Julie Karin Bergstrand mot Andøyposten

PFU-sak 125/22


SAMMENDRAG:

Andøyposten publiserte fredag 17. juni 2022 en nyhetsartikkel med tittelen:

«Slutter som PP-rådgiver i Andøy PPT etter 10 år:
Anne Lise makter ikke
arbeidspresset lenger»

I artikkelen uttalte logopeden som ble intervjuet blant annet dette om en tidligere kollega:

(…)Da var logopedstillingen ubesatt et år, før en ny begynte. Også hun syntes det ble for strevsomt, og sa opp etter et år.(…)

KLAGEN:

Klager er logopeden som ble omtalt av den tidligere kollegaen. Hun påpeker at uttalelsen ikke stemmer. Klager opplyser at hun ikke ble kontaktet før publisering, og mener Andøyposten har brutt Vær Varsom- plakatens 3.2, om kildekritikk og 4.14, om samtidig imøtegåelse:

«I den här artikeln intervjuas en tidigare kollega till mig som bland annat uttalar sig om orsaken till att jag valde att säga upp mig från min tjänst som logoped i PPT. Detta skedde inte på något sätt i samråd med mig och jag upplever att detta görs för att ge hennes egna åsikter mer tyngd. Hennes uttalande om mina upplevelser och åsikter stämmer inte med verkligheten, vilket kommenteras av en annan medarbetare längre fram i artikeln. Jag fick inte besked om att jag skulle förekomma i artikeln från Andøyposten innan artikeln publicerades. Jag omnämns inte med namn, men det är en liten kommun där alla vet vilka medarbetarna inom PPT är och har varit även utan att denna information skrivs ut. Jag tycker att Andøyposten i detta fall har agerat i strid med god pressetik.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Andøyposten har beklaget påklaget setning, og skriver:
«I denne saken har det vært dialog med klager fra dagen etter publisering, 17. juni 2022, og vi har beklaget overfor klager at vi ikke kontaktet henne før publisering.

I første påfølgende utgave, 21. juni 2022, ble følgende beklagelse publisert (…):

«Andøyposten beklager
I saken om Andøy PPT i fredagens Andøyposten, trykket vi følgende sitat fra Anne Lise Engvik: – For tre år siden begynte jeg i PP-stillingen. Da var logopedstillingen ubesatt et år, før en ny begynte. Også hun syntes det ble for strevsomt, og sa opp etter et år.
Her burde Andøyposten enten tatt bort påstanden om hvorfor vedkommende sluttet, eller gitt vedkommende tilbud som å kommentere påstanden. Vi beklager at det ikke ble gjort.»

Klager fikk i samme avis på trykk et leserinnlegg med tilsvar, jfr. Vær varsomplakatens paragraf 4.15 (…).

Med bakgrunn i at klager parallelt har klaget til PFU, så ser jeg ikke hva en eventuell løsning gjennom ‘minnelig ordning’ skulle medføre, all den tid vi allerede har beklaget overfor klager og gitt plass til tilsvar i første utgave etter innklaget artikkel.

Som nevnt over har vi allerede beklaget overfor klager at setningen ‘Også hun syntes det ble for strevsomt’ kom på trykk uten at vi kontaktet henne for tilsvar eller tok bort påstanden før publisering. Om utvalget anser dette som en ‘sterk beskyldning’ jfr. 4.14, som utløser samtidig imøtegåelse, imøteser jeg en fellende uttalelse.

Vi har som sagt allerede beklaget at sitatet om hvorfor hun sluttet i jobben kom på trykk, uten at vi kontrollerte om dette stemte, eller tok det bort fra saken, før saken ble publisert. Vi imøteser derfor en fellende uttalelse etter 3.2 sitt punkt om ‘å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte’.

Vedlagt følger hele sakskomplekset, slik at utvalget får hele bildet, og ikke bare den ene artikkelen som er sendt inn sammen med klagen. Det ble gjort en omfattende jobb med å sikre samtidig imøtegåelse fra dem som ble utsatt for sterke beskyldninger i den innklagede artikkelen; Leder for Andøy PPT og skolefaglig rådgiver i Andøy kommune.

Det er ingen unnskyldning, men det var nok fokuset på at disse to skulle få komme til orde i samme avis, som gjorde at den innklagede setningen ikke ble fanget opp i gjennomgangen av sakene før publisering. Noe vi som sagt, allerede har beklaget og gitt mulighet for tilsvar på ved første anledning, jfr. Vær varsomplakatens paragraf 4.15.»

Klager svarer:
«Jag önskar ett svar från Andøyposten på hur man har ändrat sina rutiner för att liknande ting inte ska ske igen i framtiden.»

Andøyposten skriver i sin sluttreplikk:
«Viser til innsendt tilsvar og vedlegg, som viser at Andøyposten har gode rutiner for å innhente samtidig imøtegåelse fra dem som utsettes for sterke beskyldninger.

Vi har også gode rutiner for at alle som blir utsatt for angrep får adgang til tilsvar, slik klager også har fått i denne saken, med tilsvar i påfølgende avis jfr. Værvarsomplakatens paragraf 4.15. I stor grad etterstreber vi også å gi mulighet for tilsvar samtidig, der det er mulig.

Denne saken er naturlig diskutert i redaksjonen, og vi tar selvfølgelig lærdom av at påstanden, om hvorfor klager sluttet etter ett år i jobben i Andøy PPT, ikke ble fanget opp i gjennomgangen av saken før publisering.

Når utvalgets konklusjon foreligger, så vil den uavhengig av resultat bli tema for et redaksjonsmøte. Bevisstgjøring omkring denne type spørsmål er en kontinuerlig prosess i redaksjonen, og PFU sine avgjørelser og utvalgets diskusjoner er et viktig læringsbidrag i så måte.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Andøyposten publiserte i juni 2022 et intervju med en logoped i Andøy kommune som sluttet i jobben på grunn av for høyt arbeidspress. I intervjuet sa hun at en tidligere kollega sa opp jobben etter ett år, fordi hun syntes den ble for strevsom.

Klager er logopeden som ble omtalt av den tidligere kollegaen. Hun påpeker at uttalelsen ikke stemmer. Selv om hun ikke ble navngitt, mener klager at alle i den lille kommunen skjønte hvem det dreide seg om. Klager opplyser at hun ikke ble kontaktet før publisering, og mener Andøyposten har brutt Vær Varsom-plakatens 3.2, om kildekritikk og 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Andøyposten er enig i at avisen burde ha kontaktet klager for å sjekke om uttalelsen stemte. Redaksjonen beklaget dette overfor klager dagen etter at artikkelen ble publisert. Det ble også publisert en beklagelse, samtidig som klager fikk tilsvar i et leserinnlegg.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) skjønner at klager reagerer på at hun ikke fikk mulighet til å kommentere den angivelige årsaken til at hun sa opp jobben. I VVP 4.14 slås det fast at de som utsettes for sterke beskyldninger så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Dette er et sentralt punkt i presseetikken. Redaksjonene oppfordres til å ta kontakt med de som omtales, selv om man er i tvil om retten til samtidig imøtegåelse er utløst. Det gjør journalistikken bedre.

Selv om Andøyposten kunne tatt kontakt med klager, konkluderer PFU likevel med at sitatet ikke var en sterk nok beskyldning mot klager til at det utløste retten til samtidig imøtegåelse. I slike tilfeller vil det være nok at klager får mulighet for å komme med tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15.

På generelt grunnlag minner utvalget om at den omtalte gjerne er en sentral kilde å sjekke opplysninger mot, jf. VVP 3.2, om kildebredde og opplysningsontroll. Mediene må være varsomme med å bringe videre opplysninger fra tredjepart uten å sjekke disse.

Slik utvalget ser det, fremstår påstanden i dette tilfellet imidlertid ikke så rammende at avisen var presseetisk forpliktet til å sjekke den med flere kilder. Det kom frem at det var et sitat fra intervjuobjektet, altså ikke noe avisen selv fastslo, og klager ble ikke navngitt i artikkelen.

Utvalget legger også vekt på at Andøyposten handlet raskt da klager tok kontakt, og publiserte en beklagelse og klagers kommentar til kollegaens påstand.

Andøyposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. september 2022
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Ylva Lindberg, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys