitt kilde om å ramme meg og svekke mitt omdømme basert på ren sladder».

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen kommenterer i sitt tilsvar at PFU vanligvis «ikke vurderer underliggende faktum i saker». Avisen anfører imidlertid: «Ettersom klager bruker store deler av klagen på dette, vil vi påpeke at Finansavisen har brukt mange og tungtveiende kilder og vi vil derfor redegjøre for dette.»

Når det gjelder Hildans påståtte negative holdning til fusjonen, viser Finansavisen til at «[f]lere kilder Finansavisen har vært i kontakt med hevder Hildan hele tiden satt seg på bakbeina for en slik fusjon». Videre skriver avisen: «Finansavisen har vært i kontakt med en rekke kilder, og deres uttalelser om fusjonsprosessen peker alle i retning av at Hildan motarbeidet fusjonen. Sammen med den negative innstillingen fra Hildan til styret har vi dermed svært god dekning for at Hildan gjorde nettopp dette.»

Videre kommenterer avisen at den «kjenner til at det er flere aksjonærer som har arbeidet for å fjerne Bjørn Hildan fra toppledervervet i Bluewater». Avisen henviser til flere personer som har vært involvert, og mener det er «merkelig at ikke Hildan har vært kjent med denne aktiviteten fra en rekke av hans største aksjonærer og styremedlemmer».

Hva angår innvendingene knyttet til tilsvarsretten, påpeker avisen: «Det er pressens oppgave å bringe frem i lyset utøvelse av makt i store børsnoterte selskaper slik som Bluewater Insurance.» Finansavisen viser til at maktkampen i forkant av Hildans avgang ble holdt skjult for aksjonærer og media, og anfører: «Finansavisen ble senere gjort kjent med at Hildan nøt godt av en betydelig økonomisk gevinst ved avgangen samt denne maktkampen i selskapet.» Dette mener Finansavisen er «av betydelig samfunnsinteresse og ikke, slik Hildan hevder, en artikkel uten nyhetsverdi».

Finansavisen opplyser at Hildan ble kontaktet og at han fikk anledning til å uttale seg. Ifølge avisen ønsket Hildan imidlertid «ikke å bidra til åpenhet rundt denne økonomiske gevinsten», og avisen henvendte seg derfor til styreleder Stein Grimsgaard Andersen. Avisen anfører: «Hildan forsøkte å holde skjult de økonomiske sluttavtalene og han svarte beviselig usant om maktkampen. I tillegg hadde han rikelig anledning til å svare for seg. At sannheten likevel kommer for en dag må han tåle.»

Avslutningsvis skriver avisen at sitatene som er brukt i artikkelen, er «riktig gjengitt», og at saken er av «allmenn interesse».

Klageren viser innledningsvis til flere momenter han mener underbygger hans versjon av hva som er korrekt faktum i saken, og anfører: «Finansavisen sluker ukritisk Tvenges versjon, slik han ønsker å fremstille saken i åpenbar egeninteresse. Finansavisen tegner et fordreid bilde av hendelsesforløpet uten å ha hørt mitt syn.»

Klageren understreker at det var eksterne rådgivere som gjennomførte granskningen i forbindelse med fusjonen, og påpeker: «Det kan således trygt legges til grunn at granskningen ble utført grundig, faglig forsvarlig og med nødvendig habilitet.»

Videre hevder klageren at han har dokumentasjon på at han har hatt støtte fra styret og eiersiden, og når Finansavisen påstår noe annet, mener han «[k]onklusjonen her må være at Finansavisen har utvist utilstrekkelig kildekritikk».

Når det gjelder imøtegåelsesretten, gjentar klageren at han kun fikk generelle spørsmål og dermed ga generelle svar. Ifølge klageren ble heller ikke historien om Tennant nevnt da journalisten kontaktet ham, og han fikk ikke anledning til å imøtegå sitatene til Tvenge.

Finansavisen gjentar at de har en rekke kilder for påstandene som fremsettes i artikkelen. Avisen mener også at Hildan har hatt god anledning til å kommentere det avisen skrev, og viser til at han ble spurt om både sluttpakken og det angivelige presset for å få ham til å trekke seg.

Avisen konkluderer: «Så langt vi har kunnet se har heller ikke Hildan påpekt feil av betydning i artikkelen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen som omtaler hvordan sjefen for forsikringsselskapet Bluewater, Bjørn Hildan, ble presset til å trekke seg og fikk med seg en fallskjerm og en aksjeoppgang på til sammen over 6 millioner kroner. Klageren er Bjørn Hildan, som mener at flere av opplysningene i artikkelen er feil og at han ikke har hatt tilstrekkelig mulighet til å imøtegå opplysningene. Han mener at han ikke ble orientert godt nok om hva temaet for artikkelen skulle være, og at Finansavisen har utøvd dårlig kildekritikk.

Finansavisen avviser klagen og mener å ha god dekning for påstandene som fremkommer. Avisen viser i denne sammenheng til flere kilder, også navngitte, og anfører at den heller ikke kan se at Hildan har påpekt feil av betydning i artikkelen. I tillegg anfører avisen at klageren selv har valgt ikke å uttale seg om flere av spørsmålene han ble stilt. For øvrig mener avisen saken har allmenn interesse.

Pressens Faglige Utvalg betrakter det som selvsagt at en avis med fokus på økonomi setter søkelys på konflikter og ressursbruk i børsnoterte selskaper, slik det gjøres i det påklagede tilfellet.

Utvalget registrerer at påstand står mot påstand når det gjelder flere faktiske forhold i saken, og viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger. Utvalget har i denne sammenheng ikke mulighet til å vurdere hva som er korrekt, men registrerer at avisen har en grundig gjennomgang av sine kilder for de påstander som er fremsatt.

Videre viser utvalget på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Utvalget viser også generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar.»

I den påklagede saken har klageren fått komme samtidig til orde, og både spørsmål og svar er gjengitt i artikkelen. Utvalget er av den oppfatning at spørsmålene som ble stilt, gjenspeiler det som var hovedinnholdet i artikkelen, og at klageren derfor hadde anledning til å komme med sin versjon av saken. At han ikke ønsket å uttale seg ytterligere, kunne ikke være til hinder for at artikkelen likevel ble skrevet.

Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Siri Bjerke, Stig Inge Bjørnebye