Aud Vogt Johansen; Leiv Horgen Schwingel mot Drammens Tidende
Drammens Tidende brakte tirsdag 30. juli 2002 en lederartikkel med tittelen « Skøytebane på Bragernes torg », skrevet av avisens politiske redaktør, Einar Aaraas. Lederen ønsket Drammens «miljømessige løft» med ny skøytebane fra høsten 2003 velkommen, men i siste avsnitt het det:
« For at det skal bli vellykket – for at foreldre skal våge å sende sine barn og ungdommer til Bragernes sentrum på ettermiddags- og kveldstid – kreves imidlertid en sosial storrengjøring i strøket. I klartekst; narkomane, tiggere, langere, taggere, fylliker, bråkmakere og annet pakk må jages bort fra byens ?storstue?. »
KLAGE A:
Klager A er Aud Vogt Johansen, som er formannskapsmedlem i Lier kommune. Hun mener Drammens Tidende med det siste avsnittet i lederartikkelen har gjort et grovt presseetisk overtramp. Videre skriver hun:
«Politisk redaktør Einar Aaraas har en rekke ganger, på lederplass, begått solide overtramp når det gjelder anstendig oppførsel. Gjennom sin arroganse og nedlatenhet gir han stadig uttrykk for holdninger og et menneskesyn jeg tar sterkt avstand fra.»
« På lederplass, tirsdag 30. juli, tråkker han så til de grader over at jeg, i likhet med svært mange andre, reagerer med sjokkartet vantro. Her soper han enkelt og greit sammen narkomane, tiggere, langere, fylliker og bråkmakere – og stempler dem alle med ?pakk?. I tillegg skal de jages bort fra byens storstue. Ordet etikk eksisterer tydeligvis ikke for denne mannen .»
Som vedlegg følger kopier av leserinnlegg fra Drammens Tidende, med avstandtagen fra den samme lederartikkelen.
KLAGE B:
Klager B , Leiv Horgen Schwingel, reagerer som «vanlig leser» og skriver:
«Jeg antar at brudd på ?god folkeskikk? også er brudd på ?god presseskikk?. (…) Det er pøbelaktig (Tillegg: I denne sammenheng syntes jeg at dette var en rettferdig beskrivelse) å skrive slik – med andre ord å kalle alle de mennesker som kan plasseres i oppramsingen for pakk . Det viser dessuten mangel på god folkeskikk å skjelle ut kollektivt de mennesker blant oss som er kommet på livets skyggeside. Jeg ber derfor om at ansvarlig redaktør får tatt inn en beklagelse i avisen for nevnte leder. »
Klager B har også vedlagt andre leserreaksjoner, blant annet fra Drammens Tidendes innringerspalte. Også formannen i avisens grafiske klubb tar i et innlegg avstand fra den påklagede lederartikkelen. Som vedlegg følger dessuten kopi av en oppfølgende leder fra 8. august.
TILSVARSRUNDEN:
Drammens Tidende s sjefredaktør, Hans Arne Odde, «legger særdeles stor vekt på at lederartiklene skal bli lest og provosere til debatt. Så vidt vites er det få eller ingen annen dagsavis i landet hvor så stor del av debatten består av tilsvar og kommentarer til avisens ledere. Vi har slike innlegg i gjennomsnitt annenhver dag, og til tider flere innlegg i hver avis. Vi gir alltid motinnlegg til lederne godt oppslag og utstyr.»
« Vi bruker med velberådd hu kraftige språklige virkemidler i lederne, gjerne ?folkelige? uttrykk som ?pakk?, som vi for øvrig har brukt en gang før i en lignende leder – og som utløste kraftig debatt også da. »
«Som ledd i våre meget bevisste bestrebelser på å gjenvinne noe av den temperatur og konfrontasjon i samfunnsdebatten som langt på vei er gått tapt i norsk presse, har vi fra sommeren 2000 gjeninnført signerte ledere i avisen. Vår tankegang omkring dette er at ordbruk og ?temperatur? i lederen skal springe ut av skribentens personlige skrivekunst og referanseramme, mens selve standpunktet fremdeles er avisens offisielle syn.»
« Slik er det også i den aktuelle sak; en fri, unyansert og kontroversiell ytring gitt kommentarens form og som provoserer samfunnsdebattanter som har et annet syn, og som like regelmesssig får romslig debattplass i avisen for å fremføre sitt syn.
Ut fra ovenstående understreker vi at avisen er i sin fulle rett til å ytre friskt i samfunnsdebatten og at det på leder- og kommentarplass må være vide rammer. Vi avviser på dette grunnlag påstanden om presseetisk overtramp i lederen 30/7-02. »
Klager A finner det prisverdig «at media bidrar til en frisk samfunnsdebatt», «men når debatten dreier seg om form og ikke innhold blir den meningsløs». « Når de fleste motinnleggene, nå og tidligere, dreier seg om avisens språkbruk og useriøse sleivspark i øst og vest, burde redaktøren for lengst forstått at dette ikke bidrar til en seriøs samfunnsdebatt, men kun er kritikk av avisens/?skribentens skrivekunst?. »
«Det hevdes at ordet ?Pakk? er brukt i bevisst debattfremmende ordlag. Hvis avisen/ skribenten ønsket en debatt om forholdene på Bragernes torg og det kriminelle voldsmiljøet , burde man formulert seg annerledes. På grunn av valg av ord dreier nå debatten seg stort sett om ?skribentens skrivekunst?, ?ordfattigdom?, ?språkbruk? og det faktum at han via sin kategorisering og uansvarlige språkbruk urettmessig rammer en stor gruppe mennesker.»
«Hva privatpersonen Aaraas måtte mene om narkomane, tiggere, fylliker m.m. er en privatsak og Aaraas har selvfølgelig rett til å mene hva han vil og bruke de ord og uttrykk han måtte ønske. Når dette fremmes på lederplass som avisens offisielle syn stiller det seg annerledes. Som meningsbærende dagsavis påhviler det et stort ansvar. Det er derfor meget beklagelig at sjefredaktør Hans Arne Odde støtter dette utspillet. Jeg registrerer at både avisens grafiske klubb og redaksjonsklubben tar avstand fra det. »
Klager A har vedlagt ytterligere materiale som berører saken, herunder et brev hun og andre innsendere «privat» har fått fra politisk redaktør Einar Aaraas.
Klager B finner avisens tilsvar «lite relevant for klagen». «Redaktør Odde forsøker ikke i sitt tilsvar å forsvare den innklagede setningen. Han sier tvert i mot at dette er avisens stil, og da bør de ha anledning til å bruke en slik stil. Da er det mulig at avisens stil burde vært innklaget. Men det har ikke jeg gjort, og derfor betrakter jeg redaktørens såkalte tilsvar som uten interesse for saken.»
For øvrig har klager B synspunkter på avisens plassering av leserinnlegg som har gått i rette med den påklagede lederen. Han har dessuten ettersendt kopi av innlegg fra Drammens Tidendes redaksjonsklubb.
Drammens Tidende har ikke hatt noe å tilføye.
Klager A har ettersendt ytterligere eksempler på leserinnlegg som hun mener underbygger hennes klage.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en signert lederartikkel i Drammens Tidende, der avisens politiske redaktør ønsket den planlagte skøytebanen på Bragernes torv velkommen. Til slutt i lederen ble det imidlertid tatt til orde for «en storrengjøring i strøket», ved at «narkomane, tiggere, langere, taggere, fylliker, bråkmakere og annet pakk må jages bort fra byens ?storstue?.» To lesere påklager lederens språkbruk, og den ene reagerer med «sjokkartet vantro» på de holdninger og det menneskesyn hun mener kommer til uttrykk. Den andre klageren mener det må bryte med så vel presseskikk som folkeskikk å skjelle ut kollektivt de mennesker blant oss som er kommet på livets skyggeside. Det vises også til mange andre reaksjoner i form av leserbrev.
Drammens Tidende forsvarer sin politiske redaktør og den påklagede lederartikkelens provoserende form. Ifølge avisen brukes kraftige språklige virkemidler i lederne med velberådd hu, nettopp for å skape debatt. Slik avisen ser det, er det ønskelig å gjenvinne noe av den temperatur og konfrontasjon som man mener er gått tapt i norsk presse. Drammens Tidende legger vekt på at skribentens personlige skrivekunst og referanseramme skal få komme til uttrykk i lederne, mens selve standpunktet like fullt er avisens offisielle syn. Avisen understreker at den gir motinnlegg til lederne godt oppslag og utstyr.
Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger påpekt at det i den politiske journalistikken, og særlig i leder- og kommentarsammenheng, må være vide rammer og stor takhøyde for hvilke ord og uttrykk som kan anvendes. At lesere blir nedstemt eller oppbrakt gjør ikke innholdet presseetisk uakseptabelt. Det må være pressens rett å kunne sette ømtålige spørsmål på dagsordenen på en slik måte at det både provoserer og engasjerer, men det innebærer samtidig en presseetisk forpliktelse til også å sørge for at motreaksjoner får komme til uttrykk.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at lederartikkelen går uvanlig langt i sine karakteriseringer av grupper som fra før av er sårbare, og som ikke kan forutsettes å kunne ta til motmæle selv. På den annen side kan det ikke settes sperrer for hva en redaktør skal ha anledning til å ytre seg om på lederplass i egen avis, med mindre det framsettes konkrete udokumenterte beskyldninger. Utvalget legger ellers til grunn at avisen på godt synlig måte har latt til dels sterke leserreaksjoner få komme til uttrykk i egne spalter.
Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. september 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen