Bodø pensjonskasse ved daglig leder Hans Petter Horsgaard og styreleder Einar Lier Madsen mot Avisa Nordland

PFU-sak 127/21


SAMMENDRAG:

Avisa Nordland publiserte onsdag 2. desember 2020 en nettartikkel med tittelen «Vet ikke hvordan han håndterte varsel: – Du setter meg fast her».

Artikkelen omtalte at en anonym varsler i Bodø kommunale pensjonskasse (BKP) hadde gjort seg til kjenne overfor samtlige gruppeledere foran et bystyremøte i juni, da vedkommende sendte gruppelederne en epost som inkluderte varselet. I artikkelen stilte AN politikerne spørsmål om hva de gjorde med varselet. Under mellomtittelen «Politikerne rører ikke BKP», het det:

«Til tross for at bystyret velger fire av seks styremedlemmer i pensjonskassen og at varslet blant annet forteller om hvordan mange ansatte i kommunen kan ha fått sin pensjon feilberegnet. Og til tross for at varselet forteller om en svært tvilsom praksis i behandlingen av høyst private helseopplysninger til kommuneansatte og en mangeårig praksis med helt unødvendig innhenting av legeerklæringer – til tross for alt dette så anser åtte av ni gruppeledere at politikerne ikke har noe som helst å gjøre med hva som skjer i BKP.»

Videre i en egen ramme med tittelen «Dette er BKP-saken», skrev AN om bakgrunnen for saken:

«I november 2019 kunne AN fortelle at en ansatt i Bodø kommunale pensjonskasse hadde sendt inn et omfattende varsel om det vedkommende mener er kritikkverdige forhold i pensjonskassen:

  • Systematisk bagatellisering av personvernkrav
  • Gjennomgående brudd på taushetsplikten
  • Innhenting av unødvendige legeerklæringer
  • Feil og svakheter som ikke blir avdekket
  • Utfrysing, nedvurdering og usynliggjøring

Varselet ble sendt til Datatilsynet, Fylkesmannen i Nordland, Sivilombudsmannen og Finanstilsynet.

I august 2020 ble det kjent at Datatilsynet hadde sett nærmere på noen av påstandene i varselet, og kritiserte Pensjonskassen og kommunen for ulovlig praksis gjennom 15 år.

Datatilsynet konkluderte tilsynet med at Bodø kommunale pensjonskasse har innhentet og utlevert personopplysninger om 1053 ansatte til utenforstående.

Tilsynet valgte å utvide undersøkelsen til også å omfatte Bodø kommune, og en endelig konklusjon er ventet i januar.

Bodø kommunale pensjonskasse har hele tiden avvist påstandene om uregelmessigheter, og hevdet at dette er en personalsak. (…)»

Saken ble publisert i ANs papirutgave to dager senere, fredag 4. desember 2020.

 

Lørdag 5. desember 2020 omtalte AN et nytt varsel. Her het det :

«En tidligere økonomiansvarlig i Bodø kommunale pensjonskasse går ut med sterk støtte til varsleren. – Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at de samme maktpersonene ikke skal ødelegge livet til et ungt menneske med integritet og mot til å korrigere for urettferdig og brutalt krenkende behandling av andre mennesker.»

Det kom videre frem at Datatilsynet «i disse dager undersøker forhold i Bodø kommunale pensjonskasse etter å ha mottatt et omfattende varsel fra en ansatt». AN skrev også at den tidligere økonomiansvarlige ikke har ønsket å stille opp i intervju, «men er innforstått med at AN omtaler brevet». AN viste også utdrag fra brevet i en faksimile i publiseringen.

Videre ble også «Dette er BKP-saken», om den tidligere omtalte saken, gjengitt i publiseringen. I artikkelen het det:

«Dermed er det en ny utvikling i denne saken som av styreleder ble kalt for ‘fake news’ da den ble kjent gjennom Avisa Nordland i høsten 2019.»

AN refererte videre at pensjonskassen ikke kjenner seg igjen i de nye påstandene, og det ble lenket til deres tilsvar. (Pensjonskassens tilsvar ble publisert både i en egen artikkel og nederst i selve artikkelen.)

Det gikk også frem at den tidligere økonomiansvarlige «var ansatt som økonomiansvarlig i Bodø kommunale pensjonskasse i halvannet år», og om varslingen hans sto det:

«Det han reagerte på var at BKP satte ut forvaltningen av pensjonsmidlene til private forvaltere i Oslo, og dette reduserte avkastningene. Altså ble det reduserte inntekter for pensjonskassen.»

Under mellomtittelen «– Var tydelig uønsket» het det blant annet også:

«Den tidligere økonomisjefen tok først opp internt det han opplevde som kritikkverdige forhold.
– Men styret (og daglig leder den gang) ville ha seg frabedt fra noen form for opplæring. Jeg dokumenterte etter hvert på ulike måter hvordan vår avkastning gikk tapt fordi forvalterne kunne plassere og flytte penger som de ville. Dette ble betraktet som fornærmelser av ‘de gode rådgiverne’. I et slikt styremøte ble jeg klubbet ned av styreleder. Som er den samme som i dag, og bedt om å forlate møtet. Det ble så utarbeidet en ny stillingsinstruks rom reduserte mitt virke til regnskap og rapportering. Og i den grad fikk jeg være med på styremøtene var det med lukket munn (…) Samtidig opplevde jeg – i likhet med dagens varsler – at styret, ledelsen og kontormiljøet med alle mulige midler ga uttrykk for at jeg var uønsket. Så jeg måtte si opp, heter det i brevet.»

 Artikkelen ble publisert påfølgende mandag i papirutgaven til AN. Her var saken førstesideoppslag, med tittelen «TIDLIGERE ØKONOMISJEF I PENSJONSKASSEN: – Jeg varslet og ble skviset». Også her ble bakgrunn om varslingssaken omtalt, her i en ramme med tittelen «Fakta om BKP-saken».

 

Videre, mange måneder senere, søndag 2. mai 2021, omtalte AN en helt annen sak knyttet til pensjonskassen, i en nettartikkel med tittelen «Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter – går til sak mot staten». I ingressen sto det:

«Bodø pensjonskasse tviholder på kvitteringer etter reiser, middager og møter. Nå saksøker de staten for å slippe å behandle innsynskrav.»

Det ble opplyst at artikkelen også publiseres i NRK, «som et resultat av et redaksjonelt samarbeid». Videre het det:

«NRK har blitt kontaktet av personer som hevder at Bodø pensjonskasse har en kultur der penger har blitt brukt på festligheter, middager og alkohol. (…)
Noen av episodene kildene forteller om er av nyere dato, andre er flere år gamle.
Pensjonskassen avviser kritikken, og hevder alt er ok.»

Det ble vist til at flere sammenkomster skal ha vært med pensjonskassens finansforvalter, og en anonym kilde ble sitert på at finansforvalteren noen ganger spanderte drikke på dem, og at de spanderte andre ganger.

Bodø pensjonskasses kom også til orde:

«– Bodø pensjonskasse har en sunn og god bedriftskultur, skriver styreleder Einar Lier Madsen og daglig leder Hans Petter Horsgaard i en e-post. De sier at pensjonskassens utgifter på gaver, vin og middager er lave sammenlignet med tilsvarende virksomheter. De vil ikke stille til intervju om saken, og vil bare forholde seg skriftlig til NRK.
Pensjonskassen opplyser at pensjonistenes midler ikke benyttes til driftsutgifter.
Les mer om pensjonskassens syn lenger ned i artikkelen.»

Lenger ned i artikkelen ble det henvist til at det er «[f]lere kilder som har vært til stede på en eller flere sammenkomster» som kommer med påstander om at finansforvalteren har spandert på ansatte:

«Gullåsen [finansforvalteren] skal også ha gitt vinflasker i gave til ansatte. Bodø pensjonskasse bekrefter overfor NRK at dette har skjedd. (…)»   

«Bodø pensjonskasse hevder at finansforvalterens spandering på de ansatte og pensjonskassens spandering på finansforvalteren er innenfor deres etiske reglement.»

Det ble opplyst at NRK har jobbet med innsynskravet siden høsten 2020. På spørsmål om hvorfor Bodø pensjonskasse «nekter (…) å etterkomme Statsforvalterens pålegg om å behandle innsynskravene fra NRK», svarte styrelederen:

«– Grunnen til at vi ikke har gitt innsyn, er at vi som en konkurranseutsatt pensjonskasse mener vi ikke er underlagt offentlighetsloven, og da er det ikke naturlig å gi innsyn på slike forespørsler, skriver styreleder Einar Lier Madsen i en e-post til NRK.
Madsen begrunner søksmålet mot staten slik:
– Våre konkurrenter er ikke omfattet av offentleglova. Vi må sikre at vi konkurrerer på like vilkår. Som privat foretak har vi ingen annen mulighet til å få Statsforvalterens vedtak vurdert på nytt, enn å prøve det for domstolene, uttaler Madsen i uttalelsen han har sendt til NRK.» 

Saken ble omtalt i papirutgaven mandag 3. mai 2021, der det ble henvist til saken i toppen av førstesiden: «Bodø Pensjonskasse saksøker staten».

 

KLAGEN:  

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), som mener Avisa Nordland har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det pekes på følgende: 3.1, 3.2, 4.4, 4.13 og 4.14.

Når det gjelder publiseringene i desember, viser klager konkret til flere påstander som BP mener skulle være forelagt for imøtegåelse, og også kontrollert bedre, som påstand:

  • om «ulovlig praksis gjennom 15 år»
  • om at Datatilsynet har «konkludert» at BP «har innhentet og utlevert personopplysninger om 1053 ansatte til utenforstående»
  • om at «mange ansatte i kommunen kan ha fått sin pensjon feilberegnet»
  • om at «varselet forteller om en svært tvilsom praksis i behandlingen av høyst private helseopplysninger til kommuneansatte og en mangeårig praksis med helt unødvendig innhenting av legeerklæringer»
  • om «kritikkverdige forhold» som under «Dette er saken» listes opp i punkter, bl.a. påstand om
    • «Systematisk bagatellisering av personvernkrav»
    • «Gjennomgående brudd på taushetsplikten»
    • «Innhenting av unødvendige legeerklæringer»
    • «Feil og svakheter som ikke blir avdekket»
    • «Utfrysing, nedvurdering og usynliggjøring»

Klager anfører: «Alle påstandene i faktaboks-kulepunktene er sterke, faktiske påstander som er rammende for BP.»

Klager innvender også at det er feil at Datatilsynet har konkludert i tilsynssaken, og henviser til pressemeldingen fra Datatilsynet, sendt ut i august 2020 (se vedlegg 5), der det går frem at det handlet om et foreløpig varsel, og at endelig vedtak skulle komme senere. Klager opplyser å ha sendt opplysninger til tilsynet «som viser at forhåndsvarselet er basert på gale premisser».

Klager anfører: «AN har i de to innklagde desember-artiklene for det første feilaktig fremstilt det som om Datatilsynet har konkludert i tilsynssaken, og at BP er skyldig i ‘ulovlig praksis gjennom 15 år’, jfr. VVP-3.2. For det andre fremsetter AN her påstand om lovbrudd: at BP har brutt loven gjennom 15 år. Dette er en sterk beskyldning av faktisk art. Den er etterprøvbar, og AN unnlot å forelegge den for samtidig imøtegåelse før publisering, jfr. VVP-4.14.»

Etter klagers mening skulle AN også kontrollert påstander med Arbeidstilsynet. Klager anfører: «For det er ingen tvil om at rett adressat for varsel om ‘Utfrysing, nedvurdering og usynliggjøring’ av en varsler, er Arbeidstilsynet. Det må legges til grunn at AN er klar over dette. Men det er ingenting som tyder på at AN har tatt en telefon til Arbeidstilsynet og sjekket hvordan tilsynet har vurdert varselet. Vi mener dette er i strid med pålegget i VVP-3.2 om opplysningskontroll, kildebredde og kildekritikk, særlig fordi vi som arbeidsgiver er forhindret fra å uttale oss om saken. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Bodø pensjonskasse aldri har hørt noe fra Arbeidstilsynet om denne påståtte varslingssaken og om påstått gjengjeldelse mot varsler.»

Klager viser også til at PFU i april behandlet klage mot Bodø Nu relatert til samme kompleks/tema, der mediet ble felt for mangler knyttet til samtidig imøtegåelse (sak 032/21). Klager viser også til en annen klage mot NRK, behandlet i samme møte i april, og mener: «Etter PFUs konklusjoner i disse klagesakene 28.04.2021 burde AN har foretatt rettelser og presiseringer i de to innklagde desember-artiklene, jfr. VVP-4.13.»

For øvrig opplyser klager å ha mottatt epost fra ANs journalist 30.11.2020 vedrørende påstandene fra den tidligere økonomiansvarlige, men AN «forela imidlertid i denne e-posten ingen av de sterke, faktiske påstandene i faktaboksen». Klager anfører: «Imøtegåelsesretten gjelder for hver ny artikkel, tidligere uttalelser oppfyller ikke samtidighetskravet. (…) AN skulle tatt med BPs imøtegåelser av likelydende påstander i AN-artikkel 05.11.2019.»

Klager skriver også: «Fordi BP i stadig større grad utover i 2020 måtte anse den påståtte varslersaken som en meget sensitiv personalsak, har vi vært forhindret fra å uttale oss om de av påstandene som gjelder NNs arbeidssituasjon. Men de av NNs påstander som gjelder vår virksomhet og drift, har vi hele veien uttalt oss om, og det ville vi gjort også i desember 2020 om AN hadde gitt oss muligheten. Vi ville således imøtegått påstandene i de to innklagde desember-artiklene (…).»

Etter klagers mening er det ikke tilstrekkelig at AN forteller at «Bodø kommunale pensjonskasse har hele tiden avvist påstandene om uregelmessigheter, og hevdet at dette er en personalsak». Slik klager ser det, knytter AN klagers «avvisning til de av NNs påstander [BP] har ansett som en personalsak, og som handler om NNs arbeidssituasjon». Klager skriver: «I faktaboksen er disse påstandene formulert slik i et kulepunkt: ‘Utfrysing, nedvurdering og usynliggjøring’. Det er disse påstandene vi ikke har villet kommentere fordi vi har måttet anse dem som del av en sensitiv personalsak. Selv om det hadde vært slik at vi tidligere ikke ville uttale oss om saken, kunne AN likevel ikke la være å konfrontere BP med NNs påstander slik de ble publisert i de to innklagde desember-artiklene (…).»

Når det gjelder opplysningene i det klager omtaler som «faktaboksene», mener klager at disse også legger «sterke føringer», fordi «opplysninger/påstander her fremstilles som sentrale og ubestridte ‘fakta’ i en sak», og: «Derved reduseres lesernes mulighet til å se at disse opplysningene/påstandene og derved selve saken har flere sider», skriver klager.

Videre mener klager at AN har brutt god presseskikk ved å utelate Datatilsynets konklusjon i spørsmålet om unødvendige legeerklæringer. Klager skriver: «Det må legges til grunn at AN/Arntzen [journalisten, sekr.anm.] er kjent med Datatilsynets ‘Forhåndsvarsel om irettesettelse’ av 21.08.2020 (V-10). Her konkluderte tilsynet i ‘4. Innhenting av legeerklæringer’ med at det ikke var grunnlag for kritikk av BP for bruken av legeerklæringer (…). Denne helt vesentlige faktaopplysningen har AN utelatt, jfr. kravet i VVP-3.2 om kildebredde, og ANs publiseringer ble derfor ikke godt nok opplyst.»

Klager skriver også: «AN kontrollerte påstanden om unødvendig innhenting av legeerklæringer ved sin publisering 05.11.2019, og fikk da svar fra BP som avkreftet at dette var tilfelle. AN valgte altså å overse BPs svar når avisen gjentok påstanden i desember 2020.»

Videre mener klager at AN i tittel og bildetekst gikk lenger enn det var dekning for i stoffet, jf. VVVP 4.4, da den ene kilden ble omtalt som «økonomisjef». Klager opplyser at det riktige er at vedkommende var økonomiansvarlig i halvannet år. Klager skriver: «Det ser selvsagt stygt ut for BP når en ‘tidligere økonomisjef’ hos oss går ut på hele ANs førsteside med ‘full støtte’ til den anonyme varsleren NN som i denne artikkelen tillegges påstander om kritikkverdige forhold i BP (…) Det er en vesentlig forskjell på ‘økonomiansvarlig’ og ‘økonomisjef’ slik disse stillingsbetegnelsene brukes i Norge i dag og alltid har vært brukt. (…)» Etter klagers mening innebærer denne feilen også brudd på VVP 3.2.

Slik klager ser det, villedet AN videre publikum når den ikke selv opplyste om at det er 11 år siden den tidligere økonomiansvarlige sluttet i BP. Klager skriver: «AN overlot til BP å fortelle dette, og opplysningen fremkommer derfor først i vårt tilsvar i artikkelens siste del. (…) Det er en kjent sak at bare de færreste leser siste del av lange avisartikler.»

Videre, hva angår publiseringene i mai som også klages inn, og som er en sampublisering med NRK, anfører klager brudd på VVP 3.1, 3.2 og 4.14.

Etter klagers mening var bruken av anonyme kilder ikke berettiget i mai-publiseringen, da den «rammet uskyldige og gjorde at kildenes interesser i saken og deres motsetningsforhold til pensjonskassen ikke fremkom». Klager mener sistnevnte også var en sentral opplysning som ikke skulle vært utelatt.

Ifølge klager har AN (og NRK) også publisert feil opplysninger: «at ukulturpåstander stammet fra ‘de ansatte’», samt at det handlet om forhold «av nyere dato». Etter klagers mening er kildekritikken for dårlig.

Dessuten mener klager at AN (og NRK) har nektet å ta med sentrale deler av BPs imøtegåelse, blant annet knyttet til at bakenforliggende forhold. For øvrig viser klager til punktene 2-4 i selve klagen mot NRK (se vedlegg).


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) viser til konteksten for de påklagede artiklene; at AN over en toårs- periode har publisert flere artikler om «ulike og påståtte kritikkverdige forhold rundt Bodø pensjonskasse», og at også medier som Bodø Nu og NRK har omtalt «pengebruk og rutiner i pensjonskassen som forvalter tjenestepensjonen til de ansatte i Bodø kommune». Etter ANs mening har saksfeltet stor offentlig interesse.

Når det gjelder de påklagede desember-artiklene, avviser AN at det er publisert «faktabokser». AN forklarer at det handler om «en oppdatering for leserne om hva sakskomplekset omhandler», og at det ikke er brukt fakta-vignett, men vignetten «Dette er saken».

AN skriver: «Her henvises det i et kort sammendrag til tidligere publiserte saker. Det oppgis blant annet om det varsleren mener er kritikkverdige forhold. Vi understreker også at ‘Bodø kommunale pensjonskasse har hele tiden avvist påstandene om uregelmessigheter, og hevder dette er en personalsak’. Det fremsettes ingen nye påstander eller beskyldninger av faktisk art som utløser nye krav om samtidig imøtegåelse.»

AN vedgår imidlertid at det er «beklagelig at ‘Dette er saken’-vignetten feilaktig ble erstattet med overskriften ‘Fakta om BKP-saken’ i papiravisutgaven 7. desember. Men teksten er identisk med ‘Dette er saken’-vignetten.»

Når det gjelder den første påklagede publiseringen i desember, anfører AN at det også var «naturlig å gjengi kort noe av innholdet i varselet», for å gi selve saken nødvendig kontekst, men AN kan heller ikke se at dette utløste krav til ny samtidig imøtegåelse.

Videre mener AN det er gitt god plass til samtidig imøtegåelse i den andre påklagede desember-publiseringen. AN skriver: «I tillegg ble det i umiddelbar etterkant publisert en ny sak for å sikre at imøtegåelsen kom enda bedre frem. I denne artikkelen er det utelukkende versjonen til daglig leder Hans Petter Horsgaard og styreleder Einar Lier Madsen som er saken.» (AN viser til følgende: «BKP svarer: – Udokumenterte påstander»: https://www.an.no/bkp-svarer-udokumenterte-pastander/s/5-4-1334481, sekr.anm.)

For øvrig beklager AN at den har brukt feil stillingstittel («økonomisjef») enkelte steder i publiseringen, men påpeker at det ellers framgår av artikkelen at vedkommende var økonomiansvarlig.

Videre avviser AN å ha gått for langt i gjengivelsen av Datatilsynets konklusjoner. AN bekrefter at det handlet om et foreløpig varsel, og mener det er dekning for teksten som er publisert: «Formuleringene bekreftes av Datatilsynet som skriver følgende på sin egen hjemmeside under overskriften ’Varsel om irettesetting til Bodø kommunale pensjonskasse’: ‘Datatilsynet har sendt varsel om irettesetting til Bodø Kommunale Pensjonskasse (BKP). Varselet er gitt med bakgrunn i opplysninger om at BKP har sendt statistikk som inneheld identifiserbare helseopplysningar om sine forsikringstakarar til Bodø kommune. Datatilsynet har på bakgrunn av eit varsel sett i gang gransking av behandlinga av personopplysninger hos BKP. Etter det Datatilsynet har fått opplyst frå BKP, har det blitt sendt statistikk i tidsperioda mellom 2000 og 2015. Forholda omfatter rundt 1000 personar’. Datatilsynet skriver videre: ’Det følger av personopplysningslova at ein ikkje kan nytte overtredelsesgebyr på forhold som er eldre enn 5 år. Datatilsynet er likevel kritisk til det som fremstår som ei rutinemessig utlevering av helseopplysningar utan rettsleg grunnlag, og reagerer difor med eit varsel om irettesetting.’»

AN anfører også: «Som det framgår har også BP selv bekreftet aktuelle forhold overfor Datatilsynet.»

Med hensyn til publiseringen i mai, viser AN til at den er publisert på bakgrunn av et samarbeid med NRK, og AN henviser til NRKs tilsvar i den parallelle klagen på dette.

AN påpeker imidlertid: «Klagerne innvilges i artikkelen rikelig plass til samtidig imøtegåelse. Avisa Nordland har i tillegg publisert kronikk fra Hans Petter Horsgaard og Einar Lier Madsen over hele side 3 i papiravisa, samt på godt synlig plass på an.no under overskriften ‘Medieangrep på Bodø pensjonskasse’: https://www.an.no/medieangrep-pa-bodo-pensjonskasse/o/5-4-1414425 »

For øvrig opplyser AN at klager er invitert til dialog om en minnelig løsning, men at invitasjonen ble avslått av BP. AN opplyser også at kontakten med klager har vært krevende: «Ledelsen har ikke på noe tidspunkt ønsket å stille opp. Spørsmål og kommunikasjon har vært henvist til epost. Samtlige svar er gitt skriftlig, med de utfordringer det skaper i forhold til oppfølgingsspørsmål og utfyllende svar. Krav om innsyn er avvist.»

AN påpeker: «Som lokalavis har vi normalt god nærhet til våre kilder. Også i krevende saker. Det er lav terskel for å kontakte oss for å påpeke eventuelle uenigheter eller feil. Vi kjenner hverandre – ledelsen i AN og ledelsen i pensjonskassen hundre meter opp i gata. Dersom det var uenighet om en formulering, eller andre innspill til korrigeringer, ville vi raskt og effektivt kunne håndtert dette dersom vi hadde blitt kontaktet. Meg bekjent er vi ikke blitt forsøkt kontaktet. I dette tilfellet synes det viktigere å få saken opp til PFU-håndtering over et år etter publisering enn raskt å få korrigert formuleringer man oppfatter som uheldige for selskapet. Når det er sagt: Ansvarlig redaktør er selvsagt ansvarlig for alt innhold AN publiserer. Avisa Nordland mener de forhold vi har omtalt er av stor offentlig interesse, og at AN har opptrådt i tråd med kravene til god presseskikk.»

 

Klager fastholder at AN har brutt god presseskikk ved ikke å forelegge og kontrollere påstander tilstrekkelig, gå lenger enn det ifølge klager er dekning for, og ikke gjengi alle relevante opplysninger.

Klager viser til tidligere PFU-saker som ble felt, og anfører: «Også i 02.-07.12.2020-artiklene fremstilte AN det som om det handlet om et endelig vedtak. Og heller ikke forut for publisering av disse artiklene forela AN påstanden om ulovlig personvernpraksis, de ble følgelig ikke imøtegått i noen av dem. Når PFU har konkludert at påstanden utløste rett til samtidig imøtegåelse i august 2020, må det være klart at retten ble utløst på ny i desember 2020.»

Klager skriver også: «Vi minner igjen om at Datatilsynet uttrykkelig ikke hadde konkludert i denne saken, jfr pressemeldingen på tilsynets nettsted 27.08.2020 (V-5) (…) BP har gitt Datatilsynet ny informasjon, tilsynet har ennå ikke konkludert. I vår nye informasjon til tilsynet har vi vist at det kun var i ett år og ikke 15 at vi delte statistikk med Bodø kommune. Vi har videre argumentert for at vi hadde grunnlag for å dele denne statistikken. Når AN påstår i tilsvaret at vi har bekreftet aktuelle forhold overfor Datatilsynet, er dette feil.»

Videre understreker klager at AN burde rettet, i lys av de tidligere konklusjonene i PFU.

Slik klager ser det, kan heller ingen av de publiserte påstandene anses som meningsytringer, som utløser tilsvar i stedet for samtidig imøtegåelse: «Hvis AN her hevder at kulepunkt-påstandene [i ‘Dette er saken’] (…) er meningsytringer, må dette avises. ‘Jeg mener at Knut skjøt og drepte Lars’ er påstand om drap, og ville selvsagt utløst Knuts rett til samtidig imøtegåelse, selv om ordet ‘mener’ ble brukt. Avgjørende må være påstandens styrke og ‘faktiske’ innhold, ikke om ordet ‘mener’ er lagt inn.»

Klager tilføyer: «Et flertall av våre medlemmer (kunder) bor i Bodø. At Bodøs største avis publiserer påstander om at mange av dem kan ha fått sine pensjoner feilberegnet, at vi gjennomgående bryter taushetsplikten, og at vi i mange år har hentet inn helt unødvendige legeerklæringer, er svært rammende anklager som er ødeleggende for vårt omdømme. Vi mener presseetikken og PFUs praksis over år tydelig viser at så rammende kritikk ikke kan publiseres uten at den som angripes får forsvare seg.»

Når det gjelder ANs kritikk knyttet til avslaget på invitasjonen til dialog om minnelig løsning i denne klagesaken, og at BP har klaget til PFU i stedet for å be om rettelser, mener klager kritikken er urimelig. Det henvises til epost sendt ANs redaktør 3. mai 2021 (vedlegg 13). Klager avviser i lys av dette at man ikke har bedt om rettelser.

Klager skriver: «Det er m.a.o. ikke slik at BP ikke ber AN om å rette opp feil når dette er det mest rasjonelle. For de påklagde AN-artiklene er det så mange feil, så mange sterke og feilaktige påstander, og så stor skade som påføres oss, at situasjonen er en ganske annen.»

Klager imøtegår også påstanden om at kontakten med klager har vært vanskelig for avisen: «Vi har alltid svart på alle spørsmål vi har fått, stort sett alltid innen tidsfristen. Er ikke dette ‘å stille opp’? Hvorfor er dette ‘krevende’? Vi har fått en strøm av oppfølgingsspørsmål på e-post, og svart utfyllende på e-post, stort sett alltid innen oppgitt tidsfrist. Hvorfor skaper dette utfordringer? Kommer ikke nesten all informasjon mediene får fra kilder via e-post?»

Klager viser også til NRKs svar i den parallelle klagesaken, om at «e-postkommunikasjon gjør det mer tidkrevende å stille oppfølgingsspørsmål – og å besvare dem». Klager anfører: «Forholdet er det stikk motsatte, det er mye enklere og raskere for både journalister og intervjuobjekter å stille spørsmål og svare på e-post, ikke minst fordi man unngår diskusjoner om hva som er blitt sagt.»

Klager viser igjen til tidligere fellelser og skriver: «Når medier gir deg all grunn til å tro at de ikke vil gi deg fair behandling, er det naturlig for kilder å svare på e-post slik at man ikke overrumples og svar i mindre grad kan manipuleres.»

 

Avisa Nordland (AN) viser til første tilsvar som er «dekkende for [ANs] synspunkter, også etter klagers omfattende replikk».

AN påpeker imidlertid: «Det synes urimelig å bruke tidspunktet for den innsendte klage, ti måneder etter publisering av de omtalte artikler, som bevis på at Avisa Nordland ikke raskt retter og ordner opp i eventuelle feil i avisens dekning. I det en sak som dette går inn i en PFU-behandling, vil det være ryddig å avvente denne behandlingen før en gjør eventuelle grep i forhold til artiklene. Jeg minner igjen om at ANs invitasjon til minnelig løsning ble avvist.»

AN tilføyer også: «At det vises til e-postkorrespondanse, hvor avisen raskt responderer og justerer en publisering etter dialog med Bodø pensjonskasse, kan heller ikke anses som bevis på at avisen ikke er villig til å rette opp eventuelle feil eller uklarheter i vår journalistikk. Dette er snarere et bevis på det motsatte: Nettopp at AN er lydhør overfor tilbakemeldinger fra omtalte parter.»

For øvrig viser AN til NRKs sluttreplikk når det gjelder publiseringene i mai.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Avisa Nordland (AN) publiserte i desember 2020 to artikler som henviste til en varslingssak avisa også har omtalt tidligere. Varslingen gjaldt påståtte forhold i Bodø pensjonskasse (BP). Videre publiserte AN i mai 2021 en annen sak, i samarbeid med NRK, om at BP saksøker staten fordi BP ikke vil behandle innsynskrav etter pålegg fra Statsforvalteren.

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), som mener AN har publisert feilaktige og rammende påstander som skulle vært kontrollert bedre og forelagt for samtidig imøtegåelse. Slik klager ser det, har AN også fremstilt det som om Datatilsynet har konkludert i tilsynssaken, mens det kun foreligger et foreløpig varsel. Klager viser til tidligere PFU-saker tilknyttet samme sakskompleks, og anfører at AN skulle korrigert. Videre mener klager at AN skulle referert tidligere svar, og at avisa har utelatt relevante opplysninger. Ifølge klager gikk AN også lenger enn det er dekning for da en tidligere økonomiansvarlig feilaktig ble omtalt som sjef i en tittel. Hva gjelder fellespubliseringen med NRK, mener klager det ikke var legitimt å anonymisere kildene. Det anføres også her at AN har utelatt avgjørende opplysninger, ikke gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse og heller ikke utført god nok kildekritikk.

Avisa Nordland (AN) mener å ha omtalt forhold av offentlig interesse. Slik AN ser det, var det nødvendig å gi leserne konteksten for hva sakskomplekset i varslingssaken omhandler. AN avviser at det ble fremsatt nye beskyldninger som utløste nye krav til samtidig imøtegåelse, eller at omtalen gikk for langt i gjengivelsen av Datatilsynets konklusjoner. Videre mener AN at klager har fått god plass til samtidig imøtegåelse i publiseringen der en tidligere økonomiansvarlig uttalte seg. AN beklager imidlertid at det ble brukt feil stillingstittel enkelte steder. Når det gjelder mai-publiseringen, anføres det at det var berettiget å bruke anonyme kilder, og at klagerne dessuten har fått rikelig plass til samtidig imøtegåelse. For øvrig skriver AN at kontakten med klager har vært krevende, da BPs ledelse ikke har ønsket å stille opp, og all kommunikasjon har vært henvist til epost.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
konstaterer at varslingssaken har vært omtalt tidligere, og at verken saken eller påstandene slik sett er nye for klagerne. Som det kommer frem av tilsvarsrunden i denne klagesaken, har PFU dessuten behandlet klager fra BP knyttet til tidligere publiseringer relatert til samme sak og påstander. I tilfellene der mediene ble felt, skyldtes det enten at fremstillingen var for konstaterende og/eller mangler knyttet til samtidig imøtegåelse.

Slik utvalget ser det, er det ikke tilfellet her. Når AN i korte trekk gjengir hva som er saken under «Dette er BKP-saken»/«Fakta om BKP-saken», refererer AN også at klager «hele tiden har avvist påstandene om uregelmessigheter». Etter utvalgets mening er dette en akseptabel og tilstrekkelig imøtegåelse når det kun handler om en oppsummering av tidligere omtale, og hoveddelen av publiseringen ikke handler om selve varslingssaken. Utvalget ser imidlertid at «Dette er BKP-saken» ikke er kommet med i papir-publiseringen av den første artikkelen, og at AN i den løpende teksten også kort gjenga innholdet i varslingssaken. Etter utvalgets mening ligger formuleringene her i grenselandet for rett til samtidig imøtegåelse. PFU mener AN kunne gjengitt kort at klager har avvist påstandene, men gitt konteksten kommer utvalget til at denne mangelen kan aksepteres. For øvrig noterer utvalget seg at AN i den andre desember-publiseringen også gjengir at styrelederen kalte saken for «fake news» da den ble kjent i 2019.

Videre merker PFU seg at det opplyses at tilsynet er utvidet til også å gjelde Bodø kommune, og at «endelig konklusjon er ventet i januar». Etter utvalgets mening kunne det vært tydeligere at den omtalte kritikken fra Datatilsynet kom frem i et foreløpig varsel, og at den endelige konklusjonen som var ventet, gjelder både BP og kommunen. PFU mener likevel at AN på tilstrekkelig vis har fått frem at Datatilsynets konklusjon ikke er endelig, og at omtalen ikke har gått lenger enn det er dekning for.

Når det gjelder bruken av feil stillingstittel, mener PFU det handler om en mindre feil som ikke innebærer noe presseetisk overtramp. Dessuten registrerer utvalget at klager kunne rettet opp før publisering, da feilen sto i teksten som ble sendt klager i forbindelse med innhentingen av samtidig imøtegåelse.

For øvrig merker PFU seg at AN har publisert klagers imøtegåelse i den andre påklagede desember-publiseringen både som del av artikkelen og som en selvstendig publisering, og at klagerne også har fått komme til orde med en kronikk i etterkant av mai-publiseringen. I lys av dette legger PFU til grunn at klager også ville fått spalteplass til å utdype og imøtegå påstandene klager mener er mangelfullt svart opp i desember-publiseringene, dersom klager hadde tatt kontakt om dette på et tidligere tidspunkt. PFU noterer seg dessuten ANs merknad om at klagerne ikke har vært villig til å stille opp til intervju. Det er opp til enhver å takke nei til muntlig dialog og intervju. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke kan hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke.

Hva gjelder publiseringen i mai, mener utvalget at det handler om en type sak der det er berettiget å anonymisere kildene. Utvalget mener videre det er sentralt at påstandene ikke fremstilles som faktum, og at klager har fått god plass til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, går det også tydelig frem at redaksjonen har forsøkt å ettergå kildenes påstander, og PFU mener kravet til kildebredde og kildekritikk er innfridd.

Etter en samlet vurdering har Avisa Nordland ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg