Olympia Capital ASA, v. adv. Karl Kr. Lofstad mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv hadde lørdag 22. mai 1999 (pinseaften) som hovedoppslag på førstesiden: » Tjener fett på andres ulykke – Pengeinnkrevere sikter mot børs «. Som illustrasjon brukte avisen en tegning av en fyldig, flygende gribb, og det het i henvisningsteksten:
» Aggressive pengeinnkrevere håver inn millioner på å kreve inn gjeld som inkassobyråene har gitt opp. Olympia Capital og Aktiv Kapital har for en slikk og ingenting kjøpt ubetalte lån og regninger til en verdi av syv milliarder kroner.
Kongen i gjeldsmarkedet, Haakon Korsgaard, har bygget opp et imperium som er verdt over en halv milliard kroner. Nå vil han på børs. »
Inne i avisen ble tre sider brukt på reportasjen, under tittelen » Gjeldsjegerne » og med ny tegning av en gribb, denne gang skuende ned på en mannsperson i filler. I første del av artikkelen, som i hovedsak framstår som et intervju med Olympia Capitals adm. direktør, presenteres han og firmaet slik:
» Golfentusiasten Per Erik Åsmyr er blitt rik på andres fattigdom. Han er administrerende direktør i Olympia Capital, en lyssky bedrift som lever godt av å kreve inn penger fra gjeldsofre. »
» Selskapet har overtatt 350 000 ubetalte lån og regninger, og tar i bruk sine egne og ?mer profesjonelle? metoder for å kreve dem inn .»
» Businessen styres fra Dronningensgate 10 i Oslo. En mystisk adresse. Ved inngangen står navnet på et tyvetalls selskaper, men flere av dem finnes ikke. De tilhører Olympia Capital, men er likvidert, oppløst. Det har alltid vært et virvar av selskaper her. En helt naturlig måte å drive business på i Dronningensgate 10. »
Og i et senere avsnitt:
» Korsgaard er visst i New York. Åsmyr sier ikke noe om hvorfor, bare at Haakon Korsgaard ofte er på farten, og i hvert fall når noen ber om å intervjue ham. Noe mer er det ikke å si om mannen som eier 85 prosent av alle aksjene i Olympia Capital, som styrer selskapet med hard hånd, som er den grå eminensen blant norske penge-innkrevere, som er blitt halvmilliardær på andre folks problemer. Det finnes ikke bilder av ham, telefonnummeret er hemmelig. Haakon Korsgaard skal vernes mot offentligheten .»
Under mellomtittelen » Jaget » forteller avisen historien til en navngitt person, Morten Steinbakk, som angivelig skal ha blitt utsatt for trusler. Men «Per Erik Åsmyr benekter at Olympia-ansatte truer med personlig oppmøte.» «Steinbakk sier at de hadde plaget ham lenge».
Og videre om Steinbakk:
» Han ringte inn to bombetrusler. En til inkassobyrået og en til VG, som ikke hadde villet lytte til ham. Byretten dømte ham til 21 dagers ubetinget fengsel. Dommen ble anket. Og da skjedde det noe uvanlig. Aktor støttet anken. Han var også rystet over Steinbakks skjelvende fortelling om inkassobyråets fremferd. Om hvordan de hadde truet ham, så sent som noen dager før han skulle vitne .»
I artikkelen redegjøres det for hvordan Olympia Capital ti år tidligere ble etablert og hvordan selskapet i dag eier fordringer i inn- og utland «til en verdi av over fem milliarder kroner.» Det framgår at kredittilsynet aldri har «gått inn og sett på inkassobyrået til Olympia Capital.»
Dessuten skriver avisen:
» Både Aktiv Kapital og Olympia Capital er utelukkende interessert i personlig gjeld. Personer kan følges opp til de dør, selskaper er det verre med. »
» Aktiv Kapital er kjent som ordensmannen i inkassoklassen. Pengeinnkreverne i Dronningensgate 10 har et betydelig dårligere rykte. »
» Olympia Capital krevde penger av en kreftpasient som lå for døden, som bodde i sønnens kjellerleilighet og tryglet om å få dø gjeldfri slik at hans kone i hvert fall skulle slippe den bekymringen. En telefonmontør med nerveproblemer fra barndommen ble truet med tvangssalg av den vesle avsidesliggende skogshytta hans .»
Advokat Einar Wessel-Holst, tidligere banksjef, uttaler her:
» – Jeg vil kalle det likrøveri. De tar fatt i de svakeste, de som ikke kan verge seg, og melker dem mest mulig. De følger sine skyldnere helt til pensjonskassen .»
» En annen advokat med god kjenneskap til Olympia-gruppen mener deres folk torpederer gjeldsforhandlinger: – De er de vanskeligste menneskene jeg møter, sier advokat Ludvig Moksness .»
Og i et senere avsnitt:
» Olympia og deres datterselskaper bruker ?hardhendte metoder? og ?har vært en gjenganger i mange av de klagene vi har fått?, heter det i et brev fra Gjeldsoffer-alliansen datert 29.01.99. »
Som del av reportasjen er også direktør Per Anders Stalheim i Forbrukerrådet intervjuet, og han uttaler:
» – Denne typen inkassobyråer er ikke populære hos oss. De er vanskelige å ha med å gjøre og vil ikke være med på å inngå frivillige avtaler med gjeldsofre. Jeg har inntrykk av at de ikke er så glade i dekningslover og andre lover .»
KLAGEN:
Klager er Olympia Capital ASA, via advokat, som opplyser at Dagens Næringslivs medarbeidere intervjuet adm. dir. Per Erik Åsmyr om ettermiddagen 20. mai. » Intervjuet slik det fremsto for Åsmyr gav inntrykk av å ville fremstille den sterkt voksende bransjen egeninkasso med utgangspunkt i selskapet Olympia Capital ASA, som er en av de fremtredende aktørene i dette markedet .»
Vedlagt klagen følger kopi av telefaks fra avisen til Olympia Capital på formiddagen 21. mai. Faksen inneholdt løsrevne uttalelser fra intervjuet med Åsmyr, tematisk rubrisert. Som følgetekst het det i telefaksen: » Vi har deadline like rundt hjørnet, tiden er ganske knapp. Dersom vi ikke har hørt noe før klokken 11.00, regner vi med at alt er i orden .»
Advokaten opplyser at Åsmyr reagerte på at han ble «feil sitert», og tok kontakt med avisen pr. telefon for å rette opp dette. «Rettelsen kom til tross for dette ikke med i artikkelen.»
Ifølge advokaten ble det under intervjuet hverken nevnt enkeltsaker eller enkeltpersoner, og dermed heller ikke Morten Steinbakks sak. » Åsmyrs uttalelse om at Olympia-ansatte ikke truer med personlig oppmøte eller plager folk er således tatt ut av sin sammenheng når den er plassert i tilknytning til Steinbakks påstander. Det gis på denne måten inntrykk av at Åsmyr er konfrontert med Steinbakks historie, og kommenterer denne direkte. Det reelle forhold er at Åsmyr ikke har fått anledning til å imøtegå de påstander Steinbakk kommer med i artikkelen .»
Når det gjelder Steinbakk-saken, viser advokaten til vedlagt kopi av rettsbok fra Oslo byrett, og han skriver:
«Etter at undertegnede tok kontakt med aktor i straffesaken mot Steinbakk ved Oslo byrett, kom det frem at han ikke var kontaktet av Dagens Næringsliv i forbindelse med artikkelen. Aktor, politiinspektør Woxholt, kjenner seg heller ikke igjen i beskrivelsen Dagens Næringsliv gir av hans reaksjoner i forbindelse med anken. (?) Han har ikke i forbindelse med anken eller ovenfor noen andre gitt uttrykk for de følelser som beskrives i artikkelen .»
Advokaten viser her til vedlagt kopi av brev fra politiinspektør Woxholt og til rettsbok fra Borgarting lagmannsrett. Det vises også til at Dagens Næringsliv 27. mai brakte en presisering, der det bl.a. het:
» Aktor, politiinspektør Rasmus Woxholt, vil gjerne presisere at han støttet anken fordi straffen var for streng, men at støtten var basert på en helhetsvurdering av tiltaltes personlige forhold, og ikke tiltaltes egen forklaring om inkassobyråets fremferd .»
Videre opplyser advokaten at «Kredittilsynet foretok stedlig tilsyn hos Olympia Capital ASA sitt inkassoselskap i 1998. Det stemmer derfor ikke at Kredittilsynet ikke har vist interesse for virksomheten slik det anføres i artikkelen. (?) Hvor DN har fått denne informasjonen fra vites ikke». Som vedlegg følger kopi av forside fra rapport etter Kredittilsynets besøk hos Multipartner Inkasso AS.
Når det gjelder avisens henvisning til andre enkeltsaker, og intervjuet med adv. Wessel-Holst, heter det i klagen: » Heller ikke i dette tilfellet er Åsmyr foreholdt de omtalte enkelttilfellene, eller Wessel-Holsts uttalelser, og hans kommentar er således ikke myntet på noen av disse. »
Advokaten påpeker det negative inntrykk som skapes når avisen hevder at klageren skal ha tatt i bruk ? mer profesjonelle metoder ?, og dermed «antyder at metodene strekker seg ut over det som er tillatt etter gjeldende lovgivning for inkassovirksomhet.» «Senere gjengis det også en uttalelse fra direktør Per Anders Stalheim i Forbrukerrådet hvor han om ? denne typen inkassobyråer ? sier: ? Jeg har inntrykk av at de ikke er så glade i dekningslover eller andre lover ?. Hadde man foreholdt Åsmyr med denne betegnelsen av metodene og uttalelsen fra Stalheim kunne de blitt imøtegått .»
Klagernes advokat påviser ellers eksempler på at avisen «avslører dårlig forarbeid» og «griper begjærlig etter sjanser til et billig ?poeng?.» For øvrig «brukes det gjennom hele artikkelen ord og betegnelser som er egnet til å gi et negativt bilde av Olympia Capital ASA og selskapets ledelse.» Om avisens beskrivelse av Haakon Korsgaard heter det spesielt: » Slike påstander har man ingen dekning for og er rent spekulative fra Dagens Næringslivs side .»
Advokaten oppsummererer ved å påpeke avisens » totale mangel på kildekritikk og utøvelse av sin selvstendige undersøkelsesplikt .» «Dagens Næringsliv har ved dette forbrutt seg mot Vær Varsom plakatens pkt 3.2 som gjelder kildekritikk og kontroll av opplysninger. I tillegg har de ved å unnlate å informere Åsmyr om Steinbakks påstander, samtidig som de knytter Åsmyrs uttalelser til den konkrete sak, forbrutt seg mot Vær Varsom plakatens pkt 3.3, ved å ikke gjøre premissene for intervjuet klare for Åsmyr.»
I tillegg mener advokaten at avisen har forbrutt seg mot Var Varsom-plakatens pkt. 4.14, «når det ikke er gitt Åsmyr anledning til samtidig imøtegåelse av det som er fremstilt som faktiske opplysninger fra Steinbakks og DNs side. At klageren ikke ble foreholdt advokat Einar Wessel-Holsts uttalelser, eller noen av de andre kildenes sterke beskyldninger, kvalifiserer også til brudd på pkt 4.14. Alene det at man har skapt et inntrykk av å ha informert Åsmyr om det fulle omfanget av artikkelen og dens innhold, uten at dette faktisk er gjort, er uforenelig med god presseskikk .»
Det vises også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, bl.a. når det gjelder omtalen av Dronningens gate 10 som » en mystisk adresse «. » Førstesidehenvisningen og artikkelens ellers totale layout er med på å understreke det negative inntrykk artikkelen etterlater av Klageren .»
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv mener «offentligheten har interesse av å få vite hvordan slike selskaper opererer.» «Offentlighetens interesse ble også bekreftet ved at et enstemmig Stortinget etter artikkelen vedtok å endre loven slik at skyldnerne selv skal få forkjøpsrett når misligholdte lån legges ut til billigsalg.» (Kopi av oppfølgingsartikkel vedlagt).
Avisen anfører at den påklagede artikkelen «bygger på et stort antall skriftlige og muntlige kilder, på trykk valgte vi bare å bruke kilder som var villige til å stå frem med navn. Det vanskeliggjorde selvfølgelig arbeidet. For svært mange er det heftet grader av skam til det å ikke kunne gjøre opp for seg, og disse var sjelden interessert i å få knyttet sine navn til historiene de fortalte.»
Ifølge tilsvaret var avisens medarbeidere «selvfølgelig klar over Morten Steinbakks partsinteresse, på samme måte som de var klar over administrerende direktør Per Erik Åsmyrs og Olympia Capitals partsinteresse. Det er heller ikke korrekt at Morten Steinbakks historie bare bygger på hans egne uttalelser, slik Olympia Capitals advokat påstår. Hans historie er bekreftet av flere andre med stor kjennskap til denne konkrete saken . (…) Dessuten ble hans historie sannsynliggjort gjennom uttalelser fra andre [med] kunnskap om hvordan gjeldskjøperne agerer.» Slik avisen ser det, forsøker klagernes advokat å svekke Morten Steinbakks troverdighet.
Videre heter det i tilsvaret:
«Olympia Capitals advokat har rett når han skriver at ? hverken Morten Steinbakk eller andre enkeltpersoner ble nevnt ? i intervjuet med Per Erik Åsmyr. Det medfører derimot ikke riktighet at Åsmyr ikke ble konfrontert med enkeltsaker. Dagens Næringsliv stilte en rekke kritiske spørsmål som bygget på det vi hadde fått vite gjennom våre intervjuer. Spørsmålene gikk konkret på hva intervjuobjektene hadde fortalt oss, deriblant kritikkverdige forhold i tilknytning til Morten Steinbakks historie .»
Ifølge avisen var Åsmyr «på sin side uvillig til å kommentere enkeltsaker». » Han sa gjentatte ganger under det nesten to timer lange intervjuet… at han ikke ville kommentere klientforhold og at han dessuten ikke nødvendigvis hadde kjennskap til dem ettersom han ikke var saksbehandler. Åsmyr kunne derimot svare på mer generelt grunnlag. Disse svarene er tatt med i artikkelen. Han får kommentere kritikken flere ganger .»
Dagens Næringsliv lister opp de svar Åsmyr gir i artikkelen, og som sammenfaller med dem som ble oversendt ham pr. telefaks fra avisen før trykking. Det vises spesielt til formuleringen » – Vi skal jo ikke plage folk, sier han «, og avisen påpeker: » Sistnevnte sitat er tatt inn i avsnittet om Morten Steinbakks historie nettopp for å imøtekomme Vær Varsom-plakatens pkt. om samtidig tilsvarsrett .»
Avisen synes det er vanskelig å forstå hvorfor klageren er misfornøyd med å få avvise at de ansatte i selskapet truer gjeldsofre med personlig oppmøte, «med mindre Klageren mener avvisningen er feil i Morten Steinbakks tilfelle.»
For øvrig anfører avisen at Olympia Capital «også ved senere anledninger har fått svare på kritikken som har fremkommet i Dagens Næringsliv», og viser til vedlagte kopier av innlegg fra Åsmyr 28. mai, av avisens egen oppfølgningsartikkel 11. juni og av innlegg fra Haakon Korsgaard 15. juni.
Avisen er uenig i at den burde ha foreholdt klageren advokat Wessel-Holsts og andre kilders uttalelser. » Det kan ikke være nødvendig å konfrontere intervjuobjekter med konkrete sitater fra målbærere av en kritikk som intervjuobjektet får anledning til å imøtegå på generelt og prinsipielt grunnlag .»
Videre tilbakeviser Dagens Næringsliv at avisen skulle ha forbrutt seg mot VV-plakatens punkt 3.3. » Premissene for intervjuet ble avtalt på forhånd. Åsmyr sa seg fornøyd med å få lese sine sitater før de kom på trykk. Dette fikk han også anledning til. Avisen kan ikke se at journalister må fortelle sine intervjuobjekter alt de vet om en sak før intervjuet starter for å tilfredsstille Vær Varsom-plakatens pkt. 3.3 .»
Og dessuten:
«Avisen godkjente Per Erik Åsmyrs få og små innvendinger til sine sitater, med ett unntak. Vi siterte ham på det han sa i den opprinnelige intervjusituasjonen på spørsmålet om [den] uryddige selskapsstrukturen i Dronningensgate 10. Begge journalistene hadde nøyaktige notater av hva som ble sagt. Dagens Næringsliv mener ikke at gjennomlesning er ensbetydende med full rett til å endre sitater i ettertid. Spesielt ikke med tanke på at Per Erik Åsmyr er en person som ikke er uvant med å uttale seg til pressen .»
Dagens Næringsliv kan heller ikke se at aktors presisering i Steinbakk-saken, «om hvorfor han gikk til det uvanlige skritt å innstille på anke til fordel for domfeldte, har særlig betydning for hovedinnholdet i artikkelen.» Avisen anfører imidlertid at den «selvfølgelig» tok inn presiseringen så snart den forelå. » På samme måte ville vi selvfølgelig ha tatt inn en rettelse på vår feilaktige opplysning om at Kredittilsynet ? aldri har sett på inkassobyrået til Olympia Capital ? .» For øvrig påpeker avisen at hverken Åsmyr eller Korsgaard benyttet sine innlegg 28. mai og 15. juni til å korrigere noen feil.
Når det gjelder bruken av ordet » lyssky «, viser tilsvaret til betydningen » noen som ikke liker dagens lys «. Avisen mener artikkelen » saklig dokumenterer og sannsynliggjør at ? lyssky ? er dekkende for Olympia Capital . Per Erik Åsmyr sier selv i artikkelen at selskapet er bevisst på å holde en lav profil.» Også andre formuleringer klagernes advokat har betegnet som » spekulative «, går avisen god for. At omtalen av Dronningens gate 10 som en » mystisk adresse » skulle bryte med Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke, har avisen vanskelig for å se.
Avslutningsvis skriver Dagens Næringsliv:
«Påfallende mange av kildene var svært opprørt over metodene som selskapet brukte. Vi gjengir disse kildenes syn, ikke fordi vi har ? en åpenbar vilje til å sverte Klageren ?, men fordi det er en sak som har allmennhetens interesse. (?) De kildene Dagens Næringsliv valgte å sitere har førstehånds kjennskap til det de uttaler seg om og de fremstår med fullt navn .»
Klagerne s advokat understreker i sitt tilsvar at det er «ingen innvendinger mot å bli fremstilt gjennom en artikkel i Dagens Næringsliv, det man imidlertid reagerer på er måten dette gjøres på.» «Klageren har ikke forsøkt å svekke Steinbakks troverdighet utover å redegjøre for de faktiske forhold rundt hans spesielle gjeldssak.» «At hans ? historie ?, som inneholder beskyldninger om lovbrudd fra Olympia Capitals side, ble ? sannsynligggjort ? gjennom uttalelser fra andre med: ? kunnskap om hvordan gjeldskjøpere agerer ?, kan ikke Klageren se gir uttrykk for en tilfredsstillende kildekritikk?».
Når det gjelder advokat Wessel-Holsts «utlegninger om ? likrøveri ? og ? de svakeste, de som ikke kan verge seg ?», finner klagernes advokat disse «helt malplassert» i forhold til den erfaring Wessel-Holst angivelig har med Olympia Capital. «Hans uttalelser er bare egnet til å sverte egeninkassobransjen generelt og Olympia Capital spesielt, og gir et helt feil bilde av virksomheten.» Advokaten viser her til eksempler på Wessel-Holsts klienter ikke har vært » ressurssvake ?ofre? «.
Advokaten fastholder at Åsmyr ikke ble konfrontert med enkeltsaker, og at artikkelen derfor gir et uriktig inntrykk av at han faktisk kommenterer de enkelte saker. Det fastholdes dermed også at Åsmyr ikke ble gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene som framkom.
Dagens Næringsliv mener klagernes advokat med urette forsøker å svekke troverdigheten til to av avisens kilder (Steinbakk og Wessel-Holst). Avisen fastholder videre at Åsmyr «klart avviste å kommentere enkeltsaker». «Dagens Næringsliv ser ingen problemer med å koble sammen to sitater som kommenterer de samme forhold, og mener å ha holdt seg innenfor Vær Varsom-plakatens pkt. 3.3 og 4.14.»
Avisen mener for øvrig at «journalistene viste en åpen holdning overfor såvel Olympia Capital som de andre kildene i saken. For det andre vil avisen understreke at den vanlige praksis i Dagens Næringsliv er at journalistene selv utøver den nødvendige kildekritikk, og ikke den ene av to involverte parter .».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv, der avisen satte søkelys på pengeinnkrevere i sin alminnelighet, og i særdeleshet på firmaet Olympia Capital ASA. Firmaet påklager, via advokat, at reportasjen urettmessig gir leserne inntrykk av at dets daglige leder er blitt konfrontert med alle konkrete, kritiske påstander som framsettes i artikkelen, mens han i realiteten svarer på generelle spørsmål. Klageren hevder at uttalelser er tatt ut av sin sammenheng, uten at den daglige lederen er foreholdt de omtalte enkelttilfellene som omtales i reportasjen. Etter klagerens mening er reportasjen i sin helhet preget av mangel på kildekritikk og utøvelse av selvstendig redaksjonell undersøkelsesplikt.
Dagens Næringsliv mener det har offentlighetens interesse å få vite hvordan selskaper som klagerens opererer, og anfører at den påklagede reportasjen bygger på et stort antall skriftlige og muntlige kilder. Avisen opplyser at klageren ble foreholdt en rekke kritiske spørsmål, men ønsket ikke å kommentere konkrete klientforhold. Ifølge avisen er dette forklaringen på at det bare er klagerens mer generelle svar som er med i artikkelen. På ett punkt medgir avisen at den brakte en feilaktig opplysning, som ville blitt rettet hvis klageren tidligere hadde gjort oppmerksom på den. For øvrig viser Dagens Næringsliv til at klageren senere har fått svare på kritikken i flere omganger.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på betenkelige sider ved klagerens virksomhet.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Utvalget viser også til punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at den kritiske reportasjen i overveiende grad bygger på åpne kilder, og finner det sannsynliggjort at klageren ble gitt anledning til samtidig å imøtegå påstandene som ble framført. Slik utvalget ser det, kan ikke redaksjonen klandres for ensidig saksframstilling, når den angrepne part ikke ønsker å bidra til oppklaring av konkrete forhold, men velger å svare i generelle vendinger. For øvrig registrerer utvalget at klageren senere har kommet ytterligere til orde i avisens spalter.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen