Adv. Alf Johan Knag (p.v.a. klienter) mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde mandag 10. mai 2004 som tittelhenvisning på førstesiden: » Handikap-leder BRØT SEG INN i rullestol «. Tittelen var montert inn i et diffust bilde der en kvinne i rullestol skimtes. Inne i avisen var en hel nyhetsside brukt på saken, med det samme overvåkningsbildet av kvinnen i rullestol over fire spalter. Under tittelen » Brøt seg inn i RULLESTOL » het det i artikkelen:
» BERGEN(VG) Her ser du fylkesleder Ingeleiv Haugen (51) i Norges Handikapforbund i Hordaland på innbruddstokt – i sin rullestol. Dette unike bildet er fanget opp av et overvåkingskamera 3. mai i år. Med seg på toktet hadde hun tidligere kommuneadvokat i Bergen, Nils Fjellanger Bakke – og det var Falken som hjalp henne med å åpne dørene. »
Ifølge VG viste overvåkingskameraene at «innbryterne», i alt fire personer, også fikk hjelp av verdisikringsselskapet Crifo . De «forsynte seg med dokumenter før de få minutter senere dro ut igjen». » – Jeg er ingen innbruddstyv. Jeg er ingen kriminell. Dette var nøye vurdert på forhånd, blant annet med vår advokat, sier Ingeleiv Haugen til VG. Nyheten om det høyst særegne innbruddet ble brakt av Bergens Tidende i går.» Det framgikk at «innbruddet» var anmeldt og at «politiet har sikret seg de klart avslørende overvåkingsbildene».
Videre opplyser VG at «bakgrunnen for innbruddet er en bitter eiendomsstrid som skal avgjøres i Bergen tingrett denne uken», som følge av splittelse i Norges Handikapforbund,
Hordaland. «En uke før årsmøtet overførte det gamle styret hele eiendommen til et nytt forbund med det ikke ulike navnet Handikapforbundet Bergen. Og her regjerer det gamle, kastede styret…»
VG siterer for øvrig hva styreformannen i det nystartede Handikapforbundet Bergen bl.a. har sagt til Bergens Tidende: «- Dette innbruddet er sjokkerende, det viser hvor langt de er villig til å gå.» Og det nye forbundets økonomiansvarlige tilføyer: » – Det jeg kan si, er at det tidligere fylkesstyret har gått inn i våre lokaler og stjålet permer og blant annet stiftelsesdokumentene våre. Det har vi dokumentert, blant annet med overvåkingskamera. Vi mener at dette er en straffbar handling, og derfor er det anmeldt. »
I teksten til det gjengitte overvåkingsbildet het det: » SNAKK OM INNBRUDD: Med hjelp fra Falken og et verdisikringsselskap banet rullestolbruker Ingeleiv Haugen (51) seg adgang til Handikapforbundet Bergens lokaler (innfelt) og tok med seg dokumenter .»
KLAGEN:
Klager er advokat Alf Johan Knag på vegne av fylkesleder Ingeleiv Haugen og styremedlem Nils Fjellanger Bakke i Hordaland fylkeslag av Norges Handikapforbund. Advokaten skriver innledningsvis:
«Oppslagenes bakgrunn var en konflikt mellom Norges Handikapforbund avd. Hordaland og daværende daglig leder Inge Dahlberg og avsatte styremedlemmer i lokallaget i Bergen som nylig har stiftet foreningen Handikapforbundet Bergen (heretter kalt ?utbryterforeningen?). En del av konflikten omhandler at ?utbryterne?, mens de fremdeles var daglig leder og styremedlemmer, på egen hånd overførte grunnbokshjemmelen for lokallagets hovedkontor, en eiendom taksert til 14 millioner kroner, til den nystiftede utbryterforeningen. (Bergen tingrett har ved vedlagte kjennelse av 26.05.04 bestemt at hjemmelen skal tilbakeføres til Norges Handikapforbund Bergen, under henvisning til at utbryternes handlinger var ? i betydelig grad illojale og klanderverdige ?.)»
«Det tidligere styret ble avsatt av årsmøtet den 31.03.03. Inge Dahlberg beholdt sitt arbeidsforhold til Norges Handikapforbund Bergen, og fortsatte derfor å bruke kontorlokalene til lokallaget. Inge Dahlberg overvåket også lokalene ved bruk av overvåkningskamera, med bildeopptak styrt fra sin egen bolig. Etter det vi kjenner til, var kameraovervåkningen ikke meldt til Datatilsynet…».
«Etter at lokalstyret i Bergen ble avsatt, trådte fylkesstyret i Hordaland inn som fungerende styre for lokallaget. I denne egenskap, og som arbeidsgiver for Inge Dahlberg, tok deler av fylkesstyret seg den 3. mai inn i lokalene til lokallaget i Bergen, for bl.a. å skifte lås. Dette ble filmet av overvåkningskameraet. Utbryterforeningen benyttet opptaket til å få publisitet om saken i henholdsvis Bergens Tidende den 9. mai, Verdens Gang den 10. mai og TV2 den 10. mai. »
Om selve klagegrunnlaget skriver advokaten: «Som det tydelig fremgår, gir overskrifter og ingresser leserne den oppfatning at våre klienter har begått innbrudd. Dette inntrykk sementeres av at ordbruken ledsages av bilder fra overvåkningskamera. Slik billedbruk gir
leseren sterke assosiasjoner til grov kriminalitet, ettersom pressen i sin omtale av ran, vold, innbruddstyverier etc. gjerne benytter tilsvarende bilder der dette gjøres tilgjengelig av politiet. »
Klageren medgir at spørsmålet om eiendomsretten til bygningen ennå ikke var avklart på tidspunktet for publisering. «Imidlertid hadde denne uklarhet ingen umiddelbar betydning for disposisjonsretten til lokalet, som både før og etter ?overdragelsen? var kontoret til Norges Handikapforbund avd. Bergen.» Klageren mener derfor at det ikke var grunnlag for å gi avisoppslagene det sensasjonspreg de fikk .
Så langt viser klageren til Vær Varsom-punktene 4.1, om saklighet ogomtanke, punkt 4.4, om dekning for titler og ingresser, og punkt 4.5, om forhåndsdømming. Deretter skriver han bl.a.:
«De avbildede personene er mulig å identifisere på bildene. I tillegg er disse identifisert i artiklene. Bildene ble publisert uten våre klienters kunnskap, og de avbildede og identifiserte personene har således ikke samtykket til publiseringen. »
Klageren viser til personopplysningsloven, om utlevering av billedopptak gjort ved fjernsynsopptak, og til at bestemmelsen om fjernsynsovervåkning også skal gjelde for journalistiske formål.
» Hvis det overhodet skal kunne tenkes en presseetisk aksept for publisering i strid med lovens klare ordlyd, må det være i en situasjon der publiseringen var helt nødvendig for å avdekke forhold av samfunnsmessig betydning. I denne sak var de faktiske forhold fullt erkjent fra våre klienters side, og historien ville derfor kunne bli publisert uten bruk av bildene. »
Her viser klageren til Vær Varsom-punktene 3.10, om bruk av skjult opptak, punkt 4.7, om identifisering i kriminalsaker, og punkt 4.12, om aktsomhet ved bildebruk.
Til slutt opplyser klageren at både Bergens Tidende og VG er anmodet om å beklage oppslagene, men begge har avslått.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang meddelte i første omgang sekretariatet at «materialet som ligger ved klagen er for øvrig ufullstendig, ettersom det har vært en relativt omfattende korrespondanse om saken med dertil egnet oppfølging på trykk.»
Vedlagt følger kopi av artikkel i VG 01.06.04, med tittelen » VANT kampen om millionbygg » og følgende ingress: » Hun ble anmeldt for innbrudd i sine egne lokaler. Nå er Ingeleiv Haugens kamp kronet med seier «.
«I lys av dette ber vi sekretariatet på nytt vurdere om dette er en sak med vesentlige presseetiske problemstillinger, eller om det er en klage som bør bli gjenstand for forenklet behandling.»
Sekretariatet ba klageren klargjøre om den oppfølgende VG-artikkelen endret klagegrunnlaget.
Klageren meldte bl.a. følgende tilbake: «Så vidt vi forstår ?Vær varsom?-plakaten skal hvert oppslag i utgangspunktet vurderes for seg. Man kan således ikke reparere eller nyansere den påklagede artikkel ved en ny artikkel tre uker senere. For øvrig viser vi til den spesielle bruken av ulovlige overvåkningsbilder i saken. Denne overtredelse kan ikke rettes opp ved et senere oppslag. »
Verdens Gang avga etter dette ordinært tilsvar, der avisen hevder at det i denne saken «helt åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk». «Historiens opplysninger og bilde sto først gjengitt i Bergens Tidende 9. mai og representerte et aksjonsfylt høydepunkt i den langvarige strid innen handikapbevegelsen i Bergen og Hordaland. At fremtredende representanter for den ene part i striden brøt seg fysisk i lokalene i rullestol og med bistand fra Falken, representerte et naturlig tidspunkt for riksavisen VG til å vie striden oppmerksomhet. »
«Dette dreier seg om en tvist i en offentlig organisasjon, hvor partenes identitet og handlinger må sies å ha allmenn interesse. Det er helt forfeilet av klageren å fremstille avisens omtale som et tradisjonelt referat av en kriminalsak, hvor tradisjonelle aktsomhetsregler med hensyn til identifikasjon osv. skal ivaretas. For alle lesere av VG?s reportasje må det fremstå som åpenbart at avisen ikke beskriver en kriminell virksomhet, men en betent strid i Handikapforbundet som organisasjon.»
«Vi anser det som en beskrivelse av de faktiske forhold når vi på førstesiden bruker tittelen ? Handikap-leder i Bergen BRØT SEG INN i rullestol ? og inne i avisen ? Brøt seg inn i RULLESTOL ?. Det er således ingen grunn til å si at dette er å gå vesentlig lenger enn det er dekning for i stoffet (pkt. 4.4) «.
«I ingressen er uttrykket ? innbruddstokt ? benyttet som språklig virkemiddel for å understreke det særegne i situasjonen. (…) Inngangsordene til billedteksten ? SNAKK OM INNBRUDD ? indikerer også at dette ikke dreier seg om kriminalitet i tradisjonell forstand. (…) Videre er den omtalte fylkesleder gitt anledning til å kommentere på sentralt sted i artikkelen. Her sier hun: ? – Jeg er ingen innbruddstyv. Jeg er ingen kriminell. Dette var nøye vurdert på forhånd, blant annet med vår advokat. ?»
«Anmeldelsen er heller ikke et hovedpoeng i avisens reportasje. VG har ikke for vane å referere tilfeldige anmeldelser i tvister mellom privatpersoner. Når politianmeldelse blir virkemiddel i en bitter organisasjonsstrid vil det imidlertid ofte være rimelig å omtale dette. »
» Avisens dokumentasjon av hendelsen avtvinger oss intet samtykke fra de involverte. VG har heller ikke benyttet noe skjult kamera i strid med Vær Varsom-plakatens regler (pkt. 3.10). For øvrig vil vi på det sterkeste tilbakevise at identifikasjon av involverte tillitsvalgte i en slik organisasjonsstrid skal vurderes i lys av plakatens bestemmelser om varsomhet med navn og bilde i kriminal- og rettsreportasje (pkt. 4.7 og 4.12). »
Klageren «er naturligvis ikke uenig i at saken har allmenn interesse. VG later til å mene at Vær Varsom-plakatens regler om vern for enkeltmennesket ikke gjelder, bare den allmenne interesse er sterk nok. Dette bekrefter inntrykket av at avisen har sin helt særegne tolkning av pressens etiske regelverk, som ikke har grunnlag i reglenes ordlyd eller formål .»
«Det har et visst underholdende preg over seg når VGs redaktør forsøker å bortforklare artikkelens konstaterende påstand om ? innbruddstokt ? mv. med at dette er et språklig virkemiddel som skal bety at det ikke er snakk om et straffbart lovbrudd. (…) Det er ingen grunn til å akseptere sleivete ordbruk og skjødesløs omtale av privatpersoners hederlighet for å oppnå en mer ?folkelig? uttrykksform. (…) Det er likeledes noe bemerkelsesverdig at VG argumenterer med at opplysningen om anmeldelsen kom ? først senere i reportasjen ? og ikke er ? et hovedpoeng ? i denne.»
Verdens Gang viser i sine siste kommentarer til at «moderne europeisk rettsoppfatning gir mediene en viss rett til å spissformulere sine budskap. Man står i denne sak overfor en slik spissformulering, og det er etter vår oppfatning ikke rimelig å legge til grunn helt andre terskler for den akseptable ordbruk i en presseetisk vurdering.»
«Vi registrerer at klageren deler vår oppfatning av at saken har allmenn interesse. Det er heller ikke rimelig at tillitsvalgte ledere av offentlige organisasjoner skal nyte anonymitetsvern i forbindelse med handlinger som har med råderetten til selve organisasjonens eiendeler.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en førstesidehenvisning og en reportasje i Verdens Gang om at styremedlemmer i Norges Handikapforbund i Hordaland «brøt seg inn» i kontorlokalene til tidligere forbundsfeller. Som illustrasjon ble vist bilder av fylkeslederen tatt med overvåkingskamera inne i lokalene. Hun og et annet styremedlem klager via advokat over identifiseringen og en bildebruk de mener helt feilaktig gir assosiasjoner til grov kriminalitet. Klagerne viser til at styret på det aktuelle tidspunktet fortsatt hadde disposisjonsrett til lokalene og at de ved publiseringen hadde erkjent det inntrufne.
Verdens Gang finner det godtgjort at klageren og andre styremedlemmer fysisk brøt seg inn i kontorlokalene. Avisen karakteriserer hendelsen som et aksjonsfylt høydepunkt i den langvarige striden innen handikapbevegelsen i Hordaland. Slik avisen ser det, dreier det seg om en tvist i en offentlig organisasjon, der partenes identitet og handlinger må sies å ha allmenn interesse.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å sette søkelys på striden mellom nåværende ledelse i Norges Handikapforbund i Hordaland og utbryterne.
Utvalget kan ikke se at avisen har gått for langt ved å bruke overvåkingsbildene til å illustrere og dokumentere en unik situasjon i forholdet mellom tidligere forbundsfeller. Slik utvalget ser det, kan ikke kravene som er knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, om blant annet bruk av skjult kamera, gjøres gjeldende i dette tilfellet. Utvalget legger her blant annet til grunn at klagerne måtte være klar over at overvåkingskameraer fantes i lokalene.
Videre finner utvalget det grunnløst å sette spørsmålstegn ved identifiseringen i en sak som denne, der klagerne i samme reportasje åpent står fram og får tilkjennegi sin versjon av det inntrufne. Etter utvalgets mening må aktører i sentrale roller av den art det her dreier seg om, akseptere og tåle å komme i pressens og offentlighetens søkelys også når oppmerksomheten kan oppleves som ubehagelig.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 2004
Hilde Haugsgjerd
Sigrun Slapgard, John Olav Egeland, Kathrine Aspaas
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse