Durek Verrett via advokat mot Se og Hør

PFU-sak 123/22


SAMMENDRAG:

Se og Hør publiserte fredag 17. desember 2021 en artikkel med tittelen:

«Durek er alvorlig syk»

I artikkelen, som gikk over ti sider, inkludert en redaksjonell kommentar, stod det:

«Julen i år vil være preget av unntakstilstand for Märtha og Durek. Se og Hør kan avsløre at sjamanen er alvorlig syk og trenger ny nyre for å leve normalt.
(…)
Etter det Se og Hør kjenner til, er Durek igjen blitt alvorlig nyresyk og trenger dialysebehandling tre til fem dager i uken. Amerikaneren oppsøker forskjellige dialysesentre hjemme i LA for å få den oppfølgingen han trenger.
Dødelig sykdom.
– Durek må ha dialyse flere ganger hver eneste uke, og kan dermed ikke reise langt. Det er bakgrunnen for at Märtha har reist over Atlanteren hver gang paret har møtt hverandre i det siste, sier en kilde til Se og Hør.
(…)
Faste turer.
En solfylt dag i november møtte Se og Hør den kjente sjamanen i Los Angeles. Den karismatiske 47-åringen smilte bredt til oss, og var vennligheten selv – men han hadde ikke lyst til å gi noe intervju.– Vi har fått opplysninger om at du har nyreproblemer igjen. Kan du fortelle litt om det?
– Nei takk, svarte Durek høflig før han satte seg inn i sin flotte Porsche Cayenne, og kjørte seg selv til nok en runde dialyse på DMVDC.
(…)
Durek døde.
Dette er ikke første gang Durek er blitt nyresyk og blitt avhengig av dialyse. Han gikk igjennom samme marerittet fra 2004 til 2012 etter å ha fått påvist nyresvikt.
Den fatale svikten skal ha hengt sammen med en annen livskritisk sykdomssituasjon, som faktisk endte med at Durek, etter eget utsagn, døde. Dette har han fortalt åpent om flere steder – både i diverse podkaster og ikke minst i sin egen bok.»

I den redaksjonelle kommentaren stod det:

«Men jeg personlig er også negativ til at du hevder at du kan snu atomer, at folk kan tenke seg friske fra alvorlig sykdom og at du kan helbrede kreftsyke barn. Syke mennesker er som regel i en sårbar situasjon, og kan bli utnyttet hvis vanlig medisinsk behandling virker håpløs. Du kan jo bare tenke deg hvordan du hadde følt det hvis noen kom og sa at nå skal jeg fikse syk¬dommen din.
Det er lett å la seg rive med og få falske forhåpninger. Men det jeg ikke skjønner med deg, er hvorfor du ikke klarer å helbrede deg selv? Hvis du har alle disse fantastiske evnene?»

 

KLAGEN:

Klager er Durek Verrett, via advokat Kyrre Eggen, som anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.9 – om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet
4.1 – om saklighet og omtanke
4.3 – om stigmatiserende omtale

Klager skriver:
«Se og Hør kontaktet i forkant av reportasjen Durek Verett med forespørsel om han ville gi et intervju om sin sykdom. Durek Verett avviste forespørselen og uttalte at han ikke ønsket noe som helst omtale eller offentliggjøring om hans sykdom, som han ønsket å holde privat.
Til tross for dette publiserte Se og Hør en massiv reportasje, på bladets forside og over 10 sider i bladet, om Durek Veretts sykdom. Se og Hørs oppslag handler om at Durek Verett lider av en alvorlig nyresykdom og har han trenger dialysebehandling flere ganger i uken. I oppslaget heter det at Durek Verett er i en «livskrise», at han lider av en «dødelig sykdom», at han er «alvorlig nyresyk», at han «trenger dialysebehandling tre til fem dager i uken», at han er «observert på vei inn og ut av DaVita Dialysis Centre» for å «fjerne avfallsprodukter og unødvendig væske fra blodet», at «behandlingen har tatt på sjamanen», at han «har mistet flere kilo den siste tiden».
Som nevnt ga Durek Verett klar beskjed til Se og Hør om at han ikke ønsket noen offentlighet om hans sykdom og at han slett ikke ville stille til noe intervju. Til tross for dette
gir artikkelen inntrykk av at Durek Verett har stilt opp på reportasjen (…)

Se og Hør forsterker dette inntrykket ved å gjengi uttalelser fra Durek Verett’s bok, som Se og Hør endog feilaktig presenterer som sitater avgitt i ett intervju, jf: ‘ – Mot alle odds klarte jeg å bevise at alle legene hadde tatt feil, og jeg opplevde en omfattende og fullstendig helbredelse – ene og alene fordi jeg hadde lært meg selv å tenke på en riktig måte, forklarer Durek.’»

Om klagepunktet VVP 4.3, skriver klager:
«Opplysninger om egen helse er noe av det mest sensitive og private vi mennesker har.
Som påvist under punkt 2 inneholder oppslaget til Se og Hør inneholder en rekke detaljerte opplysninger om Durek Verrett’s helse (…)
Slike detaljerte opplysninger om Durek Verrett’s helse er svært sensitive personopplysninger, som nyter en spesiell rettslig beskyttelse. For slike svært sensitive personopplysninger gjelde det nærmest som en unntaksfri regel i norsk rett at det enkelte individ har kontroll over opplysningene. Det er straffbart å lekke helseopplysninger og det er straffbart å publisere helseopplysninger om enkeltindivider, uten eksplisitt samtykke. Det er helt utvilsomt at Se og Hørs oppslag utgjør en eklatant krenkelse av straffeloven § 267 og skadeerstatningsloven § 3-6.

VVP punkt 4.3 både bør og må fortolkes med denne bakgrunn. Presseetikken kan ikke, uten å miste fullstendig legitimitet, legge seg på en norm som gir enkeltindividet ett betydelig svakere vern når det gjelder omtale av sensitive helseopplysninger enn hva som følger av lovverket. Som altoverveiende hovedregel må derfor VVP punkt 4.3 forstås slik at den enkelte person har full rådighet over om opplysninger om egen helse skal offentliggjøres på en identifiserbar måte eller ikke. Unntak fra dette kan kun aksepteres dersom det foreligger sterk allmenn interesse, noe som først vil kunne være tilfellet i situasjoner hvor helseopplysninger er direkte relevant for evnen til å utøve offentlige verv, for eksempel at en minister er så alvorlig syk at det har betydning for vedkommendes myndighetsutøvelse.

Durek Verett har motsatt seg omtale av hans sykdom. Han ga klar beskjed til Se og Hør om at han ikke ønsker noen omtale av hans sykdom. Se og Hør begår et grovt overtramp av VVP 4.3 når bladet ikke respekterer dette, men tvert imot lager et massivt og detaljert oppslag over hele 10 sider om Durek Verett’s sykdom. En slik massiv og detaljert reportasje om sensitive helseopplysninger er svært utleverende og belastende for Durek Verett. Belastningen forsterkes av at Se og Hør gir leseren inntrykk av at Durek Verett har medvirket til omtalen.

Oppslaget har ikke noen allmenn interesse. Durek Verett er riktignok en kjent person, men han har ingen offentlige verv eller noen offentlig rolle i Norge. Han sykdom har heller ingen konkret forbindelse til noe allment spørsmål og artikkelen omhandler heller ikke noe allment spørsmål.»

Klager skriver videre at oppslaget også innebærer en krenkelse av VVP 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet og VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Klager understreker at Durek Verrett ga klar beskjed til Se g Hør at han ikke ønsket offentlighet rundt sin sykdom. Likevel velger bladet å lage et massivt oppslag over 10 sider, der det attpåtil blir gitt inntrykk av at Verrett medvirker til oppslaget, anfører klager.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør avviser brudd på god presseskikk, og mener omtalen av klagers helsetilstand er presseetisk forsvarlig.

Innledningsvis skriver redaksjonen:
«På ett punkt er klagen faktisk uriktig: Sjaman Durek har aldri motsatt seg omtale av nyresykdommen. Han har, som vi skal påvise, utelukkende latt være å kommentere denne da han møtte Se og Hør i Los Angeles før jul i fjor.

Vi trekker innledningsvis frem et annet viktig punkt: Så sent som i vår har sjaman Durek vært svært åpen overfor den tyske storavisen Bild om at han trenger en ny nyre. Det kan ikke være slik at det her i Norge skal anses som presseetisk feil å publisere informasjon den omtalte selv kringkaster til tysk presse.

Som vi skal komme nærmere inn på, har Verretts holdning til skolemedisin og til selvhelbredelse også betydning for omtalen av hans helsetilstand. Sjaman Durek tilbyr tjenester til mennesker som er i en sårbar livssituasjon. Det er derfor relevant og av nyhetsinteresse å opplyse om at han ikke evner å helbrede seg selv.

Sjaman Dureks holdninger er kontroversielle og omstridte også blant kongehusets medlemmer. Kronprins Haakon har kommentert Verretts synspunkter slik:
– Jeg hadde vel tatt utgangspunkt i forskning.»

Se og Hør skriver videre:
«Sjaman Dureks lettvinte omgang med alvorlig sykdom tilsier at han må forvente et søkelys på egen helsetilstand. Etter lov om alternativ behandling § 9 risikerer den som ikke er helsepersonell, straffansvar dersom en pasient som følge av behandlingen unnlater å søke kyndig hjelp:

Den som ikke er helsepersonell, og som ved medisinske inngrep eller behandling forsettlig eller uaktsomt utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve behandlingen eller ved at pasienten på grunn av behandlingen unnlater å søke kyndig hjelp, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Se og Hør har mottatt flere henvendelser fra leger som er opptatt av at det er både nødvendig og riktig å sette søkelyset på helsetilstanden til kjente personer som postulerer selvhelbredelse som en måte å bli kvitt alvorlig sykdom på.»

Om klagepunkt VVP 4.3, om omtale av menneskers privatliv, skriver redaksjonen:
«Et hovedpoeng ved bestemmelsen er at det stilles krav til saklighet ved omtalen. Avgjørende i denne sammenheng er at Se og Hørs artikkel alene bygger på uttalelser Verrett selv har gitt, i sosiale medier, i magasin‐ og nyhetsportretter og i sin egen bok ‘Spirit Hacking’.

I vurderingen av VVP art. 4.3 og det presseetiske vernet om privatlivets fred, er det naturlig å se hen til skadeserstatningsloven § 3‐6 og norsk og internasjonal rettspraksis, som bygger på de samme momentene som presseetikken er fundert på. Det er ingen tvil om at omtale av sykdom og helse er forhold som er beskyttet av privatlivets fred. I henhold til norsk og internasjonal rettspraksis er imidlertid spørsmålet om den som omtales har en legitim forventning om at opplysningene holdes privat («legitimate expectation of privacy»). Tilsvarende må også gjelde for VVP art. 4.3. Både norsk og internasjonal rettspraksis er tydelig på at informasjon som er offentliggjort av parten selv, har en svekket beskyttelse. Den omtalte har ikke lenger en legitim forventning om at opplysningene holdes privat.

Som en illustrasjon kan vi blant annet vise til den Europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i saken Hachette Filipacchi Associes (ICI Paris) mot Frankrike, hvor magasinet ICI Paris hadde omtalt private forhold ved skuespilleren og sangeren Johnny Hallyday. Dette var informasjon Hallyday selv hadde offentliggjort noen år tidligere, og ble derfor ikke ansett som beskyttet.

Videre kan vi også vise til den relative nylige dommen i sak mellom Aylar Lie og Strawberry Publishing / Petter Northug fra Oslo tingrett. I denne saken hadde forlaget i en biografi omtalt visse forhold knyttet til Aylar Lies privatliv. Disse opplysningene hadde Aylar Lie selv gått ut med noen år tidligere, i magasinet Det Nye. Av denne grunn kunne hun derfor ikke ha en legitim forventning om vern av opplysningene.»

Se og Hør mener Durek Verrett gjentatte ganger har gitt offentligheten omfattende, presis og intim informasjon om sin nyresykdom og helsetilstand ellers.

«Som også vår artikkel viser, offentliggjorde Durek Verrett selv at han led av nyresvikt i 2012, og at han hadde behov for å transplantere en nyre. Etter nyresvikten startet Verrett crowd‐funding (folkefinansiering) på nettstedet Indiegogo for å finansiere transplantasjonsoperasjon,» skriver bladet, og viser til en faksimile av finansieringsnettsiden, med tittelen ‘Operation Get Shaman Durek A Kidney’.
(…)
Deltakerene i folkefinansieringen hadde muligheter blant annet til å stille spørsmål til sjamanen, møte ham eller tilbringe en helg sammen med ham, mot å betale en større pengesum. Flere hundre bidrag ble mottatt og til sammen over 20 000 dollar samlet inn», skriver redaksjonen.

Se og Hør viser også til at Verrett har latt seg portrettere om nyresykdommen i magasinet Frontiers i februar 2012, og at han i sin bok ‘Spirit Hacking’, som ble utgitt i 2019, omtalte sykdommen som en avgjørende prøvelse for å bli sjaman og utøve den virksomhet han bedriver i dag.

Redaksjonen viste blant annet til dette utdraget fra boken:

«I spent the next two months in a coma. When I regained consciousness, I couldn’t speak, and I couldn’t move. I was told I had brain damage, and that I would never walk again. My kidneys were in such bad shape that I spent the next eight years of my life on dialysis – an experience that forced me to walk through the fires of human suffering, and human hopelessness so as to allow me to understand others’ pain in profound ways that I wouldn’t have otherwise been able to tap into if I hadn’t gone through it myself.
The road to recovery was long and painful. The spirits came to me in the hospital. They explained that the brain is a conductor, and that mine was transmitting faulty messages. They explained that if I wanted to recover and if I wanted to heal, I needed to start thinking with my expansive soul and not with my limiting brain. I took their words to heart and worked diligently, every day, to heal my body with my thoughts, and with my words. I beat every odd, and I proved every doctor wrong, and I experienced a full and complete recovery, all because I trained myself to think properly.»

Ifølge redaksjonen har Verret i nyere tid også gitt intervjuer til de tyske nettstedene Bunte og Bild om sin nyresykdom, og viser til Buntes sak » Endlich! Spender‐Niere für ihren Durek gefunden» publisert 1. april 2022.

Redaksjonen skriver:
«De siterte omtalene viser at Verrett selv har vært usedvanlig åpen om sin nyresykdom, både før og etter Se og Hørs artikkel. Etter Se og Hørs oppfatning er artikkelen saklig og høyst relevant.

Verret hadde på publiseringstidspunktet en nær relasjon til prinsesse Märtha Louise, som er nr. 4 i arverekken til den norske kronen.

I tillegg vil vi trekke frem at Verrett og prinsesse Märtha Louise, samme dag som klagen ble sendt inn, offentliggjorde sin forlovelse, noe som tilsier at Verrett er å anse som en del av den innerste delen av den norske kongefamilien.

Begge to lever liv med offentligheten øyne rettet på seg.

PFU har ved flere anledninger uttalt at de kongelige, som landets mest offentlige familie, må tåle større oppmerksomhet fra pressens side enn andre, se f.eks. sak 056/06 og 091/13.»

Videre skriver redaksjonen:
«I tillegg kommer det at sjamanen Durek Verrett selv ytrer seg tilnærmet daglig i offentligheten om praktisering av det han kaller ‘sjamanisme’, hvilket innbefatter helbredelse av sykdom og ånderenselser. I hans bok ‘Spirit Hacking’ finner man flere oppsiktsvekkende uttalelser om helbredelse av alvorlige sykdommer, som forsiktig sagt må sies å være kontroversielle sett opp mot dagens legevitenskap.
(…)
Det er også kjent at Verrett tidligere har uttalt at leukemi skyldes dårlig balanse i blodet, og at han har kreftene til å gjenopprette balansen ved kreftene sine, eller at han kan bruke ånder til å ‘rense’ kvinner som har hatt flere seksualpartnere. Dette er kun eksempler som underbygger hans kontroversielle og høyst offentlige rolle når det gjelder uttalelser om legevitenskap og helse.

I forlengelsen av dette kommer det at Verrett også tar betalt for sine sjaman‐tjenester innenfor nettopp dette feltet, herunder på boksalg, kurs og foredrag. (…)
Dette forholdet underbygger også at det har nyhetsverdi å omtale Durek Verretts forhold til det profesjonelle helsevesenet, og hans helsetilstand.

Samlet sett er det Se og Hørs oppfatning at artikkelen om Verretts helsetilstand har betydelig nyhetsinteresse, og at den gjelder forhold Verrett selv har omtalt i offentligheten tidligere. Han figurerer selv i media i Norge og internasjonalt, hvor han betraktes som en svært kontroversiell figur innen feltet for alternativmedisin. Hans relasjon (og nå forlovelse) med prinsesse Märtha Louise gjør ham til del av den nærmeste kongefamilien. Han må derfor betraktes som en person med ekstremt høy offentlig profil, også knyttet til forhold som normalt vil være private. Av disse grunner har han ingen legitim forventning om at forhold knyttet til hans nyresykdom ikke skal kunne omtales i pressen.

Vår konklusjon er derfor at Se og Hør ikke har brutt god presseskikk på dette punktet.»

Om klagepunktene VVP 3.9 og 4.1, skriver redaksjonen:
«Som en konsekvens av at Se og Hør ikke har brutt god presseskikk etter VVP punkt 4.3, er det heller ikke holdepunkter for å konstatere brudd på VVP punkt 3.9 og 4.1.

I klagen er det hevdet at Durek Verrett ga ‘klar beskjed til Se og Hør om at han ikke ønsket noen offentlighet om hans sykdom og at han slett ikke ønsket å avgi noe intervju om hans sykdom’. Det er ikke riktig. Opptak fra samtalen mellom Se og Hørs journalist og Verrett viser at han kun uttrykte at han ikke ønsket å gi noen kommentar til journalisten:
‘Nei, jeg vil ikke snakke om det. Nei, ikke i det hele tatt. Nei’ (Se og Hørs norske oversettelse av samtalen)
(…)
Se og Hør oppsøkte Sjaman Durek i Los Angeles nettopp fordi han i løpet av det siste året før publisering ikke hadde besvart våre spørsmål om andre saker. Vi ville sikre at han ble gitt en effektiv rett til samtidig imøtegåelse. Verrett benyttet da ikke anledningen til å uttrykke – som han nå hevder – at han ikke ønsket offentlighet om sykdommen, noe også intervjuet med Bild tydelig viser.

Det er videre ingenting ved Se og Hørs opptreden eller artikkel for øvrig som begrunner at det foreligger brudd på god presseskikk etter de påberopte punktene. Verretts sitater er hentet direkte fra hans bok og fra hans profiler i sosiale medier.

De er ikke vinklet eller satt i en uriktig eller misvisende sammenheng. Se og Hør har opptrådt hensynsfullt og vektlagt saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Vår konklusjon er at Se og Hør heller ikke på disse punktene har brutt god presseskikk.»

 

Klager konstaterer at Se og Hør er enig i at det rettslige vernet om privatlivets fred er sentralt, og mener bladets argumenter for å publisere sensitive helseopplysninger er uholdbare.

Klager skriver:
«De forhold som Se og Hør hevder har allmenn interesse er uten relevans. Artikkelen til Se og Hør verken adresserer eller befører noen slikt tema av allmenn interesse. Se og Hørs oppslag retter ikke noe kritisk søkelys mot Durek Veretts uttalelser om selvhelbredelse av alvorlig sykdom. Når Se og Hørs artikkel ikke adresserer et allment tema, men utelukkende er et kjendisoppslag om private sensitive forhold, så har oppslaget ingen allmenn interesse.
(…)
Se og Hør hevder at Durek Verett selv angivelig har omtalt sin aktuelle sykdom, og at det derfor er legitimt å publisere sensitive helseopplysninger om hans helsetilstand.

Se og Hørs argument har en presse-etisk/rettslig side og en faktisk side. Den faktiske siden er: Er det riktig at Durek Verett selv har omtalt sin aktuelle sykdom? De presse-etiske/rettslige sider er om slik eventuell egenomtale av sykdommen er relevant og om den i så fall kan legitimere Se og Hørs oppslag?

For at en eventuell egenomtale av sykdommen skal kunne være relevant, så må den for det første ha skjedd før Se og Hørs oppslag.

Omtale som skjer etter Se og Hørs oppslag, er ikke relevant av flere grunner. Omstendigheter som inntreffer etter oppslaget, kan logisk sett ikke rettferdiggjøre oppslaget. Eventuell egenomtale av sykdommen i etterkant av Se og Hørs massive oppslag, vil dessuten fort nettopp være en konsekvens av Se og Hørs urettmessige publisering. Når Se og Hør allerede har hatt et massivt oppslag om Durek Veretts sydom, så vil det kunne oppstå behov for å rette opp skadelige effekter av oppslaget. Det vil være paradoksalt om det skulle være et relevant argument for rettmessigheten av Se og Hørs oppslag, at Durek Verett i ettertid har behov for å uttale seg til andre media for å søke å rette opp skadelige effekter av oppslaget.

For det andre må eventuell egenomtale av sykdommen for å kunne være relevant ha skjedd i en rimelig tidsmessig og saklig nærhet til Se og Hørs omtale.

Når det gjelder de faktiske sider, er Se og Hørs argumentasjon direkte feilaktig.

Durek Verett har ikke gitt noen omtale av sin sykdom i forkant av Se og Hørs oppslag som kan legitimere Se og Hørs oppslag. Det eneste oppslaget forut for Se og Hørs oppslag, som Se og Hør viser til i sitt tilsvar, er fra 2012, altså ti år gammelt. Et gammelt oppslag om Durek Veretts helsetilstand kan åpenbart ikke legitimere at Se og Hør ti år senere fritt kan omtale at Durek Verett på nytt er alvorlig syk når sykdommen blusser opp igjen 10 år senere. Det foreligger ikke noen relevant tidsmessig sammenheng som kan legitimere det nye oppslaget.

De øvrige oppslag som Se og Hør viser til i sitt tilsvar er fra tiden etter Se og Hørs oppslag, og er derfor ikke relevante. Durek Verett har heller ikke gitt noe intervju til det tyske magasinet Bild, eller andre tyske media. Det eneste Durek Verett gjorde var å besvare Bild’s spørsmål om det var riktig at han ville få donert en ny nyre, noe Durek Verett valgte å besvare. Bakgrunnen for at han valgte å besvare Bild’s spørsmål var at Se og Hørs oppslag hadde medført at en rekke planlagte prosjekter hadde falt bort, fordi samarbeidspartnere til Durek Verett fryktet at han ikke kunne gjennomføre prosjektene grunnet sykdom. Durek Verett hadde et behov for å korrigere dette inntrykket, og han valgte derfor å opplyse til Bildt at han ville få donert en ny nyre.

Poenget i denne sammenhengen er at et slikt oppslag som tidsmessig kommer etter Se og Hørs oppslag, og som også er en konsekvens av Se og Hørs oppslag, ikke kan legitimere Se og Hørs oppslag.»

Klager anfører videre:
«Se og Hør hevder at Durek Verett angivelig ‘aldri har motsatt seg’ seg Se og Hørs omtale av sensitive helseopplysninger, og at det derfor er legitimt å publisere sensitive helseopplysninger. I den forbindelse gjengir Se og Hør det Se og Hør hevder er en transkripsjon av en samtale med Durek. Siden Durek Verett ikke snakker norsk, er det dokumentet Se og Hør la frem i beste fall en norsk oversettelse av en samtale som må ha foregått på engelsk.

Samtalen, som for øvrig antas å være tatt opp uten at Durek var informert om opptaket, viser klart at Durek Verett motsatte seg Se og Hørs henvendelse. Se og Hør spør gjentatte ganger om de kan snakke med Durek Verett. Durek Verett svarer gjentatte ganger nei. Se og Hør presiserer at temaet de vil snakke med han om er hans nyreproblemer. Durek Verett svarer at han ikke vil snakke om det i det hele tatt.

For enhver som leser den transkriberte samtalen, fremstår det som åpenbart at Durek Verett klart avviste Se og Hørs henvendelse. Han gir klart uttrykk for at han ikke ønsker presseomtale av sin nyresykdom, jf uttalelsen «No! I don’t want to talk about it. No, not at all. No! (Se og Hørs norske oversettelse » Nei, jeg vil ikke snakke om det. Nei, ikke i det hele tatt. Nei.)

Til dette kommer at rettslig sett kreves samtykke for publisering av sensitive helseopplysninger. Durek har åpenbart ikke samtykket til Se og Hørs publisering.

Se og Hørs anførsler om at Durek ble gitt anledning til ‘samtidig imøtegåelse’, er usaklig. Samtidig imøtegåelse gjelder for alvorlige beskyldninger. Samtidig imøtegåelse kan ikke reparere publisering av privatsensitive helseopplysninger. For privatsensitive opplysninger er hele poenget å unngå publisering. Poenget er ikke å fremsette motargumenter mot kritikk, slik tilfellet er for ‘sterke beskyldninger’ som derfor er gjenstand for samtidig imøtegåelse. Dessuten er det intet i samtalen som tilsier at Durek Verett ble tilbudt samtidig imøtegåelse.

På denne bakgrunn fastholder Durek Verett at Se og Hørs oppslag er i strid med Vær Varsom Plakaten punktene 4.3., 3.9 og 4.1.»

 

Se og Hør skriver i sin sluttreplikk:

«Som kommentarartikkelen faktisk er med på å belyse, er det rett og slett ikke riktig at vår reportasje er et kjendisoppslag som hevdes å være helt uten offentlig interesse. Durek Verett har ingen berettiget forventning om at vi ikke skal omtale disse forholdene.
(…)
Også Se og Hørs artikkel inneholder omtale av Durek Veretts helsetilstand og gjør klare referanser til hans virksomhet som sjaman innen alternativmedisin. Som det fremgår i artikkelen på side 4 settes dette direkte i sammenheng med Veretts rolle og syn på legevitenskapen.
(…)
Det er en kjensgjerning at Durek Verett har meget kontroversielle holdninger til legevitenskap og alminnelig medisin. Dette er det nærmere gjort rede for i hans bok, som det er referert til i vårt tilsvar. Han har uttalt å ha helbredet seg selv ved bruk av ånder, og tar seg godt betalt for å utøve sjamanvirksomhet.

Dette er godt dokumentert i offentligheten, og inngår derfor naturlig som en del av oppslagets kontekst, som det er viktig å legge vekt på i avgjørelsen av om det foreligger en krenkelse etter VVP punkt 4.3.

Allerede 3. februar i år (vedlegg i tilsvaret) og gjentatt i en ny artikkel i sommer var Se og Hør også først ute med å beskrive Dureks salg av helbredende medaljonger til alvorlig syke mennesker. Også disse etterfølgende sakene viser betydningen av å sette et skarpt søkelys på alle sider av Durek Veretts virksomhet og person, også hans håndtering av egen sykdom.

Dette kan Durek Verett like eller mislike, men det er utelukkende hans egen kontroversielle opptreden som har medført at Se og Hør dekker hans helse, og at øvrige medier har fulgt dette opp.»

Redaksjonen mener Durek Verrett har omtalt sin egen sykdom med jevne mellomrom, og skriver:
«Det er grunnleggende feil at vår omtale er basert alene på at Verett var åpen om sitt sykdomsbilde for over ti år siden. I replikken fra Verett underslås det fullstendig at vår reportasje baserer seg på et bredt og sammensatt kildegrunnlag, ikke minst Veretts egen bok ‘Spirit Hacking’. Boken ble gitt ut i 2019. Det er følgelig ikke riktig at sykdomsforløpet har ligget uomtalt i 10 år, og at det derfor ikke er legitimt å trekke det frem i offentligheten. Det er Verett selv som har flombelyst egen helse i boken.

Videre er Se og Hør av den oppfatning av at forhold som tidligere er blitt gjort kjent og omtalt i offentligheten ikke mister sin offentlige interesse bare fordi det går tid. Han var usedvanlig åpen både under innsamlingsaksjonen, i sin egen bok og i intervjuer med tysk presse, og dette gjelder både før og etter Se og Hørs oppslag.

Verett kan ikke selv velge å skru av og på bryteren for den offentlige interessen knyttet til forhold han selv har bragt ut i offentligheten.»

Avslutningsvis skriver Se og Hør:
«Verett hevder videre å ha motsatt seg Se og Hørs omtale av sykdommen. Dette er beviselig uriktig. Replikken inneholder en feilsitering fra vårt tilsvar. For å sikre at Verett ble gjort kjent med den planlagte artikkelen, og for å gi han mulighet for å imøtegåelse/tilsvar, valgte Se og Hør å kontakte Verett i Los Angeles. Her ble Verett orientert om at Se ogHør arbeidet med en artikkel og samtidig gitt mulighet til å kommentere. På spørsmål om dette svarte Verett ‘nei takk’. På spørsmål om han kunne si noe om prinsesse Märtha hadde forsøkt å hjelpe med en nyre, svaret Verett ‘nei, jeg vil ikke snakke om det. Nei, ikke i det hele tatt. Nei.’. Det som siteres i replikken knytter seg derfor til et konkret spørsmål fra journalisten, som Verett ikke ønsket å svare på.

Ikke på noe tidspunkt under samtalen med journalisten, ga Verett uttrykk for at han ikke ønsket at artikkelen ble publisert.

Vi fastholder derfor at det ikke foreligger krenkelser av VVP punkt 4.3, 3.9 og 4.1.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel og en kommentar i Se og Hør om at Durek Verrett igjen er blitt alvorlig nyresyk og trenger dialysebehandling flere ganger i uken.

Klager er Durek Verrett, via advokat. Klager mener Se og Hørs artikkel utelukkende er et kjendisoppslag med en rekke detaljerte opplysninger om hans helse. Klager anfører at omtalen av hans sykdom ikke har allmenn interesse, og strider mot punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å vise respekt for privatlivet. Klager understreker at han ikke hadde omtalt sykdommen sin offentlig i forkant av Se og Hørs oppslag. Et gammelt oppslag fra 2012 om hans helsetilstand kan åpenbart ikke legitimere at Se og Hør fritt omtaler at han på ny er alvorlig syk når sykdommen blusser opp igjen 10 år senere. Videre mener klager at oppslaget er massivt og i strid med VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Klager understreker at Se og Hør fikk klar beskjed om at han ikke ønsket offentlighet rundt sin sykdom.

Se og Hør avviser brudd på god presseskikk, og mener det var legitime grunner til å omtale sykdommen. Klager betraktes som en svært kontroversiell person innen feltet for alternativmedisin og selvhelbredelse, og hans egen helsetilstand har derfor betydelig nyhetsinteresse, anfører redaksjonen. Se og Hør mener også at klagers relasjon til prinsesse Märtha Louise gjør ham til del av den nærmeste kongefamilien. Han må derfor anses som en person med ekstremt høy offentlig profil, også knyttet til forhold som normalt vil være private. Se og Hør anfører videre at artikkelen gjelder forhold Verrett selv har omtalt i offentligheten, både i intervjuer og i egen bok i 2019.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at personer som opptrer i offentligheten også har rett til vern mot nærgående omtale av sensitive, personlige forhold. At en person er kjent, åpner ikke for at mediene kan omtale alle sider ved personens privatliv. Det må foreligge en berettiget offentlig interesse knyttet til opplysningene som publiseres. Utvalget har forståelse for at klager mener sykdommen hører privatlivet til, og ser at påklaget artikkel inneholder personopplysninger.

VVP 4.3 pålegger mediene å vise respekt for menneskers privatliv, og ikke fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. I den presseetiske vurderingen av publiserte helseopplysninger er det derfor to forhold som særlig vektlegges; er disse relevante for offentligheten, og har den omtalte selv bidratt til offentlighet om helseopplysningene?

Klager er en person i offentligheten, også gjennom relasjonen til kongefamilien. Slik PFU ser det, er dette i seg selv ikke en grunn som gjør det berettiget å publisere opplysninger om hans helse. Utvalget understreker at helseopplysninger i utgangspunktet er private. I dette spesielle tilfellet konkluderer PFU imidlertid med at klagers sykdom er relevant å opplyse om sett i lys av at han hevder å kunne helbrede seg selv, og at dette er knyttet til hans kommersielle virksomhet, slik det også kommer frem i artikkelen og den redaksjonelle kommentaren i Se og Hør. PFU viser til at klager har vært åpen om sin tidligere nyresykdom og evnen til selvhelbredelse i hans egen bok, som kom ut i 2019.

Slik utvalget ser det, er innholdet i påklaget artikkel heller ikke i strid med kravet til saklighet og omtanke i VVP 4.1.

Se og Hør har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 28. september 2022
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Ylva Lindberg, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys